Hattehytta

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Hattehytta
1930- Hattehytta4 fra MS75år.jpg
Eier: 1. Fredrikstad, 3. Fredrikstad
og senere Fredrikstad avdeling (NSF)
Kjøpt: 28. november 1915
Innviet 24. januar 1897,
28. november 1915 som speiderhytte
Bygget 1896 - 1897 som privat sportshytte
Solgt 1933 til Wefring som sportshytte/kafè
Sted: Fredrikstadmarka, Fredrikstad
Artikler om Fredrikstad-distriktets speiding gjennom tidene, speidergrupper, kretser, avdelinger, leirer, hus, hytter, leirsteder, personer og litteratur

Alfabetisk: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWYZÆØÅ Numerisk: 12345678910
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png

Beliggenhet

SitatDette var mine guttedagers og ungdomstids eventyrslott.
Terrenget omkring var om skapt til øvingsterreng for speidere.
Det bør på fjell og dypen dal. Det var dyp, tett skog like innenpå hytteveggen
og et lite stykke øst for Hattehytta, ned bratte fjellet var de ei stor slette, Dølasletta.
Sitat
Finn Hov om Hattehytta, Fredrikstad, se flere speidersitater her
1900: Hattehytta som sportshytte, omtrent 1900.
Kartskisse over Borgåsen, Fredrikstadmarka, Svein Skahjem, 1983
1999: Hattehytta, strektegning av Walther Nilsen, Fredrikstad-avisa Demokraten, 1999. [1]

Lå ved Borgåshatten i Fredrikstadmarka, sydøst for dagens "Skihytta".

Fortsatt lever navnet videre, da folk ynder og raste ved ruinene av hytta, med flott utsikt over Glomma og byen.
Hattehytta, Hatten, Hattehulene og Hattefjellet er navn på folkemunne.
Hattehytta ligger ikke langt unna de to andre hyttene som speiderne har benyttet gjennom årene,
Vesleheim ved Stordammen og Borgelistua ved Hattehulene.

Historie

1897: Hattehytta i Fredrikstadmarka, ble åpnet som privat sportshytte i 1897 i daværende Tune kommune.

1915: Dette året ble hytta gitt gave til Fredrikstad Skiklubb i 1915. Samme år ble den solgt videre til 1. Fredrikstad for kr. 1 500,-. Overtakelsen av Hattehytta kom i stand ved at grosserer Andreas Jacobsen ga beløpet som Fredrikstad Skiklubb krevde, i gave til speiderarbeidet.

Den ble solgt "på betingelse av at Hattehytta alltid skal disponeres av idrettsungdom i Fredrikstad."

Beløpet på kroner 1500,- dette tilsvarer i 2014 en verdi på omtrent kr 68350,00. [2]

Ved overtakelsen av Hattehytta i 1915 skriver Henrik Strømholm et betegnende takkebrev til grosserer Andreas Jacobsen:

Henrik Strømholm
Grosserer Andreas Jacobsen

Hvis De hadde været vidne til guttenes jubel, vilde det sikkert ha glædet Dem, og vor takknemmelighet blir vel Deres eneste belønning.
Nu har mine speidere fremholdt, og jeg er enig med dem heri, at jeg vil anmode Dem om at faa avholde en tropsparade paa Lykkeberg
(grosserer Andreas Jacobsens villa) søndag 12te Deceember kl. 4 e.m., hvis det passer Dem. Hvis ikke bedes De selv bestemme
en passende tid. Det bør være en søndag, da flere av guttene arbeider på kontorer og verksteder. Paraden vil vare ca. 10 minutter alt i alt,
og guttene er saa ivrige efter at faa takket Dem personlig, at jeg lovet at skrive til Dem, trods min frygt for at synes paatrengende.

Grosserer Andreas Jacobsen forteller at han personlig oppsøkte Henrik Strømholm og overbragte sin tak for
den påtenkte oppmerksomhet. Om han fikk stoppet opptrinnet, forteller historien ingenting om, men det var kanskje en tanke bak
å gi speiderne en mulighet til å oppsøke skogen, fremfor holde en parade i en prakthage, som Lykkeberg fremsto som.

1925: Dette året feiret 1. Fredrikstad og 3. Fredrikstad 10-årsjubileum som eiere av Hattehytta, slik at de første 10-15 år var det de som eide Hattehytta, og ikke direkte avdelingen. I en tid var det jo også disse to gruppene som avdelingen besto av.

