Kretsleir Njust, Sør-Odal 1933 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Kretsleir Njust, Sør-Odal 1933
NSF logo.jpg
Kretsleir for: Glåmdal krets (NSF)
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
År: 1933 [1]
Kommune/sted: [2] Sør-Odal kommunevåpen.png Sør-Odal, Njust

Sted

Njust, Sør-Odal

Om leirens program og gjennomføring

Dagsorden

Deltakere

150 [1]

Pris

Leiravis

Leirsang

Minner og omtale fra leiren

Glåmdal krets 25.jpg

I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 kan vi lese om Glåmdal krets og leiren:

(...) På mange måter er troppsleiren den mest ideelle sommerleir. Dess større leirer, dess mindre god speiding i leiren, heter det med et ord som alle eldre speidere kan underskrive. Men en kan ikke se bort fra at de store leirene har sin misjon. Jamboreene virker ved sin velde, og det at tusener speidere av ymse nasjonaliteter kommer sammen, illustrerer på en praktisk måte verdensbrorskapet, og den som en gang har vert på en jamboree, glømmer aldri inntrykket. Landsleirene virker i det mindre på samme måten. For mange speidere er speidertida så kort (og råda så lita), at de ikke får oppleve en storleir. Derfor har kretsleiren ei oppgave. Og kretsleirene kan ordnes slik at det blir høve til god speiding. (...) Den neste kretsleir var på Njust i Sør-Odal. Det var meininga at leiren skulle ligge oppe under Vardeberget, og her ville troppene fått ligge hver for seg. Men vassmangelen gjorde at leiren måtte flyttes ner til Njust, der Skarnes-speiderne hadde leirledelsen. De 140 deltakerne svettet seg gjennom de herlige dagene med ekte speiderhumør. Konkurransene gjaldt orienteringsløp og speiderferdigheter. Ellers var det fotball til alle tider av dagen. Lederkampen mellom Snares og Ødegaards lag fanget den største interesse. Kampen er gått over i verdenshistorien, ikke på grunn av ypperlige prestasjoner, men på grunn av merkelige prestasjoner. Rasmussen var dommer, og Kubberud brukte knyttnevene (det brydde ikke dommeren seg noe om). Vi glømmer ikke de festlige leirbålene på Njust. Her var Odd Træffen en ypperlig leirbålsjef. Økonomisk ble leiren en suksess — overskottet ble 180 kr. En rekke tropper var nye, og det var første gang disse nye lederne møttes med kretsens gamle ledere. Ledermøter ble radig holdt i nærvær av forbundssekretæren, og opptaket ble her gjort til de regelmessige ledersamlinger vi sia har hatt i kretsen. (...) [3]

Kongsvinger og Omegn 1935 Kongsvinger forside.jpg

I jubileumsberetningen Speidersakens historie i Kongsvinger og omliggende bygder i et kvart århundre, 1935 kan vi lese om om Glåmdal krets og leiren:

(...) Njustleiren blev åpnet i det mest strålende sommervær av forbundssekretær Rasmussen. Det var litt av en skuffelse at man ikke fikk ligge oppe under Vardeberget, som oprinnelig bestemt, og hvor troppene vilde ha fått sig tildelt en grend hver for sig. Men vannmangel gjorde at leiren måtte flyttes ned til Njust, hvor Skarnes-speiderne og leirledelsen hadde gjort det beste ut av situasjonen. Arrangementet var utmerket og leiren gikk knirkefritt, De 140 deltagere svettet sig gjennem de herlige dagene med ekte speiderhumør, badingen florerte og marketenteriet og iskremboden oplevde rene run. Et nyanskaffet hustelt for leirledelsen markerte kretsens forbedrede økonomiske stilling. Konkurransene som gjaldt orienteringsløp, speiderferdigheter og fotball gikk kvikt i godt konkurransehumør. Med all respekt for guttenes prestasjoner på fotballplassen må det vel sies at lederkampen meliem Ødegaards og Snares lag var den som samlet mest interesse. Men om publikum strømmet til for å se på prima fotballspill, er vel mer enn tvilsomt. Kampen foregikk på den varmeste dagen dernede. En troppsavis refererer efterpå:

I lederkampen slet de hardt,
av Kirkeberg blev att bare en klatt.
Da Ødegaard så kom hjem,
kjente ikke kona ham igjen!
Rasmussen dømte som en helt,
det var hans rette arbeidsfelt.
Ti reglene for fotballspill
tok han intet hensyn til.

Også økonomisk var leiren en suksess — netto-overskudd ca. 180 kroner. Under leiren var det første gang kretsens nye ledere møtte opp og hele staben blev godt sammensveiset. Ledermøter blev stadig holdt i nærvær av forbundssekretæren, og en frukt av disse sammenkomster er de ledersamlinger som siden er holdt regelmessig i kretsen. (...) [4]

Organisering

Leirkomite

Etater

Leirens bakgrunn og planlegging

Minneprodukter fra leiren

Hver kretsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 Speideren nr. 7 1933.
  2. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  3. Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940, 1940, Glåmdal krets, Norsk Speidergutt-Forbund.
  4. 4,0 4,1 Speidersakens historie i Kongsvinger og omliggende bygder i et kvart århundre, 1935, Glåmdal krets, Norsk Speidergutt-Forbund.
Vet du mer om "Kretsleir Njust, Sør-Odal 1933 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!