Kari Aas

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Kari Aas
Personalia
Kari Aas 1929.jpg
Alt. navn: Karen Marta Ivanda Aas
Født: 6. oktober 1886 [1]
Bortgang: 2. januar 1978
Bosted: [2] Farsund kommunevåpen.png Farsund, Tromsø kommunevåpen.png Tromsø
og Trondheim kommunevåpen.png Trondheim
Speiderbakgrunn
Forbund: Norsk Speiderpikeforbund
Grupper: Trondheim 1 (æresmedlem)
Verv: landssjef i NSPF / kretssjef
Les flere speiderhistoriske lesverdige artikler!
Hånd stopp.jpg Denne artikkelsiden er vurdert opp mot "Vær varsom" og forsøkt hensyntatt ift. personens rolle under den andre verdenskrig, hvor kun offentlige opplysninger er gjengitt. Personens speidertid er forsøkt vektlagt. Se også artikkelsiden om "Nasjonal Samling og speiding".
Kari Aas het egentlig Karen Marta Ivanda Aas, men gikk under navnet Kari Aas hele livet. Hun ble født 6. oktober 1886 i Farsund og flyttet til Trondheim sammen med familien i 1910. Hvordan hun kom i kontakt med speiderbevegelsen, er enda litt usikkert, kanskje var det gjennom hennes jobb som lærer eller rolle som styremedlem i Trondhjems konsertforening. Det vi vet er at hun avla speiderløftet og ble leder for Trondheim krets Norsk Speiderpikeforbund høsten 1926. Kari engasjerte seg dypt i speiderbevegelsen, særlig gjennom sitt verv som landssjef i Norsk Speiderpikeforbund i perioden 1927 til 1935. Hun deltok blandt annet på flere utenlandske konferanser og leirer, designet flagget til speiderpikenes verdensorganisasjon (WAGGGS) og fikk tildelt Norsk Speiderpikeforbunds høyeste utmerkelse, Sølvfisken. Under Den andre verdenskrig ble hun medlem av Nasjonal Samling og dette resulterte i at hun i speidersammenheng ble gjemt bort/glemt i etterkrigstiden. Kari Aas døde 2. januar 1978).

Om speidertiden

Antagelig fra da Kari Aas var på ferie i England sommeren 1927[3]
Kari Aas på omvisning på den ungarske lavsletten, i forbindelse med den 5. verdenskonferanse i WAGGGS [4]
Kari Aas i 1929!
Kari Aas på ukjent leir [5]
Kari Aas i 1934 [6]

1926 –, blir kretsleder for Trondheim krets (NSPF)

I 1910 flyttet Kari Aas fra Tromsø til Trondheim [7], men det ser ikke ut som hun kom i kontakt med speiderbevegelsen før i 1926. I følge en artikkel om historien til speiderpikene i Trondheim tilbydde hun seg å gå inn i vervet som kretssjef for Trondheim krets (NSPF) og avlegge speiderløftet ut på høsten dette året. [8]. Og den 21. november 1926, på årsmøtet til Trondheim krets (NSPF), ble hun valgt til kretsens tredje leder, etter at Åsa Omholt gikk av samme år [7]. Noen av de første oppgavene hun gjorde som kretsleder var å trykke de nye lovene for kretsen og få arrangert kurs i gymnastikk (holdt av frøken Lian) og signalering (holdt av troppsfører Lian). Året etter, i 1927, ingikk kretsen et samarbeid med Trondhjem krets (Norsk Speidergutt-Forbund) for å reise speidernes hus i Trondheim. Som kretsleder tok Kari Aas del i denne komiteen [9]

Kari Aas gikk av som kretsleder i 1928, men fortsetter som leder for Trondheim avdeling (NSPF) frem til 1930. Noe av det siste hun bidro med som leder for avdelingen, var å være delaktig i arrangeringen av speidernes uke i mars 1930, til inntekt for speidernes hus[10].

