Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Fredrikstad avdeling
Norsk Speidergutt-Forbund
NSF logo.jpg
Stiftet: 12. september 1912
Lagt ned: 1958
Krets: Østfold krets
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune: [1] Fredrikstad kommunevåpen.png Fredrikstad og Hvaler kommunevåpen.png Hvaler med tidl.
Fylke: [1] Viken fylkesvåpen.png Viken, daværende Smaalenenes Amt
senere Østfold fylkesvåpen.png Østfold
Dette er en nedlagt avdeling. [2]

Område

Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) hadde speidergrupper fra Fredrikstad og omegn, Viken.

Glimt fra historien

Fredrikstad avdeling ble stiftet 12. september 1912, i det 1. Fredrikstad og 2. Fredrikstad ble stiftet på denne dag. Disse hadde fungert en stund, men datoen viser innmeldingen i Norsk Speidergutt-Forbund.

Østfold krets ble stiftet i 1913, på initiativ fra Henrik Strømholm. Denne het i begynnelsen "Smaalenene Distrikt" med tropper fra Sarpsborg, Moss, Glemmen, Kjølberg og Fredrikstad (+ Halden), senere er navnet endret til Østfold krets.

Header Speideren nr 3 1913.JPG
Smaalenene Distrikt har sendt forbundet meddelelse om at distriktet blev dannet under et møte i Fredrikstad av troppsførere fra distriktet. Vi haaber denne sammenslutning maa styrke speidersakene i Smaalenene, og gjøre sitt til at der arbeides i den rette aand mot vort høie maal: sunde, kjække, retlinkede karakterer, melder Speideren nr. 3. 1913. [4]


Fridtjov Knudsen forteller om stiftelsen av kretsen til "Speiderreveljen", Fredriksstad Blad 1962.
Stiftelsesmøtet i Østfold krets ble holdt i Fergeportveien 5, Fredrikstad, i hjemmet til grosserer Ole og fru Alfhild Bjørneby. Tilstede var fru Alfhild Bjørneby, Henrik Strømholm og Ole Steen-Larsen fra Fredrikstad, lensmannsfullmektig Lunde fra Rakkestad, Fridtjov Knudsen fra Idd/Halden og en lærer Moe fra Sarpsborg. Den sistnevnte er dog usikker. Foruten selve stiftelsen, ble det spist en bedre middag og tid til en god speiderprat forteller Fridtjov Knudsen [5]

I 1918 døde kretssjefen Henrik Strømholm kun 28 år gammel, dagen etter sin far, de døde begge av spanskesyken, som mange gjorde etter 1. verdenskrig. Dette skapte et stort tomrom i gruppa, avdelingen og kretsen, hvor han alle steder hadde vært primus motor og sjef i alle år. Han ble begravet 21. november i Vestsidens kapell, Fredrikstad, med æresvakt av speidere fra hele Østfold, fra kapellet til gravstedet.

For å holde en rett linje, er "distrikt" det vi i dag kaller krets, og "avdelingen" en geografisk oppdeling innenfor denne. For Østfolds del, er de gamle avdelingsgrensene i dag stort sett kretsene (!), idet Østfold har tre kretser, Fredrikstad krets (NSF), Østre Østfold krets (NSF) og Follo krets (NSF) (med blant annet tidl. Varna krets (NSF)).

Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund) Fredrikstad var representert med hele 40 mann. [6]

I midten av 1920-årene ble kretsen delt opp i flere avdelinger, Fredrikstad hadde sin avdeling allerede 1912, året før kretsen ble startet.

I 1949 ble Østfold krets delt opp i tre kretser, Varna krets, Østre Østfold og Fredrikstad krets.

Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) besto som enhet, selv etter opprettelsen av Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund) i 1949, avdelingen tok seg av hus og økonomi og kretsen den aktive speiderdriften. Knut Thorkildsen ble den siste avdelingsleder i 1958, da Speiderhuset i Fredrikstad ble innviet og dets råd og stiftelse ble opprettet. [7]

1910 - 1912 - Den spede start

I Glemmen ble det startet en speidertropp allerede i 1910, 1. Glemminge speidertropp, under ledelse av Johan Hansen, som en gruppe i Norske Gutters Speiderkorps fra oktober 1910. Johan Hansen skulle senere engasjere seg sterkt i 2. Fredrikstad MS og Epworth-ligaens Speiderkorps. Norske Gutters Speiderkorps sitt materiale er ennå ikke forsket på, men mest sannsynlig er også Seiersborg Speiderkorps også med i dette tidlige forbundet.

