Historien om Longship Group 41. Oslo

Longship Group 41. Oslo Ullevål
Stiftet:	19. november 1928 (95 år)
Krets:	Oslospeiderne
Forbund:	Norges speiderforbund
Fylke:	Oslo Hovedside for gruppen

Dette er historien om Longship Group 41. Oslo fra gruppen ble slått sammen med 9th Wallington i 1973, frem til gruppen slo seg sammen med Ullevål 1 i 1984. En del av hele historien til Longship Group 41. Oslo Ullevål. Teksten er i basis hentet fra gruppens jubileumshefter.

* Historien om 41.Oslo – 1928 - 1973
* Historien om Longship Group 41. Oslo – 1973 - 1984
* Historien om Longhip Group 41. Oslo Ullevål – 1984 til i dag

1973–1978: Longship Group ser dagens lys

3. juni 1973 ble longship group ­stiftet. Fra denne datoen forandret gruppen sitt navn til Longship Group 41. Oslo, og sammen med 9th Wallington ble vi verdens første internasjonale speidergruppe.

Dagen ble høytidelig markert på Titten med en utvidet foreldretur. Som hedersgjester hadde vi A. D. Prince, NSFs generalsekretær H. J. Wisløff og generalsekretær (permittert) Odd Hopp. På denne dagen tok vi i bruk vårt nye gruppeemblem og nye skjerf som ble utdelt til alle opptatte speidere, rovere og ledere. Skjerfet synliggjør samarbeidet gjennom den blå fargen som er Wallington High Schools farge og den hvite som symboliserer snøen på norske fjell. Gruppens nye banner ble innviet denne dagen både i England og Norge, to identiske bannere var sydd i Norge av flittige hender. I England ble dagen feiret etter stort sett det samme program som hos oss, med taler og overrekkelser av skjerf, foruten de vanlige ingredienser på en familietur.

Om kvelden den 3. juni ble det arrangert festmiddag på Skytterkollen restaurant for ledere og foreldre. Under middagen ble A.D. Prince hedret med Silverstjernen for sin innsats for gruppen.

Etter Longship Groups stiftelse ble det vanlig å ha familieturer til Titten i forbindelse med feiringen av 3. juni for å markere årsdagen for stiftelsen. Tidligere ble den årlige familieturen arrangert på høstparten. Dette året ble troppsturen lagt til Finnskogene, og lederne var Arild Harjén, Sam Flock og Erik Matheson. For de 12 guttene som deltok, ble det – etter referatene i Gustibus å dømme – en meget vellykket tur.

Gruppens 45-årsjubileum ble feiret i Uranienborg Menighetshus, som ble noe i det minste laget fordi over 200 personer møtte frem. Vår gruppeleder gjennom mange år, Sverre H. Wolff, ble ved dette jubileet hedret med en gave for alt det arbeidet han hadde nedlagt i gruppen. Den største attraksjonen dette året var rovernes auksjon over sine siste produkter på kunstfronten, og et bilde ble solgt for hele 9000 øre!

Året 1974 kom, og med dette en ny aktivitet i gruppen, vinterleir. Sammen med 3. Oslo arrangerte vi en teltleir på Krokskogen. Vi hadde fått leie tre store 16-manns telt fra forsvaret, og her ble de til sammen 28 guttene, 14 fra hver av gruppene, innkvartert for en uke. Etter en uke med fantastisk vær og gnistrende skiføre, var det mange som kunne tenke seg en ny uke på vinterleir.

Godt flokkarbeid

Det var ikke bare i troppen det ble arbeidet godt dette året. Også flokken ble drevet godt av Ellen Benestad som er den yngste som har drevet som flokk­leder i gruppen, hun var bare 15 år da hun overtok. Det var ikke noen liten flokk heller, ca 25 viltre gutter gjorde sitt beste for å løfte taket på Vestgrensa med sine ulvehyl. Med sommeren kom nok en vellykket tur til England hvor hele 37 gutter og ledere dro avgårde fra Oslo Ø med tog gjennom Sverige, Danmark, Tyskland til Nederland og med båt videre derfra. Turen tilbake var ispedd noe mer dramatikk enn vanlig, da Jon Kragerud hadde som sin spesielle jobb på hjemturen å skulle passe på en del av de yngste guttene. De hadde det med å forsvinne på de merkeligste måter like før togene skulle gå.

Høsten 1974 ble flokken delt i to, flokk 2 ble dannet, da det var blitt flere ulvunger enn det som kunne oppholde seg på Vestgrensa på en gang. Samtidig gikk også fire mødre inn som ledere i flokken, og disse holdt ut så lenge som det var nødvendig, i ett år. Samme høst arrangerte roverlaget kretskonkurranse på Titten. Jerv som ble best av våre fire patruljer, besatte 4. plassen.

