Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Bergensleiren 1916
1916-Ekstra-Bergensleiren.JPG
Landsleir for: Norsk Speidergutt-Forbund
År: 1916
Dato: 3. juli - 10. juli
Kommune/sted: [1] Bergen kommunevåpen.png Bergen, Sverresborg
Leirsjef: Christian Dons
Norsk Speidergutt-Forbund sin andre landsleir ble avholdt på Sverresborg festning i Bergen med 400 deltagere.
Fra leiren, foto fra Speideren nr. 7 1916 . [2]
Bergenshus og Sverresborg, utsnitt av kart, 1907 Bergens by nr 27: Bergen med omegn, Amtskartsamling, Bergen, 1907, Griegs boktr. Bergen v/Bergens stadsingeniørkontor.
Fra leiren flagparade, med teksten "Vær hilset vakreste flagg på jord for Norges sønner, hvor de enn bor. I nordmenns sinne du visst skal finne den første plass", Hans Møller Gasmanns flaggsang Vær hilset vakreste flagg på jord. foto fra Speiderens ekstranummer om Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1916, Norsk Speidergutt-Forbund. . [3]
Fra leiren med teksten "Fri i leiren", foto fra Speiderens ekstranummer om Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1916, Norsk Speidergutt-Forbund. . [3]
Fra leiren med teksten "Hjem fra Rundemannen", foto fra Speiderens ekstranummer om Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1916, Norsk Speidergutt-Forbund. . [3]
Fra leiren med teksten "Opstilling til flagparade, i forgrunden fra venstre: Dons, Vigander, Rasmussen og Sæverud", foto fra Speiderens ekstranummer om Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1916, Norsk Speidergutt-Forbund. . [3]
Fra leiren, utsnitt av foto fra Speideren nr. 7 1916 . [2]
Foto av speidergutter utenfor telt nummer 1
Kart over Bergen, 1907 Bergens by nr 27: Bergen med omegn, Amtskartsamling, Bergen, 1907, Griegs boktr. Bergen v/Bergens stadsingeniørkontor.
Etter leiren kom Speideren ut med et ekstranummer som et minne om landsleiren. Les hele heftet her:[2]. [3]
Den 2. landsleir i Bergen. 400 deltakere. [4] [5]

Sted

Sverresborg festning, et festningsområde i Bergen, like ved Bergenhus festning.

Om leirens program og gjennomføring

Flagg Norge.png Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen,
før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene. [6]

Programmet er rekonstruert ut i fra opplysninger, kan ha vært plassert litt feil i forhold til dager. [7]

Mandag 3. juli

Været: Været kl. 14: 16,0°, flau vind, 1,5 m/s fra vest-nordvest. Temperatur: Min: 12,3° Middel: 14,2° Maks: 17,1° Nedbør: 0,1 mm, skydekke: skyet. [8]

Hovedtema/-aktivitet: .

Tirsdag 4. juli

Været: Været kl. 14: 13,8°, svak vind, 3,1 m/s fra sør-sørvest. Temperatur: Min: 11,2° Middel 12,4° Maks 14,1° Nedbør: 1,3 mm, skydekke: skyet. [8]

Hovedtema/-aktivitet: På aftenen mottagelse av togreisende på jernbanestasjonen. Musikkorps og marsj til Sverresborg. [2]

Malvin Haavardstun (bl.a. 1. Laksevåg) har fortalt følgende om leiren:

Om kvelden 4. juli ventet man ekstratog fra Trondheim og Østlandet. Vi reiste til byen for sammen med bergensspeiderne å ønske gjestene velkommen. Foruten speiderne var en masse mennesker møtt frem for å se de til reisende speiderne. Litt før kl. 22 ankom toget, og de ble ønsket velkommen. Hvoretter man med toner og klingende musikk dro til Sverresborg. [9]

Fra reportasje i Speideren nr. 7 1916 av signaturen "witz": [2] Speiderleiren i Bergen

Header Speideren 1911 1919.jpg

Ekstratoget stoppet med et ryk. Vi var i Bergen! Speiderne myldret ut fra kupeene, alle med spændingens glans i øinene. Hvad vilde ske? Da skar speidersignalet gjennem luften, friskt og livfuldt, og neppe var sidste tone dødd hen, før tonerne fra et guttemusikkorps brusende satte ind. Det var et heistemt "velkommen!" og mens musikken dundret en ildnende marsj, toget vi gjennem gatene, hvor folkemassen stod som en mur paa begge sider, op mot Sverreborg, hvor teltrækkene lyste i mørket. Der blev vi indlosjert, og der tilbragte vi natten med litt søvn, mange tanker og store forventninger. [2]