1931: Dette året fikk 4. Fredrikstad hytta Vesleheim ved Stordammen, som senere ble overdratt til avdelingen.

1933: Våre speiderheimer - presentasjon i Speideren 1933: Fredrikstad avdelings hytte "Hatten" ligger ca. 8 km utenfor byen og er en gave fra And. Jacobsen i 1915. Den inneholder peisestue, soveværelse og kjøkken med gang. [3]

Forslaget om å selge Hattehytta kom dette året, da det anføres som grunn at det var meget sjenerende trafikk der på helgene og etter at både grosserer Andreas Jacobsen og foreldrerådene var rådført, ble hytta solgt for kr 1800,-, som ble lagt til Husfondet for Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad.

I hele 18 år hadde Hattehytta fungert som speiderhytte og samlingspunkt for avdelingen.

SitatI næsten 18 år var Hattehytta et samlingssted til stor glede for megen speiderungdom.
Men våren 1933 fant dessverre Fredrikstad Speidergutt-Avdeling på å burde skille sig av med
den populære Hytta for forholdsvis små kr. 1800.- som skulde legges i Speidernes Hus i Ilaveien.
Mon det er på den måte man skal efterkomme den velkjente parole: «vekk fra byen - ut i naturen»?
Sitat
A. J. Jacobsen om Hattehytta i januar 1937 [4], se flere speidersitater her

Hattehytta ble kjøpt av en privatmann, Thorvald Wefring, i 1933 for kroner 1800,- dette tilsvarer i 2014 en verdi på kr 65.084,21. [5].

Thorvald Wefring bygde på hytta og drev den som serveringssted og bodde der året i gjennom med sin familie.

SitatHyttesjef Wefring ville etter hvert gi sine kunder et ekstra utsyn og bygget et platâ på taket - med sidetrapp.
Han ga det navnet Soria Moria. Om vintersola tillot det ble det et meget populært samlingssted.
For herfra hadde vi utsyn til både Sarpsborg, Greåker, østsiden av Glomma. Ja, selve svenskefjella vinket i det fjerne.
I dag finnes det ingen spor etter hytta. Bare gode minner som sier hjertelig takk. For HATTEN!
Sitat
– Walther Nelsen om Hattehytta i 1999 [1], se flere speidersitater her

1962: I Fredriksstad Blad i 1962 uttaler grosserer Andreas Jacobsen om salget av Hattehytta i 1933 at Henrik Strømholm ville motsatt seg salget av Hattehytta hvis han hadde vært i live.

1970: Hattehytta brant ned etter lynnedslag 8. juni 1970.

Utklipp og minner

Artikler

Avisartikkel om Hattehytta 40 år - 1937

Artikkelserien Hattehytta 40 år, 1937, del 1 av 3 fra Fredriksstad Blad, 1937 [4]
Artikkelserien Hattehytta 40 år, 1937, del 2 av 3 fra Fredriksstad Blad, 1937 [4]
Artikkelserien Hattehytta 40 år, 1937, del 3 av 3 fra Fredriksstad Blad, 1937 [4]

I Fredriksstad Blad, 1937 var det en serie artikler av A. J. Jacobsen om Hattehytta: [4]

Fredriksstad Blad logo ny.JPG

Mens Fredrikstad Skiklubb av 14. januar 1896 på sin generalforsamling 27. januar s. å. fattet enstemmig beslutning om å gå til bygging av en skihytte, og derefter valgte den første byggekomite (innvielsen fant som bekjent sted 15 år derefter 5. november 1911 i nærvær av 4 damer og 11 herrer), hadde fire karer med interesse for sport og friluftsvandring nøiaktig 14 dager tidligere uten videre kruseduller besluttet straks å la opføre en hytte på eller ved Borgåshatten i Tune, nu Rolvsøy. Dette beundringsverdig raske tiltak utgikk fra byens første fastboende tannlege fra 1882 og turnsakens ivrige forkjemper Frithjof Støp, brødrene Sigurd og Wilhelm Støren samt Henrik L. Mørck (dengang ennu helt ung og hårfager). De bestemte ennvidere å forespørre endel interesserte om ikke også de skulde ønske å være delaktig i foretagendet. Parthavernes antall blev satt til 16.

