Historier fra Bergen krets (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Bergen krets
Norsk Speidergutt-Forbund
Bergen krets-Norsk Sp.guttforb.logo.jpg
Stiftet: 22. april 1912
Lagt ned: 23. april 1978
Fylke: [1] Hordaland, Sogn og Fjordane
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Bergen krets av NSF var navnet på Norsk Speidergutt-Forbund sin krets fra 1912 til 1978. Etter forbundssammenslåingen i 1978 ble Bergen krets (NSF) navnet på den nye kretsen.
Les mer om speidingen i Bergen kommune Bergen kommunevåpen.png

På denne siden er det samlet historier fra kretsen som utfyller kretsens hovedside.

Se også artikkelen Bergen 1912 - 1922, utkast av Erik Rasmussen om den første tiden i Bergen.

1910 - 1919

1915 - propagandautstilling på Skansemyren idrettsplass

Malvin Haavardstun forteller: I august 1915 ble det arrangert en tur til Kvamskogen. Dette året arrangerte kretsen en propagandautstilling på Skansemyren idrettsplass. Det ble gitt oppvisning i forskjellige speiderferdigheter blant annet førstehjelp. Sårede ble på båre brakt til et feltlasarett. Her ble det så utført ferdigheter i førstehjelp. Et annet sted ble det vist ferdigheter i skomakerarbeid og filering av hengekøyer. Et innslag som slo godt an var telegram-sending pr.morse eller semafor. Fra en mast ble det signalert til en mottakerstasjon i Børneparken. Derfra ble telegrammet brakt til adressaten med syklist. Utstillingen ble besøkt av et tallrikt publikum. Laksevåg var godt representert. [2]


1916 - Landsleiren på Sverresborg

Malvin Haavardstun forteller: I 1916 ble det arrangert landsleir i Bergen. Bergen krets hadde påtatt seg å arrangere dette, og dette gledet vi oss til. Om kvelden 4. juli ventet man ekstratog fra Trondheim og Østlandet. Vi reiste til byen for sammen med bergensspeiderne å ønske gjestene velkommen. Foruten speiderne var en masse mennesker møtt frem for å se de til reisende speiderne. Litt før kl. 22 ankom toget, og de ble ønsket velkommen. Hvoretter man med toner og klingende musikk dro til Sverresborg. Her hadde Bergensspeiderne reist i alt 25 telt, 3 for befalet, 21 for de menige og et sanitetstelt. Sammen med østlandsspeiderne kom sekretær Chr. Dons som var landsstyrets formann samt pastor H. Møller Gasmann fra Kristiania. Med rutebåtene kom speidere fra Arendal, Ålesund, Lillesand, Stavanger og Haugesund. Til sammen ble det plassert ca 400 i teltene. Bergensspeiderne bodde ikke i leiren, men møtte opp hver morgen for å delta i dagens øvelser. Dagen etter ankomsten foregikk den høytidelige åpningen av leiren. Mange av Laksevågspeiderne møtte opp til det som foregikk, bl.a. tur til Åstvedt. Leiren varte i 6 døgn. [3]


1918 - Kretsmanøver

Malvin Haavardstun forteller: Kretsmanøveren i 1918 ble arrangert i traktene omkring Langeskogen ved Fjøsanger og vestover mot Guldstølen. Man kan nesten kalle det en krigsmanøver. Troppene var delt i to partier. Det ene kom over fjellet fra Guldstølstraktene og skulle angripe deltakerne som forsvarte traktene omkring Langeskogen. Hver gutt hadde en ulltråd festet rundt høyre arm. Det ene partiet var rødt og det andre hvit. Kampen gjaldt nå å få revet til seg flest ulltråder. Dette kunne gå hardt for seg. Laksevågspeiderne deltok i laget som skulle forsvare Langeskogen. Fører for laget var troppsfører for 1. Bergen, Eugen Krantz. En liten mann med en stor hatt på hodet. Han var full av energi, og var overalt for å motiverte guttene til kamp. En førsteklasses leder som i 1912 var leder for den norske speiderkontingenten som deltok i en svensk speiderleir i Stockholm i anledning de olympiske leker. Men tilbake til Langeskogen. Hvilket lag som gikk seirende ut av kampen er ukjent, men begge lag samlet seg til en tilbakermarsj til byen. [4]