Også Johan Henrik Wiese startet dette året på privat initiativ en speiderpatrulje som fikk navnet Revepatruljen i Fredrikstad, dette var stort sett gutter i ti-årsalderen. Johan Henrik Wiese importerte speiderhatter fra England til guttene og tok de med på sitt private landsted, hvor de trente på speideraktiviteter.

Også i bydelen Holmen, i byfogd Ludvik Dahls hage, ble det drevet en (eller to) speiderpatruljer, Hjortepatruljen og Ravnepatruljen i Seiersborg Speiderkorps, som senere skulle danne grunnlaget for Seiersborg Speiderkorps, (f.h. 2. Fredrikstad med Henrik Strømholm i spissen, ikke å forveksle med 2. Fredrikstad MS.

Imidlertid er stiftelsesdatoene til gruppene i Fredrikstad etter godkjenninger av NSF, som ble stiftet 1911.

I mars 1910 stod det en rekke artikler i Fredriksstad Dagblad om B-Ps Scouting for boys og speiderarbeidet, med oppfordring til interesserte om og ta initiativet til en speideravdeling i Fredrikstad. En rekke skolefolk lovet sin støtte, men det ble fru Alfhild Bjørneby som stiftet Fredrikstads første tropp, nemlig 1. Fredrikstad som ble innmeldt i NSF, 12. september 1912. Alfhild Bjørneby hadde til da drevet Ørnepatruljen i Fredrikstad, fra 1910/1911. Fru Alfhild Bjørneby var blitt begeistret for den nye speiderbevegelsen ved et besøk i England. På det da nedlagte forts voller like utenfor hjemmet i Fergestedsveien hadde guttene et utmerket leke- og øvelsesområde.

12. september 1912 ble også 2. Fredrikstad innmeldt (f.v. Seiersborg Speiderkorps, ikke å forveksle med 2. Fredrikstad MS, stiftet, og dette regner dette for stiftelsesdato for Fredrikstad avdeling NSF. Østfold krets NSF fulgte i 1913, etter initiativ av Henrik Strømholm. 14. desember 1912 fulgte da også 3. Fredrikstad og så 13. januar 1913 ble 4. Fredrikstad stiftet.

1912 - 1918

Se også kapittelet i Speiderarbeidet i Fredrikstad 1912 - 1918 i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

Disse fire troppene arbeidet med Speiderguttboken som ble grunnlag og organisasjonen innen troppene var i det vesentlige fulgt med oppdeling i patruljer, med en gutt som patruljefører. Fredrikstad-avdelingen hadde en rask vekst i starten, med 4 opprettede tropper på et halvt års tid.

I 1913 ble det på Henrik Strømholm`s initiativ, dannet Smaalenes Distrikt, senere Østfold krets bestående av tropper fra Sarpsborg, Moss, Glemmen, Kjølberg (Borge) og Fredrikstad. Det skulle snart vise seg at veksten i avdelingen hadde vært for rask.

29. juni 1913 foretar avdelingen en utflukt til Rakkestad, etter innbydelse fra 1. Rakkestad. [9]

I 1914 var det dannet et lokalraad for intresserte voksne, med formand redaktør Urdahl og viceformand Victor Strømholm. [10]

I 1914 gikk 1. Fredrikstad og 3. Fredrikstad inn for en tid, mens 2. Fredrikstad og 4. Fredrikstad fortsatte ufortrødent sitt arbeide og ble grunnstammen som ble bygget videre på, med henholdsvis Henrik Strømholm og Søren Sørensen som primus motorer.

Våren 1914 melder Speideren om:
Fredrikstadspeiderne hadde fornylig en meget vellykket fest for guttene med førældre og søskende. Repræsentanter var fremmøtt baade fra Sarpsborg og Moss. Der var sat op telt i salen med fuld indredning for at vise hvordan guttene hadde det naar de laa i leir. Speiderne viste ogsaa sin færdighet i sykehælp og i semaforering. Elektriker Strømholm er lederen av arbeidet i Fredrikstad og omegn. [11]

I disse oppstartsår for speidingen i Fredrikstad, var det ikke slike klare gruppegrenser og tilhørighet som i dag, slik at en utnevnte troppsførere etter behov og dugelighet, slik at navnene på troppsførere ofte kommer igjen i de fleste troppene i oppstartsårene. Dette viser også et referat fra avdelingsstyremøte 15. februar 1915, hvor 2. Fredrikstad (og 4. Fredrikstad) ble delt opp i fem selvstendige tropper, med henholdsvis Henrik Strømholm, Herman Sørsdal, Hjalmar Johannessen, Carl M. Olsen og Carl J. Christiansen som troppsførere i de fem nummerte Fredrikstad-troppene.

