Folkeforbundet
, beskrevet i Speiderhistorisk leksikon
Afghanistan ·
Albania · Algerie · Andorra · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Aserbajdsjan · Australia · Bahamas · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belarus · Belgia · Belize · Benin · Bhutan · Bolivia · Bosnia-Hercegovina · Botswana · Brasil · Brunei · Bulgaria · Burkina Faso · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Danmark · De forente arabiske emirater · Den dominikanske republikk · Den sentralafrikanske republikk · Djibouti · Dominica · Ecuador · Egypt · Ekvatorial-Guinea · Elfenbenskysten · El Salvador · Eritrea · Estland · Eswatini · Etiopia · Fiji · Filippinene · Finland · Frankrike · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Hellas · Honduras · India · Indonesia · Irak · Iran · Irland · Island · Israel · Italia · Jamaica · Japan · Jemen · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kasakhstan · Kenya · Kina · Kiribati · Kirgisistan · Komorene · Kongo-Brazzaville · Kongo-Kinshasa · Kosovo · Kroatia · Kuwait · Kypros · Laos · Latvia · Lesotho · Libanon · Liberia · Libya · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Malta · Mauritania · Mauritius · Marokko · Marshalløyene · Mexico · Mikronesiaføderasjonen · Moldova · Monaco · Mongolia · Montenegro · Mosambik · Myanmar · Namibia · Nauru · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Nord-Korea · Nord-Makedonia · Oman · Pakistan · Palau · Palestina · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Polen · Portugal · Qatar · Rwanda · Romania · Russland · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · St. Vincent og Grenadinene · Salomonøyene · San Marino · São Tomé og Príncipe · Saudi-Arabia · Samoa · Senegal · Serbia · Seychellene · Sierra Leone · Singapore · Slovakia · Slovenia · Somalia · Spania · Sri Lanka · Sudan · Surinam · Sveits · Sverige · Syria · Sør-Afrika · Sør-Korea · Sør-Sudan · Tadsjikistan · Taiwan · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tsjekkia · Tunisia · Turkmenistan · Tuvalu · Tyrkia · Tyskland · Uganda · Ukraina · Ungarn · Uruguay · USA · Usbekistan · Vanuatu · Vatikanstaten · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe · Østerrike · Øst-Timor
I tillegg har vi Kongeriket Nederlandene med statene Aruba · Curaçao · Nederland · Sint Maarten og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med riksdelene England · Nord-Irland · Skottland · Wales
Andre føderasjoner, kronbesittelser, territorier, selvstyrte og omstridte landområder finner du under hver verdensdel.
Verdensdeler: Afrika ·
Antarktis ·
(Arktis) ·
Asia ·
Europa ·
Nord-Amerika ·
Oseania ·
Sør-Amerika
Andre temasider:
(Tidl. stater, nasjoner og kolonier) ·
(Folkeforbundet) ·
Internasjonale arrangementer ·
WAGGGS ·
WOSM ·
ISGF ·
Norden ·
Fredsarbeid ·
FN
- Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Folkeforbundet og Norge.
Innhold
Folkeforbundet
|
Folkeforbundet, engelsk: League of Nations, fransk: Société des Nations, holdt sitt første møte 10. januar 1920 og ratifiserte samtidig Versaillestraktaten, og endte dermed offisielt den første verdenskrig. Den første generalforsamlingen ble holdt i Genève 15. november 1920. [1]
- Se også artikkelsiden om internt fordrevne personer og speiderarbeidet for disse opp i gjennom årene.
