I skyggen av krigen

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Den internasjonale situasjonen var konfliktfyllt seint på 1930-tallet. Særlig etter Tysklands annektering av Østerrike og Sudetenland i 1938, med påfølgende angrep
Polen 1. september 1939 og starten på den andre verdenskrig regnet flere med at Norge - direkte eller indirekte - ville bli revet med i disse konfliktene.
I Norge merket man dette på ulike måter. Også i speiderbevegelsen ble denne situasjonen vurdert, og det ble gjort flere forberedelser med tanke på hva som kunne komme.

Speidere fra 1. Laksevåg deltar på flaggheis med stor hilsen under Bergen kretss kretsleir i Etne i 1930. [1]
Mars 1940:I mars 1940 ble det nye Beredskapsmerket innført. [3]
Merkat fra Finlandshjelpen / Foreningen Norden. Vinterkrigen raste i Finland 30. november 193913. mars 1940 og hjelpebehovet var stort, speiderne samlet inn vintertøy i Oslo.
Optimistisk strektegning i Speideren nr. 1, 1940

I skyggen av krigen

Nasjoner og tidl. stater som er nevnt med navn i artiklene om den andre verdenskrig må sees i en historisk sammenheng og ikke dagens sammenfallende navn, se gjerne oversikten over tidligere nasjoner.

Forspill

1933 / 1934:

Speidingen ble forbudt i Tyskland allerede i juni 1933, da ble tyske ungdomsorganisasjoner i "Grossdeutche Bund" forbudt, deriblandt over 10 speiderforbund.

I mai 1934 ble en annen sammenslutning av speiderforbund forbudt i Tyskland. Myndighetene slo da fast at speiderne "har blitt et oppholdssted for unge fiender av det nye riket". [4]

I 1933 og 1937 vedtok WOSM resolusjoner om at speiding ikke skulle blandes med poltikk, og heller ikke militariseres:

1937:

Denne er fra Verdenskonferansen i Nederland i 1937:

"Verdenskonferansen oppfordrer Verdenskomiteen til å sørge for at alt blir gjort for å sikre at Speiding og Rovering i alle land avholdes etter retningslinjene om internasjonalt samarbeid og vennskap, uavhengig av rase, slik det alltid er pekt på av Speidersjefen (Baden-Powell). Ethvert forsøk på å militarisere Speidingen, eller å forsøke å introdusere politiske mål [...] som vil vanskeliggjøre vårt arbeid for fred blandt nasjoner og personer skal unnvikes helt i vårt program." (Vår oversettelse, for engelsk tekst se referansen) [5]

Info.png
Les også Speidermuseets artikkel "Hitler ønsket tett samarbeid mellom Hitler-Jugend og speiderbevegelsen", 2010.

1936:

Norsk Speidergutt-Forbunds hederstegn "Svastika", ble endret i 1936 til "Den hvite lilje". [6] [1]

B-P valgte tidlig Svastikaen som et symbol for hederstegn. Han skriver i sin bok What Scouts Can Do: More Yarns, 1921:

But as you know from the account of the Swastika Thanks Badge which I have given you in Scouting for Boys, this symbol was used in almost every part of the world in ancient days, and therefore has various meanings given to it. It has been found engraved on weapons belonging to the Norsemen. It was also engraved on the spindles used by the ancient Greeks in their- weaving at Troy. In India rice is spread on the ground in the form of the Swastika at the baptism of a baby boy to bring him luck. The Indians in North America use it as an ornament, and it has been found engraved on ancient pottery in Peru. How it got from one country to another, separated as they are by oceans, it is difficult to guess, but some people who say they know all about these things, affirm that there was once a great continent where now there is the Atlantic Ocean, but it went under the sea in an earthquake. This continent was called Atlantis, and joined up Europe with America. It was supposed to have four vast rivers running from a central mountain in different directions—North, East, South, and West—and the Swastika is merely a map of Atlantis showing those four rivers rising from the same center. Anyway, whatever its origin was the Swastika now stands for the Badge of Fellowship among Scouts all over the world, and when anyone has done a kindness to a Scout it is their privilege to present him—or her—with this token of their gratitude, which makes him a sort of member of the Brotherhood, and entitles him to the help of any other Scout at any time and at any place. I want specially to remind Scouts to keep their eyes open and never fail to spot anyone wearing this badge. [1]