Deler av talen Kari Aas holdt under "speidernes uke" er gjengitt i avisene: [11]

Vi vil, sa frk. Aas, opdra pikene til gode borgere ved å utvikle deres karakter. Vi vil opøve deres iaktagelsesevne, lære dem disiplin og selvtillit, innprente plikttroskap, mot og omtanke for andre, lære dem å beskjefige sig i fritiden med nyttige ting. Man vil utvikle dem fysisk til sunde mennekser. For å oppnå dette må speiderpikene trene efter bestemte metoder som foregår efter fire prinsipper:
  1. Karakteren utvikles gjennom speiderløftet og speiderloven, intelligensens utvikling ved patruljesystemet ved friluftsliv og ved lek.
  2. Pikenes naturlige anlegg utvikles gjennom 50 dyktighetsmerker (sykepleie, førstehjelp, hushjelp osv.)
  3. Sundhet og hygiene læres ved friluftsliv, gymnastikk, lek osv.
  4. Speiderpiken skal lære å vise nestekjærlighet og å bli en god borger i det samfund hun lever. Hun skal opdras til de såkalte daglige "good turn" (gode gjerninger).
Men, vi trenger de voksnes støtte og hjelp, og vi trenger et hus å være i. Og vi appelerer gjennom disse speideraftner til foreldre å rekke oss en forståelsesfull hånd.

1927 –, blir landssjef for Norsk Speiderpikeforbund

Gjennom sitt verv som kretsleder reiste Kari Aas i pinsen 1927 sammen med Gunvor Sitter og troppsfører for Trondheim 8 (muligens Thyra Ellingsen) til Lillehammer for å delta på det tredje ordinære landsmøtet for Norsk Speiderpikeforbund. Her ble Kari Aas valgt til ny landssjef for Norsk speiderpikeforbund [7]. Under landsmøtet ble saker som ending av førstegraden og endelig utseende på leirdrakten diskutert [12]. Det ble også opprettet to komiteer, en som arbeidet med å skaffe en egen sangbok for forbundet (ledet av Anna Sanne), og en ordenskomietè (ledet av Liska Michelet) som skulle arbeide med å opprette hederstegn for Norsk Speiderpikeforbund. Arbeidet i begge disse komiteene pågikk frem til landsleiren på Steinkjersannan i 1929[13].

I avisen Dagsposten fra 8. september 1927, forteller Kari Aas i et intervju om rollen som landssjef: [3]
Dagsposten logo.jpg
Du sukker tungt, er det nye oppgaver?
Ja virkelig, der hviler en verden av oppgaver paa mig, synes jeg da. Kunde jeg bare faa yngre dannede damer med mig.
Hvor mange speiderpiker har Trondhjem?
400 og i hele landet er der 2000. Jeg synes det er min barneflok dette nu, skjønner De, at samle alle disse traade, at knytte den sterke kontakt, at faa utgit speiderpikeboken, at organisere lovene, at fastsætte arbeidet for "spurvene", at forsøke at skaffe os eget hus her i byen - aa jo, hendene er fulde.

Før Kari Aas ble landssjef for speiderpikene ble den administrative delen av Norsk Speiderpikeforbund i stor grad drevet muntlig og via brev. Det var først etter landsmøtet i 1927 at arbeidets organisasjon ble sveiset sammen. Det ble mer liv og samarbeid mellom kretsene i det bladet Føreren kom ut, og siden både Kari Aas (landssjefen) og Gunvor Sitter (sekretæren) holdt til i Trondheim, ble arbeidet i landsstyret mer aktivt[13].

På ferietur til England

Samtidig som Liska Michelet og speiderne i Trondheim tok i mot Lord- og Lady Baden-Powell på togstasjonen i Trondheim sommeren 1927, var Kari Aas på ferie i England. Her besøkte hun blandt annet hovedkvarteret til speiderne som lå i London, der hun møtte redaktøren for det engelske speiderpikebladet, og mottok et brev med hilsning fra Lady Baden-Powell, sendt fra Trondheim. Videre på ferieturen besøkte hun speiderpikeskolen Foxlease. Her ble det holdt førerkurs for speiderpiker, og Kari Aas ønsket å få sendt noen trøndere dit i løpet av året etter[3].