Allerede tidlig på året 1975 begynte roverlaget å hente lopper for å sikre at vi skulle få inn mest mulig penger dette året. For vi kunne nå i det fjerne se et nytt hus på Vestgrensa ta form. Hele ettervinteren og våren ble det hentet lopper som ble stuet bort i garasjer og kjellere. Strevet ble belønnet med ca. 20 000 kr til huskontoen. Roverlaget har også foretatt seg andre ting for å skaffe penger til huset, garasjer er blitt revet på lyse sommerkvelder og gjerde er bygget i sure novemberkvelder. Høsten 1975 ble det dannet en pionergruppe. Pionerene består av gutter som er litt for gamle for flokken og litt for unge for troppen. Programmet for pionergruppen er et utvidet ulveprogram og innskrenket 3. grad.

I 1976 gjorde roverlaget nok et forsøk på å samarbeide med rangere, og Ullevål 1 ble invitert til å delta på lagets møter. Det ble opp gjennom årene både en del turer og møter sammen med jentene. Etter at troppen hadde vært inne i en periode med lavt medlemstall og dårlig aktivitet, ble det på forsommeren nytt liv idet 12 gutter ble opptatt, noe som fordoblet antallet i troppen. I 1976 ble også mødreforeningen oppløst, og en foreldreforening stiftet. Foreldreforeningen var organisert på en annen måte enn mødreforeningen var, den hadde et styre og foreldrekontakter for hvert ledd. Som en trening foran landsleiren i 1976, ble det i pinsen arrangert en leir hvor hver enkelt gutt fikk anledning til å prøve sine leirlivsferdigheter. Det var nødvendig for at vi på leiren på Åndalsnes skulle kunne hevde oss på lik linje med de ca. 30 som kom fra 9th. Samtidig med landsleiren hadde 13 norske og engelske rovere egen leir ca. 8 mil sør for Åndalsnes med et helt eget program, haik over snedekkede fjell, dartspilling, fisketur med leid skøyte og besøk i Åndalsnes, for å nevne noe.

Byttet krets - slutten som "sentrumsgruppe"

1. januar 1977 tok gruppen endelig et skritt som det lenge hadde vært snakket om, vi gikk over i Oslo Vestre Aker krets, og dermed var epoken som Frognergruppe definitivt slutt. All rekruttering hadde jo i lengre tid foregått på Tåsen, Nordberg og Ullevål.

1977 skulle for gruppen bli det store loppemarkedsåret. Alt like etter jul begynte man å hente de første loppene, og det bare økte på etter som dagen nærmet seg. Netto-inntekten av alt dette strevet ble noe over 35 000 kr, som for det meste gikk rett inn i husfondet.

På grunn av for få påmeldinger ble dette års troppsleir, som skulle ha vært i Vassfaret, avlyst. På høsten arrangerte roverlaget kretskonkurranser for Vestre Aker krets. Løypa gikk fra Sollihøgda til Titten. Vår beste patrulje ble Jerv, mindre enn ett poeng fra seieren.

Forøvrig sto høsten 1977 i forberedelsens tegn. Det var kommende års jubileum som skulle feires på behørig vis. Jubileumsleir, fester, husbygging og bokskrivning, alt skulle forberedes. Jubileumsmerke ble tegnet, og roverlaget bestemte seg for å lage en jubileums­film.

1978–1983: Et nytt speiderforbund

Det var ikke bare Longship Group 41. Oslo som hadde store planer for 1978. I Norsk Speidergutt-Forbund var det i flere år arbeidet for å få til en sammenslutning med speiderpikeforbundet.

Etter lange drøftelser og endel organisasjonsmessige vanskeligheter i forbindelse med KFUM-speidernes status, ble det nye forbundet opprettet 23. april 1978. Samtidig fikk vi ny krets­inndeling, og «vår krets» ble hetende Vestre Oslo krets.

I hvilken grad speiderguttarbeidet og speiderpikearbeidet skulle integreres, var opp til den enkelte gruppe, og vi valgte å fortsette som egen guttespeidergruppe, først og fremst av hensyn til vår sammenslutning med 9th Wallington, idet integrerte grupper ikke var tillatt etter det engelske forbunds lover. Vi samarbeidet imidlertid med Ullevål 1, men graden av samarbeid var opp til de enkelte ledd. Første leir med deltagere fra begge grupper ble holdt på Svartskog 19.-21. mai 1978, og var svært vellykket. Loppemarkedet i jubileumsåret var ment å frembringe de siste nødvendige midler for at finansieringsplanen for husbyggingen skulle gå i orden. Imidlertid skortet det på tid til å samle lopper like iherdig som i de foregående år, og nettoutbyttet ble redusert til ca. 20 000 kr. Dette var så vidt tilstrekkelig til at planene kunne iverksettes.

Longshipdagen 3. juni omfattet også feiring av femårsjubiléet for stiftelsen av Longship Group. Foreldretur til Titten ble avholdt på tradisjonelt vis, og om kvelden var det fest for foreldre og ledere på Dronningen. Sommerturen gikk nok en gang til England, nærmere bestemt til Isle of Wight, hvor 9th Wallington med Mike Jenkyns i spissen, arrangerte en virkelig jubileumsleir. Høsten 1978 var preget av at vi ikke hadde våre faste møtelokaler, slik at både ulvunger, pionerer og speidere avholdt sine møter på Ullevål skole, mens roverne benyttet anledningen til å legge bedriftsbesøk inn i møteplanen. På jubileumsdagen bestod gruppen av 78 medlemmer, hvorav 15 ulvunger, 10 pionerer, 33 speidere og 20 rovere og ledere.