1938 / 1939:

Praktisering av Stor hilsen ble endret på grunn av likheten med nazihilsenen i 1938 / 1939. [7] [8] [1]

I historikken til 2. Kristiansand [9] finner vi omtalt noen tilpasninger som NSFs ledelse gjorde i årene før krigen:

"Norsk Speidergutt-Forbund hadde allerede kort tid etter Hitlers maktovertagelse i 1932 truffet beslutninger som nazistene måtte mislike. Speiderguttforbundets gamle hederstegn "Svastika" ble avskaffet og erstattet med "Den hvite hederslilje" fordi førstnevnte kunne minne om hakekorset. Speidernes flagghilsen, som også hadde gammel hevd, ble avskaffet fordi den oppstrakte arm mot flagget kunne minne om nazi-hilsen. De gamle betegnelser "troppsfører", "patruljefører" ble endret til "leder" fordi Hitler kalte seg "Der führer"." [Men patruljefører ble brukt og brukes senere.]. [1]

I 1938 meddeler speiderchef Hans Møller Gasmann i Speideren nr. 3 1938:

Fra det Internasjonale Bureau fikk jeg for et par dager siden som jeg både har ventet og fryktet. Som følge av at Østerrike er optatt i Tyskland og er blitt en del av "Stortyskland", så blir de regler som gjelder for Tyskland uten videre også gjeldende i det tidligere Østerrike. Da nu alle andre ungdomsorganisasjoner - undtagen de kristelige - er gått inn i Hitlerjugend, så blir det samme tilfellet i Østerrike, og dermed er speidernes 26-årige saga i dette land i alle fall foreløpig bragt til en avslutning. [10]

At noen hadde et mer nyansert syn på den gryende nazismen, kan en få inntrykk av om en leser Speideren høsten 1938:

I 1938 drar Oterpatruljen i 21. Oslo på sykkeltur til Danmark og Tyskland, hvor det i Speideren nr. 8 1938 er en stor reportasje med bilder, blant annet Hitlerjugend.

Eksempel fra reportasjen: Vi var fremme ved den tyske grense den 4. juli. Her fikk vi anledning til å lufte, for første gang, våre sprogkunnskaper. Og veldig imponert blev vi også av alle fine tyske uniformer og Heil Hitler hilsen. Det siste blev vi fort vant til, og efter noen timers forløp hilste vi alle militærer vi møtte med strak arm og Heil Hitler!

Dette blir kommentert kritisk av et ikke gjengitt leserbrev, men besvart på redaktør Erling Hauger, med at "en speider er venn med alle" og "at Tyskland interesserer seg i ungdommen sin".

Info.png
Les reportasjen her og svaret på kritikken av redaktør Erling Hauger her: "Stor-Otrene i det store utland, 21. Oslo, 1938" [11] [12]

Krigen i gang i Europa

Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994:

Norsk speiderarbeid under krigen 001.jpg

Den andre verdenskrig bryter ut

I de "harde trettiårene" kom det mørke skyer på den politiske himmel etter hvert som det nye Tyskland under Hitler gjorde framstøt som ikke ble imøtegått av de allierte. Alle håpet på at freden skulle vare, men da Tyskland gikk inn i Polen 1. september 1939 var det slutt på ettergivenheten og den andre verdenskrig bryter ut.

I vårt land håpet vel de fleste at vi også denne gang skulle kunne holde oss nøytrale og utenfor. Speiderarbeidet fortsatte uten særlige vansker utenom det som krigssituasjonen førte med seg. En del underavdelinger søkte å forberede seg på det verste ved å arrangere kurs av beredskapsmessig art, med emner som førstehjelp, syketransport, brannslukning o.l. Et tilbud til Det Sivile Luftvern om assistanse ble avslått. Eldre speidere, rovere og ledere deltok i våpenøvelser arrangert av frivillige skytterorganisasjoner. I Oslo var det blant annet skyteøvelser på Bogstadvannet arrangert av studenterorganisasjoner. [13]

Opprinnelig skulle også den sjette verdensjamboreen gått av stabelen i 1941, men den andre verdenskrig ville det annerledes.