Opprettelsen av Fellesrådet for speiderpiker

Da Kari Aas ble landssjef hadde forrige hovedstyre allerde arbeidet en stund for å inngå et samarbeid med Norges KFUK-speidere, og dette resulterte i opprettelsen av Fellesrådet for speiderpiker den 5. november 1927, ledet av KFUK-speidernes landssjef Margrethe Parm. I hvor stor grad Kari Aas var engasjert i dette arbeidet vites ikke, men som landssjef er det rimelig å anta at hun var involvert. Dette ble starten på et langt og godt samarbeid med Norges KFUK-speidere på flere områder, blant annet med Trekløver-treningen og Speiderjobben. Fellesrådet for speiderpiker opphørte først ved opprettelsen av speidernes fellesorganisasjon (SPF) 11. oktober 2003 [7].

Delegat på den 5. verdenskonferansen i International Council

Som representant for Norsk Speiderpikeforbund reiste Kari Aas med toget til Budapest i Ungarn for å delta på den den 5. verdenskonferansen til International Council våren 1928. Under denne konferansen ble speiderpikenes verdensorganisasjon (WAGGGS) opprettet, som arvtager for det tidligere International Council. Lady Baden-Powell ble valgt til pikenes verdenssjef[15].

Under selve konferansen holdt Kari Aas et foredrag på engelsk om "Brownies", eller Blåmeiser som det het på norsk[4]. I Norsk Speiderpikeforbund arbeidet de på denne tiden med å få i gang Blåmeiser her i Norge, som var en enhet for jenter fra 8 til 11 år. Frem til nå måtte jenter være 12 år før de kunne bli medlem av Norsk Speiderpikeforbund[3].

Etter selve konferansen fikk deltakerne omvisning i hovedstaden Budapest og området rundt, etterfulgt av en stor parade og en utstilling av håndarbeid, lagd av speiderpikene i Ungarn. [16]

1929, en travel speidersommer

Norsk Speiderpikeforbunds tredje landsleir

I juli 1929 skulle Norsk Speiderpikeforbund avholde sin 3.landsleir, landsleiren på Steinkjersannan, i tidsrommet 12. til 19. juli. Kari Aas var ved denne anledning leder av leirkomiteen og som kontaktperson på Steinkjærsannan anlegget ble oppnevnt oberst Trygve Høyer. Arbeidet med og organiseringen av denne landsleiren ble antagelig den første virkelig store oppgaven for Kari Aas i NSPF. Med seg i leirkomiteen hadde hun leirsjef Gunvor Sitter, viseleirsjef Marcella Bøe, intendant Bergliot Østby og forretningsleder Anna Meyer. En stor begivenhet fant sted under gudstjenesten på søndagen: Vielse av leirsjef og NSPF sekretær Gunvor Sitter og forbundsinstruktør i NSF, Rolf Lykken. Leiren hadde ca.800 deltagere, iberegnet gjester fra flere land[7].

Kari Aas om landsleiren på Steinkjersannan[18]

