Frelsesarmeens speiderkorps

Livredningsscouter Frelsesarmeens speiderkorps
Stiftet:	27. februar 1923 (101 år)
Fusjonert:	9. oktober 1983 til dagens Frelsesarmeens speidere
Forbund:	Norsk Speidergutt-Forbund (1947 - 78) Norges speiderforbund (1978 - 83)

Historie

Om Frelsesarmeen

22. januar 1888 kom Frelsesarmeen til Norge.

William Booth. I jubileumsboken Den forlengede arm, 1998 kan vi lese om Frelsesarmeen og speidingen: Mange av dem som har besøkt Madame Tussauds vokskabinet i London vil ha registrert at Frelsesarmeens grunnlegger William Booth og speiderarbeidets grunnlegger Sir Robert Baden-Powell er plassert ved siden av hverandre. Dette kan skyldes en tilfeldighet, men det er i så fall en tilfeldighet som bidrar til å peke på noe vesentlig. Det er nemlig et faktum at Frelsesarmeen og speiderbevegelsen har flere viktige, felles trekk. Begge begynte som bevegelser som spredte ut internasjonalt i løpet av forholdsvis kort tid, begge har en kristen forankring, begge er preget av en sterk praktisk sans og begge har et visst preg av militær oppbygging. William Booth og Sir Robert Baden-Powell hadde nær kontakt med hverandre, blant annet tok B-P kontakt med William Booth i 1910 for å få hjelp til å få godkjennelse av The Boy Scout Association fra de britiske myndigheter, Han skal også ha tilbudt William Booth å bli visepresident i organisasjonen, noe han takket nei til. Etter hans død i 1912, tok hans sønn, Bramwell Booth opp speiderideen og startet opp Frelsesarmeens speiderarbeid i England 21. juli 1913.

1916 - 1922

Som mange andre, hadde også Frelsesarmeens speiderkorps og dets Livredningsscouter noen forløpere, før arbeidet ble organisert fra sentralorganisjonen. I England startet Frelsesarmeen speiderarbeidet så tidlig som 1913. I Rjukan ble det startet en tropp av frelsessoldaten Levi Larsen i 1916. Også i Oslo ble det startet opp en guttebrigade ved 3. Kristiania Korps. Det var da også disse to som først ble innrullert i Livredningsscouter ved den organiserte starten i 1923.

1923 - 1941

I starten het Frelsesarmeens speiderarbeid Livredningsscouter, senere Livredningsspeidere. Stabskaptein Olav Hovde var i 1922 sendt over til England for å studere speidersaken og han ble den første lederen for det man kalte Frelsesarmeens Livredings-scoutorganisation som ble stiftet 27. februar 1923.

De ti første registrerte troppene var:

• Frelsesarmeens speiderkorps tropp nr. 1 - Rjukan, 27. februar 1923
• FA speidertropp nr. 2 - Kristiania 3. korps FA, 2. mars 1923
• FA speidertropp nr. 3 - Larvik FA, 13. mars 1923
• FA speidertropp nr. 4 - Bergen 1. korps FA, 16. mars 1923
• FA speidertropp nr. 5 - Trondheim FA, 15. april 1923
• FA speidertropp nr. 6 - Bergen 2. korps FA, 16. april 1923
• FA speidertropp nr. 7 - Åmot FA, 25. april 1923
• FA speidertropp nr. 8 - Stavanger FA, 7. mai 1923
• FA speidertropp nr. 9 - Svolvær FA, 22. mai 1923
• FA speidertropp nr. 10 - Drammen FA, 15. juni 1923

(Frelsesarmeens speiderkorps hadde et eget nummersystem før de ble med i NSGF.)

1945 - 1983

Frelsesarmeens speiderkorps kom med som korps i Norsk Speidergutt-Forbund fra 1947.

1965: B. M. Høiden er roverombudsmann for korpset.

Speiderguttboka, 1968 beskriver korpsene i Norsk Speidergutt-Forbund slik: I tidens løp har mange andre organisasjoner fått øynene opp for speiderarbeidets betydning og tatt det opp som en arbeidsgren ved siden av sin annen virksomhet. I noen tilfelle har de en spesiell organisasjonsforrm («korps») innenfor Forbundet for å kunne vareta sine særinteresser. Men troppene står på vanlig måte tilsluttet avdelinger og kretser. Det første korpset ble godkjent i 1922 - Metodistkirkens speiderkorps. I 1947 ble Norges KFUM-speidere og Frelsesarmeens speiderkorps opptatt. Senere har Baptistenes Speiderkorps kommet til i 1962 og Norges Blå Kors Speidere i 1963. Ved siden av de vanlige distinksjonene bærer disse speiderne korpsmerket sitt på speiderskjorta.

