Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Åndalsnes 1928
1928 LL Åndalsnes logo 001.jpg
Landsleir for: Norsk Speidergutt-Forbund
År: 1928
Dato: 6.-15. juli
Sted: Åndalsnes, Møre og Romsdal
SitatMot toppen!Sitat
– Mottoet for NSFs landsleir i 1928, se flere speidersitater her
Les mer om speidingen i Rauma kommune Rauma kommunevåpen.png
Åpning av landsleiren, foto fra Lederen nr. 4 1928. [2]
Postkort, fra Ole Uglands samling.
Under landsleiren på Åndalsnes i 1928 tok noen av de eldste i 1. Laksevåg seg en tur opp på ett av fjellene rundt leiren.
Foto: Speidermuseet på Laksevåg
Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) samlet på Fredrikstad Jernbanestasjon, før avreise til landsleiren i Åndalsnes, 1928.
Leserbrev om landsleiren i Åndalsnes, 1928 av signaturen "Bob" [4]

Sted

Kamsodden, Åndalsnes, Møre og Romsdal fylke.

Fra Romsdal.com: Kammen har no stige opp av havet som ei langstrakt øy. Vinterstormane vaskar i grus- og morenemateriale, og i ein periode med stillstand i havnivåendringa vart det danna markerte utflatingar/strandterrasser i lausmassane. Desse utflatingane kan me sjå som to nivå på Kammen, på omtrent 8 meter og 18 meter over havet. Tilsvarande strandterrasse på 18 meter over havet finn me på den andre sida av Rauma.

Om leirens program og gjennomføring

Været: Vel kunne været vært bedre.Det regnet og blåste ikke så rent lite - siste natten røk det opp til en veritabel liten storm, så teltene veltet om kapp, og en enkel natt måtte en stor del av Oslo krets bryte sin leir og flytte litt opp i dalen. [3]

Fredag 6. juli

Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Seikaker og rabarbrasuppe. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [4]

Hovedtema/-aktivitet: .

Lørdag 7. juli

Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Risengrynsgrøt med saft. Pølsepind. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [4]

Hovedtema/-aktivitet: .

Søndag 8. juli

Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Røket skinke med grønne erter. Fruktsuppe. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [4]

Hovedtema/-aktivitet: .

Mandag 9. juli

Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Pølser og fruktsuppe eller grøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [4]

Hovedtema/-aktivitet: . Landsmøtet ble avholdt denne dagen. [2]

Tirsdag 10. juli

Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Lettsaltet torsk. Sagosuppe med rosiner. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [4]

Hovedtema/-aktivitet: .

Onsdag 11. juli

Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Lapskaus. Sviskesuppe eller grøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [4]

Hovedtema/-aktivitet: .

Torsdag 12. juli

Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Pølser. Fruktsuppe eller grøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [4]

Hovedtema/-aktivitet: .

Fredag 13. juli

Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Lettsaltet torsk. Rabarbrasuppe eller grøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [4]

Hovedtema/-aktivitet: .

Lørdag 14. juli

Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Kjøttkaker. Fruktsuppe eller grøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [4]

Hovedtema/-aktivitet: .

I Femti år for norske gutter kan vi lese om det siste døgnet: [1]

Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG

Speiderne fikk føle hva det vil si å kunne greie seg i dårlig vær. Det er ingen kunst å ligge i leir - i solskinn, det er i regnvær man får prøve seg! Siste natten bød på en veritabel storm som tok med seg adskillige telt. Men guttene viste hva speiderhumør vil si, og tok det hele som en utfordring og en lek. [1]

Søndag 15. juli

Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Laks. Aprikosegrøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [4]

Hovedtema/-aktivitet: .

