Kilde: John Larsen forteller om tidlig fakkelarbeid i Larvik

---

Kilde: Siden dette er en kilde bør ikke sitert tekst redigeres.

---

---

Enkelte notater og intervjuer kan danne bakgrunn for videre gransking, diskusjon og formidling. Noen slike tekster knyttet til Misjonskirken Speiderkorps (MSK) publiseres her som kildedokumenter.

| Kilde: Fakkelsekretær Hans-Jacob Frøen | Kilde: John Larsen forteller om tidlig fakkelarbeid i Larvik | Kilde: Fakkelsekretær Ulla Wichmann 1964-1972 | Kilde: Fakkeldebatt 1965 | Kilde: Fridtjof Sandring forteller om NMU-speidingen på 60- og 70-tallet | Kilde: NMU-speidernes vei inn i speiderforbundene fram mot 1974 |

---

John Larsen (Fra Birkelis "Norsk misjonsleksikon")

John Larsen, født 1920, var ivrig med i barne- og ungdomsarbeidet i Torstrand (Larvik) seint på 1930-tallet. Her vokste tanken om fakkelarbeidet fram.

I denne teksten gjengis hovedinnholdet i et intervju med John Larsen 6/10/1999. Intervju ved Finn Ivar Knudsen og Jarl V. Erichsen. Larsen har ikke kommentert vårt notat etterpå.

John Larsen født 1920. Vokst opp i Tjølling, nå en del av Larvik. Vokst opp i Larvik misjonsmenighet - fra jeg var 14/15 år. Mine foreldre hørte til DFV, senere i menighet v. Nordquelle.

Kom med i DNM via en søster. Hun hadde venner der. Gikk på juniorforeningen.

- Hva preget Larvik misjonsmenighet da?

Det var en vekkelsesbølge. Under Mangs' møter var det en voldsom søkning til misjonshuset, vi stod i lang kø. Vi regnet med 40-50 nyfrelste. Senere kom Erik Larsson. Han virket mye her. Jeg ble døpt av Larsson. Damsgaard var forstander da jeg gikk i juniorforening. Det var mange ungdommer som kom på junioren. Salen var nesten full. Vi hadde bønne- og vitnemøter.

- Hvem var du leder sammen med?

xxx Alma Johansen, søster til Henry J. og Birger J. Var med i alt, også ungdomsforening, musikkforening. Spilte mandolin. Da jeg var 18 begynte jeg på en bensinstasjon. Så var det en i menigheten som drev karosserifabrikk, bygde busser. Var søndagsskolelærer. Vi begynte en egen ssk. på Torstrand og så gutteforening, begynnelsen til faklene. En guttegjeng på 20-30 stykker.

Her er et bilde av Torstrand gutteforening. Der er Rudolf Andersen (tv), JL th. JL og RA startet dette opp. Vi hadde en munnspillgruppe. I 1941 hadde vi drevet gutteforening en god stund. Her er et bilde av det første teltet vi hadde. Kjose 1941.

- Hvorfor startet dere opp gutteforeningen?

Vi var veldig ivrige i ssk. Drev den på karosserifabrikkens spiserom. Se bildet fra rommet. Så så vi behov for noe mer, der var en drøss av gutter. Noen av guttene gikk også på ssk, men i guttefor. tok vi inn de som var litt eldre. Fra 3. kl. og oppover. Jeg drev fakkelfor. til jeg reiste - på Misjonsskolen i Oslo i '47. Reiste til Kongo i 50/51. Rudolf fortsatte da jeg reiste, men husker dette dårlig.

Så kom Einar Island - fra Larvik, inn i bildet.

- Hvor kom ideen til gutteklubben fra?

Vi startet helt på egen hånd. EI hadde begynt xxxxxx i selve misjonshuset.

Vi kalte arbeidet gutteforening. For å kunne holde på gutta måtte vi gjøre noe. Jeg laget en instruksjonsbok - som er begynnelsen på Fakkelboka. XXXXXXX Så kommer Gordon Johnson fra forbundet. GJ og EI fikk boka som jeg hadde laget - jeg så den aldri mer. Jeg var ung og tenkte på det som kunne interessere guttene. Hentet ideer fra eget hjerte.

Det var noen gnisninger mht. speiding og vårt arbeid. Det var ikke alle i menighetene som var interessert i speiding.