Kjære speiderpiker:
Jeg må på denne måte få lov til å takke alle dere som var med på Landsleiren på Steinkjersannan i sommer.
At den blev så vellykket som den gjorde, er førernes og speiderpikenes egen skyld. Jeg er glad over å kunne si dere at jeg ikke på et eneste punkt kan kritisere dere eller si noe negativt om dere.
Dere møtte frem med strålende humør — tok alle begivenheter, både de gode og mindre gode — med ekte speiderhumør. Jeg kan i forbindelse med dette nevne at alle de militære myndigheter som på en så enestående elskverdig måte hjalp oss med arrangementet, var dypt grepet — ja rørt over den disiplin som hersket på Sannan. En av dem sa til mig: «Dette hadde jeg aldri ansett for mulig!» Men slik er det når frivillighetens ånd hersker.
Disiplinen kommer innenfra, det er intet påtrykk utenfra — frivillig og med glede i sitt sinn utfører disse unge de ordre som blir gitt.
Vår elskverdige vert, hr. godseier Schultz på Egge gård gav mig også noen vakre ord om dere alle med på veien — han er til og med prøisisk officer — og fant at «speiderånden» hadde løst alle disiplinens problemer! — Ja — slik er mig sagt, og jeg bringer det videre — ikke for at dere skal bli stående ved dette, men bare for å glede dere alle med at dere nu er på den rette vei opad og fremad, fordi drivkraften kommer innenfra! — Jeg tar håp av den ånd og tone som hersket på vår Landsleir, og tror at vårt forbund kan se fremtiden i møte med trygg sikkerhet!
Jeg kan bare si hjertelig takk til dere alle sammen for hjelp og støtte - og be dere om å holde frem som dere stevner!
Kari Aas.

Den tredje verdensspeiderleiren for guttene

Cirka en uke etter landsleiren på Steinkjersannan var avsluttet, var det åpning av Den tredje verdensspeiderleiren for guttene. Leiren ble holdt i tidsrommet 31. juli til 13. august i Arrowe Park, England. Her var Kari Aas også med, sammen med blant annet Hans Møller Gasmann og det nygifte paret Gunvor Lykken og Rolf Lykken. Under leiren ble Robert Baden-Powell adlet til "lord" av den engelske kongen. [7].

1930, verdensflagget blir til

Den 6. verdenskonferanse i WAGGGS

Kari Aas forteller at hun tilfeldig traff Lord Baden-Powell siste dag på konferansen. Da utførte han sin "good turn" ved å hjelpe henne å bære den tunge kofferten hun hadde med seg ned fra andreetasjen.

På besøk hjemme hos Lord og Lady Baden-Powell

Etter konferansen var over ble blant annet de norske representantene invitert til Pax Hill, hjemmet til Lord og Lady Baden-Powell. De reiste fra London sammen med fru van den Bosch fra Holland og frk. Pipers som var medlem av verdenskomiteen. På reisen fortalte Bosch om sine opplevelser i Russland og betydningen av Nansenhjelpen der. «Han var som en gud for alle de ulykkelige som hadde lidd under de redselstilstander som opsto efter Den første verdenskrig. Nansens navn var som et "Sesam Sesam lukk deg opp" for de som skulde hjem til sine egne land etter krigen. Barna på gata knelte og kysset hendene på dem som bar navnet Nansen på et bind rundt armen, og han selv og hans ord gjaldt som et trylleord. Jeg har aldri truffet et menneske med en slik evne til selvopførsel – han krevde absolutt ingenting for sig selv – han var et geni», fortalte fru van den Bosch fra Holland.

Vel fremme på Bently stasjon sto Lady Baden-Powell å ventet på gjestene. Hun kjørte dem hjem til seg selv i deres nye bil, en Rolls Roys. Bilen var en gave fra alle speiderne i verden til Lord Baden-Powell, og ble overlevert på 3rd World Scout Jamboree, som ble arrangert i Arrow Park i England året før. Vel fremme fikk de se området rundt huset.

Kari Aas beskriver huset og området rundt i Adresseavisen: [22]

Huset er gammel-engelsk i stilen – rød murstein og brunt treverk. En stor åpen gressplen omgitt av herlige trær brer sig ut foran husets fasade. Der er plass for evenuelle «teltsovere», og der står «Caravenen», en tilhenger til Rolls Roysen, hvor alle mulige komfortable ting finnes – soveplass, skrivebord, skap til spisestell, slik at verdenschefene kan leve et uavhengig liv i skog og mark, om de vil dra ut på «karavanetur». Rosehagen ligger like ved. Alle farver og arter av roser bugner i overdådig riktom – et duehus raket op, hvor skinnende hvite duer – fredens og renhetens symbol - kurret og fløi i den vakre eftermiddagssol. Lady Baden-Powell tok oss bort i sin frukthave. Lange aleer av Pergolaer, hvor pæretrærne slynget sig med sin overdådig tunge grener – epler og plommer i broket mangfoldhet. Gjennom en eføybevokst mur kom vi ut på ennu rikere fruktmarker, og gjennom disse slynket en eldgammel pilegrimsti sin mosegrodde linje. Det var pilgrimenes gamle vei til Canterbury katedralen. Vår vertinne var lykkelig over å eie et stykke av den historiske vei – selv om den nu bare var et symbol og et minne. [22]

