Kretsleir 1926 Filtvedt Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Kretsleir Filtvedt 1926
Oslo krets nsgf w.jpg
Kretsleir for: Oslo krets
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
År: 1926
Dato: 3. - 12. juli
Sted: Filtvedt, Hurum
Les mer om speidingen i Hurum kommune Hurum kommunevåpen.png

Sted

Filtvedt, Hurum

Filtvet eller Filtvedt er et tettsted i Hurum ved utløpet av Drøbaksundet, på den sørøstlige pynten av Hurumhalvøya. Navnet kommer fra elvenavnet Fylja eller Filja, og «tveit» fra norrønt som betyr mindre eller fradelt jordstykke eller rydning [1]

Om leirens program og gjennomføring

Dagsorden

Deltakere

1000 speidere. [2] / 1050 speidere. [3]

Der deltok speidere fra Finland, Sverige og Danmark (2 hold). [4]

Les mer om speidingen i Danmark Flagg Danmark.png
Les mer om speidingen i Finland Flagg Finland.png
Les mer om speidingen i Sverige Flagg Sverige.png

Pris

Leiravis

Leirsang

Minner og omtale fra leiren

1936: I Oslo Speiderkrets 1911 - 1936, 1936 finner vi kapittelet Kretsleiren på Filtvedt:

Oslo Speiderkrets 1911 - 1936.jpg

Den store speiderleir ved Filtvedt blev den sukcess som den fortjente å bli. Allerede tidlig begynte den øverste ledelse å agitere for leiren både blandt gutter og foreldre. Og den arbeidet med planer for leiren, likesom troppene av all kraft rustet sig med leiren for øie. Tilslutningen var da også blitt så veldig som man overhodet torde vente. Mandag før leiren rykket leirledelsen og fortroppen inn for å begynne det store arbeide som det krever å utstyre en sådan leir. Der blev bygget «stabbur» i en hel bygning, hvor all maten for hver dag utlevertes til troppene, «kaffi-stova», hvor de tørstige speidere fikk hygge sig med en kopp kaffe, en brus eller — en is. Videre et veldig stort kontor med egne telefoner både for leiren og til utenverdenen, posthus, utsalg av leirsaker og andre nødvendigheter, oplysningskontor m. m.

Ja, ikke å forglemme «Møllergaten 19», hvor leirens politistyrke — hele 48 mann — holdt til. Alle disse bygninger lå på «speiderbyens torv». «Torvet» lå ved leirens inngang som var formet som en stor portal i dragestil, hvorover kretsens emblem: Akershus-silhouetten med den lysende speiderlilje er innhegnet i flotte laurbærkranser. Hele leirens utstyr er i dragestilen, alle dens plakater, gateskilter, henvisninger o.l. Selve leiren hadde en utstrekning av over en kilometer. Hver tropp fikk eget leirområde som de selv fikk utnytte og disponere som de ønsket, en anledning som alle benyttet så godt at de fleste Filtvedt-beboere ikke kunde kjenne sig igjen, da de første gang kom til leiren. Der var laget de flotteste inngjerdinger og en masse morsomme påfunn.

Efter innrykningen som foregikk hele fredag og lørdag, blev leiren åpnet søndag formiddag presis kl. 12. Foruten de 1050 speidere var fremmøtt ca. 1000 mennesker — hvorav mange Oslofolk — for å overvære denne høitidelighet. — Kretschefen, E. M. Jensen, hilste alle speiderne velkommen, og håpet på en god leir, hvorefter han i smukke ord priste Norges fagerhet, og så gikk det store norske flagg for første gang til topps i leiren under avsyngelsen av «Ja vi elsker». Det var et gripende syn å se alle de øvrige 45 norske troppsflagg bli senket. Efter at de utenlandske gjester — 2 danske tropper fra København, 1 fra Stockholm og 1 fra Helsingfors — var hilset, samlet man sig om leirens spesielle rop og motto: «Hver gjør sitt med godt humør, som sig speider'n hør og bør. Hver gjør sitt.» Derefter forrettet speiderchefen, pastor Gasmann, gudstjeneste i det fri. Resten av søndagen blev benyttet til å bese leiren både for speiderne og gjestene. Om kvelden var der stort leirbål med underholdning.

Mandagen benyttet troppene til å utbedre sin leir yderligere samt til å skaffe sig den nødvendige oversikt over alle ting angående leiren. Om eftermiddagen startedes for en stor orienteringsøvelse. I denne deltok 25 tropper, hver med et samlet lag på 5 speidere. Guttene drog avgårde i et vanskelig terreng og med dårlige karter og kom frem til «Aklangen» ca. 1 mil nord for leiren, ut på kvelden. Her overnattet de under Guds frie himmel uten telter eller lignende; enkelte tropper dog med en selvlaget skjerm av granbar. Disse karene fikk et riktig hyggelig leirbål om kvelden og drog næste dag over til Hurum gamlehjem, hvor de på stående flekken skaffet de gamle en morsom og rikholdig underholdning. Alle deltagerne var veldig begeistret over turen, og selvsagt ikke minst utlendingene, som fikk et praktfullt inntrykk av det norske terreng og naturen i Norge. Tirsdag tørnet så orienteringslagene sammen med hele leiren som var på tur til Hurum kirke, hvor Huitfelt ligger begravet. Onsdag blev der for alvor tatt fatt på badning med svømme- og livredningsøvelser.

