Gjenoppbygging

Artikkelsider om speiding i Norge under den andre verdenskrig 1939 - 45

Hovedside 1939-1945 Mellomkrigstiden 1918-1939 I skyggen av verdenskrigen 1939-1940 Krigsutbruddet i Norge våren 1940 Speiding under okkupasjonen 1940-1941
Speiding blir forbudt september 1940 Men vi er fortsatt speidere! 1941-1945 NS og speidingen 1940-1945 Speidere i illegal virksomhet 1940-1945 Speidere i militære oppdrag 1940-1945
Fred! 8. mai 1945 Gjenoppbygging 1945-1946 Beslaglagte midler skaffes tilbake 1945-1948 Gaver og innsamlinger 1945-1948 Forsoning (?) 1945-i dag Speidingens fredsarbeid

Speiderhistoriske hendelser i hvert enkelt år: 1939 – 1940 – 1941 – 1942 – 1943 – 1944 – 1945
Den 2. verdenskrig er foreløpig et ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med dokumentasjon. Kanskje du vet noe mer? Bidra du også! [5]

Det var krevende å få speiderbevegelsen i gang igjen. Utstyret var tildels mangelfullt og måtte fornyes i en tid der det var mangel på mye. Flere årganger av jenter og gutter måtte "vinnes" på nytt for speidersaken. Og det måtte skaffes ledere til de speiderne som stod klare. I tillegg måtte det ordnes opp med de ledere som hadde vist sympati med okkupant og Quislings regjering.

1945: KFUK-Speidernes blad nr. 1 1945 hadde følgende bildetekst på forsiden:
Hurra! Nå skal vi begynne i speidern igjen! Jeg er så glad!
Les hele bladet her [4]
fra artikkelsiden Utgaver av KFUK-speiderbladet

31/5 1945 sender NSPF ut opprop om støtte gjennom Aftenposten.

Juni 1945: Norsk Speidergutt-Forbunds hovedstyre, med tilslutning fra andre kjente personer, ber om støtte til fortsatt speiderarbeid. Dette har særlig referanse til at nazi-myndighetene konfiskerte utstyr og midler i september 1941.
(Original hos Berit Boye Landmark, Fevik/Bømlo)

26. juni 1945: Verdens Gang melder om speiderleirbål i forbrødringens ånd.

1945: Speiderromanen Manns mot av Wilhelm W. Stabell kommer ut i ny utgave.

Gjenoppbygging

Nasjoner og tidl. stater som er nevnt med navn i artiklene om den andre verdenskrig må sees i en historisk sammenheng og ikke dagens sammenfallende navn, se gjerne oversikten over tidligere nasjoner. Vær også ytterst forsiktig med hvilke opplysninger du legger ut om personer, det er ikke alltid årene har tilgitt alt og allment kjent.

Folkeforbundet fordelte tidlig i 1920-årene de tapende parter i den første verdenskrigs daværende koloniriker i mandater i ulike graderinger til de "seirende" stormaktene, hvor det lå i kortene at dette skulle før eller senere føre til selvstendighet for territoriene. Mange av disse ble selvstendige i løpet av mellomkrigstiden, mens andre igjen ble videreført etter den andre verdenskrig som tilsynsområder av FN med samme mål.

1945:

Hans Møller Gasmann skriver i Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund i avsnittet "Vi starter igjen": Og arbeidet ble gjenopptatt, interessen var større enn noensinne, idet gutter meldte seg som aspiranter i en utstrekning som var fantastisk. De gamle ledere. tok fatt igjen, og mange nye meldte seg blant de tidligere patruljeførere, som i mellomtiden hadde nådd lederalderen, men vi trenger ennå flere. Et opprop fra Hovedstyret, tiltrådt av flere kjente menn, skaffet vårt forbund en kjærkommen startkapital. 13. mai holdtes ved speidersjefen en speidergudstjeneste i Vår Frelsers kirke i Oslo, som ble kringkastet. Etter gudstjenesten marsjerte speiderne til slottet og hyllet kronprinsen, som var kommet til landet samme dagen. Etter hvert har vi fått igjen de gamle kontorer i Stortingsgata 12, og en del av de beslaglagte saker dukker fram fra de utroligste steder, men meget mangler dessverre ennå. Speiderdepotet A/S er besluttet avviklet, og i stedet er innbudt til dannelse av andelslaget Speider-Sport A/L. Innbydelsen vant god tilslutning og forretningen håper vi kan åpne ved juletider, under ledelse av den nyansatte disponent Ivar Storsveen. Dessverre gjør varemangelen at forretningen på lenge kan nå opp til hva den var tidligere, men der blir gjort alt som kan for få det hele i sving snarest. Lederen av det internasjonale kontor i London,, Mr. Wilson, som var i Norge i militært oppdrag, har deltatt på et forbundsstyremøte og ellers hjulpet Forbundet så langt hans tid rakk. Til ære for ham ble der avholdt et leirbål ved Frognerseteren i nærheten av Oslo.

I artikkelen Norsk Speiderpikeforbund 30 år, Lederbladet nr. 5 1951 som var et jubileumsnummer, kan vi lese:

Starten igjen i 1945 var hverken mer eller mindre enn eksplosiv. Før noen visste ordet av det, sto speiderpikene der i sine blå drakter som om de aldri hadde gjort annet. Piker som ville være speidere, var det nok av, og mange ganger flere enn før krigen. Det var verre med ledere. For Forbundet ble det å gjøre et kjempeløft, formelig stampe nybakte ledere opp av jorden gjennom kurser og treninger og nye kurser og nye treninger. Det var ikke til å unngå at det ble litt mye «gjennomtrekk» i troppene det første fredsåret. Lederne var ofte nye og uerfarne, og mange av pikene visste ikke riktig hva de ville. Årsstatistikkent for 1945 - 46 viste derfor et forholdsvis stort antall ut- og innmeldelser. Totalsummen derimot var så å si uendret, slik at den store økingen i medlemstallet ble bibeholdt. Ved 25-årsjubileet i 1946 var likevel barnesykdommene overvunnet og oppvisningen på Jordal idrettsstadion i Oslo det året viste til fulle at interessen for speiderarbeidet blant barn og ungdom var større enn noensinne. Jubileumsleiren for ledere i Trøndelag lovet også godt for ledernes vedkommende. Mønstringen i Nidarosdomen før leirens åpning var svar på den appell som Forbundet sendte ut våren 1945 til de voksne i landet. Det var likevel nok som var beredt til å tre inn i rekkene når behovet for nye ledere var der.

Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994: Da krigen sluttet og freden brøt ut den 8. mai 1945, var en av de første kunngjøringer som ble gitt i radio en melding fra speidersjef H. Møller Gasmann. Han ba ledere og underavdelinger gjenoppta arbeidet offisielt. På forbundsplan var en komite i arbeid under hele krigen for å komme med forslag til en ny og bedre organisering av forbundet slik at distriktene kom mer med i beslutningsprosessen og enhetene organisert mer hensiktsmessig ettersom tre arbeidsgrener var kommet i gang; ulvunger, speidere og rovere. Fattig på penger, midler og utstyr, men fulle av begeistring, startet arbeidet opp igjen med stor tilslutning. Antall medlemmer i speiderforbundene økte raskt. Norsk Speidergutt-Forbund hadde 13 696 medlemmer i 1940. 1 1945 var medlemstallet plutselig steget til 23 000. Speiderarbeidet kom styrket ut av krigen og tok fatt på oppgaven med å bygge opp igjen, men det er en annen historie. .