På kvelden spiste de en enkel middag sammen med Madame Delanney (Frankrike), Mrs. Littlefield (Amerika). Her gikk diskusjonen livlig på engelsk, og de forskjellige nasjonene fortalte om speiderpikebevegelsen i deres land. «Amerika har penger, Frankrike støtter seg til og får hjelp fra den katolske kirke, Holland har ingen å støtte seg til og i Norge kjemper barna selv saken frem», forteller Kari Aas. Kvelden ble avsluttet med leirbål og omvisning i huset. Det var som å vandre i et museum forteller Kari. Det var samlinger av store verdier fra alle verdens land, kulturgjenstander fra landene Lord og Lady Baden-Powell hadde besøkt og skulpturer, malerier og årbøker som Lord Baden-Powell selv hadde lagd. [22]

Dagen etter spiste de alle frokost sammen, før Kari Aas holdt en tale om 1000 års jubileet for slaget på Stiklestad. Til slutt fikk Lord og Lady Baden-Powell hvert sitt grønne forbundsmerke, før de måtte dra til London og de besøkende dro til hvert sitt. [22]

1932 og 1934, den 7. og 8. verdenskonferansen i WAGGGS

1933, landsleir og fredscruise

Landsleiren på Jørstadmoen

Sommeren 1933 ble Norsk Speiderpikeforbunds fjerde landsleir avholdt på Jørstadmoen. Som landssjef deltok Kari i leirkomiteen, sammen med resten av hovedsstyret.

Hilsen fra Landschefen i leirheftet [25]

«Fra Vesterhavet til Kjølens rand, fra Nordishavet til Kristiansand» er dere kommet, speiderpiker, for å delta i Norsk Speiderpikeforbunds 4de landsleir. — Når man som vi arbeider med en felles sak, mot samme mål, er det nødvendig å møtes av og til for å fastslå hvor langt vi er kommet i vår felles streben. Hvilken betydning det har for oss å ha deltatt i denne leir, det vil vise sig efterpå. Det star i var egen makt å skape et minne av varig betydning, et minne som vi med dyp glede kan tenke tilbake på. — et minne som kan bli til en kraft for oss i vårt arbeide fremover til næste korsvei.
Jeg vet at dere alle er kommet hit til leiren med fast vilje til å yde det aller beste på alle måter, og derfor ønsker jeg dere hver især av hjertet velkommen!
Kari Aas

Lord og Lady Baden-Powell besøker Norge

Den 25. august 1933 ankom Lord og Lady Baden-Powell havnen i Oslo med skipet S/S Caligaric i forbindelse med Fredscruiset. Her ble de mottatt med speiderparade og blant flere Hans Møller Gasmann, Josefine Barmann og Kari Aas. Senere på dagen ble Rolv Selmer-Olsen tildelt Gilwell-regaliene fra selveste Lord Baden-Powell. Besøket ble avsluttet med et stort leirbål på Frognerseteren med 3000 speidere deltok, før Lord og Lady steg ombord S/S Caligaric og fortsatte reisen videre ved midnatt. I ettertid ble det lagd et postkort fra dette leirbålet.