I gutteforeningen hadde vi mange aktiviteter og ferdigheter som liknet speiderbevegelsen. Knuter, avstandsbedømmelse. Jeg tenkte mer på å vinne guttene for Gud enn om vi var speidere. Vi hadde bibelkunnskap. Vi laget noen ferdighetsprøver. Vi hadde ikke uniformer.

- Hadde dere kontakt med NMU sentralt?

Nei, vi hadde ingen slik tilknytning. Frøen hadde kontakt med EI. Og Frøen var i Larvik. Jeg hadde kontakt med EI som kamerat. En kontakt via Erling Utnem. EI var jo aktivt med i menighetsarbeidet, og det hadde også Utnem.

Dette er lenge siden, mer enn 60 år. Noe er borte fra minnet.

- Var dere på tur eller leir?

Se på bildene, Kjoseleir. Det er gutteleir med telt. Vi skrapte sammen penger og kjøpte telt. Det var mange som hadde dårlig råd. Det var godt å kunne tilby disse aktivitetene til dem.

Vi heiste flagg, kanskje på leiren i Kjose i '41?

- Hadde dere samarbeid med fakkelarbeidet i Larvik?

Vi hadde ikke noe særlig samarbeid.

- Hvordan opplevde du EI?

Han var en god kamerat. Han var eldre enn meg, f. kanskje i '15. Han drev farens manufakturforretning. Han var veldig interessert i speiderarbeid. Vokste opp - og var rover i NSF. Han førte videre roverarbeidet, kanskje parallelt med fakkelarbeidet. Kom inn i menigheten og bevisst liv i Gud. Han var veldig fin kamerat med gutter. Han var kanskje litt original.

Jeg vet at folk i menigheten ikke var begeistret for tanken om samarbeid med speiderbevegelsen.

Jeg mente han giftet seg med ei i menigheten.

Jeg dro på misjonsskolen i '47, før EI sluttet som leder.

Jeg gikk på misj.skolen 47-49, vi leste 3 års pensum på to år. Vi reiste ut i 51. Jeg har vært i Kongo samlet 11 år. Siste gang i 70-årene. Hjemme reiste jeg rundt til misjonsmøter. Kongo var i støtet dengang. På det meste hadde vi 16 misjonærer. Utenom dette var jeg bygningssnekker, noe jeg også gjorde i Kongo. Der bygget jeg skoler, menighetshus og kirker. Jeg var hovedsaklig på Enquele (Ngoma).

Våre barn gikk på skole i Kongo. SMF drev skole på Point Noir. Hadde over 20 barn på skole. Der drev de SMU-scout, og våre ble opptatt der.

- Hadde dere kontakt med NMU-speidere hjemme mens dere var i Kongo?

Ikke noe videre.

Vi var i Kongo i en pionertid. Svenskene begynte før oss. De som reiste ut fra Norge måtte ha svenskenes garanti for å få komme inn i Kongo. Jenny Kaarigstad hadde jeg noe kontakt med i Kongo. Hun var mest nede på svenskenes felt.

(Flere detaljer om misjonsarbeidet er ikke skrevet ned)

- Rudolf Andersen, hvem var det?

Jeg ble kjent med ham gjennom menigheten. Han kom med i vekkelsestiden. Han begynte hos blikkenslager Nilsen i Larvik. RA var noe eldre enn meg, var familiemann. Hadde i hvert fall to jenter. Han var også med i ungdomsforeningen. Tror ikke han hadde vært speider. Var en festlig mann. Det er RA som holder liv i de andre på pleiehjemmet, nå i alderdommen.

- Kom det flere ledere til hos dere?

Det var mest meg og Rudolf. Det er blitt borte for meg som kom etterpå. Kanskje flere fra selve menigheten kom og hjalp.

(Kommentarer vedrørende Larvikhistorie - med fokus på Fjompen-artikkel i 1997)

Bilder: Bordøy? (S. 6 i midten) RA - voksen sittende mann s7.

Olav Olsen Værvågen var med i gutteforeningen i byen, på Misjonshuset. Han var noe eldre enn meg.

XXXX

Kjose - det er ca 5 km fra Larvik sentrum. Vi fikk ligge på et jorde på en gård.

- Hadde dere kontakt med andre fakkelforeninger?

Nei, det var etter min tid.

(Vi ser i Torstrandposten - kopier fra gammel protokoll)

"Jon Larsen, leder". Asbjørn Larsen var en kjekk kar, en av de større guttene. Svein Torsen Jon Larsen - æresmedlem

Wallin (??XX) - en som var med meg før Rudolf Andersen. Han fikk tuberkulose og døde.