1920 - 1929

1920 - Hopprenn på Voss

Malvin Haavardstun forteller: I løpet av vinteren ble det holdt kretsrenn i skihopp i Tråstølbakken på Voss. Fra Laksevåg deltok Trygve Iversen og Malvin Haavardstun. I likhet med Bergensspeiderne gjorde vi oss ingen forhåpninger om gode resultater. Vi hadde jo bare hoppet i Samdalsbakken (?), og en bakke i Nordnesdalen. Bergens-speiderne hadde bakken på Skanse¬myren. I treningsbakkene i Bergen og på Laksevåg kunne man hoppe maksimalt ca 15 meter. Selvsagt var dette ikke noe å slå i bordet med overfor Vosse-speiderne. Dette fikk vi tilfulle oppleve etter¬som rennet skred frem. Trygve Iversen kom noenlunde fra hoppene, men jeg må erkjenne at mine prestasjoner var middelmådige. Det samme kan sies om Bergens-speiderne. [5]


1925 - Kretsutstilling

Malvin Haavardstun forteller: I dagene 27. mars til 5. april 1925 ble det holdt en speider¬utstilling i Bergen ridehus. Hensikten med utstillingen var å slå et slag for hva speiderbevegelsen stod for. En kan trygt si at dette ble oppnådd. 1. og 2. Laksevåg tropper fikk i oppdrag å drive et feltlasarett og gi oppvisning i sanitetøvelser. Dette vakte stor oppmerksomhet. Vår fører W. Wilhelmsen hadde nedlagt et stort arbeid med å øve opp de 7-8 guttene som ble uttatt til å utføre oppvisningen. Det var bare en mening om at de kunne sin jobb. Naudbårene som ble brukt var forarbeidet av de samme guttene. Man var så heldig å få låne Dalsgård skoles sløydlokaler. Foruten feltlasaretter ble det laget en stor ridderborg i løvsagarbeid. Vi brukte flere måneder på dette arbeidet. Til stor glede for de som laget den vakte den stor opp¬sikt, især blant den yngre garde. [6]

1930 - 1939

1930 - Kretsrenn i hopp i Soria-Moria bakken

Malvin Haavardstun forteller: I 1930 ble det arrangert kretsrenn i hopp i den nye Soria-Moria bakken. 2.Laksevåg tropp stilte med to mann, nemlig Karl Hansen og Freydar Gården, og meg som leder. Jeg var nervøs for disse to ungguttene som skulle sette utfor denne store bakken, men de greide seg ypperlig. Selv om det ikke ble premie greide de seg bedre enn vi to som hoppet i Tråstølen på Voss noen år tidligere. [7]


1930 - Vardebrenning på byfjellene

Malvin Haavardstun forteller: I 1930 hadde Chr. Bing, buekorpsgutt og historiker, fått i oppgave å arrangere 900 års jubileet for slaget på Stiklestad i 1030. Feiringen skulle bestå av å brenne varder på fjellene omkring Bergen som det var i vikingtiden. Speiderne på Laksevåg fikk den ærefulle oppgave å bygge varden på Damsgårdsfjellet. Vi erklærte oss villige til å utføre den slitsomme jobb med å transportere tønner til toppen av varden, og vi greide oppgaven til Chr. Bings fulle tilfredshet. [8]


1932 - Aftenunderholdning

Malvin Haavardstun forteller: Guldstølen ble ofte brukt til helgeturer. Hytten var stor og måtte vedlikeholdes, og til det trengtes penger. Det ble derfor holdt en aftenunderholdning i Bergens Turnforenings store sal under mottoet ”Av speidere — for speidere”. [9]