31. januar 1940:

800px-Agderposten sign in Arendal.jpg

Avisa Agderposten i Arendal har en egen speiderspalte. 31. januar 1940 finner vi følgende tanker ved inngangen til det nye året:

"Godt nytt år! Igjen er vi gått inn i et nytt år 1940. Hva vil det bringe av gleder og skuffelser? Er vi beredt til å gå framtiden i møte?" og en rapport fra 1. Arendal avsluttes slik: "Selv om vi kan vente at framtiden vil bringe oss vansker i arbeidet, er det vårt håp at vi også i 1940 kan få høve til å drive vårt speiderliv. Vi hilser kretsens øvrige tropper og ønsker et godt nytt år."

24. februar 1940:

24. februar 1940 blir kretssjef i Agder krets, Finn B. Knudsen, intervjuet.

Overskriften er: Kretssjef Finn B. Knudsen om speiderbevegelsen i skygge av krigen.

"Speiderbevegelsen så første gang dagens lys i en krig - og den er stiftet av en engelsk general lord Baden Powel of Gilwell. Det er nok ingen tilfeldighet dette på tross av at speiderbevegelsen er en typisk fredsbevegelse. Det var nemlig krigen selv som fødte speiderbevegelsens idé. Guttene som var med i den aller første tid deltok i det sivile arbeidet bak frontene og var på den måten med og gjorde sin plikt mot fedrelandet slik som det også står i speiderløftet. [...] Krigen er atter over oss og i de krigførende land har speiderbevegelsen sine spesielle oppgaver i tilknytning til denne krigen. Det er oppgaver som også kan bli aktuelle for norske speideres vedkommende. For å høre litt nærmere om disse oppgaver har vi henvendt oss til kretssjef for Agder krets - Finn B. Knudsen. [...]

- Kan de fortelle litt om hvorledes speiderne i de krigførende land har det for tiden? - I England f.eks. blir de litt yngre speiderne evakuerte, mens de eldre deltar i meldingstjeneste, førstehjelp m.m. I Finland og Frankrike deltar også speiderne i Det sivile luftvern. Forøvrig kan speiderne med den utdannelse de har gjøre samfundsnyttig tjeneste for seg på så mange vis. Her i landet under en eventuell krig kunne speiderne gjøre tjeneste for seg både innen saniteten, meldingstjenesten, signalørtjenesten, vakttjenesten, brannverntjenesten m.m. [...]

- Har speiderne i Aust-Agder noen spesielle planer i disse prekære tider? - Jeg har ikke tenkt å igangsette noen spesielle kurser i konkurranse med de som andre instutusjoner har satt igang, men legge arbeidet slik an at speiderne heller slutter opp om disse. Jeg vil særlig legge an på at guttene får 1. hjelp-, brannmann-, signalør- og ordonansmerket.

- Forøvrig vil jeg henvise til den resolusjon som Det nordiske speiderledermøtet i Stockholm vedtok i desember ifjor: - Speiderarbeidet, spesielt under de nåværende urolige tider må drives av all kraft fordi dens idealer kan gi ungdommen den ryggrad som kreves. Konferansen understreker nødvendigheten av at samarbeidet mellom de nordiske speiderorganisasjoner ytterligere utvides. Som et viktig ledd i dette anbefaler konferansen et mere intimt samvirke mellom speidergutt- og speiderpikeorganisasjonene. Samtidig er konferansen klar over og erkjenner at den internasjonale samhørigheten innen speiderverdenen sålangt mulig holdes gående. Speiderlederne oppfordres derfor i det daglige liv å innta en slik holdning overfor representanter for andre nasjonaliteter at når freden er gjenopprettet det fullstendige fellesskap mellom speiderbevegelsens forskjellige grener i alle land kan fremmes og ytterligere utvides. [...]"

