Hvorledes jeg ble speider

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Les mer om speidingen i England Flagg England.png

Hvorledes jeg ble speider

Forsiden av jubileumsboken Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961.

Christian Dons var representert med dette kapittelet i Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961. *Femti år for norske gutter [1]

Dette var et manuskript som ble funnet ved en tilfeldighet under en opprydning i et boktrykkeri i Fredrikstad og videresendt bokkomiteen av Asbjørn Torp.

Kapittelet Hvorledes jeg ble speider

Da jeg var i den alder guttene nå begynner som speidere, kom Fridtjof Nansen, hjem fra sin Nordpolsferd. Hvor jeg slukte hans beretning om ferden, hans slit på drøye dagsmarsjer på ski og med sledeekspedisjon. Hvor jeg studerte alt hans utstyr, teltet, soveposen, skibindingene, ja de minste detaljer!

Opp gjennom gutteårene fikk jeg ofte følge min eldre bror på turer både ved sommer og vinter. Vi streifet om og fant alltid ut nye veier, helst hvor folk ikke pleiet å gå. Det var oppdagerne i oss som gjorde seg gjeldende.

En vakker dag var de lykkelige guttedagene hos far og mor forbi, og jeg befant meg i London. Men det er vanskelig å fornekte sin natur, og jeg hadde ikke vært der lenge før jeg var avsted med kart og kompass og gjennomstreifet Kent på kryss og tvers. Jeg støtte ofte på tropper og patruljer av khaki-kledde gutter med brogede halstørkler og bare knær, og når jeg så dem leke og holde øvelser mellom busker og trær over åpne jorder i det flate, ensformige landskapet, tenkte jeg hvordan det var hjemme i Norge.

Tankene gikk til fjellknauser og bratte urer, topper med vidt utsyn, skogen dyp og stille, skogvannene ved kveld, tømmerkoier, leirbål og skogstillhet som vi bare finner den hjemme. Det måtte være noe for speidergutter, det! Eller ved vintertid, da de gikk i London måned etter måned i tåke og regn og søle, og så tenke på hvordan det kunne være hjemme, med patruljeturer på ski. Tenk for turer det kunne bli og for øvelse for guttene å dra på ekspedisjon med kart og kompass på ski innover skogen i ukjente trakter.

En dag traff jeg troppsføreren i «Lord Kitcheners troop» av Boy Scouts, og han fortalte meg om speidersaken. Det varte ikke lenge før jeg var i fyr og flamme. Dette var nettopp hva jeg hadde boltret med av tanker og idéer selv. Her var det hele satt i system, og når lørdagsettermiddagen kom og oppstillingssignalet lød var jeg på pletten for å være med og overvære troppens øvelser oppe i Nord-London.

Jeg ble speider med liv og sjel og var stolt den dag jeg ble æresmedlem av Lord Kitcheners tropp. Så satte jeg i 1910 igjen foten på norsk grunn. Det var vår, og jeg hadde ikke vært lenge hjemme før jeg fikk samlet 6 – 8 gutter og dro på tur.

Så ble 1ste Kristiania tropp stiftet, det var 23. mai 1910. Slik var det jeg ble speider. Det var kjærligheten til det herlige, enkle, fri liv i skog og mark, i Guds vidunderlige natur, som drog meg.

Trangen til å. komme bort fra den kvalme, innestengte by, de grå, kjedsommelige hus og gater, ut i naturens store stillhet, hvor man er seg selv, hvor man virkelig lever, der det beste i en, det sanne, rene og sunne taler til en det manende språk. Man blir sterk, selvhjulpen, helstøpt.

Måtte speidersaken hjelpe mange til d bli sterke, rettlinjede og helstøpte menn.

Chr. Dons og hans kontakt med engelsk speiding

Om skriftlige og visuelle kilder

Les mer:
Noen av jubileumsbøkene er lagt ut i sin helhet som pdf-fil eller lignende på ulike nettsteder. Noen viktige kapitler kan også være lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, følg blå ledetekst.
Kanskje du har en link til din gruppe/krets jubiileumsbok? Bidra du også - etterspørr konto her

Lenker

  • Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [1]

Referanser