I 1915 hadde Fredrikstads tropper to musikkorps, da både 1. Fredrikstad og 5. Fredrikstad hadde sitt eget speidermusikkorps. Dette året ble den første speiderbasar holdt med et nettoutbytte på kroner 225,-.

I 1916 kom den første trykte speideravis i distriktet var "Speidernytt", laget av 1. Fredrikstad, selv om det kun var 4 påfølgende utgivelser.

Brogatens Avholdslokale blir brukt for første gang til speidermøter i januar 1918.

I 1918, hvor det var kun en stor tropp igjen, nemlig 1. Fredrikstad med Henrik Strømholm som troppsfører og med blant annet Finn Hov og Henry Nilsen som patruljeførere. Samme år døde Henrik Strømholm kun 28 år gammel, dagen etter sin far, de døde av spanskesyken, som mange gjorde etter den første verdenskrig. Dette skapte et stort tomrom i gruppa, avdelingen og kretsen, hvor han alle steder hadde vært primus motor og sjef i alle år. Han ble begravet 21. november 1918 i Vestsidens kapell, Fredrikstad, med æresvakt av speidere fra hele Østfold, fra kapellet til gravstedet.

Etter Henrik Strømholm død i november 1918, overtok Finn Hov troppsførervervet i 1. Fredrikstad.

I slutten av 1918 ble så denne delt opp i tre tropper med hver sin troppsfører, 1. Fredrikstad, 2. Fredrikstad og 3. Fredrikstad. Patruljene ble fordelt ved loddtrekning! I tillegg var det registrert en tropp i NSF på Sorgenfri, 1. Sorgenfri med Jens Hauglin som leder.

1919 - 1929

Se også kapittelet i Speiderarbeidet i Fredrikstad 1919 - 1929 i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

I 1919 var det igjen fire tropper, da 4. Fredrikstad ble startet opp igjen med avdelingssjefen Finn Hov som troppsfører og Henry Nilsen som troppassistent. I mange år leide avdelingen lokaler i Ynglingeforeningen. I 1919 var avdelingen faktisk en avdeling innenfor Ynglingeforeningen (KFUM), dette for og ha tilgang på gratis møtelokaler og også sikkert Finn Hovs tilknytning til denne.

I 1924 ble det bestemt at avdelingen skulle ha et styre, hvorav det ble valgt en avdelingsfører, viseavdelingsfører og en sekretær, herav ble Henry Johannesen, Harald Bergersen og Henry Nilsen valgt inn. På landsleiren i 1924 deltok avdelingen som gruppe 30. Det var mange besøkende i leiren som ble forevist spesielle severdigheter, etter disse nummerte grupper. Gruppe 30, Fredrikstad ble fremhevet med både kjøkkenet og sine speiderliljer, det siste sammen med gruppe 31, Sarpsborg.

1928 ble "Husfondet" opprettet etter forslag fra Einar Simonsen, for og forsøke å skape et Speidernes hus i Fredrikstad, det hadde i mange år allerede vært avholdt basar til formålet. Samme år ble det nedsatt et styre i "byggefondet".

I 1928 hadde avdelingen hele 166 speidere. Dette året feiret jenter og gutter St. Georgsdagen sammen for første gang i Fredrikstad.

I 1929 ble det ordnet et arkiv, et depot og et avdelingsbibliotek. Dette året gikk 1. Kjølberg MS ut av avdelingen, for da å være direkte tilknyttet Østfold krets NSF, dette pga. den lange avstanden til byen. I årene 1930-31 ble avdelingen to ganger tilbudt "Kiærs Kapell" for kroner 5000,-, men avdelingsrådet fant lokalets beliggenhet og form for lite egnet.