1935 - Speideruke med utstilling

Malvin Haavardstun forteller: Tidlig på året 1935 kom det på tale at Bergen krets skulle arrangere en speideruke med utstilling i Pelsdyrhallen. Laksevåg avdeling ble tildelt forskjellige oppgaver, bl.a. drive en signalstasjon og et feltlasarett. Arthur Vaksdal var engasjert på hel dags arbeid under oppbyggingen av utstillingen. Per Monsrud ble oppnevnt som leder for signalstasjonen, og Malvin Haavardstun som leder for feltlasarettet. Vi hadde således hendene fulle med forberedelser til utstillingen, og vi refererer avisenes omtale av den. Bergens Tidende skriver mandag 30-9-35

Søndag 29-9-35 ble Speideruken åpnet med en vellykket matiné, med tale av speidersjefen og kretssjefen i Konsertpaleet. Matineén var åpningen for speiderutstillingen og speideruken, og det ble ganske vellykket.

Publikum fikk svar på det spørsmål som var ukens motta Hva er speidersaken? Hva den gir og hva den krever. Matineén ble åpnet med en speidermarsj av et speiderorkester. Mens “Ja, vi elsker” ble spilt og sunget , marsjerte kretsens I flaggbærere frem med sine norske flagg og dannet en flagg-borg på scenen. Etter at et orkester sammen med et kor hadde vært i ilden, holdt kretssjefen, overrettssakfører Rieber-Mohn åpningstalen. Ukens formål er å gjøre speidersaken mer kjent, sa han, og å gi allmennheten et bilde av den mangesidige virksomheten som speiderguttene driver.

Ellers fikk vi høre at kretsen feirer tre jubileer. Det er 10 år siden kretsen holdt sin første utstilling i Ridehuset, 20 år siden den gav oppvisning og holdt leir på Skansemyren, samt 25 år siden det arbeid tok til som ledet til dannelse av Norsk speidergutt¬forbund. Saken har hatt en rivende utvikling både her hjemme og ute i verden, i dette kvartsekel. Hjem og skole har vist den tillit og gitt den sin tilslutning. Likevel er det slik at der i vide kretser hersker ukjennskap til saken, og der er mange misforståelser. I stortinget er speiderbevegelsen betegnet som politisk organisasjon, og i et stortingsdokument skildres den som en militaristisk forskole. I Pelsdyrhallen vil en vise hva guttene er sysselsatt med, og hvilke metoder som brukes for å bevare han, fra han som ganske liten trer inn i bevegelsen til han når de voksnes rekker. Kretssjefen gav ordet til landets eldste speider, han er snart 70 år, pastor H. Møller Gasmann, som ble hilset med håndklapp.

Han talte om leirbålet som varmer og lyser for guttene. Han håpet at det vil tenne varme hos publikum overfor speidersaken. At publikum vil være med å bære ved til bålet. I alle speiderhjerter er leirbålet tent, for å hjelpe speiderne til et rikt, sundt og lykkelig liv. Det er mange som dras av det ytre ved saken, men mange kommer for å oppfylle kravene, de arbeider og vinner de små og store seire i de ytre og indre vanskeligheter. De er tent av gnisten som viser oppover, og står ansikt til ansikt med ham som er villig til å gi kraft og hjelp. Vær med å bær kvister til bålet for at vårt lands ungdom kan bæres opp og frem. Koret og orkesteret opptrådte igjen, og så var det morsomme leker og konkurranser som vakte stor jubel i salen, som heiet og var like ivrig som dem på scenen. En litt eldre speider, Christian Borch, gav en liten flygelkonsert. Han spilte en vals av Chopin og Frühlingsrauschen av Sinding. Han ble lønnet med

sjefen. Han talte til speiderne, og ba dem legge seg på sinnet å være en riktig speider.

