Korpsleir Sønderborg, Danmark 1946 (KFUM-spejderne i Danmark)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Korpsleir Sønderborg 1946 (DK)
Sønderborg 1946 leirmerke.png
Forbund: KFUM-spejderne i Danmark
Dato: 9.17. juli 1946
Kommune/sted: [1] Flagg Danmark.png Danmark, Sønderborg
Denne leiren er omtalt, fordi den hadde over 500 norske deltakere og fanger opp det tidlige norske KFUM-speiderarbeidet.
Kart Sønderborg, Danmarks kommuner [2]

Sted

Sønderborg, Danmark

Om leirens program og gjennomføring

Portalen og den norske underleiren. [3]
Fra leiren. [3]
Fra leiren. [3]
Fra leiren, strandliv. [3]
Parade i byen med norske flagg. [3]
Hans kongelige høyhet, kronprins Fredrik av Danmark blir vist rundt i leiren. [3]

Dagsorden

Deltakere

Det var 10.100 deltakere på leiren. [4]

Deltakere fra blant annet Sverige, Norge, Finland, England og Frankrike, samt de danske spejdere i Syd-Slesvig. Også FDF deltok. [4]

8. Skien hadde med 12 deltakere.

1. Glemmen hadde med 4 deltakere. [5]

Fredrikstad 1 KFUM-Speidere deltok. [5]

75 deltakere fra Gjøvik, de lå i leir med 6. Odense som hadde vært på visitt til Gjøvik samme år.

Nasjoner

Pris

Leiravis

Leirsang

Minner og omtale fra leiren

8. Skien skriver dette om leiren i Speiding er toppen, gruppens 50 årsberetning:
Speiding mot toppen.jpg
Allerede et halvt år etter at speiderarbeidet hadde startet i vår gruppe, kom den første invitasjonen til en utenlandsleir. Fem års krig i Europa var nettopp over og landegrensene begynte igjen å åpne seg. Det største problemet var i utgangspunktet å skaffe utenlandsk valuta. Hindringer er imidlertid til å overvinnes, det klarte også den gjeng som la i vei fra vår gruppe å gjøre. For å redusere utgiftene mest mulig ble sykkelen tatt til hjelp, og speiderne syklet fra Skien til Gøteborg. Derfra tok de toget via København ned til Sønder-Jylland og øya Als hvor leiren ble holdt. Det Danske Pigespejderkorps hadde samtidig sin korpsleir i Brahe-Trolleborg på Sør-Fyn, slik at DSB hadde en utfordring i forhold til transport. Sønderborglejren i 1946 ble den hittil største, med 10.100 deltagere, hvilket først overgått av Langeskovlejren i 1980. [6]