1930 - 1937

Se også kapittelet i Speiderarbeidet i Fredrikstad 1930 - 1937 i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

I 1930 var den første bannerkonkurransen i avdelingen på Kolberg gård, Onsøy.

Etter ett års aspiranttid med Einar Simonsen som aspirantlagleder, fikk avdelingen i 1931 sin første felles roverpatrulje, Fredrikstad avdelings rovertropp, bestående av medlemmer fra 1. Fredrikstad, 3. Fredrikstad og 4. Fredrikstad, med John Opsahl som rovertroppsfører. 10 unge aspiranter avga sitt roverløfte på en første fellestur til Hubukta 4. april dette året. De leide et eget rom i annen etasje i Keysersgate 1, som ble hetende "roverhula" eller bare "hula" og var roverlagenes møtested i mange år. 1932 var landsleirsår og Fredrikstad avdelings rovertropp deltok med 11 rovere med lagfører John Opsahl i spissen [12]. I 1935 ble dette roverlaget imidlertid lagt ned, da troppene så det som hensiktsmessig og ha hvert sitt roverlag.

I løpet av 1920-årene ser vi at troppene stabiliserer seg og at medlemmene får en fastere tilknytning til hver enkelt tropp.

1933 overtok avdelingen speiderhyttene Vesleheim og Hattehytta i Fredrikstadmarka, hvorav Hattehytta ble besluttet solgt samme år. Et eget speiderhus var lenge ønsket, og det ble nedsatt et arbeidsutvalg av Th. Christensen, P.S. Røed og Einar Simonsen som fikk fullmakt til å finne en tomt og avslutte alle kontrakter. Kommunen stilte med en tomt til leie. Dette gjaldt byens guttespeidere i avdelingen, idet jentene hadde tilhold i et eldre hus på Frydenberg. Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad ble høytidlig åpnet 21. - 22. september 1935. Speiderhuset fikk stor betydning for byens og avdelingens`s speiderarbeid. Inntil dette året hadde 7 ledere gjennomgått Gilwell-kurset.

Ved avdelingens`s 25-årsjubileum i 1937, besto den av 80 speidere fordelt på 6 tropper, 1. Fredrikstad, 2. Fredrikstad MS, 3. Fredrikstad, 4. Fredrikstad, 6. Fredrikstad og 1. Lisleby og vi kan lese av historieberetningen at dette året var følgende med i styre og stell i avdelingen:

avdelingsfører - dommerfullmektig Einar Simonsen, 1. Fredrikstad
viseavdelingsfører - kontorist Arve Liverud, 3. Fredrikstad
hussjef - ingeniør Th. Christensen, 4. Fredrikstad
kasserer - stopperimester Harald Bergersen
styremedlem - bokholder Hans Petter Roald, 1. Fredrikstad
hovedsensor for grader og merker - tekniker Bjørge Arnesen, 2. Fredrikstad
hyttesjef - kontorist Kjell Pettersen, 4. Fredrikstad
depotsjef - ekspeditør Ragnar Axel Brun, 3. Fredrikstad
bibliotekar - laborant Rolf Larssen
referent - gymnasiast Paul Grøndahl, 1. Fredrikstad
revisorer - bankkasserer Vister og laborant Rolf Larssen

1938 -1949

I 1940 vant Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) kretsbanneret (fylkeskonkurransen) i Østfold krets, med 4. Fredrikstad med nest beste poengsum, etter 1. Sarpsborg [13]

11. september 1941 ble speiderarbeidet forbudt, avdelingen og speidergruppene i distriktet la ned sin virksomhet, stort sett. Noen grupper drev illegalt en stund, men grunnet speidernes og ledernes sikkerhet, opphørte dette etterhvert.

På fredsdagen 8. mai 1945 ble alle speiderledere innkalt til et avdelingsmøte hjemme hos Einar Simonsen og retningslinjer ble lagt opp for at arbeidet skulle opptas i alle tropper. Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad hadde vært beslaglagt av tyskerne, men var i god forfatning.

Avdelingen hadde i 1948 en "nybygger"-konkurranse, med Løvepatruljen, 6. Fredrikstad som beste patrulje og 6. Fredrikstad som beste tropp. [14]

Registrerte tropper i Fredrikstad

Troppene ble startet opp, og ble de nedlagt, var prinsippet slik at en alltid fyllte opp de minste siffrene først, derfor har vi opptil flere tropper med samme navn, men her er forsøkt og skille på de. Troppene som står her, er for perioden fra 1912 - 1949.