Utstillingens motta “Hva er speidersaken” kan bare besvares ved at publikum ser speidergutten som han virkelig skal være. Speidersaken er så mangesidig at byens største hall er sprengt. Det skal med en gang sies at utstillingens første dag var en strålende suksess, en hyllest til alle dem som har strevet for at alt skulle være klappet og klart.

Vi kan følge Ole Hansen som ble født natt til søndag, fra han som 8 år gammel gutt blir innmeldt som ulvunge, gjennom alle gradene, og alle merkene til han blir rover, troppsfører og tilslutt medlem av Gillwell Park Troop. Ole Hansen ble i går opptatt i denne tropp. Alt er fremstillet nøyaktig og forståelig. Å beskrive det hele er umulig. Det må sees.

Speiderunderholdningen gjorde stor lykke. Musikk, sangkor og sketsjer, alt gikk med full fart og humør. Restaurantavdelingen hadde stort besøk. Kanskje var det på grunn av speiderpikene som vartet opp. Ingen utlodning, ingen tombola. Speiderutstillingen er imponerende. Og den gir perspektiver. Speiderutstillingen i Pelsdyrhallen anbefales til besøk av dem som mener å kjenne litt til hva speidersaken er, og av dem som ikke kjenner noe særlig til den. Etter et besøk vil alle utenforstående være klar over at det de tidligere visste om saken var lite eller nærmest mindre enn det. Den besøkende får et allsidig og ganske under¬holdende bilde av saken og speiderlivet. Og vi lover for at en ved utgangen har fått sympati for saken og guttene.

De som kanskje mener at speiderbevegelsen er en militær organisasjon eller litt av en politisk bevegelse, burde ha plikt på seg til å ta et besøk. Vi får følge gutten fra han som aspirant trer inn i bevegelsen til går over i rovernes rekker. Det er å gå nærmere inn på den allsidige utdannelse en speider får gjennom patrulje— og troppsmøter, turer og øvelse i de forskjellige ferdigheter, og som utstillingen forteller om. Vi nevner de viktigste egenskaper som fremelskes Kameratskapet, samarbeidet og selvhjulpenheten. For å kunne bli speider av 2.grad må gutten kunne svømme. Før han greier denne ferdigheten kan han ikke komme videre. Derfor er det en mengde voksne mennesker her i landet i dag som kan takke speidersaken for sin svømmeferdighet. Mange kan takke den sitt liv.

I patrulje- og troppsarbeidet er det guttene som arbeider og leder selv. Ingen behøver å være uvirksomme eller stå i bakgrunnen. Blant de henimot 50 dyktighetsmerkene kan enhver finne flere felter som passer. Vi noterer i farten sopputstillingen, som er allsidig og greit arrangert, og som byens soppforening har bedt om å få se samlet. En speider vil holde foredrag for dem. Speiderne danner et verdensbrorskap til fremme av fred, vennskap og forståelse. Der er 20 millioner aktive speidere i verden i dag. Hvert år holdes store sammenkomster, jamboreer. Der møtes hvite, sorte og andre fargede speidere til felles mål og idealer. Speiderne holder på å bygge verdensfreden.

Fredens idealer fremmes gjennom de unge som vokser opp, speiderne han umulig danner et nasjonenes forbund av slektens ungdom. Utstillingen samler hver kveld bra med publikum. Det er mange ting som trekker, ikke minst det gode underholdningsprogrammet som det bys på. Arrangementet vil sikkert bli en suksess på alle områder, bortsett fra økonomien. Noen økonomisk glede vil Bergen krets ikke få av utstillingen. Hensikten har bare vært å vise publikum hva speidersaken er, og for dette formålet er det ofret mye arbeid og pengemidler. [10]


1940 - 1949

1946 - Kretsmanøver i Kanadaskogen

Følgende skriv gikk ut til troppene fra kretsen i mai 1946 om årets kretsmanøver:


KRETSMANØVEREN 1946

Terrenglek i "Kanada"-skogen den 26/5-1946:


A. GRUNNLAG :

Vi befinner oss i året 1510.