Dagsorden

Deltagere

Landsleiren hadde 5200 deltagere. [1] [5] [6]

310 av landets 400 tropper deltok på leiren, og 18 av 20 kretssjefer deltok. [7]

86 fra Fredrikstad avdeling. [8]

(…) foruten fra de nordiske land, også en sterk skotsk tropp. En hel del tyskere lå i leir utenfor leirområdet, da de ikke stod tilsluttet internasjonale forbund. (…) [9]

Les mer om speidingen i Skottland Flagg Skottland.png
Les mer om speidingen i Tyskland Flagg Tyskland.png

Besøkende

  • Sjefen for det internasjonale speiderrbyrået Hubert Martin var på leiren og fikk tildelt Sølvulven. På en seanse ved et leirbål, ble han kledd opp med nisselue, grøt og spekemat. Han fortalte at nisselua ville han ta var på som et godt minne fra Norge, men håpet at hjemreisen og "Nordsjøeffekten" ville hjelpe til med grøten og spekematen.

Leirens motto

Mottoet for leiren var Mot toppen!

Leirbålinnvielse

Må bålet som i aften brenner i midten av vår broderkjede, bli tegn på speiderlivets gleder som samler oss som gode venner.
Må varmen som sig, sprer fra bålet få varme hjerte, sjel og tanker og gløde oss til å nå målet for hvilket speidersinnet banker.
Må lyset som fra bålet stiger mot lyset opp, mot himlens riker, oss minne at den tid vi får her, skal vi som lysets stridsmenn trofast stride.
Så være bålet viet inn til alt som lyser, varmer, gløder opp vårt sinn!

Pris

Leiravis

Leirsang

Leirorkester

Minner og omtaler fra leiren

På nettstedet www.romsdal.com står det følgende om landsleiren: Speiderleir (følgjande informasjon står også på kommunale skilt på Kammen): Norges Speiderguttsforbunds Landsleir vart i juli 1928 arrangert på Åndalsnes. Leiren låg på Kammen. Norsk Speiderguttforbund ble stiftet 1911. Norsk Speiderpikeforbund ble stiftet 1921. Norsk Speiderforbund ble stiftet i 1978, for gutar og jenter. Åndalsnes speidartropp ble stiftet i 1920, truleg av unge guter sjølv, med inspirasjon frå Molde. Fyrste leiar var Harald Jacobsen, frå Molde. Den 5. landsleiren i 1928 fyllte opp heile Kamsodden på Åndalsnes med 98 kvite spisstelt, hotell, messe, adminstrasjon, oppstillingsplass, leirbålplass og 2 latriner. Det var kort veg til badeplass og jernbanestasjon. Truleg var dette den største speidarleiren den gongen med nær 6000 deltakere. 7 utanlandske troppar fann vegen til Åndalsnes. Til samanlikning samla den 4. landsleien på Hamar i 1924 vel 3000 deltakarar og Verdssjamboréen i København, som vart arragert same år, samla 4000 frå heile verda.

Landsleiren på Åndalsnes fann stad samstundes som verdspressa var oppteken av Roald Amundsen si leiting etter Nobile sitt luftskip «Italia», som hadde forsvunne i isødet ved Svalbard. Likevel var denne begivenheita stor nok til at NRK radio gjorde si fyrste direktesending frå Åndalsnes nettopp i anledning Landsspeidarleiren.

Noko av grunnen for at ein valde Åndalsnes som arrangørstad for den 5. landsspeidarleiren kan nok vere at det var speidarførarleir på Setnesmoen to år tidlegare. I strålande sumarver. Raumabana hadde opna i 1924, og gjorde kommunikasjon sør- og nordfrå lettare. Speidarane sitt musikk-korps var stort, og deltok i opningsseremonien. Natur, omgjevnader og kommunikasjon talde for valet av Åndalsnes, sjølv om den lokale speidarrørsla var i ferd med å gå i oppløysing. Då leiren fann stad med sine nær 6000 deltakarar, var berre ei handfull av deltakarane frå Rauma. Om veret under leiren vert det fortald at det skifta frå full storm til sol og klår himmel. Storm så sterk at 2 av dei største turistbåtane i hamna heldt på å havarere, og regn så piskande at nokre deltakarar måtte søkje ly i militærbrakkene på Setnesmoen. Speidarane fekk bruk for ferdigheitene sine.

I Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937, kan vi lese:

1937 Fredrikstad 25 år forside 001.jpg

Og så kom sommeren og med den landsleiren. Det var hele 86 gutter som drog avsted, et imponerende tall, den lange reise tatt i betraktning. Åndalsnes-leiren som talte over 5000 speidere, var den største leir som inntil da var avholdt her i landet, en mektig samling fra Hammerfest i nord til Mandal i syd, men også med start utenlandsk innrykk, idet det møtte speidere foruten fra de nordiske land, også en sterk skotsk tropp. En hel del tyskere lå i leir utenfor leirområdet, da de ikke stod tilsluttet internasjonale forbund. Leiren blev en stor suksess, særlig vil utflukten til fjells, turen med «Ulabrand» til Molde, og sist men ikke minst, leirbålene på skråningen ut mot fjorden sent glemmes, ja, og så regnet da, og orkanen, men det er ikke så hyggelige minner. [11]

I Femti år for norske gutter kan vi lese om leiren: [1]

Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG

Landsleiren i Åndalsnes i 1928 under mottoet «Mot toppen» - lå riktignok like under «Toppen» (Romsdalshorn), men den var det få som så, da hele leiren nærmest druknet i regn. Men det ble en god speiderleir likevel. Speiderne fikk føle hva det vil si å kunne greie seg i dårlig vær. Det er ingen kunst å ligge i leir - i solskinn, det er i regnvær man får prøve seg! Siste natten bød på en veritabel storm som tok med seg adskillige telt. Men guttene viste hva speiderhumør vil si, og tok det hele som en utfordring og en lek. 5200 gutter opplevet leireventyret i Romsdalen, i en storslagen natur, og med et flott opplagt program. [1]

Glåmdal krets 25.jpg

I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 kan vi lese om Glåmdal krets og leiren:

(...) 39 speidere og 2 ledere fra kretsen deltok i den våte landsleiren på Åndelsnes i 1928 med O. Vangerud som leder. En stor del av Oslo krets måtte flytte leiren sin lenger opp i dalen, og en veritabel syklon reiv teltene overende over hele leiren. (...) [12]

Kongsvinger og Omegn 1935 Kongsvinger forside.jpg

I jubileumsberetningen Speidersakens historie i Kongsvinger og omliggende bygder i et kvart århundre, 1935 kan vi lese om leiren:

(...) 39 speidere med 2 ledere fra kretsen kan berette om den våte landsleiren på Åndalsnes 1928. De .kan også fortelle om cyklonen, som den siste dag klokken 5 om morgenen fôr innover leiren og tok med sig det meste. (...) [13]

Organisering

Leirens bakgrunn og planlegging

Leewy, Johs.jpg
Før leiren ble ulike deler av forbundet involvert i beslutninger og planlegging. I Arendal sitter kretssjef Johannes Leewy som i oktober 1926 sender inn en betenkning til Forbundet angående en mulig landsleir på Sørlandet i 1928. Leewy anbefaler Gimlemoen ved Kristiansand. I denne sammenheng gjør han følgende vurderinger av andre lokaliteter [15] :
"Ved Arendal vet jeg ingen leirplass som kunde fåes gratis. Ja, det vil være vanskelig å påpeke en brukbar plass uten hensyn til omkostningene, spesielt fordi der ikke er drikkevann nok. Man gjør jo regning på 3 á 4 000 sp. Det store "Fet" i Åmli er ikke stor nok, ligger for lavt og viser ikke nettop Sørlandet. Tromlingene er fin, men utilgjengelig for vandbåt i kuling. Hoveskog er for opdelt, Søm likeså. Merdø er forliten, og landgang vil mulig bli forbudt. Sletten ved Gjervold vilde være ypperlig hvis der bare kunde skaffes vand, og så blev vel leiren for dyr."

Minneprodukter fra leiren

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Om Møre og Romsdal

Les mer om speidingen i Møre og Romsdal fylke Møre og Romsdal fylkesvåpen.png

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Eksterne lenker

Referanser