Mai 1945:

I Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999 kan vi lese: Ny start - nye oppgaver Tross Årskonferansens vedtak i 1944, ønsket kirkens speidere å starte opp igjen da freden kom. Kirkens ledelse måtte innse at mange jenter og gutter ville forsvinne fra menighetens barnearbeid, hvis de holdt fast på vedtaket, Gleden var derfor stor da Ungdomsforbundets formann, pastor Arthur Ekeberg, gjennom radio og telegram bekjentgjorde at «Metodistkirken gjenopptar sitt speiderarbeid». I et brev til menighetsforstanderne som ble sendt telegrafisk, het det: «Under de nåværende forhold henstilles t1l våre troppsførere å gjenoppta speiderarbeidet i samråd med de lokale menighetsråd. Årskonferansens nærmere bestemmelser foreligger MUs landsstyre henstilte til Årskonferansen i Trondheim i 1945 om å godkjenne dette, noe Årskonferansen gjorde. Speiderarbeidet var i gang igjen. Før året var omme hadde pikespeiderkorpset 45 tropper med 1911 medlemmer. I guttekorpset ble det til Årskonferansen i 1946 rapportert om 1594 medlemmer i 39 tropper. Det var fire ganger så mange jenter og dobbelt så mange gutter som før krigen. Samtidig endret Epworthligaen navn til Metodistkirkens Ungdomsforbund (MU) og speiderkorpsene fikk navnet Metodistkirkens Speiderkorps (MS). Nils Bolt ble igjen korpssjef for guttene, og Ingrid Haldorsen, Bergen, ble ny korpssjef for jentene.

11. - 13. mai 1945:

Guri Sjøvold skriver i boken Ja, jeg vil!: Norges KFUK-speidere hadde under krigen hatt en hemmelig komite som skulle forberede gjenopptakelsen av arbeidet etter krigen. Dette førte til at man hadde relativt klare tanker om hvordan man skulle komme i gang igjen. Allerede 11. - 13. mai hadde man landsstyremøte, og referatet ser slik ut: 1. Man besluttet å gjenoppta speiderarbeidet med en gang. 2. Besluttet å innkalle til forbundsråd på Fossestua 7. - 10. august. 3. Besluttet å sende en offisiell medellelse til kretssjefene om at vi starter opp igjen. 4. Besluttet at alle troppsførere får tilsendt en førererklæring. 5. Besluttet at alle som var speidere før oppløsningen og som fortsetter, får årsstjerne for de årene. 6. Refererte at en Ora et Labora komite var nedsatt i 1943 for å forberede starten. Komitéen bestod av: Margrethe Parm, Agnes Nøstvik, Susanne Nordstaa, Inger Høine, Martha Fjeld, Kari Trogstad og senere Ingrid Monsen. 7. Nevnt at det i enkelte kretser var drøftet sammenslutning med NSPF. 8. Referert at bestyrer Årnes, Elevator har tatt vare på en del trykksaker sendt til makulering - bl.a. styreprotokollene. 9. Refererte at De forenede ullvarefabrikker har tatt vare på 5 tonn speidereffekter.

13. mai 1945:

Hans Møller Gasmann skriver i Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund i avsnittet "Vi starter igjen": 13. mai holdtes ved speidersjefen en speidergudstjeneste i Vår Frelsers kirke i Oslo, som ble kringkastet. Etter gudstjenesten marsjerte speiderne til slottet og hyllet kronprinsen, som var kommet til landet samme dagen.

16. mai 1945:

Glemmen 2 ble stiftet 16. mai 1945. Det var viktig å kunne delta i flaggtoget 17. mai dagen etter.

Mai / juni 1945:

Fra historien om Kjølberg 1 MS:

Vi avlegger Mary Gustavsen, for gamle speidere og kirkefolk best kjent som Mary på Lur, hun har virkelig mye å fortelle fra sine lange tid som aktiv speiderleder. Det ble startet speiderarbeide for jenter her på Kjølberg i 1927, og de holdt det gående til 1929. Da flyttet pådriveren Margit Dines til Kongsberg. Men etter krigen ville vi i gang igjen. Guttene hadde også ligget nede noen år , delvis på grunn av krigen og ledermangel før det. 24. mai 1945 samlet vi gutter og jenter til et kontaktmøte i kirken, og så la vi i vei. Mary sier hun kontaktet Ragnhild Simonsen og fikk adresser til andre ledere. Dermed kunne vi invitere til fest 30. juni 1945. Den datoen blir regnet som jentetroppens stiftelsesdato. ”Jeg ble opptatt som speider den dagen.”, forteller Mary - En morsom episode fra opptagelsen var at vi måtte låne flagg fra Fredrikstad 1 MS. Guttene hadde nemlig dratt på tur, og de tok med seg flagget til jentene fra 1927. Det var Borghild Gunnufsen som skaffet og holdt flagget. Hun var jo med i Fredrikstad 1 MS på den tiden.