Her finner du også tropper/grupper som er registrert i Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)

Speidergruppe Stiftet Nedlagt/fusjonert Dagens navn (2022) Merknader
1. Fredrikstad 1912 1. Fredrikstad
2. Fredrikstad 1915 og 1921 1916 og 1925 F.h. Seiersborg Speiderkorps 1910
2. Fredrikstad MS 1924 Fredrikstad MS Het 6. Fredrikstad MS frem til 1925
3. Fredrikstad 1912 2019
4. Fredrikstad 1913 2021
5. Fredrikstad 1914 og 1916 1921 og 1925
6. Fredrikstad 1933 (1937) Driver speiding 1933 - 197? (1957)
6. Fredrikstad MS 1924 Fredrikstad MS Byttet navn til 2. Fredrikstad MS i 1925
7. Fredrikstad (KFUM) (1957)(1967)
1. Glemmen (KFUM) 1945 Glemmen KFUK-KFUM-speidere (1957)
1. Glemminge 1910
1. Kjølberg 1915
1. Kjølberg MS 1926 Kjølberg
1. Kråkerøy 1921 (1937) (1957)
2. Kråkerøy 1922 1925
1. Lisleby 1928 2003
1. Sorgenfri 1916
1. Selbak 1938
1. Lunde (KFUM) Lunde KFUK-KFUM-speidere (1957)
1. Rolvsøy 1933 Rolvsøyspeiderne

Merk:

  • 2. Fredrikstad - flere grupper hadde dette navnet gjennom årene, forklaringen er gitt under hver enkelt registrert gruppe/tildels uregistrert gruppe.
  • 1. Kjølberg MS og 1. Rolvsøy har dagens navn, men historien finnes både på dagens gruppenavn og daværende gruppenavn.

Det er ikke sikkert alle grupper var med i avdelingen, Østfold krets hadde også avdelinger i Glemmen og Sarpsborg. I tillegg er det ikke sikkert alle grupper var med i NSF, her er feilkildene mange. Noen grupper har skiftet navn under tidens løp, se hver enkelt speidergruppe for detaljer rundt dette.

Her forskes det og leses historie, slik at listen skal bli fullstendig.

Tildels uregistrerte tropper i Fredrikstad

Dette er tropper/patruljer før organiseringen i NSF i 1911/1912. Troppene ble startet opp, og ble de nedlagt, var prinsippet slik at en alltid fyllte opp de minste siffrene først, derfor har vi opptil flere tropper med samme navn, men her er forsøkt og skille på de. En samlet oversikt over alle jente-, gutte- og K/M-grupper i Fredrikstad gjennom tiden er utarbeidelse.

Ledere

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenner til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Avdelingschefer og avdelingsledere gjennom tidene Årstall / periode Referanse
Henrik Strømholm, 1. Fredrikstad 1912 - 1918
Søren Sørensen 1918 - 1919
Finn Hov, 1. Fredrikstad 1919 - 1922
Harald Hansen Hov, 3. Fredrikstad 1922 - 1924
Harry Johansen 1924 - 1925
Ingen avdelingsfører 1925
Gustav Larsen, 1. Fredrikstad 1925 - 1929
Bjarne Indgjerd, 1. Kråkerøy 1929 [16]
Einar Simonsen, 1. Fredrikstad 1929 - 1930
Henry Ness 1930 - 1931
John Opsahl, 6. Fredrikstad 1931
Arve Liverud, 3. Fredrikstad 1931 - 1933 [17]
Einar Simonsen, 1. Fredrikstad 1933 - 1935 [18]
Paul S. Røed, 6. Fredrikstad 1935 - 1936
Harald Bergersen, 3. Fredrikstad (1937) [19]
Einar Simonsen, 1. Fredrikstad 1938 - 1941
Einar Simonsen, 1. Fredrikstad 1945 [20]
Ragnar Axel Brun, 3. Fredrikstad september 1945 - 19. februar 1950 [21]
Aage Rettvin, 1. Fredrikstad 19. februar 1950 - høst 1952 [22]
Erik Almøy, 6. Fredrikstad høst 1952 - 18. februar 1955 [23]
Knut Thorkildsen, Fredrikstad 18. februar 1955 - november 1958 [24]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] [2]

Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) besto som enhet, selv etter opprettelsen av Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund) i 1949, avdelingen tok seg av hus og økonomi og kretsen den aktive speiderdriften. Knut Thorkildsen ble den siste avdelingsleder i 1958, da Speiderhuset i Fredrikstad ble innviet og dets råd og stiftelse ble opprettet. [25]

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Gjennom årene har avdelingen hatt tilknytning til mange speiderhus, møtelokaler og hytter. Her er en liten oversikt:

Møtelokaler
Hytter

Disse er omtalt på egne sider, følg linken.