På det mektige Lyse Kloster syd for Bergen hersker den rike cistercionserorden under sin abbed Albertin. Klosteret, som var startet av Berges biskop Sigurd året 1146 ved hjelp av engelske munker fra Fortains abbed ved York, hadde store inntekter av sitt gårdsbruk, som vel var det største i området om Bergen, og den kloke Albertin sørget for å få gull- og sølvgjenstander i bytte for sine produkter. Lyse Kloster var således vel utstyrt med kostbarheter av alle slag.

Dette ryktes snart utenfor klosterets murer, og røverhøvdingen Jan, som efter sitt utseende hadde fått økenavnet "den skjeløyede" - gjorde flere forsøk på å komme i besiddelse av kostbarhetene. Jan den skjeløyede og hans bande holdt til i fjellovergangen straks nord for klosteret, hvor Jan selv drev sin gård og sitt sagbruk. Stedet blev derfor kallt Sagstad.

Abbed Albertin besluttet på grunn av røvernes overgrep å søke klosterets formue i gull og sølv overført til borgen Kvarv ved sjøen rett nordvest for Bergen, hvor hans venn, ridder Birger holdt til. Ridder Birgers våpenmerke var en hvit lilje på rød bunn, og som den eldste ridder i Bergens nærhet hadde han sin konges fullmakt til å oppta de unge væpnere som hadde gjort sig fortjent til dette i ridderordenen. De blev da slått til "Ridder av hvite lilje", og måtte avgi følgende løfte:

"Tro mot min Gud og skaper,
tro mot min drott og land,
De svakes venn og hjelper,
og djevelens overmann."

Overnenstemmende med sitt løfte viet de nye riddere sitt liv til kamp for alle svake og hjelpeløse mot allt det onde i verden, og som tegnet herpå bar de på sitt våpenskjold mindre liljer i forskjellige farver.

Til ridder Birger var det nu abbed Albertin vendte sig efter hjelp mot Jan den skjeløyede og hans menn, og han sendte sine munker ut i små flokker på 5 - 8 mann for å forsere sig frem til borgen Kvarv med klosterets kostbarheter. Disse flokkene som var ubevepnet, måtte derfor søke å komme sig skjult frem til borgen. En mann blev sendt som kurer til ridder Birger med melding om hvorledes situasjonen var, og han rykket straks sydover for å komme munkene til hjelp i kampen mot Jan den skjeløyede.


B. SITUASJONEN VED LEKENS BEGYNNELSE :
  • Munkene har såvidt passert veien Fyllingsveien-Bjørge og står i terrenget ca 50 meter nord for veien.
  • Ridder Birger og hans folk har rykket frem langs veien Laksevåg-Strømme (gjennom Fyllingsdalen) og har her mottatt melding om at munkene er dratt inn i terrenget nord for veien Fyllingsdalen/Bjørge.
  • Jan den skjeløyede har sendt endel av sine folk i en omgående bevegelse for å komme mot munkene, som efter beregningen måtte vente angrepet bakfra. Han står nu ved Tennebekken, på nordsiden av broen.


C. INSTRUKSJON:

Hver gruppe bærer et bind om venstre overarm i gruppens farge. (Bindene er ennu ikke anskaffet, hvilke tre farger som blir valgt vites ennu ikke). Den speider som får sitt bind avrevet er ute av leken, og skal gå til Tennebekken, uten å prøve å søke noensomhelst skjul eller dekning. Der må ikke være gutter som har sitt bånd i behold sammen med disse.