Fra Nord-Trøndelag krets:

Arbeidet ser ut til å starte opp igjen 28. mai. Da sendte kretsen gratulasjon med fridom og fred, og en oppfordring om å ta fatt i speiderarbeidet igjen til troppene 1. Steinkjer, 1. Malm, 1. Levanger, 1. Verdal, 1. Grong, 2. Grong, 1. Stod, 1. Overhalla, 1. Harran og 1. Beitstad. I løpet av høsten ser det ut til at kretsen består av troppene 1. Namsos, 1. Overhalla, 1. Snåsa, 2. Snåsa, 1. Stod, 1. Steinkjer, 1. Malm, 1. Levanger og 1. Beitstad. Troppene 1. Verdal og 2. Grong står uten leder.

27. juni 1945:

Det arrangeres internasjonalt leirbål på Frognerseteren, Oslo.

Verdens Gang melder: Speiderne arranger et internasjonalt leirbål på Frognersætra 27. juni. Speidere blant våre allierte krigsfanger og soldater vil være tilstede, dessuten Colonel John S. Wilson, et kjent navn blant speidere.

Les også artikkelen Wilson forteller av John Skinner Wilson i Lederen nr. 2 1945.

28. juni 1945:

28. juni stiftes Norges KFUM-speidere, som da går ut av Norsk Speidergutt-Forbund og danner et eget gutteforbund.

Sommeren 1945:

Fredsmarsjer rundt i hele landet:

Da friheten kom i mai 1945 etter fem år med okkupasjon var gleden stor i det ganske land. For å markere dette ble det over hele landet denne sommeren avholdt fredsmarsjer for å markere friheten. Mange speidergrupper deltar eller hjelper til å arrangere fredsmarsjene. Våren 1995 er det også mange fredsmarsjer rundet i landet da det blir markert at det er 50 år siden freden / fredsmarsjen.

Sommeren 1945 holdt Østfold krets (NSPF) og Vestfold krets (NSPF) sammen en treningsleir for førerne på Mysen-speidernes hytte, Soria Moria.

7. - 10. august 1945:

Norges KFUK-speideres første Forbundsråd etter den andre verdenskrig ble holdt på Larvikspeidernes hytte Fossestua 7. - 10. august. Forbundsråd bestod av Landsstyret og kretssjefene.

14. august 1945:

Magnus Berg er kretssjef i Agder krets. I en polemikk i Agderposten 14/8 1945 - om dannelse av et eget KFUM-forbund, kommenterer han medlemsutviklingen. "N.S.F. hadde før krigen 14 000 gutter, og etter den kolossale vekst siden freden, tror jeg det nå nærmer seg det dobbelte. I Agder er antallet tredoblet."

1. september 1946:

Lady Baden-Powell taler til det norske folk over radio Hør radioprogrammet her: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-03770P Sammendrag: - K369.4 - Speiderbevegelsen (eo) \ - Hilsen fra Lady BADEN-POWEL (mv) til norske pikespeidere. Olave BADEN-POWELL (mv): Er glad over å være i Norge igjen og personlig kunne møte norske speidere. Beundrer den virksomhet og det mot de har vist gjennom disse fryktelige krigens år. Vi i Storbritannia har sammen med speidere i andre land som ikke var okkupert, alle tenkt på dere med engstelse og sympati og på de lidelser dere har vært utsatt for, og vi har undret oss over hvordan dere har greid å overvinne de prøvelser dere har gjennomgått. Nå vet vi - med stolthet - hvordan de har klart sin oppgave. Er så glad over å ha kunnet komme hit og overbringe en hilsen fra alle venner på den andre siden av havet, som budbringer fra venner til alle norske speidere, fra tusener av speidere som jeg representerer. Tross krigen har vår bevegelse vokst, og medlemstallet har økt. Viser entusiasmen i hjerte og sinn hos unge piker over nesten hele den siviliserte verden, ikke bare ved å være gode samfunnsborgere i sitt eget land, men også ved å stå sammen med sine medsøstre over hele verden i en felles streben etter forståelse og goodwill blant menneskeheten. Jeg overbringer alle pikespeidere i Norge den mest hjertelige hilsen og de beste ønsker om fortsatt fremgang og lykke i fremtiden. -

