Kritiske røster, debatt og andre veier
Hjelp til å komme i gang –
Hvorfor speiderhistorie? –
Skriv om gruppen din her –
Intervjuguide veteraner –
Historiske kilder –
Presentasjon og publisering –
Aktiviteter –
Uverifiserte grupper
Ta vare på tingene –
Tekniske tips –
Kildekritikk –
Bål av gamle glør –
Ukjente foto –
Kritikk og debatt –
Speiderhistorisk skrift –
Speidermuseer og samlinger –
Ulike uttrykk –
Vær varsom
Sentrale historiesider:
Tidlige speidergutter –
Tidlige speiderpiker –
Norske Gutters Speiderkorps –
Norsk Speidergutt-Forbund –
Norges KFUK-speidere
Norsk Speiderpikeforbund –
Norges KFUM-speidere –
Norges speiderforbund –
Norges KFUK-KFUM-speidere – Old Guides – St. Georgsgildene – WOSM – WAGGGS
Samarbeidsorganisasjoner: Fellesrådet for speiderpiker – Norsk Speiderråd – Norske speideres fellesråd – Speidernes fellesorganisasjon – Speiderne i Norge
Speiderideen har skapt begeistring, men også debatt. Gjennom årene har det vært friske debatter innad og eksternt. På denne enkle oversiktssiden kan det plasseres eksempler og spor av denne debatten.
Kunnskap om debatter og strid kan bidra til økt kjennskap til hvor man står selv.
I Norge er det også flere organisasjoner som har drevet og/eller driver et speiderliknende arbeid. Dette kan bl.a. ha sammenheng med ulike syn på verdier eller organisasjonsmessige forhold. Vi har en egen kategori for artikler i tilknytning til dette.
Innhold
De første årene - mot 1920
Avisa Nordlys gir 14/5 1910 plass til en liten artikkel om hvordan krefter i arbeiderbevegelsen i Sverige så på speiderideen. Særlig var man kritisk til det patriotiske og det religiøse innhold. Det ble argumentert med, kanskje ikke uten en viss rett, at speiderarbeidet ble ledet av prester og militære. Man fokuserte på boykott, men satte også i gang et alternativt arbeid. Dette alternative arbeidet - motbevegelsen - kalles "Ny slægt". Det har et program med vekt på friluftsliv og karakterutvikling i retning av ærlighet og hjelpsomhet m.v. Det er interessant at dette alternative arbeidet rettet seg mot både gutter og jenter.
I Arbeiderpartiorganet Bratsberg-Demokraten 8. juni 1911 finner vi en kritisk usignert artikkel med overskriften "Kampen om ungdommen!". Der argumenteres sterkt mot søndagsskoler (som tror verden kan forbedres gjennom bønn og påkallelser) og speiderbevegelsen, som omtales som miltiaristisk. Men så, to uker senere: I Bratsberg-Demoraten 24/6 1911 fortelles at Hans Kaasa starter speiderkorps i Skien sommeren 1911:[1]
"Speiderkorps. Hans Kaasa ordner nu til et speiderkorps her. I den anledning har han forevist os de regler hvorefter korpset skal virke, og heter det i disse, at det hele ikke ha nogetsomhelst militært formaal. Gutterne skal derfor heller ikke ha nogen militær lignende uniform. Formaalet skal være at oplære gutterne paa idrættens omraade og opøve dem til at kunne greie sig i en snever vending og at kunne komme andre tilhjælp f. eks. i ulykkestilfælde. De skal derfor lære at forbinde saarede og at foreta oplivning av skindøde. Denne opgave er derfor baade smuk og nyttig og hvis den holdes efterrettelig og ikke utarter sig i militaristisk retning saa vil ogsaa selvfølgelig vi kunne gi vor anbefaling."
Utklipp og minner
1910: Signaturen "S. H." skriver i Dagbladet 15/2 1910 om begreper og benevnelser som tenkes brukt i det ferske norske speiderarbeidet. Han lanserer norske og - mener han - barnevennligere begreper. Noen eksempler: Korps bør være hær eller samlag, chef - høvding, chefssekretær - skriver eller klerk.
1910: Ole Worm skriver kritisk om speiderarbeidet. Han trekker særlig fram speiderløftet som Norske Gutters Speiderkorps har formulert. Worm er kritisk til den norske tilpasningen av arbeidet fra det engelske opphav. Han kritiserer også Dagbladet som han holder medskyldig.
(Kilde: Ørebladet 6/3 1910)1911: Fædrelandsvennen i Kristiansand formulerer seg kritisk mot speiderarbeidet. Særlig er man provosert over speideruniformen.
1911: Guttebokforfatteren Bendix J. Ebbell skriver dypt skeptisk om speiderbevgelsen og dens, i hans øyne, uheldige sider. Paradoksalt nok skulle kona hans, Clara Thue Ebbell, bli en aktiv oversetter av speiderinspirerte barne og ungdomsbøker.
1912: I England gikk sir Francis Vane ut av Baden Powells bevegelse og startet sin egen; British Boy Scouts. Vane mente speiderbevegelsen var for sterkt knyttet til militæret og ville heller legge mer vekt på fred og samarbeid. Han arbeidet også for at dette skulle bli en internasjonal bevegelse under navnet Worl Scout Order.
(Kilde: Fremtiden 25/3 1912)
Mellomkrigsårene - 1920-1940
Arbeiderbevegelsen i Norge etablerte på 1920-tallet et alternativt speiderarbeid, kalt Røde speidere. Se egen artikkel om dette.
Krigstid 1940-45
Speiderarbeidet i Norge ble forbudt i 1941. Dette hadde sammensatte årsaker og dette kan du lese mer om her: Speidingen blir forbudt i 1941.
Etterkrigstiden - fra 1945
Norges KFUM-speidere ble etablert i 1945. Dette var en utfordring for norsk speiderbevegelse og det skapte en viss indre uro. Du kan lese mer om dette her: Kilder til historien om etableringen av Norges KFUM-speidere omkring 1945.
Referanser
<references>
- ↑ Bratsberg-Demokraten 24/6/1911