Sønderborglelren 1946. fra Speideren nr. 2 1946:
1946 Sønderborg Speideren 2.jpg
Det danske KFUM speiderkorps hadde i sommer sin sjette korpsleir. Ved Sønderborg på øya Als i Sønderjylland var i juli måned over 10.000 speidere samlet i den hittil største speiderleir i Norden. Norge var representert ved en liten tropp med forbundssekretær Rasmussen i spissen. Dessuten deltok vel 500 norske K.F.U.M-gutter i leiren. Korpsleirens symbol var «GuIdhornene», de gullhorn fra oldtiden som for mange hundre år siden tilfeldig ble funnet i Sønderjylland. Hornene tilfalt Danmarks konge, men ble senere stjålet og smeltet om. og eksisterer således ikke leger. Nå var det laget tro kopier av disse horn og med det største som stafett startet et speiderløp fra Rådhuset i Sønderborg i 4 dager før leirens begynnelse. Løpet gikk rundt hele Danmark for å kalle sammen de grønne speidere til sommerens store eventyr. Leiren lå på en militær øvelsesplass, stor og imponerende med de mange telt, inngangsportaler og tårn. Fra en høyde midt i leiren hadde man et flott rundskue over det hele. Her var leirens store flaggstang, signalmast, vakttelt og klokketårn plassert. De utenlandske deltakernes leirplass var gjenstand for stor interesse. Finnene rigget således til en sauna av telt, badstubad kunne de ikke unnvære. Ellers var fædrene-leiren meget populær. Her hadde noen speiderfedre, hvorav de fleste ikke selv hadde vært speidere, innrettet seg akkurat som en vanlig speidertropp. Selvfølgelig måtte det lages en fotballkamp mellom fedrene og deres respektive drenge. Sistnevnte vant 4-2. Stor var jubelen da fedrene opptrådte med "Lamberth Walk" på siste leirbål. Så gikk da dagene og opplevelsene slag i slag. Først den imponerende åpning med flaggborgen, taler og guldhorn-løpet innkomst. Dagen etter var Danmarksdag, utflukt til Dybbøl, hvor vi beså skansene og den berømte Dybbøl Mølle. I den største skansen var alle 10.000 speidere samlet der hvor kong Christian akkurat for 26 år siden mottok budskapet om Sønderjyllands innlemmelse i Danmark. Den tredje leirdag gikk starten i den store øvelse. Kampen om Danmarks Undergrund, som varte til langt på natt. Alle 10.000 speidere var med og det gjaldt for de forskjellige divisjoner (noe tilsvarende en norsk krets) å tjene så mange penger (points) som mulig for derved å forhindre at amerikansk storkapital skulk kjøpe utnyttelsesretten til de rikdommer som Danmarks undergrunn gjemmer. Det var meldingsløp, skissetegning, bestemmelse av punkter i terrenget, jakt etter radioaktive stoffer osv. Utpå natten var det mange som ble litt trette og vannblemmer og magen knurret. Seirens Sønner ble Koldingshus Len, som skaffet seg en pen liten formue og kom amerikanerne i forkjøpet. Senere var det konkurranser i speiderferdigheter, båltenning og tautrekking. Det siste ble vunnet av Esbjerg-speiderne. Mr. Wilson fra England avla leiren et flere dagers besøk og en av de sitte dager kom leirens protektor, den danske kronprins. Gjestene avla besøk i de forskjellige grupper og hos de utenlandske speidere og ble overalt møtt med jubel. Særlig leirbålene vil vi som var der nede, minnes med glede. FDF-enes gymnastikkoppvisning, svenskenes fakkelgymnastikk, Folke Roths populære vise «Imse, vimse, spindel». Mest jubel vakte kanskje den danske speidersjef som sirkusdirektør i Cirkus Pappenheim.
En vellykket leir.
Jan. [7]


Om leiren i 1. Glemmen KFUM Speidergruppe 1945 - 2003:
1.Glemmen kfum 1945 2003.jpg
Aktiviteten våren og sommeren 1946 var stor. Den altoverskyggende speiderbegivenhet var den store korpsleiren ved SØnderborg som det Danske KFUM speiderkorps arrangerte i tiden 9. til 17. juli med 11.000 speidere fra mange land. Blant de 517 (norske) speidere var det 4 fra vår tropp som reiste med Peter Wessel fra Fredrikstad, via Larvik til Fredrikshavn. Det var Ralph Frantzen, Kjell Karlsen, Leif Stene Johansen og en mann til, som ikke har lyktes å finne navnet på. En sjøreise der veldig mange led sjøsykens kvaler. Reisen videre foregikk med jernbane og med et opphold i Hjørring på veien til Sønderborg.
På åpningsdagen onsdag den 10. juli kom divisjonene marsjerende til den store paradeplassen Kronprins Fredriks Plass. Da de 10-11.000 speiderne sto oppstilt kom flaggborgen med de deltagende lands flagg på plass. Alle ventet på leirens symbol, "Gullhornet", som i en stafett gjennom store deler av Danmark var på vei til leiren. "GUllhornet" ble tatt i mot med enorm jubel. Ved åpningsseremonien ble de forskjellige divisjoner presentert og de forskjellige nasjonalsanger ble spilt. Norge stilte med to divisjoner, en fra Norsk Speidergutt-Forbund og en fra Norges KFUM-speidere. Vi norske ble beæret ved at "Ja, vi elsker" ble spilt to ganger. Jeg tror ikke at en nasjonalsang er blitt spilt to ganger, verken før eller siden. De norske KFUM-speidere hadde med seg 500 små grantrær som ble plantet i nærheten av leirområdet.
Leirportalen til Norges KFUM-speidere ruvet godt i terrenget og var prydet med ski og staver som Per Jan og Ralph hadde med hjemmefra. Været var vekslende med regn, vind og sol. Leirbålene var alltid spennende. På et av dem fikk vi besøk av daværende kronprins Fredrik (1899-1972, konge 1947-1972) som var leirens beskytter. Samme kveld kom det et kraftig regnskyll som satte store deler under vann.
Den dagen vi gikk til Dybbøl Mølle for å markere de militære trefninger som har funnet sted der, var det sol og stekende varmt. Flere besvimte under den høytidelige seremonien med alle flaggene vaiende rundt toppen av skansene. I leirboken står det om Dybbøl Mølle: "Tvende Gange skudt i grus, atter rejst som Møllehus. Maten var noe for seg. Dagen før en lang utmarsj fikk vi noe som het slappelse! Som dessert en dag fikk vi japansk ris og det var dagen virvelvinden feiet over leirområdet og tok med seg tusenvis av porsjoner.
På morgenoppstillingen den første dagen i den norske KFUM-leiren fikk flere ledere spesialoppdrag, som leder for hygiene, postmester, vaktsjef osv. Det lå en svær haug med bakhonved på leirplassen som skulle brukes til fyring på åpne ildsteder i forbindelse med matlaging. Helt overraskende ble troppslederen fra lille Glemmen utnevnt til sjef for "Det Norske Vedutsalg i Danmark". (Det var rasjon på ved i Norge, underlagt "Det kommunale Vedutvalg"). Alle som ble utnevnt trådte frem til leirledelsen og gjorde speiderhilsen som tegn på at de ikke hadde innsigelser. Uken etter leiren var mange norske speidere gjester i danske speiderhjem. Tusenvis av gutter fikk på denne leiren et uutslettelig minne for livet. [5]