Sommerleirer og turer

År Sommerleirer og turer Kommune / sted [1] Deltakelse Referanse
1913 Avdelingsleir Edholmen, Hvaler (Norsk Speidergutt-Forbund) Hvaler kommunevåpen.png Hvaler 8 deltagere
1915 Avdelingsleir Asmaløy, Hvaler (Norsk Speidergutt-Forbund) Hvaler kommunevåpen.png Hvaler 30 deltagere
1915 Avdelingsleir Hardanger (Norsk Speidergutt-Forbund) Hordaland Fylkeskommune-1.png Hordaland
1916 Avdelingsleir Drøbak (Norsk Speidergutt-Forbund) Frogn kommunevåpen.png Frogn [26]
1920 Landsleir i Trondheim (Norsk Speidergutt-Forbund) Trondheim kommunevåpen.png Trondheim 40 fra Fr.stad avd. [27]
1929 Avdelingsleir Risholmen, Onsøy (Norsk Speidergutt-Forbund) Fredrikstad kommunevåpen.png Fredrikstad, daværende Onsøy kommunevåpen.png Onsøy
1931 Avdelingssleir Hurdalssjøen (Norsk Speidergutt-Forbund) Eidsvoll kommunevåpen.png Hurdal kommunevåpen.png Nannestad kommunevåpen.png Hurdalsjøen
194145 Speiderarbeidet er forbudt i Norge, medio september 19417. mai 1945
1945 Speiderarbeidet blir legalt og Norge fritt igjen, 8. mai 1945
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3] [2]

Kretsbannerkonkurransen

SitatKretsbannerkonkurransen i Fredrikstad ble første gang arrangert i 1930 og består den dag i dag! Det tradisjonsrike arrangementet binder fortsatt kretsens speidere og ledere i sammen, med både konkurranser og det sosiale.Sitat
– Les mer om Kretsbannerkonkurransen i Fredrikstad herSpeiderlilje.gifFredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)1954 Merkelogo Fredrikstad krets.jpgFredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund)NSF Fredrikstad krets nytegnet fra original 2012 001.jpgFredrikstad krets (NSF)

Hederstegn og utmerkelser

Avdelingen har utnevnt følgende til æresmedlemmer:

Følgende har mottatt Sølvulven av Norsk Speidergutt-Forbund:

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 2,0 2,1 2,2 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  3. Norske Speidere utgitt i 1936
  4. Speideren nr. 3. 1913
  5. Fridtjov Knudsen "Speiderreveljen", Fredriksstad Blad 1962
  6. Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937
  7. 1. Fredrikstad 1912 - 1962, 1962
  8. Lilje.JPG Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
  9. Om speiderarbeidet fra Aug. Westerns "Fredrikstad. 1814-1914"
  10. Om speiderarbeidet fra Aug. Westerns "Fredrikstad. 1814-1914"
  11. Speideren nr. 4. 1914
  12. Leirheftet for Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1932
  13. Speideren nr 8 - 1940
  14. Speideren nr 8 - 1948
  15. Så rik var min ungdom, Finn Hov, 1954.
  16. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  17. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1931/1932
  18. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
  19. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938, Speideren nr 5 1938
  20. 1. Fredrikstad 1912 - 1962, 1962
  21. 1. Fredrikstad 1912 - 1962, 1962
  22. 1. Fredrikstad 1912 - 1962, 1962
  23. 1. Fredrikstad 1912 - 1962, 1962 Her finnes det også en samtidig Kjell Almøy, dette må sjekkes opp)
  24. 1. Fredrikstad 1912 - 1962, 1962
  25. 1. Fredrikstad 1912 - 1962, 1962
  26. Deltakere fra Sarpsborg og Fredrikstad
  27. jubileumsberetningen Jubileumsskrift 4. Fredrikstad 1919 - 1959, 1959
Vet du mer om "Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!