Frelsesarmeens speiderkorps

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Livredningsscouter
Frelsesarmeens speiderkorps
FA stoffmerke.png
Stiftet: 27. februar 1923 (101 år)
Fusjonert: 9. oktober 1983 til dagens
Frelsesarmeens speidere
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund (1947 - 78)
Norges speiderforbund (1978 - 83)

Historie

Om Frelsesarmeen

22. januar 1888 kom Frelsesarmeen til Norge. [1]

Frelsesarmeen.jpg
I jubileumsboken Den forlengede arm, 1998 kan vi lese om Frelsesarmeen og speidingen:
Mange av dem som har besøkt Madame Tussauds vokskabinet i London vil ha registrert at Frelsesarmeens grunnlegger William Booth og speiderarbeidets grunnlegger Sir Robert Baden-Powell er plassert ved siden av hverandre. Dette kan skyldes en tilfeldighet, men det er i så fall en tilfeldighet som bidrar til å peke på noe vesentlig. Det er nemlig et faktum at Frelsesarmeen og speiderbevegelsen har flere viktige, felles trekk. Begge begynte som bevegelser som spredte ut internasjonalt i løpet av forholdsvis kort tid, begge har en kristen forankring, begge er preget av en sterk praktisk sans og begge har et visst preg av militær oppbygging. William Booth og Sir Robert Baden-Powell hadde nær kontakt med hverandre, blant annet tok B-P kontakt med William Booth i 1910 for å få hjelp til å få godkjennelse av The Boy Scout Association fra de britiske myndigheter, Han skal også ha tilbudt William Booth å bli visepresident i organisasjonen, noe han takket nei til. Etter hans død i 1912, tok hans sønn, Bramwell Booth opp speiderideen og startet opp Frelsesarmeens speiderarbeid i England 21. juli 1913. [1]

1916 - 1922

Som mange andre, hadde også Frelsesarmeens speiderkorps og dets Livredningsscouter noen forløpere, før arbeidet ble organisert fra sentralorganisjonen. I England startet Frelsesarmeen speiderarbeidet så tidlig som 1913. I Rjukan ble det startet en tropp av frelsessoldaten Levi Larsen i 1916. Også i Oslo ble det startet opp en guttebrigade ved 3. Kristiania Korps. Det var da også disse to som først ble innrullert i Livredningsscouter ved den organiserte starten i 1923. [1]

1923 - 1941

I starten het Frelsesarmeens speiderarbeid Livredningsscouter, senere Livredningsspeidere. Stabskaptein Olav Hovde var i 1922 sendt over til England for å studere speidersaken og han ble den første lederen for det man kalte Frelsesarmeens Livredings-scoutorganisation som ble stiftet 27. februar 1923. [1]

De ti første registrerte troppene var:

(Frelsesarmeens speiderkorps hadde et eget nummersystem før de ble med i NSGF.)

1945 - 1983

Frelsesarmeens speiderkorps kom med som korps i Norsk Speidergutt-Forbund fra 1947.

1965: B. M. Høiden er roverombudsmann for korpset. [2]

Speiderguttboka, 1968 beskriver korpsene i Norsk Speidergutt-Forbund slik:

Speiderguttboka 1968.jpg

I tidens løp har mange andre organisasjoner fått øynene opp for speiderarbeidets betydning og tatt det opp som en arbeidsgren ved siden av sin annen virksomhet. I noen tilfelle har de en spesiell organisasjonsforrm («korps») innenfor Forbundet for å kunne vareta sine særinteresser. Men troppene står på vanlig måte tilsluttet avdelinger og kretser. Det første korpset ble godkjent i 1922 - Metodistkirkens speiderkorps. I 1947 ble Norges KFUM-speidere og Frelsesarmeens speiderkorps opptatt. Senere har Baptistenes Speiderkorps kommet til i 1962 og Norges Blå Kors Speidere i 1963. Ved siden av de vanlige distinksjonene bærer disse speiderne korpsmerket sitt på speiderskjorta. [3]

1975: I FNs kvinneår hadde Frelsesarmeens speiderkorps fire kvinnelige gruppeledere. [4]

Ved sammenslåingen av Norsk Speiderpikeforbund og Norsk Speidergutt-Forbund i 1978, ble Frelsesarmeens speiderkorps med i Norges speiderforbund, mens Frelsesarmeens speiderpikeforbund ble med videre i Norges KFUK-speidere. Det var først ved sammenslåingen av de to korpsene i Frelsesarmeen i 1983, at både jenter og gutter ble sammen i Frelsesarmeens speidere, som et korps i Norges speiderforbund.

1978: Ved årsskiftet 1978/1979 hadde Frelsesarmeens speiderkorps totalt 1051 medlemmer. [5]

Den videre historien er skrevet under Frelsesarmeens speidere.