Underhandlinger blev straks åpnet med grunneier og byggmester og en 1 mål tomt leiedes av gårdbruker O. Rekustad ved Bergåshatten mot en årlig avgift av kr. 10.-. Kontrakt om opførelse av hytta oprettedes med byggmester Sigvart Olsen. De fleste av de tilspurte personer erklærte sig villige til å overta en part i hver. Allerede 24. januar 1897 fant den høitidelige overlevering sted av den omtrent ferdige hytta til Frithjof Støp og Sigurd Støren på vegne av følgende parthavere: Zach. Backer, Ole Bjørneby, Karl Brun, Janken Gram, Ragnvald Herseth, Elias C. Kiær, Hans C. Kiær, Thorvald Kiær, Wilhelm Lorentzen, Henrik L. Mørch, Frithjof Støp, Sigurd Støren, Wilhelm Støren, John Sønnichsen, Fr. Thorne og Ludwig Wiese. På et møte 3. februar s. å. oplystes det, at Ludwig Wiese ønsket å fratre og at Carsten Jacobsen hadde anmodet om å overta hans part, hvilket arrangement enstemmig innvilgedes. Man besluttet samtidig å utvide parthavernes antall med 4 til 20. Disse 4 blev; Nils Hiorth jr., Z. Møller, Otto Nilsen og Chr. L. Rolfsen. De vedtatte bestemmelser for Sportsshytten ved Borgåshatten satte bl. a. hver part til kr. 70.-, der hurtigst skulde innbetales og som ikke måtte pantsettes. Den årlige kontingent var kr. 5.-. I tilfelle utmeldelse kunde parten kun overdras en der blev antatt av selskapet.

Til å vareta dettes interesser skulde velges en forretningsfører. Hertil valgtes fra første stund Frithhjof Støp. Hattehytta, som er det navn hvorunder den er blitt kjent og avholdt med gjennom årene, blev assurert for kr. 1500.-, og innbo for kr. 200.-. Mens der blev gjort forgjeves forsøk på å assurere mot innbrudd i Transatlanische Brandforsikringsselskap i Hamburg. Også i den retning stor forskjell fra det gang og nu. Det hendte av og til at en part skiftet eier, dels fordi man kom på. andre tanker, dels fordi man reiste bort her ifra, enten for godt eller for en kortere eller lengere tid. Allerede det første år reiste en parthaver sin vei, og i forhandlingsprotokollen i form av en tykkpermet skoleskrivebok, er i den anledning følgende protokollert: «Hr. Karl Brun melder, at han i Løbet af ca. 1 Maaned kommer til at forlade Stedet, hvorfor han ansøger om at faa overdrage sin Part til en anden. Hr. Søren Capjon anmoder om at faa overtage Hr. Bruns Part i hvilken Anledning Clrculære udsendtes med Anmodning til Medlemmenle om skriftlig at udtale sig. Hr. Capjon blev enstemmig optaget.» I 1898 gikk Wilh. Lorenzen ut og ingeniør Taraldsen kom inn, mens i 1900 sistnevnte atter gikk ut (fraflytning) sammen med Gram, Møller og Nilsen, i hvis sted Fritz Lorentzen, Wilh. Lorentzen, Joh. H. Wiese og dr. Einar Wollebæk kom inn, o.s.v. frem igjennem. Årskontingenten var ikke stor i betraktning av et det var 20 parthavere, men så ordnet man sig til gjengjeld med det manglende på annen måte. Allerede for 1897 f.eks. viste regnskapet et underskudd på kr. 388.27 inkl. reparasjons- og driftsomkostninger, i hvilken anledning man simpelthen utreparterte kr. 20.- pr. part, heri ibefattet kontingenten for 1897 og 1898. Og for derpå påfølgende år blev årskontigenten satt til kr. 15.- pr.. part. På generalforsamlingen 1898 blev det vedtatt at nye partshavere bare kunde optas med enstemmig beslutning, altså betydelig strengere enn i de oprinnelige bestemmelser. På generalforsamlingen 13. mai 1901 blev disse bestemmelser allerede forandret idet noe så høitidelig som en lovkomite fremsatte forslag til nye love, hvorefter statuter for Klubben Hatten blev vedtatt. Disses første paragraf sa, at Klubbens formål var i Hytta på Borgåshatten å skaffe parthaverne adgang til et hyggelig utfartssted. Kontingenten forhøiedes til kr 10.-. Ved optagelse skulde hver part betales med kr. 125.- pluss kr. 25.- i inntredelsespenger. Istedenfor en forretningsfører (diktator) skulde velges en bestyrelse på 3 medlemmer, innen hvis midte de selv valgte formann og kasserer. (Ingen statsautorisert revisor fantes den gang nødvendig). Frithjof Støp fortsatte som leder og blev stadig gjenvalgt som formann i tiden fremover. De øvrige styremedlemmer skiftet, dog var Sigurd Støren konstant til 1913. Thorvald Kiær, skoginspektøren, drog dette år fra Fredrikstad.