Onsdag 5. juli

Været: Været kl. 14: 15,0°, flau vind, 1,5 m/s fra sør-sørvest. Temperatur: Min: 10,5° Middel: 12,1° Maks: 15,1°, nedbør: 8,4 mm, skydekke: skyet. [8]

Hovedtema/-aktivitet: Åpning ved Sverre Vigander og Christian Dons på Sverresborg. [2] [10]

Malvin Haavardstun (bl.a. 1. Laksevåg) har fortalt følgende om leiren:

Dagen etter ankomsten foregikk den høytidelige åpningen av leiren. [11]

Fra reportasje i Speideren nr. 7 1916 av signaturen "witz": [2] Speiderleiren i Bergen

Header Speideren 1911 1919.jpg

Næste dag var den officielle aapningsdag. Vi samledes øverst oppe paa Sverreborg, og stillet op i hestesko. Overlzerer Vigander bad velkommen i en stemningsfuld tale, hvorefter forbundets formand, Chr. Dons aapnet leiren, idet han berørte vore tvil, vore forventninger og vor taknemmelighet over at leiren kom istand. Saa lød det med Rasmussens pragtfulde Kristiania~r: «Parade for flaget! Giv agt!» - og alle haender straktes med speiderhilsen op mot det vakre norske flag, som med vort eget speiderbanner under langsomt gled opover stangen, mens hornblæseren blaaste saa øinene stod stive. - «Midtad!» - «Speidere! Vær beredt!» - «Altid beredt!» Det var et stort øieblik, da de næsten 400 røster samlet sig om denne høitidelige forsikring, og det vil nok for mange være det vakreste minde fra hele leiren. [2]

Torsdag 6. juli

Været: Været kl. 14: 13,2°, flau vind, 1,5 m/s fra nordvest. Temperatur: Min: 10,4° Middel: 12,5° Maks 15,0°, nedbør: 0,1 mm, skydekke: skyet. [8]

Hovedtema/-aktivitet: Bad ved Bontlebo. Eskursjon til museet, den biologiske stasjon og foredrag i Haakonshallen [2] [12]

Fra reportasje i Speideren nr. 7 1916 av signaturen "witz": [2] Speiderleiren i Bergen

Header Speideren 1911 1919.jpg

Morgenen efter drog vi alle til Bontlebo og badet, det var en kold fornøielse, men allikevel en fornøielse. - Dagen var viet rundskue i byen - museet, den biologiske station og Haakonshallen, hvor vi fik et kort foredrag - altsammen yderst interessant. [2]

Fredag 7. juli

Været: Været kl. 14: 14,6°, svak vind, 3,1 m/s fra nord-nordvest. Temperatur: Min: 11,4° Middel: 13,0° Maks 16,0°, nedbør: 0,0 mm, skydekke: skyet. [8]

Hovedtema/-aktivitet: Tur til Fløien og Rundemannen. Inspeksjon ved general Morgenstjerne. Konsert i Nygaardsparken om aftenen. [2] [13]


Lørdag 8. juli

Været: Været kl. 14: 17,2°, svak vind, 3,1 m/s fra sør-sørvest. Temperatur: Min: 11,7° Middel: 14,5° Maks 17,2°, nedbør: 0,0 mm, skydekke: skyet. [8]

Hovedtema/-aktivitet: Terrenglek ved Aastvedtskogen. Tur med dampskip hjem. Sirkus. Åpen leir. [2] [14]

Søndag 9. juli

Været: Været kl. 14: 16,0°, flau vind, 1,5 m/s fra sør-sørvest. Temperatur: Min: 11,3° Middel: 14,1° Maks 18,5°, nedbør: 0,0 mm, skydekke: skyet. [8]

Hovedtema/-aktivitet: Gudstjeneste i Mariakirken ved Hans Møller Gasmann. Fotballmatch. Avskjedsfest i Turnhallen. [2] [15]

Fra reportasje i Speideren nr. 7 1916 av signaturen "witz": [2] Speiderleiren i Bergen