  • . Munkene:

Partiet består av følgende tropper:
1. Fjøsanger
2. Fjøsanger
1. Hop
1. Nesttun
27. Bergen

Munkenes oppgave er å trenge mest mulig skjult frem fra utgangspunktet til Tennebekken. Munkene bærer, som nevnt under punkt A, ikke våpen, og kan således ikke forsvare sig. Munkene må derfor trenge frem gjennom terrenget delvis i løp, delvis i "sniking".

  • . Ridderne:

Partiet betår av følgende:
1., 2. og 3. Bergen avdeling
1. Bergen
4. Bergen
8. Bergen
1. Follese

Ridderne rykker vestover inn i terrenget, og skal efter beste evne hjelpe og forsvare munkene mot røvernes angrep.

  • . Røverne:

Partiet består av følgende tropper:
9., 10., 11., 12., 16., 19., 20., 22., 24., 25. og 28. Bergen
1. Årstad
1., 2. og 3. Minde
1. Eidsvåg
1., 2. og 3. Laksevåg
1. Salhus

Røverne rykker sydover inn i terrenget. Oppgaven er, som det vil fremgå av det foranstående, å røve abbed Albertins kostbarheter (d.v.s. rive av munkene bånd på ermet). De må samtidig være oppmerksom på sine motstandere ridderne, og søke å uskadeliggjøre disse.

NB ! Ingen røvere skal være nærmere broen ved Tennebekkvann enn 200 meter.


D. DIVERSE :

Leken starter klokken 11.00 og avblåses kl. 14.00. Hornsignal blir da gitt fra Tennebekken, og må sendes videre pr. fløyte inn i terrenget. Alle samles derefter ved Tennebekken.

Munkene melder sig kl. 10.30 ved veikrysset Fyllingsdalen-Bjørge for troppsleder Arne Andersen.

Ridderne melder sig til samme tid ved ungdomslokalet ved Lauvås for troppsleder Arne Monsen.

Røverne samme tid ved Tennebekken (broen) for troppsleder H. Thomassen.

Oppgave over antall deltagere pr. tropp avleveres samtidig.

Patruljene bør ta med kart Bergen Omland, blad III og V.


E. POINTBEREGNING:
  • . Munkene:

5,2 points pr. munk som når frem til Tennebekken.
2 points pr. munk som er i behold i terrenget ved lekens avslutning.

  • . Ridderne:

For hvert erobret bånd får partiet 1,2 points.

  • . Røverne:

For hvert erobret bånd får partiet 1,0 points.

Pointstallene er utregnet på grunnlag av kretsens oppgave over troppenes styrke, således at de mindre partier skal kunne oppnå samme pointssun som de større.

Alle avrevne bånd må snarest mulig efter kl. 14.00 bli levert til manøverkomiteen for opptelling og beregning.


F. AVSLUTNING:

Efter lekens avslutning blir det en kort sammenkomst ved Tennebekken, arrangert av kretsstyret.


Vi ønsker samtlige kretsens tropper vell møtt søndag den 26. mai 1946.


God jakt


Bergen, den 13. mai 1946


Manøverkomiteen


A. Andersen, H. Thomassen, Arne Monsen





Eksterne lenker

Referanser

<references>

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1910 - 1919, utgitt 1991 og 2006. Fortalt av Malvin Haavardstun
  3. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1910 - 1919, utgitt 1991 og 2006. Fortalt av Malvin Haavardstun
  4. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1910 - 1919, utgitt 1991 og 2006. Fortalt av Malvin Haavardstun
  5. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1920 - 1929, utgitt 1992. Fortalt av Malvin Haavardstun
  6. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1920 - 1929, utgitt 1992. Fortalt av Malvin Haavardstun
  7. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1930 - 1939, utgitt 1993. Fortalt av Malvin Haavardstun
  8. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1930 - 1939, utgitt 1993. Fortalt av Malvin Haavardstun
  9. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1930 - 1939, utgitt 1993. Fortalt av Malvin Haavardstun
  10. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1930 - 1939, utgitt 1993. Fortalt av Malvin Haavardstun