6. - 8. september 1946:

Lady Baden-Powell og Leigh White besøker Bergen.

2. - 3. november 1945:

Norsk Speidergutt-Forbund hadde sitt første landsmøte etter den andre verdenskrig, ble holdt i Trondheim, 2. - 3. november 1945.

Her ble den omfattende Organisasjonhåndbok for Norsk Speidergutt-Forbund vedtatt, etter komitearbeid av Johs. Flåterud, Ahlert Horn, Trygve E. Gundahl, Rolf Lykken og Einar Simonsen. Denne erstattet da Grunnregler, bestemmelser og anvisninger, første gang utgitt i 1920. På landsmøtet dette år var de tre flokkledere tilstede og disse ble innvilget stemmerett. Gruppesystemet blir innført dvs. at det i en gruppe burde være en ulveflokk, en speidertropp og et roverlag.

I 1945 ble begrepet hovedstyret erstattet med forbundsstyret, det som vi i dag kaller for Speiderstyret. Til Forbundsstyret ble det for årene 1945 - 1948 valgt: speidersjef Birger L. D. Brekke, visespeidersjef Einar Simonsen, og styremedlemmer: Victor Carlsen, Rolf Lykken og Trygve E. Gundahl.

9. november 1945:

Høsten 1945 feirer Arendal 1 (KFUK) sitt 25 års jubileum med fest - med 100 speiderpiker, 20 meiser og foreldre som gjester, til "en enkel fest [...] For speiderne blir det deres første fest, så alt er uprøvet og har nyhetens interesse. Troppsfører A. Th. forteller i Agderposten 9/11 1945 at speidersaken må gjenreises etter krigens harde medfart. "Etter den lange stans i arbeidet arbeides der i alle patruljer med 3. graden, og en del skal allerede avlegge sitt speiderløfte på festen.

Desember 1945:

Fra slutten av 1945 var HKH Kronprins Olav Norsk Speidergutt-Forbunds høye beskytter. Han ga også Norsk Speidergutt-Forbund en betydelig pengegave i 1945.

Speidersjef Birger L. D. Brekke skriver i Lederen nr. 5 1945: H. K. H. Kronprinsen har erklært seg villig til å være med som vårt forbunds høye beskytter. Det er oss en stor glede. Et gammelt ønske er dermed oppfyllt. Men når vi har ventet, så er det for at speidersakens resultater hos våre unge menn skulle gjøre det til en glede også for H. K. H. Kronprinsen å gi sitt tilsagn. Vi er sikker på og skal gjøre vårt til at det også fremtidig blir til gjensidig glede.

2. - 3. august 1946:

Mars 1946: Odd Hopp blir i mars intervjuet av 1steMAI i anledning av et besøk i Stavanger. Han gir da denne statusmeldingen om gjenreisningsarbeidet:

"Landssekretær Odd H o p p i Norsk Speiderguttforbund besøker for tiden avdelinger og tropper i Stavanger.

I en samtale med Iste Mai opplyser landssekretæren at forbundet hadde mellem 22—23 000 medlemmer ved siste årsskiftet. Det betyr en veldig økning i det oversikten ved årsskiftet 1940—41 viste et medlemstall på om lag 14 000 gutter.

— Speiderbevegelsen arbeider med andre ord godt?