Solvarger

Solvarger var Frelsesarmeens ulvungearbeid.

Korpsleirer og større arrangementer

Foruten korpsleirer, var Frelsesarmeens speiderkorps også deltakere og arrangører av mange internasjonale leirer.

År Korpsleirer og større arrangementer Kommune / sted [6] Deltakelse Referanse
1925 Korpsleir Jeløy, Moss
1930 Korpsleir Vikhammer, Malvik Malvik kommunevåpen.png Malvik
1931 Korpsleir Grønlia, Oslo
1933 Korpsleir Jeløy, Moss Moss kommunevåpen.png Moss, daværende Jeløya
1935 Korpsleir Jeløy, Moss Moss kommunevåpen.png Moss, daværende Jeløya
1938 Korpsleir Nærland, Jæren
1941 Korpsleir Løvøya, Horten Horten kommunevåpen.png Horten
194145 Speiderarbeidet er forbudt i Norge, medio september 19417. mai 1945
1945 Speiderarbeidet blir legalt og Norge fritt igjen, 8. mai 1945
1946 Korpsleir Grønlia, Oslo
1950 Korpsleir Jeløy, Moss Moss kommunevåpen.png Moss, daværende Jeløya
1954 Korpsleir Setnesmoen, Åndalsnes
1958 Korpsleir Kalvøya, Bærum
1962 Korpsleir Håsjøen (Frelsesarmeens speiderkorps) Røros kommunevåpen.png Røros
1966 Korpsleir Harkmark, Mandal
1970 Korpsleir Ulven, Bergen
1973 Korpsleir Rennesik, Vestfold
1975 Felles korpsleir Starum, Østre Toten
1979 Felles korpsleir Risøbank, Mandal
1982 Felles korpsleir Tyri, Ulefos
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] [7]

Korpssjefer i Frelsesarmeens speiderkorps

Korpssjefer fra perioden som eget forbund / korps for gutter i Norsk Speidergutt-Forbund og Norges speiderforbund, fra 1923 til 1983, da Frelsesarmeen slo sammen guttene og jentene til et korps, Frelsesarmeens speidere som alle ble med i Norges speiderforbund.

Visekorpssjefen var mellom 1947 og 1957 den egentlige "speider"-korpssjefen, da ungdomssekretæren ble satt som ansvarlig korpssjef i form av sitt embede. Dette er forsøkt vist i tabellen

Korpssjefer fra 1923 til 1983 Visekorpssjef Årstall / periode Referanser
Olav Hovde 1923 - 1926 [1]
Jens W. Linderud 1926 - 1935 [1]
A. T. Gundersen 1935 - 1938 [1]
Kaj Westergaard 1938 - 1941 [1]
"Ingen korpssjef" 1941 [1]
Gunnar Akerø Olav Jacobsen 1946 - 1948 [1]
Arne Fiskaa 1948 - 1951 [1]
Odd Tellefsen 1951 - 1955 [1]
Reidar Solvang 1955 [1]
Alfred Moen 1956 - 1962 [1]
John Bjartveit 1962 - 1965 [1] [8]
Alf Ajer 1965 - 1970 [1] [9] [10]
John Bjartveit 1970 - 1972 [1]
Arne Nodland 1972 - 1976 [1]
Johannes Pedersen 1976 - 1980 [1]
Olav Lande-Pedersen 1980 - 1982 [1]
Thorleif Gulliksen 1982 - 1983 [1]

Grupper

Her finner du de ulike tiders benevninger på de ulike gruppene: Oversikt over speidergrupper i Frelsesarmeen gjennom tidene .

Nummereringen og navnene på grupper innen Frelsesarmeens speiderkorps er ulikt til hvilken tid og tilhørighet de hadde. (Frelsesarmeens speiderkorps hadde et eget nummersystem før de ble med i NSGF.)

Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

Dagens speidergrupper finnes her [3]

Litteratur

Se egen artikkelside: Litteratur i Frelsesarmeens speiderarbeid

Bilder og utklipp

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

  • Jubileumsboka "Den forlengede arm": [4]

Referanser

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 1,18 1,19 1,20 1,21 Den forlengede arm, 1998, Frelsesarmeens speidere.
  2. Lederen nr. 3 1965.
  3. Speiderguttboka, 1968, Norsk Speidergutt-Forbund.
  4. I en artikkel i Lederen nr. 6, 1975 om NSFs 25 kvinnelige ledere
  5. Lederbladet nr. 3, 1979, Norges speiderforbund
  6. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  7. Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  8. Lederen, nr. 3 1965, Norsk Speidergutt-Forbund.
  9. Lederen, nr. 3 1966, Norsk Speidergutt-Forbund.
  10. Lederen, nr. 4 1967, Norsk Speidergutt-Forbund.