Frelsesarmeens speiderpikeforbund

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Livredningsscouter
Frelsesarmeens speiderpikeforbund
FA pike korpsmerke 001.jpg
Stiftet: 1924
Fusjonert: 9. oktober 1983 til dagens
Frelsesarmeens speidere
Forbund: Norges KFUK-speidere


Historie

Om Frelsesarmeen

22. januar 1888 kom Frelsesarmeen til Norge. [1]

Frelsesarmeen.jpg
William Booth.
I jubileumsboken Den forlengede arm, 1998 kan vi lese om Frelsesarmeen og speidingen:
Mange av dem som har besøkt Madame Tussauds vokskabinet i London vil ha registrert at Frelsesarmeens grunnlegger William Booth og speiderarbeidets grunnlegger Sir Robert Baden-Powell er plassert ved siden av hverandre. Dette kan skyldes en tilfeldighet, men det er i så fall en tilfeldighet som bidrar til å peke på noe vesentlig. Det er nemlig et faktum at Frelsesarmeen og speiderbevegelsen har flere viktige, felles trekk. Begge begynte som bevegelser som spredte ut internasjonalt i løpet av forholdsvis kort tid, begge har en kristen forankring, begge er preget av en sterk praktisk sans og begge har et visst preg av militær oppbygging. William Booth og Sir Robert Baden-Powell hadde nær kontakt med hverandre, blant annet tok B-P kontakt med William Booth i 1910 for å få hjelp til å få godkjennelse av The Boy Scout Association fra de britiske myndigheter, Han skal også ha tilbudt William Booth å bli visepresident i organisasjonen, noe han takket nei til. Etter hans død i 1912, tok hans sønn, Bramwell Booth opp speiderideen og startet opp Frelsesarmeens speiderarbeid i England 21. juli 1913. [1]

1924/1925 - 1941

I starten het Frelsesarmeens speiderarbeid Livredningsscouter, senere Livredningsspeidere.

1945 - 1983

I 1954 arrangerte de en internasjol speiderpike leir på Sjøstrand, Asker. I august 1954 var Sjøstrand stedet for den store internasjonale speiderleiren for pikespeidere, tilknyttet Frelsesarmeen. 16 nasjoner var representert, og over 900 speidere deltok. HKH Prinsesse Astrid, senere HH Astrid Ferner var hedersgjest under åpningen av leiren, og hun ble kåret til Concordia-prinsesse. [1]

I 1958 sendte Frelsesarmeens speiderpikeforbund søknad til Fellesrådet for speiderpiker i Norge om å bli tilsluttet fellesrådet. Etter behandling i Fellesrådet søkte Frelsesarmeens speiderpikeforbund gjennom Margrethe Parm kontakt med Norges KFUK-speidere. [2] [3]

15. mai 1963 inviterte lederen for Frelsesarmeen i Norge, kommandør Westergaard, til ett møte på sitt kontor. Fra Frelsesarmeen møtte også ungdomssekretær Solvang og speidersjef major Gudrun Myhre. Fra Norges KFUK-speidere møtte landssjef Maria Graff og landsstyremedlem Rachel Wisløff. Forslaget til særavtale mellom de to forbund ble drøftet og forandringer foretatt. De kom frem til en særavtale slik at Frelsesarmeens speiderpikeforbund ble knyttet til Norges KFUK-speidere som selvstendig forbund. Gjennom Norges KFUK-speidere ble Frelsesarmeens speiderpikeforbund tilsluttet Fellesrådet for speiderpiker i Norge. Avtalen ble så vedtatt av begge forbunds representanter. [4] [5]

Særavtalen ble vedtatt på Norges KFUK-speidere sitt landsråd i 1963 på Brekkestø. [6] [7]

Særavtalen gjeldende i 1975 finnes under "Bilder og utklipp" lenger nede på siden.

Det var først ved sammenslåingen av de to korpsene i Frelsesarmeen i 1983, at både jenter og gutter ble sammen i Frelsesarmeens speidere, som et korps i Norges speiderforbund.

Den videre historien er skrevet under Frelsesarmeens speidere.

Korpsleirer og større arrangementer

Foruten korpsleirer, var Frelsesarmeens speiderpikeforbund også deltakere og arrangører av mange internasjonale leirer.

År Korpsleirer og større arrangementer Kommune / sted [8] Deltakelse Referanse
1929 Korpsleir Høvik, Bærum deltagere
1930 Korpsleir Strindheim, Trondheim Trondheim kommunevåpen.png Trondheim deltagere
1932 Korpsleir Minde, Bergen deltagere
1934 Korpsleir Gleodden, Kristiansand deltagere
1938 Korpsleir Seminarparken, Hamar deltagere
1941–45 Speiderarbeidet er forbudt i Norge, medio september 1941–7. mai 1945
1945 Speiderarbeidet blir legalt og Norge fritt igjen, 8. mai 1945
1947 Korpsleir Jeløy, Moss deltagere
1951 Korpsleir Lolatre, Voss deltagere
1956 Korpsleir Setnesmoen, Åndalsnes deltagere
1960 Korpsleir Ringsaker deltagere
1964 Korpsleir Tromøy, Arendal deltagere
1968 Korpsleir Heddal, Telemark deltagere
1972 Korpsleir Bømoen, Voss deltagere
1975 Felles korpsleir Starum, Østre Toten deltagere
1979 Felles korpsleir Risøbank, Mandal deltagere
1982 Felles korpsleir Tyri, Ulefos deltagere
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2] [9]