- Gikk Rudolf Andersen inn i et eksisterende arbeid som du var med i?

Ja, kanskje. Men dette er det nå vanskelig for meg å redegjøre for. Rudolf kom inn da Wallin døde.

Jeg bodde på den andre siden av Numedalslågen, måtte over brua for å komme inn til Larvik. Vi så bl.a. ned til Isaksens verksted. Han var svært flink, laget bl.a. en prototyp av en hydrofoil..! Tok vel også patent på styring av tilhenger. Tilhengeren sporer ....

Mye av det som omtales i Torstrandsposten er nok etter min tid.

Gjennomgang navn på bilde i Johns album: (Enkelte navn gjenkjent)

- Frøen i Larvik?

Han var en del i Larvik på Misjonshuset. Jeg kan ikke huske at han var ute på Torstrand. Jeg husker ikke lederkurs e.l., men vi tok oss til ting selv. Vi hadde ingen særskilte seremonier, det var ganske enkelt.

- Hvem kom i gutteforeningen?

Vi så behov hos ungene i gata. Ikke mange barn fra menigheten. På ssk. krydde det av unger. Foreldrene på Torstrand de kom med sine småttinger, fint pynta, til ssk. Det var en opplevelse.

- Hva slags sted er Torstrand?

Industri. Soyavarefabrikk. Mange store bedrifter og arbeidere. Torstrand har jo vokst siden den gang.

- Så Larvik-menigheten dette som sitt arbeid?

Da vi startet ssk der ute så vi det som en arbeidsmark fra menigheten. Det var en gren på menighetens arbeid. Som ledere var vi aktivt med i menigheten. Jeg tror ikke det var tanker om å starte egen menighet der. Behovet var ikke slik, det lå for nært. Dette handlet mest om b/u-arbeid.

- Hva når guttene ble for store for gutteforening?

Det kom ikke fram hos meg, jeg reiste for tidlig bort.

- Hva med økonomi?

Vi tok penger av egen lomme. Ingen innsamling på møtene.

- Hvordan opplever du NMUs arbeid i dag?

Jeg må bare si at speiderarbeidet er et langsiktig arbeid. Vi ser jo at arbeidet bærer frukt. Se bare på erfaringen i menigheten i Grimstad. De mange som har gått i speideren, blitt kristne, det er så ,mange som har vært innom misjonskirken. Se Gjermund som er blitt pastor.

- Lærte du om b/u-arbeid på misjonsskolen?

Det var en pastorutdannelse. NMU var ikke på skolen for å lære noe om dette. Det var bibelfag som stod i sentrum.

Gordon Johnson ga ordre til rektor om at alle måtte ut minst i 20 min. for å mosjonere ute. Vi var i Asker - på Blakstad. Det var en stor gård. DNM leide gården. Der lå en realskole som var til salgs. Vi håpet DNM ville kjøpe, men det ble det ikke noe av.

- Hva tenkte Gordon Johnson om fakkelarbeidet?

Jeg tror han arbeidet for dette siden han brukte tid på det.

Jeg lurer på om Holm Glad var distriktsforstander dengang. Han tenkte mye på ungdommen. Var også ungdomssekretær i NMU.

Peter Hurlen var leder for Ansgar forlag. Med i Betlehem, Oslo. Var ikke predikant opprinnelig. Han døde tidlig.

Da jeg gikk i juniorforening i Larvik fikk vi besøk av en svensk Kongomisjonær, tidlig- jeg var 15 år. Han viste lysbilder, ganske drastiske lysbilder fra Kongo. Sykdommer m.v. Hadde med diverse effekter. Dette var begynnelsen på mitt Kongo-kall. Men jeg torde ikke vise dette. Det var noe ganske annet, svært radikalt og veldig dristig å være misjonær den gang. Jeg sa det ikke en gang da jeg dro på misjonsskolen.

(xxx Mer om forhold omkring misjonærkallet xxx)

Jeg og Marit ble gift ute i Kongo.

- Hvordan merket dere krigsårene i gutteforeningen?

Nei, det husker jeg ikke noe særlig om. Det eneste problem var at det lå en bro over Numedalslågen. Der hadde tyskerne en post som stengte om natten. Det ble et problem når vi skulle på møter i Misjonshuset.

Mer om

Misjonskirkens speiderarbeid Speidingens skrevne og visuelle kilder Kildedokumenter

Referanser

Vet du mer om "Kilde: John Larsen forteller om tidlig fakkelarbeid i Larvik"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!