Mars / april 1940:

1949-Speiderguttboka-NSF-s364 - Beredskap 1.jpg

Beredskapsmerket blir innført

Merket ble vedtatt i mars 1940, etter inspirasjon fra et dansk merke, presentert i Speideren i februar 1940. Dette ble således presentert i aprilnummeret av Speideren 1940, således et aktuelt merke i forbindelse med Krigsutbruddet . Merke ble vurdert til et merke av høyere klasse.

Speiderne danner hjelpetropper!

31. januar 1940:

Sentralt og lokalt samler speidergutter inn midler til krisen i Finland. Troppassistenten Jens Thorsland i metodisttroppen 3. Arendal skriver:

"...tenk på våre venner oppe i Finland hvordan de må kjempe med krigen og kulden, tenk på hva de må lide, kanskje de kjemper vår kamp så vi går fri og slipper krig og elendighet." (Agderposten 31. januar 1940)

Arne Austad på Fevik i Grimstad forteller at han ble oppfordret til å delta i vakthold ved en provisorisk førstehjelpsstasjon på Fevik. På denne måten fikk han kontakt med speiderbevegelsen og kom snart med i speiderarbeidet i 1. Øyestad.

4. mars 1940:

800px-Agderposten sign in Arendal.jpg
Fra flere kanter av landet har vi fått melding om at speiderne har dannet spesielle hjelpetropper, som oftest i forbindelse med stedets Civile luftvern og/eller Røde Kors.

Vårt motto, "Vær beredt" har jo fått øket aktualitet i disse urolige tider, da røken og skyggen av krigens brannfakkel også kastes inn over vårt land og der er fare for at vi selv kan bli trukket inn i krigens heksedans. Derfor er speidernes hjelpetropp idag av så stor betydning." (Agderpostens speiderspalte 4. mars 1940)

Landsleiren i Tromsø utsettes

April 1938:

På Forbundstyremøtet april 1938 vedtok Forbundsstyret at landsleiren skulle ligge i Troms fylke. [14]

Januar 1940:

1949 Speideren header.JPG

I Speideren nr. 1 1940 kan man lese:

"I henhold til innhentede uttalelser fra Forbundets medlemmer,
har Hovedstyret fattet endelig beslutning om at avholdelsen av Landsleiren utsettes inntil roligere forhold inntrer." [15]

Mars 1940:

Aftenposten-logo.png

I Aftenposten av 27. mars 1940 refereres fra forbundsstyremøte i Oslo.

Der er det tatt beslutning om at |Tromsøleiren utsettes "under de nuværende forhold".
Denne beslutningen ble tatt før det tyske angrepetNorge 9. april 1940.

2. juni 1940:

800px-Agderposten sign in Arendal.jpg
Okkupasjonsmyndighetene ville sannsynligvis unngå fokus på negative forhold. I alle fall er meldingen i Agderposten i Arendal den 2. juni 1940 ganske forsiktig:

"En del Arendalsspeidere skulle iår vært på landsleir i Tromsø".

Utklipp og minner

Diskusjon

Ved å beskrive en urolig tid som den andre verdenskrig var for Norge og speiderorganisasjonene, har det vært diskusjoner, om endringer i speidingens forutsetninger og dets veivalg. Her skal vi forsøke å gjengi en del av dette.
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Bruken av romersk hilsen og symbolet svastika bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse før Nazi-Tyskland tok disse til sine.
  2. Speideren nr. 8 1938
  3. Speideren nr. 4 1940
  4. Speidermuseets artikkel "Hitler ønsket tett samarbeid mellom Hitler-Jugend og speiderbevegelsen", 2010.
  5. WOSM
  6. Lederen nr. 3 1936
  7. Lederen nr. 2 1938
  8. Ja, jeg vil!, 1990, Norges KFUK-speidere
  9. I ”2. Kristiansand Speidertropp gjennom 50 år” (Jens Damsgaard/Halvor Toreskaas)
  10. Speideren nr. 4 1938
  11. Speideren nr. 8 1938
  12. Speideren nr. 10 1938
  13. Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994, Odd Hopp, Speidermuseet.
  14. Lederen nr. 2 - 1938
  15. Speideren nr 1 - 1940
  16. Speideren nr. 9 1939.