Hattehytta av 1897 bestod av en hyggelig peisstue med hemsedal, lå lunt og vakkert til og ikke langt undav fantes vann til hyttebruk. Selve Hattentoppens nærmeste omgivelser har våre venner stenhuggerne efter høiere ordre maltraktert noe ganske uhyggelig, men utsikten fra toppen er fremdeles like henrivende, som alltid før, idet man ser den nederste del av Glomma-dalen like ut mot havet. Mot syd er det idylliske Borredalsvann, der sammen med Bjørndalsbassengene ligger som perler på en snor og liver op i det vakre landskap. I direkte tilknytning med peisstuen mot nord blev et sengeværelse i ferdig stand overlevert av bygmester Brynhildsen den 10. oktober 1901 for kr. 750.-, hvortil kort tid efter blev føiet et nødvendig uthus til brenneved m.v. for kr. 90.-, hvilket beløp generalforsamlingen fant altfor høit, men det blev heldigvis blott med kritikken.

På innsiden over Hattehyttas inngangsdør var malt i rød og grønn farver «24. januar 1897». Herover igjen hang et lite billede av sogneprest Vibe. Like etter Hytta var ferdig er der i forhandlingsprotokollen ført til protokolls, at sirkulære var utsendt til parthavnerne med forslag om å oversende, sogneprest Vibe et sett nøkler til Hytta samt innby ham til å benytte samme, når han måtte ønske det. Forslaget blev enstemmig bifaldt. Mon ikke Vibe var den som så å si opdaget det naturskjønne terreng omkring Borgåshatten? Det var et vakkert trekk således å gjøre til et slags æresmedlem av Hattehytta, den aktverdige og høiaktede gamle sogneprest, som ennu av hans mange konfirmanter, øvrige sognebarn og personlige venner minnes i kjærlighet og takknemlighet. I kong Karl den 15des regjeringstid mottok Vibe tittelen av hofpredikant, var i ung alder sogneprest til Røldal og i fra 1863 var han i 40 år knyttet til Fredrikstad menigheter, idet Østre og Vestre Fredrikstad, samt Glemmen med Kråkerøy utgjorde ett sognekall inntil de fra 1. januar 1883 blev delt i 3. Fra nevnte dato utnevntes Vibe til den første sogneprest i Vestre Fredrikstad (Vestsiden kirke efter arkitekt Lührs tegning innviet 13. oktober 1880), fra hvilken stilling han først tok avskjed i 1903. Vibe var født i 1826, døde i 1905 og ligger begravet på Glemmen kirkegård. Vibe var en personlighet, et fint, nobelt og hjertevarmt menneske, videnbereist blant annet helt til Østen, dertil en natur- og friluftselsker og fra sitt Røldals-ophold en habil og utholdende skiløper. I hine tider måtte man simpelthen bruke ski der borte for å komme frem. Da hans meget yngre venn, bestyreren av Vestre, Fredrikstad Pikeskole, P. V. Gjesdahl født 1854, død 1936, i 1887 blev utnevnt til Valle sognekall øverst i Setesdal fikk han og hans hustru samt 5 småpiker hver vinter i de 5 år de var der, besøk, og det et som i blev satt pris på, nemlig av Vibe, som i selskap med kjentfolk fra Røldals-opholdet gikk på ski over fjellet fra Dalen i Telemark til Bykle og Valle i Setesdal, sannsynligvis i de samme trakter hvor nu en biIvei og et turisthotell er under fullførelse. Vibe blev første gang gift i 1859 med frøken Hedvig Rasch som døde allerede i 1863 under opholdet i Røldal. Han giftet sig annen gang i 1884 med drammenserinnen, enkefru Cathinka Jensen, f. Jacobsen, som i 1910 flyttet fra «Vibe-gaarden», Nygaardsgaten 12, til Oslo, hvor hun i mai fyller 85 år.