Korpssjefer i Frelsesarmeens speiderpikeforbund

Korpssjefer fra 1924 til 1983 Visekorpssjef Årstall / periode Referanser
Hulda Halvorsen 1924 - 1927 [1]
Dorthea Skogsrud 1927 - 1929 [1]
Hulda Halvorsen 1929 - 1936 [1]
Dorthea Skogsrud 1936 - 1941 [1]
"Ingen korpssjef" 1941 [1]
Hjørdis Gulbrandsen 1945 - 1948 [1]
Betzy Skreppen 1948 - 1951 [1]
Gudrun Myhre 1951 - 1968 [1]
Sølvi Aaoldsen 1968 - 1973 [1]
Liv Gundersen 1973 - 1976 [1]
Johannes Pedersen 1976 [1]
Dagmar Andresen 1976 - 1979 [1]
Grethe Olsen 1979 - 1982 [1]
Berit Olsen 1982 - 1983 [1]

Solstråler

Solstråler var Frelsesarmeens småspeiderarbeid.

Grupper

Her finner du de ulike tiders benevninger på de ulike gruppene: Oversikt over speidergrupper i Frelsesarmeen gjennom tidene .

Nummereringen og navnene på grupper innen Frelsesarmeens speiderpikeforbund er ulikt til hvilken tid og tilhørighet de hadde. (Frelsesarmeens speiderpikeforbund hadde et eget nummersystem.)

Gruppene er forsøkt plassert i Norges KFUK-speideres kretser, i og med samarbeidsavtalen mellom FA og Norges KFUK-speidere.

Noen tropper ble stiftet før korpset, som Trondheim i 1915. Disse er med i listen, med to datoer. [1]

Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]

Dagens speidergrupper finnes her [4]

Litteratur

Se egen artikkelside: Litteratur i Frelsesarmeens speiderarbeid

Utklipp og minner

Mer om

Om Frelsesarmeens speidere:
Frelsesarmeen.jpg

Frelsesarmeens grunnlegger William Booth og Sir Robert Baden-Powell hadde nær kontakt med hverandre, blant annet tok B-P kontakt i 1910 for å få hjelp til å få godkjennelse av The Boy Scout Association fra de britiske myndigheter, Han skal også ha tilbudt William Booth å bli visepresident i organisasjonen, noe han takket nei til. Etter hans død i 1912, tok hans sønn, Bramwell Booth opp speiderideen og startet opp Frelsesarmeens speiderarbeid i England 21. juli 1913.

I Norge har det siden 1923 har det vært Frelsesarme-speidere, guttene først ved Frelsesarmeens speiderkorps, og jentene to år senere ved Frelsesarmeens speiderpikeforbund.
Frelsesarmeens speidere ble et felleskorps for jenter og gutter i 1983, som et korps i Norges speiderforbund. Korpset feirer Frelsesarmeens speidernes dag 27. oktober hvert år. [1]

Temasider for guttenes speiderarbeid (1923 - 83): Livredningsspeidere gutter – Frelsesarmeens speiderkorps – Solvarger – Litteratur – Speidergrupper

Guttenes korpsleirer: 1925 – 1930 – 1931 – 1933 – 1935 – 1938 – 1941 – 1946 – 1950 – 1954 – 1958 – 1962 – 1966 – 1970 – 1973 – 1975 (Felles) – 1979 (Felles) – 1982 (Felles)

Korpssjefer: Olav Hovde (1923 - 26) – Jens W. Linderud (1926 - 35) – A. T. Gundersen (1935 - 38) – Kaj Westergaard (1938 - 41) – Gunnar Akerø (1946 - 48) – Arne Fiskaa (1948 - 51) – Odd Tellefsen (1951 - 55) – Reidar Solvang (1955) – Alfred Moen (1956 - 62) – John Bjartveit (1962 - 65) – Alf Ajer (1965 - 70) – John Bjartveit (1970 - 72) – Arne Nodland (1972 - 76) – Johannes Pedersen (1976 - 80) – Olav Lande-Pedersen (1980 - 82) – Thorleif Gulliksen (1982 - 83)

KFUKlogo.jpg Norges KFUK-Speidere

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 Den forlengede arm, 1998, Frelsesarmeens speidere.
  2. ↑ Nytt fra landsstyremøtet 4. august. Førerbladet nr 7 1963, Norges KFUK-speidere
  3. ↑ Nytt fra forbundsråd og landsråd, Førerbladet nr 8 1963, Norges KFUK-speidere
  4. ↑ Nytt fra landsstyremøtet 4. august. Førerbladet nr 7 1963, Norges KFUK-speidere
  5. ↑ Nytt fra forbundsråd og landsråd, Førerbladet nr 8 1963, Norges KFUK-speidere
  6. ↑ Nytt fra landsstyremøtet 4. august. Førerbladet nr 7 1963, Norges KFUK-speidere
  7. ↑ Nytt fra forbundsråd og landsråd, Førerbladet nr 8 1963, Norges KFUK-speidere
  8. ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  9. ↑ Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  10. ↑ Fotografi skannet og gjengitt med tillatelse av Frelsesarmeen i Fredrikstad av Gunnar Stromness-Andresen, 2011
Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Frelsesarmeens_speiderpikeforbund&oldid=360013»