Flagg og banner

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Disse sidene er under utarbeidelse sommeren 2013, kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [1]

Bjørgvin krets KFUK i pinsen 1924, bilde fra KFUK-speiderbladet nr 4 i 1970.

Som speiderdrakten og leir- og turutstyr har satt sitt preg på speidingen, har også flagg og banner fulgt de til alle tider. Disse temasidene skal ta for seg noen glimt og historier av ulike tiders flagg og bannere.

Flagg og banner

Retningslinjer

Norges speiderforbunds retningslinjer om flagg og banner:

1. Flagg:
1.1. På 2,5 m lang stang benyttes flagg i størrelse 109 x 150 cm. På 2 m lang stang benyttes flagg i størrelse 72 x 100 cm.
1.2. Stangen skal ha forbundets merke i hensiktsmessig utførelse på toppen.
1.3. Bruken av flagg skal skje i samsvar med de regler som gjelder for bruk av flagg.

1915: Toplilje til tropsflaget. Hver trop bør ha sit tropsflag. Vi har ikke villet sætte noget ind i flagget for at betegne at det er en speidertrops flag. Flaget er for vakkert til det. For allikevel at faa. vert speidermerke med paa vort tropsflag, har vi faat laget en vakker messinglilje til at anbringe paa toppen av flagstangen. Da vi har forutsat at alle tropper vil anskaffe liljen har vi faat en meget lav pris paa den. Bestillinger kan indsendes til sekretæren, Munchs gt. 2. Betaling kr. 10.00 + 0.40 i porto maa medfølge bestillingen. Forskudsbetaling maa altid medfølge ordre som indsendes til Depotet, da ordren ellers ikke blir effektueret. [1]

Flagghilsen

Se også artikkelen om Stor hilsen.

Flagg Norge.png Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen,
før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene. [2]

Flagg og banner i seremonier

Vi bruker seremonier i mange slags sammenhenger. Opptakelse er en seremoni som brukes i speidingen for å markere ulike trinn i speiderens utvikling, en kan bli opptatt som bever, småspeider, stifinner, vandrer, rover og leder. Denne siden er ment å samle en del av disse seremoniene gjennom tidene. Speiderløftet bruker ved opptakelse som speider, og det fornyes vanligvis på den årlige St. Georgsdagen.

Internasjonale arrangement

Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk. Det norske flagget skal alltid heises først og fires sist.

Historier om Flagg og banner

Under åpningsseremonien oppdaget man plutselig at flagglina på den høyeste flaggstangen var hektet av. Stanga må ha vært over 10 meter høy. Foran 18.000 speidere, eller mer, klatret en spreking opp - til taktfast heiing fra mange tusen av oss....(Fra en av deltakerneLandsleir Åsnes, 1981 (Norges speiderforbund)

Minner og utklipp

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Lenker

Referanser

  1. Speideren nr. 5 1915
  2. Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.