I forbindelse med stiftelsen av Norges speiderforbund 23. april feiret kretsen St. Georgsdagen i Nordberg kirke, og alle fikk utdelt de nye forbundsskjerfene. 41. Oslo valgte derimot å beholde de spesielle Longship-skjerfene. I september var alle gruppene i kretsen samlet på St. Hanshaugen hvor de presenterte seg. Ullevål 1 framførte Trollene på Heddal-skogen.

18. november 1978 ble det nye huset på Vestgrensa innviet. Det var stor deltagelse fra fjern og nær, både ordfører Albert Nordengen, 9th ved Mike Jenkyns, krets og forbund var representert. Ullevål Skoles musikkorps spilte, og alle de tilstedeværende skrev seg inn i hytteboken. Samme helg ble 41.s 50-årsjubileum feiret i Frimurerlogen. Selv om huset på Vestgrensa var offisielt innviet så var det ikke helt ferdig til bruk. Først ved juletider hadde speiderne sin egen innvielse, med en stor pølsefest i det nye huset.

Ved inngangen til 1979 tok flokk, tropp og lag Vestgrensa i bruk. Troppen nådde dette året nye og store høyder med 35 speidere og 5 patruljer. De markerte seg også godt i kretsen, med en flott annenplass i kretsens troppskonkurranse. Knut Erik Mollestad var dette året med på en speiderleir i USA. Hans opplevelser kunne man lese om i Gustibus. Troppen var på leir i Vassfaret sammen med 9th Wallington, som fylte 50 år dette året. Ni av lederne i gruppen var over for å være med på feiringene, og overbringe hilsen fra 41. Dette var også året for de mange speidergiftemål. Frøydis og Jon Kragerud, Lisbeth og Erik Matheson og Annette og Viggo Coward.

Dette året tok troppen et kjempehopp i kretskonk-sammenheng. Vi ble kretsens beste tropp og på lysmessen ble flagget overrakt gruppen. I desember var vår lokale kirke, Vestre Aker, 125 år og i den forbindelse sto gruppen for en barnegudstjeneste. Lucia-opptog med speiderne var en av ingrediensene.

Etter hvert som de vonde minnene fra juleheftesalget ble glemt, dukket jammen juleheftene opp igjen på slutten av 1970-tallet. Nok en gang ble de stakkars små sendt ut i desemberkulden. Flesteparten av heftene nok kjøpt av medfølende foreldre, men på midten av 90-tallet var det endelig nok.

Selv om Vestgrensa ble innviet i 1978 stod det fortsatt en del arbeid igjen. I 1980 ble noe dugnadsvirksomhet forsøkt, med vekslende resultat. På Titten jobbet troppsledelse og førerpatrulje iherdig, og de greide i fellesskap å få lagt nytt tak. Troppen var dette året på sommerleir i England, og roverlaget vårt arrangerte kretskonkurranse ved Sloravann. I flokken gav Annette Coward seg etter fem års strålende innsats. Som en forløper til Hagebyrebusen ble det i år avholdt en rebus for de minste speiderne. I pinsen dro troppen og de eldste småspeiderne til Filtvet på leir – en ubetinget suksess!

Det årlige skirennet ble i 1981 arrangert under omstendigheter som gav det betegnelsen «vannskirenn». Troppen gjorde det nok en gang sterkt i kretskonkurransen ved å vinne flagget som beste tropp.

Årets sommerleir var på Åsnes i Hedmark hvor NSF holdt sin første landsleir – en stor suksess! Troppen lå rett ved hovedinngangen, og var lett synlig med sitt store vikingskip på troppsområdet. Bjørn Haraldsen gav seg denne sommeren som troppsleder etter fem år. Som takk for innsatsen fikk han buksevann av troppen på landsleiren – etter hvert en fast tradisjon for avtroppende troppsledere. På årsfesten dette året hadde pionerene en auksjon til inntekt for Redd Barna.

I påsken 1982 fikk roverne besøk fra roverlaget i 9th. Fjell og ski var noe uvant for engelskmenn, men de klarte seg meget bra. Dette året markerte også dataalderens inntog på skirennet, da alle lister ble ført på datasystem – det gikk bra! I sommerferien kom troppen fra 9th over, og sammen dro troppene på leir på Kalhovd ved Rjukan.

Gruppeleder Arild Harjén gikk av, og ny gruppeleder ble Jon Kragerud. Foreldreforeningen hadde også formannskifte. Per «PP» Pettersen gav klubben videre til Berit Pihl Johansen.

Vestgrensa fikk et nytt strøk beis dette året, det var nødvendig!

Referanser

Vet du mer om "Historien om Longship Group 41. Oslo"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!