1975: I FNs kvinneår hadde Frelsesarmeens speiderkorps fire kvinnelige gruppeledere.

Ved sammenslåingen av Norsk Speiderpikeforbund og Norsk Speidergutt-Forbund i 1978, ble Frelsesarmeens speiderkorps med i Norges speiderforbund, mens Frelsesarmeens speiderpikeforbund ble med videre i Norges KFUK-speidere. Det var først ved sammenslåingen av de to korpsene i Frelsesarmeen i 1983, at både jenter og gutter ble sammen i Frelsesarmeens speidere, som et korps i Norges speiderforbund.

1978: Ved årsskiftet 1978/1979 hadde Frelsesarmeens speiderkorps totalt 1051 medlemmer.

Den videre historien er skrevet under Frelsesarmeens speidere.

Solvarger

Solvarger var Frelsesarmeens ulvungearbeid.

Korpsleirer og større arrangementer

Foruten korpsleirer, var Frelsesarmeens speiderkorps også deltakere og arrangører av mange internasjonale leirer.

År	Korpsleirer og større arrangementer	Kommune / sted	Deltakelse	Referanse
1925	Korpsleir Jeløy, Moss
1930	Korpsleir Vikhammer, Malvik	Malvik
1931	Korpsleir Grønlia, Oslo
1933	Korpsleir Jeløy, Moss	Moss, daværende Jeløya
1935	Korpsleir Jeløy, Moss	Moss, daværende Jeløya
1938	Korpsleir Nærland, Jæren
1941	Korpsleir Løvøya, Horten	Horten
1941–45	Speiderarbeidet er forbudt i Norge, medio september 1941–7. mai 1945
1945	Speiderarbeidet blir legalt og Norge fritt igjen, 8. mai 1945
1946	Korpsleir Grønlia, Oslo
1950	Korpsleir Jeløy, Moss	Moss, daværende Jeløya
1954	Korpsleir Setnesmoen, Åndalsnes
1958	Korpsleir Kalvøya, Bærum
1962	Korpsleir Håsjøen (Frelsesarmeens speiderkorps)	Røros
1966	Korpsleir Harkmark, Mandal
1970	Korpsleir Ulven, Bergen
1973	Korpsleir Rennesik, Vestfold
1975	Felles korpsleir Starum, Østre Toten
1979	Felles korpsleir Risøbank, Mandal
1982	Felles korpsleir Tyri, Ulefos
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]

Korpssjefer i Frelsesarmeens speiderkorps

Korpssjefer fra perioden som eget forbund / korps for gutter i Norsk Speidergutt-Forbund og Norges speiderforbund, fra 1923 til 1983, da Frelsesarmeen slo sammen guttene og jentene til et korps, Frelsesarmeens speidere som alle ble med i Norges speiderforbund.

Visekorpssjefen var mellom 1947 og 1957 den egentlige "speider"-korpssjefen, da ungdomssekretæren ble satt som ansvarlig korpssjef i form av sitt embede. Dette er forsøkt vist i tabellen

Korpssjefer fra 1923 til 1983	Visekorpssjef	Årstall / periode	Referanser
Olav Hovde		1923 - 1926
Jens W. Linderud		1926 - 1935
A. T. Gundersen		1935 - 1938
Kaj Westergaard		1938 - 1941
"Ingen korpssjef"		1941
Gunnar Akerø	Olav Jacobsen	1946 - 1948
Arne Fiskaa		1948 - 1951
Odd Tellefsen		1951 - 1955
Reidar Solvang		1955
Alfred Moen		1956 - 1962
John Bjartveit		1962 - 1965
Alf Ajer		1965 - 1970
John Bjartveit		1970 - 1972
Arne Nodland		1972 - 1976
Johannes Pedersen		1976 - 1980
Olav Lande-Pedersen		1980 - 1982
Thorleif Gulliksen		1982 - 1983

• 

  Olav Hovde

• 

  Olav Jacobsen

• 

  Alfred Moen

• 

  John Bjartveit

Grupper

Her finner du de ulike tiders benevninger på de ulike gruppene: Oversikt over speidergrupper i Frelsesarmeen gjennom tidene .

Nummereringen og navnene på grupper innen Frelsesarmeens speiderkorps er ulikt til hvilken tid og tilhørighet de hadde. (Frelsesarmeens speiderkorps hadde et eget nummersystem før de ble med i NSGF.)

Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

Dagens speidergrupper finnes her [3]

Litteratur

Se egen artikkelside: Litteratur i Frelsesarmeens speiderarbeid

Bilder og utklipp

• 

  Jubileumsboken Den forlengede arm, forteller godt og grundig om Frelsesarmeens speideres historie, 1998

• 

  Livredningsspeidere fra Kristiandsand FA, (10. Kristiansand FA?) 1929, foto fra Den forlengede arm, 1998

• 

  5. Fredrikstad FA. Bildet er fra Frelsesarmeens arkiver i Fredrikstad

• 

  Speiderledere fra Hamar på tur, en gang i slutten av 1920-årene, Helt til venstre står Jens W. Linderud og Karo Stenberg. foto fra Den forlengede arm, 1998

• 

  Utdrag av Norsk Speidergutt-Forbund Styrkeliste 1976 Kretser, 31. desember 1976

Mer om

Om Frelsesarmeens speidere:

Frelsesarmeens grunnlegger William Booth og Sir Robert Baden-Powell hadde nær kontakt med hverandre, blant annet tok B-P kontakt i 1910 for å få hjelp til å få godkjennelse av The Boy Scout Association fra de britiske myndigheter, Han skal også ha tilbudt William Booth å bli visepresident i organisasjonen, noe han takket nei til. Etter hans død i 1912, tok hans sønn, Bramwell Booth opp speiderideen og startet opp Frelsesarmeens speiderarbeid i England 21. juli 1913.

I Norge har det siden 1923 har det vært Frelsesarme-speidere, guttene først ved Frelsesarmeens speiderkorps, og jentene to år senere ved Frelsesarmeens speiderpikeforbund.

Frelsesarmeens speidere ble et felleskorps for jenter og gutter i 1983, som et korps i Norges speiderforbund. Korpset feirer Frelsesarmeens speidernes dag 27. oktober hvert år.

Temasider for guttenes speiderarbeid (1923 - 83): Livredningsspeidere gutter – Frelsesarmeens speiderkorps – Solvarger – Litteratur – Speidergrupper

---

Guttenes korpsleirer: 1925 – 1930 – 1931 – 1933 – 1935 – 1938 – 1941 – 1946 – 1950 – 1954 – 1958 – 1962 – 1966 – 1970 – 1973 – 1975 (Felles) – 1979 (Felles) – 1982 (Felles)

---

Korpssjefer: Olav Hovde (1923 - 26) – Jens W. Linderud (1926 - 35) – A. T. Gundersen (1935 - 38) – Kaj Westergaard (1938 - 41) – Gunnar Akerø (1946 - 48) – Arne Fiskaa (1948 - 51) – Odd Tellefsen (1951 - 55) – Reidar Solvang (1955) – Alfred Moen (1956 - 62) – John Bjartveit (1962 - 65) – Alf Ajer (1965 - 70) – John Bjartveit (1970 - 72) – Arne Nodland (1972 - 76) – Johannes Pedersen (1976 - 80) – Olav Lande-Pedersen (1980 - 82) – Thorleif Gulliksen (1982 - 83)

Temasider for jentenes speiderarbeid (1924 - 83): Livredningsspeidere jenter – Frelsesarmeens speiderpikeforbund – Solstråler – Litteratur – Speidergrupper

---

Jentenes korpsleirer: 1929 – 1931 – 1932 – 1934 – 1938 – 1947 – 1951 – 1956 – 1960 – 1964 – 1968 – 1972 – 1975 (Felles) – 1979 (Felles) – 1982 (Felles)

---

Korpssjefer: Hulda Halvorsen (1924 - 27 og 1929 - 36) – Dorthea Skogsrud (1927 - 29 og 1936- 41) – "Ingen korpssjef" (1941) – Hjørdis Gulbrandsen (1945 - 48) – Betzy Skreppen (1948 - 51)

Gudrun Myhre (1951 - 68) – Sølvi Aaoldsen (1968 - 73) – Liv Gundersen (1973 - 76) – Johannes Pedersen (1976) – Dagmar Andresen (1976 - 79) – Grethe Olsen (1979 - 82) – Berit Olsen (1982 - 83)

Temasider for felles speiderarbeid (1983 - i dag): Frelsesarmeens speidere – FA-dyktighetsmerker – Litteratur – Speidergrupper

---

Felles korpsleirer: 1975 (Felles) – 1979 (Felles) – 1982 (Felles) – 1984 – 1988 – 1992 – 1996 – 2008 – 2012 – 2016 – 2020 (avlyst)

---

Korpssjefer: Berit Olsen (1983 - 86) – Einar Høyland (1986 - 89) – Borge Stark (1989 - 93) – Wibecke Aasnæs (1993 - 97) – Mona Enstad (1997 - 03) – Kolbjørn Ørsnes (2003 - 07) –
Jan Gerhard Abrahamsen (2007 - 13) – Liv Berit Alvestad Tveito (2013 - 19) – Charlotte Gundersen Susaas (2019 - er i 23)

Oversikt over speidergrupper og menigheter i Frelsesarmeen med speiderarbeid gjennom tidene

Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

• Jubileumsboka "Den forlengede arm": [4]