— Ja, det må jeg si, selv om arbeidet lider av mangel på materiell. Hytter og andre eiendommer som tyskerne beslagla ble så ramponert at de ikke er tatt i bruk enda. For flere tropper er det vanskelig å skaffe møtelokaler. Lokalene blir gjerne nyttet til boliger, og det går jo ikke an å kaste folk ut. Da bevegelsen ble oppløst i 1941, mistet vi en hel del av våre eiendeler, og det som vi greidde å stikke unda, ble senere overlatt til heimestyrkene.

Imidlertid er vi blitt hjulpet av andre land. Fra Canada har vi mottatt 12 000 speiderbøker, som gave, og fra annet hold har vi fått 5000 sangbøker. Engelske speidere har lovet å hjelpe oss med distingsjoner."

Norsk Speiderpikeforbund hadde sitt første landsmøte 2. - 3. august etter den andre verdenskrig med 148 delegater på Sund Folkehøyskole, Inderøy under Jubileumsleir Inderøy 1946 (NSPF).

Medlemsbladene kommer ut igjen

Forbundenes medlemsblader kom raskt ut igjen etter krigen, hadde alle utgivelser i mai / juni 1945. Norges KFUK-speidere med "KFUK-Speidernes blad" og "Førerbladet", Norsk Speiderpikeforbund med "Speiderpiken" og "Lederbladet" og Norsk Speidergutt-Forbund med "Speideren" og "Lederen".

• widths="150px"
• 

  1945: KFUK-Speidernes blad nr. 1 1945 hadde følgende bildetekst på forsiden:
  Hurra! Nå skal vi begynne i speidern igjen! Jeg er så glad!
  Les hele bladet her [1]
  fra artikkelsiden Utgaver av KFUK-speiderbladet

• 

  Norges KFUK-speidere:
  På forsiden av Førerbladet nr 1 i 1945 skriver Josefine Barmann: "I speiderarbeidet ligger det nå veldige muligheter og venter på oss. Barna venter, foreldrene venter." fra artikkelsiden Utgaver av Lederblader i KFUK

• 

  Norsk Speidergutt-Forbund:
  Speideren, ekstranummer 1945,
  Les hele bladet her [2]
  fra artikkelsiden Utgaver av Speideren 1911 - 78

• 

  Norsk Speidergutt-Forbund:
  Speideren, nr. 1 1945, utgitt i september, var det første ordinære nummeret av Speideren, fra artikkelsiden Utgaver av Speideren 1911 - 78

• 

  Norsk Speidergutt-Forbund:
  Lederen nr. 1 - 1945, fra artikkelsiden Utgaver av Lederen

Speiderhåndbøkene

Speiderguttboka

I 1944 ble det laget en ny utgave av Speiderguttboka. Den var en gave fra det Britiske Speidergutt-Forbund, det Internasjonale Speiderguttbyrå (forløperen til WOSM) og det Kanadiske Speidergutt-Forbund. Den har samme innhold som 1939-utgaven bortsett fra noen ekstra sider foran og bak i boken. Foran i boken er det bilde av Kong Haakon 7, en hilsen fra Hans Møller Gasmann fra mars 1944 og Lord Baden-Powell sin siste hilsen til alle verdens speidere. Bakerst er det en kort historikk om forbundets arbeid i utlandet frem til mars 1944 og oversikt over det norske styret i England og Sverige.

Les også artikkelen Fredssak i ufredstid av John H. Larsen Røsto i Femti år for norske gutter, 1961.

Speiderutsalgene

Speider-Sport A/L

Fra Speideren nr. 3 1945: Speider-Sport A/L åpner. Speider-Sport åpner før jul, er den gledelige beskjeden disponent Storsveen gir oss. Går det etter planen, skal vi fra 10. desember kunne gå og kjøpe julepresanger der. Selv om det ikke nettopp er noen overflod der for øyeblikket, har de da litt å by på, og over nyttår venter de å få forholdsvis mye varer. Det de foreløpig kan skaffe litt av er: Ski og skiutstyr, en del trikotasje, vanlige speidertrykksaker, speidersangbøker og «sølvliljer til å ha på jakkeoppslaget. De siste er bare forsølvet, men hvis noen vil ha. ekte sølvliljer, kan de få bestilt det, hvis de samtidig leverer sølv. Muligens det kan bli noe mer også, men det får i tilfelle bli en behagelig overraskelse.