Om leiren på hjemmesiden til Esbjerg Spejdermuseum:
Flagg Danmark.png
Fra tirsdag den 9 juli til tirsdag den 17 juli. Der var gået 11 år siden KFUM Spejderne sidst havde afholdt korpslejr, og alle havde set frem til denne. Inden lejren var havde et kopi af guldhornet været rundt i divisionerne og hver spejder havde fået lov til at løbe en strækning med dette. Lejren med dens ca. 10.000 deltagere blev ikke kun den hidtil største lejr i Danmark, men blev den største som var blevet afholdt i Norden. Selv om en række udenlandske spejdere havde problemer med få visum var der deltagere fra blandt andet Sverige, Norge, Finland, England og Frankrig samt de danske spejdere i Syd Slesvig der var problemer med vis deltagere. Også FDF deltog med en kreds. Lejrens højdepunkt var nok marchen til Dybbøl, hvor hele lejren i kolonne vandrede ud for at se de gamle skanser. Lejren var naturligvis præget af glæden over at krigen endelig var slut. Den Finske spejderchef havde medbragt en Håndfuld jord som han ved en højtidelighed for finske spejdere lagde på den store fællesgrav og hvor han blandt andet talte om stedets betydning for Danmark og om både Danmarks og Finlands kamp for frihed. Den franske lejrchef, udtaler i et interview til lejravisen at selv om de franske spejderkorps ikke spillede nogen aktiv rolle under besættelsen så troede han at næsten alle deltog i det illegale arbejde. Det er for øvrigt første gang at der er en egentlig for pionerlejr.Den store korpsøvelse, "Kampen om Danmarks undergrund", blev afholdt i Sønderborgs gader og blev i år vundet at Koldinghus Len.  På det mere lokale plan kan det nævnes at Esbjerg vandt tovtræknings konkurrencen og Vejen vandt Cross-country løbet. [4]

Organisering

Leirkomite

Etater

Leirens bakgrunn og planlegging

Minneprodukter fra leiren

Hver leir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Mer om

Verdensborger-KM-Vandrer-fra 2015.jpg Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge

Eksterne lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. Offentlig eiendom, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=776213
  3. 3,00 3,01 3,02 3,03 3,04 3,05 3,06 3,07 3,08 3,09 3,10 3,11 3,12 3,13 3,14 3,15 3,16 3,17 Øivin Langs album, skannet av Håkon Viggo Hansen, overlevert Speidermuseet.
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Gjengitt med tillatelse fra Esbjerg Spejdermuseum.
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 1. Glemmen KFUM Speidergruppe 1945 - 2003, Ralph Frantzen, 2003.
  6. Speiding er toppen, gruppens 50 årsberetning.
  7. 7,0 7,1 Speideren nr. 2 1946.
Vet du mer om "Korpsleir Sønderborg, Danmark 1946 (KFUM-spejderne i Danmark)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!