Korpsleir (MSK) Vegårdshei 1992

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Korpsleir Vegårdshei 1992
1992 Vegårdshei 001.jpg
Forbund: Misjonsforbundets speiderkorps
År: 1992
Dato: 20. juni - 27. juni
Sted: Vegårshei
Leder av leirkomite: Morten Barth-Hansen
Les mer om speidingen i Vegårshei kommune Vegårshei kommunevåpen.png
Postkort fra leiren.
1. Grimstad NmU's teltoskap under leiren, fra reportasje i Speideren nr. 3 1992 (Foto: Knut Olaf Lindtveit).
Afrofletting i beste kongolesisk stil, fra reportasje i Speideren nr. 3 1992 (Foto: Fred Isaksen).

Sted

Vegårshei

Om leirens program og gjennomføring

Dagsorden

Deltakere

1100 deltakere, blant annet fra Sverige, Finland, Estland, Romania og England.

Les mer om speidingen i England Flagg England.png
Les mer om speidingen i Estland Flagg Estland.png
Les mer om speidingen i Finland Flagg Finland.png
Les mer om speidingen i Romania Flagg Romania.png
Les mer om speidingen i Sverige Flagg Sverige.png

Pris

Leiravis

Leirsang

Minner og omtale fra leiren

I Speideren nr. 3 1992 finner vi følgende reportasje fra leiren: (Liv Karin Lund)