Nye speiderhytter

Se Arbeidstjenestens brakker til speidere.

Medlemstall før og etter krigen

Norsk Speidergutt-Forbund:

Årstall	Totalt	Ulvunger	Speidere	Rovere	Sjøspeidere	Ledere	Flokker	Tropper (grupper)	Roverlag	Referanser
1940	13696	1020	10903	696		1077		479
1945	22606	1369	18760	788		1689	77	560	73
1946	22534	2464	17398	589		2083	138	676	76
1947	25856	3583	19282	547		2444	230	818	65
1948	26565	4245	19295	552		2473	253	848	72

Utklipp og minner

• 

  Mai 1945: Brev fra Metodistenes ungdomsforbunds formann, Metodistkirkens speiderkorps gutter og Metodistkirkens speiderkorps jenter om at speiderarbeidet kan gjenopptas etter den andre verdenskrig.

• 

  I Aftenposten 16/5/1945 annonseres - under "News in brief" - at det skal avholdes jamboree i Frankrike i august 1946. Den ble avholdt i 1947.

• 

  Norsk Speidergutt-Forbunds retningslinjer for tidligere medlemmer i Norsk Samling.

• 

  27. juni 1945: Speiderleirbål i forbrødringens ånd.

• 

  Bergen krets (NSF) arrangerer Fredsmarsjen og sender ut følgende info angående hjelp som trengs.

• 

  Merke for deltagelse på Fredsmarsjen i 1945.

• 

  19 norske speidere deltok på leir i Danmark og Sverige i august.

• 

  1945: Agderposten omtaler 12/9 speidernes innsats under krigen og arbeidet for å komme i gang igjen.

• 

  1945:
  Etter kapitulasjonen i mai trer norsk speiding offisielt i virksomhet igjen. På det 16. landsmøte samme høst i Trondheim velges fengselsprest Birger L. D. Brekke som ny speidersjef.

• 

  1945: Det første Landsmøte i Trondheim (Norsk Speidergutt-Forbund) etter kapitulasjonen gjennomføres, her oppsummert i en artikkel i Adresseavisen, 5. november 1945.

Ettertanke

I 1950 feirer 1. Grimstad sitt trettiårsjubielum. I den sammenheng hadde telegrafbestyrer A. Eidsvig skrevet en prolog som dveler ved okkupasjonen:

Riktig nok vi må bekjenne

vi var ikke - alt beredt

da vår frihet fikk sin ende

vold og makt ble kalt for rett.

Gjemt ble våre speiderdrakter

våre vimpler, faner, flagg.

Alt ble skjult for onde makter,

bannlyst var vår gode sak.

Men det frie leirbåls flammer

ånden i vår speidersang -

takten slo i hjertets kammer

og holdt ut en natt så lang.

Og - så fikk vi også gleden

da de grønne dro sin vei,

og en mai-dag kom med freden

slik en dag den glemmes ei.

Atter frihet kom til makten,

atter er det arbeidsdag.

Frisk og fri i speiderdrakten

virker vi i tropp og lag.

Og rundt verden brødrekjeden

samles skal i jambore

bygge opp den verdensfreden

som vi engang får å se.

Det de store ei kan vinne

med statsmannkløkt, opfinsomhet

skal en liten speider finne

i et evig vær beredt."

Diskusjon

Ved å beskrive en urolig tid som den andre verdenskrig var for Norge og speiderorganisasjonene, har det vært diskusjoner, om endringer i speidingens forutsetninger og dets veivalg. Her skal vi forsøke å gjengi en del av dette. Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [6]

Eksterne lenker

• Om den andre verdenskrig, fra wikipedia.org
• En del av teksten er hentet ut med Free Online OCR

Referanser

Vet du mer om "Gjenoppbygging"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!