Folkeforbundet opprettes
Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson tok under en tale i Kongressen 8. januar 1918, kjent som Wilsons 14 punkter, til orde for at det etter den første verdenskrig burde opprettes en internasjonal organisasjon for bl.a. å sikre suverenitet og territoriale grenser til store og små stater. Dette var USAs utgangspunkt i fredsforhandlingene i Versailles og ble en del av Versaillestraktaten. Wilson fikk senere Nobels fredspris for sitt fredsinitiativ. Det lyktes imidlertid ikke Wilson å få tilstrekkelig støtte i USAs kongress, og USA ratifiserte aldri Versaillestraktaten og ble dermed heller aldri medlem av Folkeforbundet. Medlemskapet i Folkeforbundet var kontroversielt i USA ettersom mange mente de ikke burde engasjere seg så sterkt i en internasjonal organisasjon. USA var likevel representert i domstolen og i diverse kommisjoner i regi av Folkeforbundet. [1]
Medlemsland
Ved opprettelsen hadde Folkeforbundet 42 medlemmer. Norge ble medlem i 1920. Til sammen 63 land var medlemmer i kortere eller lengre tid. Største antall medlemsland var 58 mellom 28. september 1934 og 23. februar 1935. Det tyske tredje riket meldte seg ut 19. oktober 1933, Folkeforbundet hadde ingen sanksjonsmulighter mot Det tyske tredje riket under Hitler. Sovjetunionen ble som eneste land ekskludert. Det skjedde 14. desember 1939 etter angrepet på Finland som startet Vinterkrigen. [1]
Fristaden Danzig (Folkeforbundet) stod under Folkeforbundets beskyttelse.
Organisering
Folkeforbundet besto av tre hoveddeler og flere mindre kommisjoner/avdelinger. Generalforsamlingen var hovedforsamlingen, og besto av alle medlemslandene. De fleste vedtak ble tatt i Rådet, hvor det satt først fire, senere fem, permanente medlemmer (Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan, samt (fra 1926) den tyske Weimarrepublikken) og fire (senere seks og deretter ni) ikke-permanente medlemmer. Rapportene og den daglige driften av forbundet ble foretatt av Sekretariatet. I tillegg til disse tre hoveddelene, fantes Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie og flere mindre kommisjoner slik som Slaverikommisjonen, Flyktningekommisjonen og Helsekommisjonen. [1]
Etter den andre verdenskrig
Folkeforbundet oppløste seg selv formelt 18. april 1946 og overførte sine målsettinger til De forente nasjoner, (FN), som ble stiftet 24. oktober 1945. [1]
Underorganisasjoner
Om norske forbindelser til Folkeforbundet
- I april 1920 ble Fridtjof Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger, og Folkeforbundet innførte Nansenpass for å hjelpe statsløse flyktninger. Han fikk sin Nobels fredspris i 1922. [1]
- Christian Lous Lange var en norsk fredspolitiker og fikk Nobels fredspris i 1921. Han var i mange år en av de ledende i Norges delegasjonen til Folkeforbundet. [1]
Utklipp og minner
1920-årene: Nordmannen Fridtjof Nansen ble i april 1920 ble Folkeforbundet Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. Han organiserte hjelpearbeid i flere perioder, kjent som (den første) Nansenhjelpen. Folkeforbundet innførte Nansenpass for å hjelpe statsløse flyktninger etter den første verdenskrig. Arbeidet foregikk i mange deler av Øst-Europa, blant annet Armenia, Sovjetunionen, (dagens Russland), Ukraina og det geografisk området Trakia, som består av deler av Bulgaria, Hellas og Tyrkia. [1]
Palais des Nations, i Genève, Sveits var Folkeforbundets møtested, nå kontorer for FN. [1]
Om verdenskrigene
Hovedside 1914-1918 I skyggen av krigen 1913-1914 Krigsutbruddet i Europa 28. juli 1914 Speiding under den første verdenskrig 1914-1918 Norges rolle i den første verdenskrig 1914-1918
Våpenhvile 11. november 1918 Gjenoppbygging 1918- Godtørn 1914-1920 Spanskesyken 1918-1920 Mellomkrigstiden 1918-1939 Speidingens fredsarbeid
Hovedside 1939-1945 Mellomkrigstiden 1918-1939 I skyggen av verdenskrigen 1939-1940 Krigsutbruddet i Norge våren 1940 Speiding under okkupasjonen 1940-1941
Speiding blir forbudt september 1940 Men vi er fortsatt speidere! 1941-1945 NS og speidingen 1940-1945 Speidere i illegal virksomhet 1940-1945 Speidere i militære oppdrag 1940-1945
Fred! 8. mai 1945 Gjenoppbygging 1945-1946 Beslaglagte midler skaffes tilbake 1945-1948 Gaver og innsamlinger 1945-1948 Forsoning (?) 1945-i dag Speidingens fredsarbeid