– 1935, går av som landssjef

1935 –, etter rollen som landssjef

Verv og ledergjerning

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Kari Aas:

Nspf 25aar 2.jpg

(...) Landets eldste speiderpiketropp er stiftet i Trondheim 2. oktober 1915, av Else Christie Kielland og 19. april 1917 ble troppen delt i tre. Noen krets ble ikke stiftet før 21. november 1921. Hun sto som kretssjef til 1925 og etter henne fulgte frk. Åsa Omholt, Steinkjer. På kretsens årsmøte 21. november 1926 ble frk. Kari Aas valgt til kretssjef og hun sto til 1928. (...) [36] [37]

Utenom speidingen

  • 1930: Er medlem av styret til Norges Røde Kors [38]

9. april 1940 gikk Tyskland til angrep og okkuperte Norge. Samme kveld erklærte Vidkun Quisling sin NS-regjering. I denne ble Kari Aas sin svoger, Ragnar Skancke, oppnevnt som arbeidsminister. Som en av Quislings mest trofaste medarbeidere gikk han langt i å ”ensrette” statskirken og undervisningsvesenet etter NS-ideologien. Av de instanser som ble opprettet for å ”ensrette” skoleverket var blant annet "Kirke- og undervisningsdepartementets skolekontor for kultur- og kunstoppdragelse" og lærerskolerådet. I det førstnevnte var Kari Aas ansatt fra januar 1941 som konsulent for folkeskolen. Da nye utnevnelser til lærerskolerådet ble foretatt 4. juli 1941 ble konsulent Kari Aas også oppnevnt som et medlem av dette rådet. Hun gav seg i kast med oppgavene og det ble også publisert artikler skrevet av Kari Aas i flere av landets aviser, blant annet om hvorfor hun ble med i Nasjonal Samling. Hun la heller ikke skjul på sin bakgrunn med bred erfaring fra barne- og ungdomsarbeid. Hun ble også engasjert i skolekringkastingen og i læreboksammenheng. Hun var også leder av utenlandsavdelingen i NSK (Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon) for en periode[7].

SitatOpp mot alle onde vetter setter så Nasjonal Samling sitt program. Et program som virker som en fakkel i en tid da alle mørkemenn er på ferde. Her ligger vegen klar og konsis, konstruert etter de sanne og sunne prinsipper for en nasjonal og sosial livsstil i pakt med våre beste tradisjoner.Sitat
– – Fra boka "Jeg er med: uttalelser av 70 norske kvinner og menn" (1944) hvor Kari Aas forklarte hvorfor hun hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling. –

Da krigen var over ventet landssvikoppgjøret. Kari Aas ble dømt til 6 måneders fengsel og fradømt retten til å praktisere som lærer for sine handlinger under krigen. Ragnar Skancke ble idømt dødsstraff for landssvik 21. mai 1946 og etter ankesaker opprettholdt høyesterett dommen og Skancke ble, som den siste i landsvikoppgjøret, henrettet på Akershus festning 28. august 1948[7].

Det valget som Kari Aas tok under krigen falt naturligvis hele speidermiljøet og i særdeleshet hennes omgangskrets i Norsk Speiderpikeforbund særdeles tungt for brystet. Kari Aas ble en ”ikke person” og helt utelukket fra speider miljøet etter krigen. Svært lite er nevnt i jubileumsboken som kom ut i anledning av Norsk Speiderpikeforbund sitt 25 års jubileum i 1946, kun at hun var landssjef i perioden 1927 til 1935. Hvordan det var, med status som innsatt, å møte sin tidligere kollega i KFUK speiderne, Margrethe Parm som sjef for kvinnefengselet Bredtvedt, kan man jo forsøke å tenke seg...[7].

Det neste vi finner om Kari Aas er en artikkel i Aftenposten 19. september 1966. Da viser hun, i egenskap av vise-formann i Norske Kvinners Sanitetsforening, HKH Prinsesse Astrid Ferner rundt på åpningen av basaren til NKS (Norske Kvinners Sanitetsforening) i Håndverkeren. Det er nevnt at hun på sine eldre dager ble innbudt til en jubileumssamling i NSPF, men vi kjenner ikke mer til anledningen[7].