Sommerens vakreste eventyr foregikk fra 20. - 27. juni. Da var 1100 speidere i alle aldre utgaver samlet til NmUs korpsleir i Vegårsheis dype skoger.
Sola skinte fra skyfri himmel, vannet var friskt og speideropplevelsene stod i kø. Leiren ble også preget av alle gjestene som kom fra Sverige, Finland, Estland, Romania og England. Rap'e pastor Trygve Wikstøl var en av leirens talere. «Ta sjansen» innbød til spennende båtdesign og andre ville ideer, sammen med alle de andre kjente og kjære speideraktivitetene. Vi gir deg noen smakebiter fra speidereventyret.
Norges største teltoskap?
10 000 meter tau og diverse billass med raier, garantert fritt for spiker, bolter og andre «fremmedlegemer». 1. Grimstad NmU's teltoskap er trolig Norges største. Denne imponerende høyblokka i slottsfasong bestod av tre etasjer, trapper, rekkverk, i et midttårn med flaggstenger og rommer 80 speidere i telt - og det er plass til flere! Har dere oppdaget konstruksjonsfeil? Vi har jobbet med konstruksjon og tegninger på forhånd, så alt var godt beregnet. Dessuten var det to politifolk fra Tvedestrand innom her og tittet, de var imponert. Nå er jo ikke akkurat befolkningstettheten her på Vegårshei den trangeste, hva er da motivasjonen for å bruke en ferieuke og bygge et teltoskap for at speiderne skal kunne bo i høyden? Vi ønsket å gi speiderne en fin opplevelse som de ikke glemmer, dessuten er dette en fin måte å markere 1. Grimstad NmU- Det`kan forøvrig sies at dette var et miljøvennlig prosjekt. For etter leiren gikk raiene over i andres hender og skulle nyttes til noe annet - Ja, Vi er stolte av denne ni meter høye resirkulerbare høyblokka!
Kongo og misjon i fokus
Vi ble vekket i «otta» til kaklende og galene «kongolesiske høner». Hønene var innleid for anledningen, og var forvekslende like med de ekte; speidere med gule og oppvaskhansker på hodet og vaskemopp som pelsbekledning. For mandag var misjonsdag. Kongo var i fokus med valgfrie praktiske aktiviteter, musikk og trommer, korrupsjon og veisperringer i beste Kongo-stil. Til middag måtte vi selvfølgelig ha «Poule aux i arachides», høne i tomatsaus med spinat og peanøttsmør. Her foregikk ingenting etter «Rimi-prinsippet» - det vil si så godt som ferdig til å spises. Men alt ble bearbeidet fra basis. Peanøttene måtte skrelles, knuses og blandes med olje. Spinaten måtte behandles og høna slaktes. Målsettingen bak å slakte høner på en speiderleir var klar: Lære barn (og voksne) realitetene bak den grilla kyllingen vi spiser, kjøttpålegget som er på skolematen etc. I dagens samfunn har vi mistet nærheten til et naturlig samspill i naturen, i forhold til jakt og mat. Dessuten er det god allmennkunnskap å kunne rense ei høne og nyttiggjøre seg de forskjellige bestanddelene. For ikke å snakke om at det her helt hverdagslige ting i Kongo.
25 mil for Kongo
Mange ungdommer i NmU er svært delaktige i misjon. En av dem er Stig Olof Olsson fra Oslo, som løp 25 mil til inntekt for et team som arbeider i Kongo. Målsettingen var at hver deltager på leiren skulle sponse med 25 kroner - 1 krone pr. mil, det vil si 25 000. Dette målet ble nådd og Stig Olof løp fra Oslo til Vegårshei på 5 dager - 5 maratoner i strekk! 40 ungdommer fra Romania var invitert til speiderleiren. De kommer fra menigheter som NmU har kontakt med gjennom den vellykkede Grenlands-aksjonen. Speiderne hadde på forhånd samlet inn penger for å dekke oppholdsutgifter og gi gjestene litt lommepenger. Dette ble en lærerik opplevelse for alle parter.
Friheten er ny
Friheten er så ny for oss, sa rumenerne. Og det er en vanskelig situasjon for andre å fullt ut forstå. Dere ser og hører om vårt folk i radio og TV, men dere kan ikke se vår innside. Vår nyvunne frihet har gjort at vi er ivrige etter å lese og lære mer. Plutselig har en ny verden blitt åpenbart for oss. Vi ønsker å være åpne og vi kommer hit til Norge og korpsleiren for å lære. Men selv om vårt folk har opplevd mye vondt og har mange sår, er vi stolte av å være rumenere. Vi spurte de rumenske lederne hva de tenkte om forskjellen mellom rumenere og nordmenn. De hadde overhørt en samtale mellom en rumener og en norsk speider, der de snakket om at det var så mange norske jenter som besøkte den rumenske leiren. Og det var jo ikke så rart, for til vanlig er de norske jentene vant til å bære all bagasjen sin selv, bygge opp leirområdet, bli sprutet vann på osv. Mens de rumenske guttene kjører en mer gentleman-stil med deklamering av dikt m.m. Ja, for de rumenske ungdommene var overrasket når de kom til leiren og så at jentene var med å lage alle konstruksjonene og guttene laget maten.
Romanse i høyet
Vi kan avslutte med en meget søt historie som utspant seg under leiren. I utkanten av leirområdet stod det en låve. Og en dag når bonden gikk forbi kom han over to speidere i høyet som lignet mistenkelig på kjærester. Bonden forstod at de ikke hadde sett han, hvorpå han gikk og skrudde på høytørken. (For deg som ikke har hørt en høytørke, så kan vi fortelle at lyden kan minne om «ragnarokk».) Kjæresteparet kom ut av det varme høyet i en imponerende fart og med et skrekkslagent blikk til bondens store fornøyelse.
Tekst: Liv Karin Lund
Teksten er hentet med Free Online OCR: [1]

Organisering

Leirkomite

Etater

Leirens bakgrunn og planlegging

Minneprodukter fra leiren

Hver korpsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, leirsedler, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Se også egne artikkelsider. Har du noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[2]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Om Misjonskirkens speiderarbeid

Les mer om speiderarbeidet i Misjonskirken Msk.jpg

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Eksterne lenker

Referanser

  1. Fra Fred Isaksens samling
  2. Fra Fred Isaksens samling