Guldstølen

Fra Speiderhistorisk leksikon
(Omdirigert fra Gullstølen)
Hopp til:navigasjon, søk
Guldstølen
Guldstølen - 1.Laksevåg - 001.jpg
Eier: Hordaland krins (NSF)
Forbund: NSF
Bygget 1920
Sted: Bergen kommunevåpen.png Bergen

Sted

  • Guldstølen ligger på sørsiden av Løvstakken mot Fjøsanger i Bergen kommune.
  • Speiderne i Bergen fikk Guldstølen av Christian Michelsen i 1923.
  • Eiendommen er på ca 28 mål.
Troppstur til Guldstølen for 1. Laksevåg i 1951.
Speidere (mulig 1. Bergen) på Guldstølen, ukjent år.

Speiderhytte og turområde

Guldstølen var et populært turmål for speiderne i og rundt Bergen. Hytten ble brukt til dagsturer og overnattingsturer. Alt før speiderne fikk overta hytten var området et populært sted for de årlige kretsmanøvere.

Gutte- og pikespeiderne hadde bruksretten annet hvert år.

Hytten ble revet i 1966, men eiendommen har speiderne fortsatt. I dag står bare grunnmuren og flaggstangen igjen.

I 2006 satte Bønes speidergruppe opp en rastehytte på eiendommen. Fortsatt er Guldstølen et populært turområde. Bønes speidergruppe forvalter området ved å blant annet holde vegetasjonen nede.

7. juni har alltid vært Guldstølens dag.


Overleveringen i 1923

I Speideren stod følgende referat fra overleveringen i 1923:

Christian Michelsen
Guldstølen
Bergens krets får statsminister Michelsens store hytte som gave!

Bergens krets får statsminister Michelsens store hytte som gave! Mer enn en gang har kretsen og de enkelte tropper kampert omkring ‹‹Guldstølen›› men ingen har vel drømt om at vi her skulde få vårt faste ‹‹hovedkvarter››. Vår- og høstmanøvrer der har vært henlagt til disse trakter har alltid fåt et heldig avløp, ikke minst på grunn av terrenget som er her så vel tilrettelagt for våre ‹‹krigsoperasjoner››, og i ledige stunder har våre ‹‹speiderblikk›› mangen gang dvelet ved statsminister Michelsens prektige fjellhytte med et stille ønske om ‹‹gid den var vår››. - Det utrolige er nu hendt, hytten er vår, skjenket av eieren som gave til Bergens speidere.

Søndag 30. september mobiliserte derfor kretsen sine tropper til å møte kl. 9 morgen ved Nygårdsbroen for i samlet fylking å dra op til Guldstølen forat motta den store gave. Været så ikke nettop innbydende ut om morgenen, men allikevel var fremmøtet jevnt godt over hele linjen, nysgjerrigheten gjorde sig vel gjeldende, og kretsens samlede styrke var ca. 700 gutter da man under musikk og vaiende troppsflagg marsjerte fra samlingsstedet med Guldstølen som mål. Kommen til Fjøsanger satte det inn med tette regnbyger, samtidig som veien og humøret ‹‹steg opover i høiden››. Regnvær er jo tradisjonelt i Bergen når større begivenheter skal feires og derfor blev det denne gang også mottatt som en selvfølgelig ting der hører med. Ved øvre Kråkenes treffer vi på hyttens ‹‹privatvei›› der slynger sig i jevn og bratt stigning gjennem vakker nåleskog, og i den opbløtte tilstand den nu var blev en hård nøtt å knekke. Men op kom vi, og da var alle strabaser glemt. Vi glemte også at vi var sultne ved synet av all herligheten som nu skulde bli vår, og først efter at vi hadde besett det ytre av hytten samt kastet et blikk utover de ca. 40 mål jord der hører til, unte vi oss en liten hvil for å stille vår hunger. Men å sitte og spise i ‹‹sønnavind og vatten›› var ingen fornøielse og hytten kunde ikke, selv om den var dobbelt så stor, rumme alle 700 gutter.

Kretschef Rieber-Mohn kalte derfor snart troppene sammen foran hytten forat den høitidelige overtagelse kunde finne sted. Efter kort gudstjeneste ved troppsfører Trygve Kayser, trådte kretschefen frem og meddelte at statsminister Michelsen, der selv hadde ønsket å være tilstede forat overrekke gaven, dessverre av helbredshensyn måtte holde sig hjemme. Imidlertid hadde statsministeren bedt kretschefen overbringe speiderne sin hilsen, i forbindelse med følgende brev:


Gamlehaugen, 30.-9.-23
Kjære hr. F. W. Rieber-Mohn!