Utdrag fra artikkel om Kari Aas i Speiderhistorisk skrift nr. 27 (2020), skrevet av Øystein Gonsholt [7]

Kari Aas het egentlig Karen Marta Ivanda Aas og ble født i Farsund 6.oktober 1886. Hun var eldste datter til skoledirektør Karl August Antonsen Aas (1857-1920) og hustru Inanda «Nanna» Aas. Hun hadde flere søsken: Ingrid Aas (Thue), skilt og så gift 2.gang med Ragnar Sigvald Skancke, Ragnhild «Lalla» Aas gift Jakobsen, Arne K.Aas og Nanna «Nunna» Aas, gift Halvorsen.
Det må kunne fastslås at Kari Aas kom fra en ressurssterk familie.
År 1900 bor familien Aas i Tromsø hvor faren Karl er skoledirektør. Kari Aas gikk der sin grunnskole og tok så sin eksamen artium i 1907 og lærereksamen i 1909. Hun arbeidet deretter som lærer i Tromsø. I 1910 flytter familien til Trondheim hvor hun fortsatte sitt virke som lærer ved Trondheim Folkeskole. Hun gjorde flere studiereiser til Tyskland, Frankrike og England. Kari var medlem av Trondheim skoleråd og direksjonen i Trondheim konsertforening. En engasjert kvinne i en pionertid for kvinnenes kamp for mer likhet.


I boka "Norske skulefolk", 1933 finner vi denne omtalen: [39]

Lærerinne, Trondheim, f. 6. okt. 1886 i Farsund. Foreldre: Skoledirektør Karl Aas og Nanna Dahl. Eks. art. 1907 Tromsø høiere alm. skole. Tromsø Lærerskole 1909. Lærerinne Tromsø folkeskole 1909 - 10. Trondheims folkeskole 1910—. Chef for Norsk Speiderpikeforbund siden 1927. Utgitt: Håndbok for Norsk Speiderpikeforbund, Norsk Sp.p.forbunds sangbok samt «Blåmeis»boken. Studiereiser i Tyskland, Frankrike og England. Ridder av I. klasse Oslo kvinnelige Studentersangf.: «Bene de Cantcr Meritae». Norsk Speiderpikeforbunds høieste hederstegn «Sølvfisken».

Sitater

Hederstegn og utmerkelser

Bilder

Utklipp og minner

Ukens artikkel

Kari Aas er presentert slik i ukens artikkel, uke 22, 2022 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 22, 2022

Kari Aas, 1929

Kari Aas ble valgt til landssjef i Norsk Speiderpikeforbund i juni for 95 år siden.

Hun ble født 6. oktober 1886 i Farsund og flyttet til Trondheim sammen med familien i 1910, etter noen år i Tromsø. Hvordan hun kom i kontakt med speiderbevegelsen, er enda litt usikkert, kanskje var det gjennom hennes jobb som lærer eller rolle som styremedlem i Trondhjems konsertforening. Det vi vet er at hun avla speiderløftet og ble leder for Trondheim krets høsten 1926. Kari engasjerte seg dypt i speiderbevegelsen, særlig gjennom sitt verv som landssjef i Norsk Speiderpikeforbund i perioden 1927 til 1935. Hun deltok blant annet på flere utenlandske konferanser og leirer, designet flagget til speiderpikenes verdensorganisasjon (WAGGGS) og fikk tildelt Norsk Speiderpikeforbunds høyeste utmerkelse, Sølvfisken. Under den andre verdenskrig ble hun medlem av Nasjonal Samling og dette resulterte i at hun i speidersammenheng ble gjemt bort/glemt i etterkrigstiden. Kari Aas døde 2. januar 1978.