Torsdag var vel leirens største dag, som mange fryktet skulde bli en dårlig dag, men som takket være et godt forarbeide blev en storartet oplevelse. Der hadde lenge i forveien gått rykter om en veldig terrenglek, hvor ikke mindre enn alle leirens 1000 gutter skulde settes i sving og virksomhet for en hel dag. Og det blev en lek som hadde vasket sig. Ikke noget militært manøveraktig, men en hel historisk «film», hvor hver speider eller patrulje virkelig måtte gjøre noget. Det historiske grunnlag for terrengleken, som forresten er fritt opfunnet, er hentet fra kong Sverres kamp mot en flokk som er samlet om Jon Kuvlung. Jon er selv flyktet med nogen få menn nordover, resten under anførsel av Sølve Jarl esler sig i to flokker til Oslo. Men på veien vil de hente hardstein (brynestein) og spydodder som skal være landsatt nær Filtvedt og gjemt i skogen der. Imidlertid får kong Sverre bud om dette og sender folk til Filtvedt for å slå sin fiende. Da setter det med ett inn med tykk skodde fra sør. Med nød og neppe finner alle de forskjellige flokkene frem til Filtvedt, ja selv Sverres skiber kommer fra hverandre og lander i to avdelinger. Alle flokkene er nu samlet i skogen på Hurumtangen. Men hvem er hvem? Ingen flokk vet hvor de andre flokkene ligger. Men alle vet at både, venn og fiende er i skogen. På Sverres parti — «birkebeinerne» — er de to flokker, som er kommet sjøveien, videre telemarkingene og Erik Jarls to flokker. På «kong» Jons parti — vi får kalle det «kuvlungene» — er de to kuvlung-flokker fra Tønsberg, foruten heklungene fra Romerike og hjelpeflokkene fra Hadeland og Østfold. Tåken står tett som en vegg. Nu gjelder det da for hver flokk å finne ut hvor de andre flokkene ligger. Alle sender ut speidere. De to partiene mener å samle sig til kamp. De må da vite hvor venn og fiende ligger. Da kan høvdingene for de to partier la budstikken gå rundt og samle alle sine tapre og tro menn til slag på valen. Ved 9-tiden om morgenen rykket de 10 grupper, hver på 100 gutter, ut i terrenget og opretter sine leirer. Fra klokken 11 til 1/25 gikk så leken der ute mellem skog, myr, fjell sin gang med patruljearbeide og små og store sammenstøt. Kl. 5 gikk budstikken rundt og kalte alle de labre krigere til samling, hvor det store avgjørende slag skulde utkjempes. I to store hærer, hver på 500 mann, står de fylket på hver sin side av stormyr. «Kong Sverre» (Gasmann) hilser sine folk og blir hyldet av de tapre birkebeinere, og «Sølve Jarl» (sekretær Lykken) er høvding for «Kullungene». Man utesker hverandre til slag på gammel vikingmaner med slag på skjold, - skalder i full rustning og prester med Sverres bannbulle på ekte pergament. Hærmennene blir mer og mer opsatt på å slåss. Hærrop gjaller — merkesmannen svinger sine merker «sigrflugan» og «bispestaven», og luren "andvaka" kaller til kampen. Hele luften er fylt av krig, og vannet i Rødsetterpytten skal få en farve som svarer til dens navn. Da plutselig hører man gjennem tummelen hestetramp fra skog. En sort, svær hingst sprenger inn med en hel gammel viking med spyd og vimpel: «Fred herre konge, fred herre jarl.» «Jeg bringer eder bud fra kong Jon som ligger for døden på Eidsvoll, og han byr dig, Sølve Jarl, å gå i Sverres tjeneste. Blod er flytt nok i landet nu. Sølvringer kastes som pant, og de to høvdinger nevetakes under mennenes våbengny. Og så er kampen slutt på en verdig og naturlig måte.

Resten av leirtiden gikk med til svømmekonkurranser og hjemlig hygge. Fra fredag middag til lørdag middag var der «mølje», d.v.s. hver tropps speidere blev fordelt rundt omkring i de andre tropper. Resultatet minnet efter onde tungers påstand litt om forvirringen ved Babels tårn. Men gutta moret sig. — Søndag 11 blev leiren avsluttet ved bålet. Der var stjernefall og taler. Kretsen skylder hr. Michaelsen på Rød stor takk for den elskverdighet hvormed han omfattet leiren, som lå på hans grunn. [5]

1926: Årsberetningen for Norsk Speidergutt-Forbund for 1926 nevner Kretsleir 1926 Filtvedt Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund):

Header Lederen 1923 -.JPG

Årets største begivenhet var leiren ved Filtvet i dagene 3.-12. juli. Der deltok 1000 speidere. Leiren var begunstiget av det herligste vær og den blev i alle deler meget vellykket. Der deltok speidere fra Finland, Sverige og Danmark (2 hold). [6]

Organisering

Leirkomite

Etater

Leirens bakgrunn og planlegging

Minneprodukter fra leiren

Hver leir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[2]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Om Buskerud

Les mer om speidingen i Buskerud fylke Buskerud fylkesvåpen.png

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Eksterne lenker

Referanser

  1. Opplysninger fra nettstedet wikipedia.org [1]
  2. Lederen nr. 2 1927
  3. Oslo Speiderkrets 1911 - 1936, 1936
  4. Lederen nr. 2 1927
  5. Oslo Speiderkrets 1911 - 1936, 1936
  6. Lederen nr. 2 1927