‹‹Uforutsette omstendigheter hindrer mig dessverre fra idag å møte på ‹‹Guldstølen›› og personlig overbringe gavebrevet. La mig derfor med disse linjer få sende Dem og alle speiderne en hjertelig hilsen. Ingen skal bli gladere enn jeg, hvis denne gave kan bli til varig glede, nytte og hygge. - Like fra min første ungdom har jeg elsket den natur og det terreng hvori hytten nu ligger. Som student søkte jeg til stadighet derop for å ligge å strekke mig i lyngen og nyte solen og utsynet. Ingensteds har jeg følt en intensere naturglede, og intet annet sted synes mig Vestlandet vakrere. Her var alt forenet. Lengst i vest havet, nærmere inne fjorden, i syd store deler av Søndhordaland med Tynessåta, Englefjellene og Melderskin, lengere i øst Guldfjellet og Samnangerfjellene med Folgefonden i all sin herlighet i bakgrunnen. Alt dette som en praktfull ramme om Fyllingsdalen og de andre Fanabygder med sine frodige veldyrkede marker og grønne lier i forgrunnen. - Det er som alt det mest typiske i vår vestlandske natur her er samlet i et koncentreret billede, denne natur som vi vestlendinger synes overgår alt annet, når himmelen en sjelden godværsdag er høi og blå, og solen med sin vidunderlige farveprakt forgyller alt på land og sjø. - En slik dag er det herlig å leve, og jeg håper inderlig, at den ungdom, som nu skal ferdes deroppe får opleve mange slike dager.››

Deres ærbødige

Chr. Michelsen


Brevets innhold blev mottatt med kraftig og langvarig bifall fra den store forsamling. Kretschefen tolket derefter i velvalgte ord speidernes takknemlighet og begeistring for den store gave som også viste statsministerens store tillit til vår sak og dens organisasjon. Kretschefen understreket også at gaven forpliktet, ikke bare til å verne omhyggelig om eiendommen, men også sørge for at den fremtidig blev et virksomt middel i vårt arbeide for å nå speidersakens mange mål. Han håpet tilslutt at Bergensspeiderne nok vilde vise sig gaven verdig, hvorefter han utbragte et ‹‹lenge leve statsminister Michelsen››. En for anledningen trykt sang blev derefter avsunget.

Med alle troppsflagg på rad foran hytten holdtes så flaggparade, samtidig som det norske flagg for første gang blev heist tiltopps av speidere på hyttens flaggstang. En stemningsfull avslutning på den høitidelige innvielse. -

Derefter fikk samtlige speidere anledning til å passere gjennem hytten forat stifte nærmere bekjentskap med dens indre herlighet. Hytten inneholder 10 værelser samt stort kjøkken. Der er innlagt vannledning, elektrisk lys og telefon. For transport av proviant og materiell til hytten er der anlagt elektrisk taugbane. Dessuten er der et mindre hus med redskapsrum i 1ste etasje og en mindre leilighet i 2. etasje. Altsammen næsten for bekvemt for oss speidere, men forhåpentlig faller ingen hen i dovenskap eller dvale over all herligheten. -

Speiderhistorier fra Guldstølen

Sanger om Guldstølen

Det er laget flere sanger om Guldstølen. Denne stod i programmet som ble laget til en tilstelning for kretsen i Konsertpaleet til inntekt for Guldstølen i 1933. Sangen er skrevet av Arthur Vaksdal, men vet ikke når den er laget.

Felles ledersamling på Guldstølen i 1934 for ledere i Bergen krets (NSPF) og Bergen krets (KFUK).

SANG TIL GULDSTØLEN

Tekst: Arthur Vaksdal
Melodi: En speider går med freidig mot i livet ut.


Nu er vi alle samlet her om hytten vår,
som gav oss ly og hygge gjennom mange år.
Her ligger den på et av våre trauste fjell,
et lite stykke Norge som vi eier selv.


Refreng:
Her er den verden som vi vet er vår,
her vil vi vise det er oss som rår,
oss som roter, oss som strever,
samler minner fra år til år.
Om livet ellers voldte litt besvær
så fant vi glede her.
Her lever vi oss like inn i eventyrets rike,
hit vil vi komme snart igjen,
op til Guldstølen.


Her strever vi og får det til sa godt vi kan,
det gjelder at vi gjør vårt beste alle mann,
så hytten blir til glede ennu mange år,
så alle sammen føler selv om tiden går:


Refreng.

Utklipp og minner

Guldstølen i dag

Speiderkretsen eier eiendommen Guldstølen på Løvstakken, et areal på 28 dekar med hytte som Christian Michelsen i 1923 forærte til speiderne. Statsministerens hytte ble under krigen rasert av tyskerne, gjenreist i 1950–årene, men måtte i 1967 rives på grunn av stadig hærverk. Et enkelt rasteskjul er eneste bebyggelse på stedet i dag. [1]

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Eksterne lenker

Bønes speidergruppe sin hjemmeside som har bilder om Guldstølen [1]


Referanser

  1. Bergen byleksikon, nettutgave 2013.