Har du noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [2]

Les mer om Kari Aas sitt mangfoldige speidertid og liv her

Vis · På forsiden fra 30. mai 2022(2022-05-30) til 5. juni 2022(2022-06-05)

Mer om

NSPF-Logo-1946 (1).jpg Norsk Speiderpikeforbund WAGGGS logo.png Verdensforbundet WAGGGS Tyskerhjelm1.png Speiding under den andre verdenskrig

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ Norske skulefolk, 1933
  2. ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Dagsposten logo.jpg 8. september 1927
  4. ↑ 4,0 4,1 Adresseavisen-logo.png Adresseavisen, 16. februar 1929
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  6. ↑ Eier av bilde: NTNU Universitetsbiblioteket. ID: FA-0035 Hilfling; FA-0035-HI-V-32546
  7. ↑ 7,00 7,01 7,02 7,03 7,04 7,05 7,06 7,07 7,08 7,09 7,10 7,11 7,12 7,13 Speiderhistorisk skrift nr. 27
  8. ↑ Avisen Dagsposten, 16. januar 1930
  9. ↑ Avisen Dagsposten, 6. mars 1930
  10. ↑ Adresseavisen, 20. mars 1930
  11. ↑ Adresseavisen, 21. mars 1930
  12. ↑ Avisen Dagsposten, 30. januar 1930
  13. ↑ 13,0 13,1 Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: Dagfrid Anderssen
  14. ↑ Bildet eies av Alwyn Ladell
  15. ↑ Artikkelsiden 5. verdenskonferanse i WAGGGS
  16. ↑ 16,0 16,1 16,2 16,3 Adresseavisen-logo.png Adresseavisen, 26. april 1928
  17. ↑ 17,0 17,1 17,2 Speiderhistorisk skrift nr 16
  18. ↑ Speiderpiken nr 6/7 i 1929
  19. ↑ 19,0 19,1 Aftenposten, 17. juli 1929
  20. ↑ 20,0 20,1 20,2 20,3 20,4 Adresseavisen, 21. august 1930
  21. ↑ Bildet eies av www.girlguides.ca
  22. ↑ 22,0 22,1 22,2 22,3 22,4 Adresseavisen, 23. august 1930
  23. ↑ Bilde fra Rolls-Royce Motor Cars pressclub
  24. ↑ 24,0 24,1 Bildet tilhører Our chalet
  25. ↑ 1933_NSPF_Landsleir Jørstadmoen_Leirhefte
  26. ↑ 26,0 26,1 Finnes hos Speidermuseet, SPMM 070930
  27. ↑ Avisen Nidaros, 9. mars 1939
  28. ↑ 28,0 28,1 Fra en artikkel i Aftenposten 18. juli 1935.
  29. ↑ 29,0 29,1 S-3138-01: Landssvikarkivet, Oslo politikammer
  30. ↑ 30,0 30,1 Speidermuseets gjenstand spm003483
  31. ↑ Avisen Nidaros, 13. juli 1937
  32. ↑ Avisen Nidaros, 20. juli 1937
  33. ↑ Avisa Tromsø, 18. februar 1939
  34. ↑ Adresseavisen, 24. februar 1940
  35. ↑ 35,0 35,1 35,2 35,3 Finnes hos Speidermuseet
  36. ↑ 36,0 36,1 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
  37. ↑ Stoffet er skannet fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946 og finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  38. ↑ Adresseavisen, 22. august 1930
  39. ↑ Norske skulefolk, 1933
  40. ↑ Avisen Sunnmøreposten 22. juli 1929
  41. ↑ Norske skulefolk, 1933
  42. ↑ Speiderpiken nr 6/7 i 1929
  43. ↑ Norske skulefolk, 1933
  44. ↑ Avisa Tromsø, 15. juli 1935
  45. ↑ Avisa Dagen, 17. juli 1935
  46. ↑ Avisen Dagsposten, 4. oktober 1935
  47. ↑ Bergens Aftenblad, 17. november, 1936
  48. ↑ 48,0 48,1 Dagsposten 8. September 1927
  49. ↑ Norsk Speidermuseum-Stoffmerke 1 1.JPG Speiderhistorisk skrift nr. 29, Fortellinger og fortielser fra krigsårene, 2022, Ingrid Loise Hauge, Speidermuseet.
Vet du mer om "Kari Aas"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Kari_Aas&oldid=360412»