24. januar 1907 feiredes Hattehyttens 10-årige stiftelsesdag med generalforsamling en enkel, men belivet liten tilstelning på. Hytta i overvær i av 9 parthavere og en forhenværende innbudt. Det var et ganske bra skiføre hin torsdag aften og skiene blev da også benyttet både på op- og nedtur. I anledning jubileet fant generalforsamlingen leiligheten gunstig til å uttale sin forbintlige takk til formannen, hr. Støp, for hans utrettelige arbeide og interesse for selskapets trivsel i de forløpne 10 år. Siden 1915 bor Støp i Høland. Efter som årene gikk blev økonomien betydelig bedre for Hattehytta, men når en litt større reparasjon sån av og til var nødvendig blev det for parthaverne å spytte i bøssa, i som man sier, men derfor ingen sure miner. Efter generalforsamlingsprotokollen 13. november 1913 var der på det tidspunkt en formue på kr. 544.41 i kontanter og i bank. Da den mangeårige parthaver advokat Chr. L. Rolfsen, der i sin ordførertid 1905-09 skaffet oss Tvetervanns-vannet og deretter var byens stortingsmann, og som nylig var utnevnt til byfogd i sin fødeby Drammen på ovennevnte generalforsamling var tilstede for siste gang, benyttet formannen anledningen til å takke ham for den tid han hadde vært medlem av Hattehytta og til å ønske ha alt godt i hans nye stilling, hvorfor byfogden takket. Arne Borredal var en god gammel venn av alle, der sognet til Hattehytta, og som gjerne gikk innom ham for å slå av en passiar og hente og avlevere nøklene, idet han og familien førte tilsyn med Hytta og ellers hjalp til når det trengtes. Arnes eiendom, hvor i fra det kun var maksimum 7½ min. almindelig gange til Hytta, lå på vestsiden noe op fra bredden av Glemmen kommunes vannbassengs øvre ende, hvilket dengang ikke eksisterte, idet det første blev innviet i 1915. Av hensyn til bassenget måtte Arnes eiendom eksproprieres og nedrives, hvorfor familien flyttet. Grunnmuren og den gamle brønn sees fremdeles, mens frodig nåleskog vokser rundt omkring.

I brev av 23. september 1915 tilbyr samtlige 18 parthavere (2 parter var innløst av Hytta) Hattehytta med innventar til Fredrikstad Skiklubb til fri disposisjon (enten benytte den eller selge den) med påhvilende grunnleie kr. 10 pr. år. Ennvidere kontantbeholdningen kr. 413.01, dog på betingelse av at dette beløp benyttes til veiforbedringer omkring Skihytta og Hattehytta eller mellem disse. Tilbudet blev mottatt med beste takk. De ovennevnte parthavere var følgende: Joh. Arntzen, Zach. Backer, Ole Bjørneby, Søren Thv. Capjon, Ragnvald Herseth, Nils Hiorth, jr., A. J. Jacobsen, Carsten Jacobsen, Elias C. Kiær, Hans C. Kiær, Wilh. Lorenzen, Henrik L. Mørch, Otto Nilsen, Frithjof Støp, John Sønnichsen, Fr. Thorne, Joh. H. Wiese og Einar Wollebæk.

Kort tid derefter blev Hattehytta av Fredrikstad Skiklubb solgt til 1. Fredrikstad Speidertropp for kr. 1500.-. Dette beløp blev i november s.å. av en av de ovennevnte 18 parthavere forært Speidertroppen til full avbetaling til Skiklubben for derved å gjøre troppen gjeldfri. Troppens fører var dengang H. Strømholm i Østlandsk Elektrisk, og han avgikk ved en altfor tidlig død under spanskesyken i 1918. I næsten 18 år var Hattehytta et samlingssted til stor glede for megen speiderungdom. Men våren 1933 fant dessverre Fredrikstad Speidergutt-Avdeling på å burde skille sig av med den populære Hytta for forholdsvis små kr. 1800.- som skulde legges Speidernes Hus i Ilaveien. Mon det er på den måte man skal efterkomme den velkjente parole: «vekk fra byen - ut i naturen»? Hattehytta kjøptes av Wefrings, men se det er et kapitteI sig i næste omgang.

Fredrikstad januar 1937 - A. J. Jacobsen [7]

Avisartikkel om Hattehytta - 1999

Fredrikstad-avisa Demokraten har en artikkel om Hattehytta i 1999:

Logo demokraten.jpg

Fra Walter Nilsen har Karl mottatt følgende hyggelig innlegg - selvsagt ledsaget av en illustrasjon. Den godeste Walter er jo både en dyktig skribent og flink tegner: Den følger her: [1] I 30-åra var det skiføre - hele vinteren. Hver søndag morgen stod de fleste av plankebyguttane i kjelleren eller i vedskjulet og smurte klister eller stearinslys under skiene. Bindingen ble selvsagt også grundig kontrollert. Ikledd nikkers, anorakk og beksømstøvler la vi i vei opp Bjørndalen. Mot målet. Som regel var det Hattehytta. Vi var ofte tre-fire fra Frydenberggjengen som hadde fast følge. Ved tredje dammen tok vi en pust i bakken - for ved i Borredalsvannet begynte jo selve innspurten. Vi la i vei gjennom granskauen og saksa oss krogrygga frem mellom fjellknattene til vi skimtet endestasjonen der oppe på snaufjeiiet.

Jeg husker ennå den lune atmosfæren som slo i mot oss der vi trasket bort mot den sprakende peisen hvor vi vrengte av oss klamme strømper og ullvotter etter først å ha hentet glovarm kaffe og vaffeiplater fra plankedisken hos frøken Vefring. Mens vi satt det og patta på en hjemmerulla sneip i munnviken, hadde vi god oversikt over den stappfulle tømmerstua. Langs veggen satt det ofte gamle (50-âringer) skigubber og gliste i skjegget av ungdommen som vimsa rundt på gulvet. Var det bare mannfolk? Å? nei du. Inn av hyttedøra dukket det opp fnisende, rødkinnede ungjenter som flørtet seg til en plass ved guttegjengen. Eller de samlet seg rundt en vitsemaker som sikkert fikk plass før han forsvant ut gjennom hyttedøra. Hyttesjef Vefring ville etter hvert gi sine kunder et ekstra utsyn og bygget et platâ på taket - med sidetrapp. Han ga det navnet Soria Moria. Om vintersola tillot det ble det et meget populært samlingssted. For herfra hadde vi utsyn til både Sarpsborg, Greåker, østsiden av Glomma. Ja, selve svenskefjella vinket i det fjerne.

I dag finnes det ingen spor etter hytta. Bare gode minner som sier hjertelig takk. For HATTEN! [8]

Ukens artikkel i Speiderhistorisk leksikon

Hattehytta er presentert slik i ukens artikkel, uke 46, 2015 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 46, 2015

Hattehytta lå i Fredrikstadmarka, sydøst for dagens "Skihytta".

2015 er et år med mange jubileer. Blant annet er det denne måneden 100 år siden Hattehytta ble gitt til Fredrikstad-speiderne av grosserer Andreas Jacobsen.

Hattehytta, Hatten, Hattehulene og Hattefjellet er navn på folkemunne, ligger i Fredrikstadmarka, sydøst for dagens "Skihytta". Fortsatt lever navnet videre, da friluftsfolk og speidere ynder og raste ved ruinene av hytta, med flott utsikt over Glomma og byen. Hytta ble solgt i 1933, pga. hærverk og brant ned etter et lynnedslag i 1970

Kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [3]

Les mer om Hattehyttas historie her

Litteratur og kilder

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Se også artikkelsidene om andre speiderhus, -hytter og -leirsteder.

Eksterne lenker

  • Hattehytta er grundig omtalt i Alf Tveterås' "Et eget folkeferd : med Fredrikstad skiklubb i 100 år" 1995 - og denne boka kan du lese i bokhylla.no:[4]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Fredrikstad-avisa Demokraten, 1999.
  2. Statistisk sentralbyrå (SSB)
  3. Speideren nr. 1 1933
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Fredriksstad Blad, 1937.
  5. Statistisk sentralbyrå (SSB)
  6. Speideren nr. 1 1933
  7. Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [1]
  8. Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [2]