Header Speideren 1911 1919.jpg

Søndag var sidste dag, vi samledes til gudstjeneste i Mariakirken, hvor pastor H. Møller Gasmann talte over ordene «Følg mig». Det var meget høitidelig i den gamle stilfulde kirke, og Gasmann belyste teksten fyndig og greit. Om eftermiddagen utkæmpedes finalen i fotballmatchen, hvor «Kristianiafjordlaget» blev det seirende, og tiden gik næsten alttfor fort indtil vi samledes i Turnhallen til fest - avskedsfest. Og den satte kronen paa verket, jeg tænker ofte med begeistring tilbake paa den aften som en straalende bakgrund for vort bergensophold. Lokalet var rundt væggene dekorert med skjold med de noske farver og speiderliljen, og paa de festlig dukede bord stod chokolade, wienerbrød og skaarne smørrebrød. Nu, kjævene sættes i bevægelse, og snart begyndte talene at flomme. Det var for H. M. Kongen, for Norge, for Bergen og bergenserne osv. Efterat Dons hadde holdt en tale for leirkommandanten, Rasmussen, tildelte han denne Svastika-korset under voldsom jubel. Saa holdt Gasmann en tale for de «næstfineste», nemlig Sæverud og Kayser, disse blev senere av overlærer Vigander tildelt Svastika, og da steg jubelen til høidepunktet. Overlærer Retz tildeltes ogsaa Svastika for sit arbeide med speidersaken i Stavanger. I pausene fik vi høre duetter av frkn. Kayser, og komiske smaafortællinger av hr. Kayser den ældre. - Præmiene for idrætskonkurrancen blev ogsaa utdelt, og stemningen var meget munter, da festen tilslut blev avblaast. [2]

Mandag 10. juli

Været: Været kl. 14: 14,2°, svak vind, 3,1 m/s fra sør-sørvest. Temperatur: Min: 11,6° Middel: 12,9° Maks: 15,4°, nedbør: 1,3 mm, skydekke: skyet. [8]

Hovedtema/-aktivitet: Marsj gjennom byen. Hjemreise. [2]

Fra reportasje i Speideren nr. 7 1916 av signaturen "witz": [2] Speiderleiren i Bergen

Header Speideren 1911 1919.jpg

Mandag morgen slog avskedens time, vor sidste marsj gjennem gatene foregik med blandede følelser. Toget ventet ved perongen, og haandtryk og avskedsrop veksledes med vore hyggelige verter. - Under kraftige hurrarop satte toget sig i bevægelse og «Jeg tok min nystemte cithar i hænde» bruste ind mot stationen som vor sidste avskedshilsen til Bergen og bergenserne. Bergensere: Tak, tak for i sommer [2]

Dagsorden

Deltagere og tropper

Det var 400 deltagere med på leiren. [16]

Personer: Christian Dons, Erik Rasmussen, Wilhelm Retz, Sverre Dahl,

Tropper: 2. Oslo, 1. Sarpsborg, 2. Arendal.

Speiderne fra Bergens-området fikk ikke overnatte på leiren. De møtte opp i leiren hver dag for å delta på aktivitetene. Her deltok: 1. Laksevåg.

10 fra Fredrikstad avdeling. [17]

Bespisning

I ett infoskriv før leiren, oppgis det at guttene må ha med: spisestell (kniv, ske, gaffel, theske). [18]

Reisen

Det var satt opp ekstratog fra Oslo, og de ble møtt med musikkorps når de kom frem til Bergen.

Sammen med østlandsspeiderne kom sekretær Chr. Dons som var landsstyrets formann samt pastor H. Møller Gasmann fra Kristiania. Med rutebåtene kom speidere fra Arendal, Ålesund, Lillesand, Stavanger og Haugesund. Bergensspeiderne bodde ikke i leiren, men møtte opp hver morgen for å delta i dagens øvelser. [19]

1917: I Speideren nr. 6 1917 berettes det fra 1. Hønefoss to første år:

Header Speideren 1911 1919.jpg

Hønefoss trop feiret nylig sit 2-aars-jubileum med en liten fest. Av aarsberetningen fremgik det at der i aarets løp foruten patruljemøtene har været avholdt ialt 63 tropsmøter, konkurranser, turer og utmarsjer; den længste av turene gik til Bergen, hvor troppen deltok med 13 gutter i landsleiren. [20]

Stavangerspeiderne reiste med båt. [3]

I Sverre Dahls speiderfortellinger kan vi lese om 2. Kristiania - Om hjemturen fra landsleiren i 1916:

Sverre Dahl.jpg

Teltene våre var gamle militærtelter. Det var fire duker som ble hektet sammen til et firemannstelt. Teltene ble anskaffet på den måten at vi kjøpte kasserte teltdulter på festningen for to kroner stykket. Det var ofte spennende å se hvordan disse dukene passet sammen. For oss yngste var det jo ekstra spennende. Vi var jo trette etter dagens strabaser, så det var ikke vanskelig å få sove. [21]

Pakkeliste

I ett infoskriv før leiren, oppgis det pakkeliste:

Da leiren blir helt feltmæssig, maa guttenes utstyr bestaa av: Dobbelt uldtæppe (sammensyet), pute, speiderdragt, gode marsjstøvler, let hue, nysko eller turnsko, undertøibytte, strømpebytte, badedragt, sæpe, håndklæ, tandbørste, skosværte, spisestell (kniv, ske, gaffel, theske). Alt maa være godt merket med guttenes navn og trop. Der er er muligt der vil bli arrangert idrætskonkurrance og fotboldsmatch. [22]

Pris

Leiravis

Leirsang

Minner og omtaler fra leiren

  • Programmet vekslet mellom turer, speiderøvelser, idrettskonkurranser, eskursjoner til Håkonshallen, den biologiske stasjon, fotballkamp, dampskipstur og en stor avskjedsfest i Turnhallen.
  • Speideren kom ut med et ekstranummer etter leiren med minner fra oppholdet i Bergen. Les hele heftet her:[3]

Malvin Haavardstun (bl.a. 1. Laksevåg) har fortalt følgende om leiren:

I 1916 ble det arrangert landsleir i Bergen. Bergen krets hadde påtatt seg å arrangere dette, og dette gledet vi oss til. Om kvelden 4. juli ventet man ekstratog fra Trondheim og Østlandet. Vi reiste til byen for sammen med bergensspeiderne å ønske gjestene velkommen. Foruten speiderne var en masse mennesker møtt frem for å se de til reisende speiderne. Litt før kl. 22 ankom toget, og de ble ønsket velkommen. Hvoretter man med toner og klingende musikk dro til Sverresborg. Her hadde Bergensspeiderne reist i alt 25 telt, 3 for befalet, 21 for de menige og et sanitetstelt. Sammen med østlandsspeiderne kom sekretær Chr. Dons som var landsstyrets formann samt pastor H. Møller Gasmann fra Kristiania. Med rutebåtene kom speidere fra Arendal, Ålesund, Lillesand, Stavanger og Haugesund. Til sammen ble det plassert ca 400 i teltene. Bergensspeiderne bodde ikke i leiren, men møtte opp hver morgen for å delta i dagens øvelser. Dagen etter ankomsten foregikk den høytidelige åpningen av leiren. Mange av Laksevågspeiderne møtte opp til det som foregikk, bl.a. tur til Åstvedt. Leiren varte i 6 døgn." [23]

Erik Rasmussen 1921.JPG

I Erik Rasmussens utkast til beretning for Bergen krets (Norsk Speidergutt-Forbund) for årene 1912 - 1922 blir Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund) nevnt: [24]

Kretsens første virkelig store arrangement var forbundets andre landsleir på Sverresborg i 1916. Etter bybrannens utfordringer tidligere på året og midt i brødrasjoneringens tid tok kretsen imot 400 speidere fra alle kanter av landet til teltleiren på Sverresborg. Bergensspeiderne bodde hjemme men møtte opp til arrangementene.. [25]

Fra reportasje i Speideren nr. 7 1916 av signaturen "witz": [2] Speiderleiren i Bergen

Header Speideren 1911 1919.jpg
Reportasje fra landsleiren, fra Speideren nr. 7 1916 . [2]
Reportasje fra landsleiren, fra Speideren nr. 7 1916 . [2]
Reportasje fra landsleiren, fra Speideren nr. 7 1916 . [2]

Ekstratoget stoppet med et ryk. Vi var i Bergen! Speiderne myldret ut fra kupeene, alle med spændingens glans i øinene. Hvad vilde ske? Da skar speidersignalet gjennem luften, friskt og livfuldt, og neppe var sidste tone dødd hen, før tonerne fra et guttemusikkorps brusende satte ind. Det var et heistemt "velkommen!" og mens musikken dundret en ildnende marsj, toget vi gjennem gatene, hvor folkemassen stod som en mur paa begge sider, op mot Sverreborg, hvor teltrækkene lyste i mørket. Der blev vi indlosjert, og der tilbragte vi natten med litt søvn, mange tanker og store forventninger. Næste dag var den officielle aapningsdag. Vi samledes øverst oppe paa Sverreborg, og stillet op i hestesko. Overlzerer Vigander bad velkommen i en stemningsfuld tale, hvorefter forbundets formand, Chr. Dons aapnet leiren, idet han berørte vore tvil, vore forventninger og vor taknemmelighet over at leiren kom istand. Saa lød det med Rasmussens pragtfulde Kristiania~r: «Parade for flaget! Giv agt!» - og alle haender straktes med speiderhilsen op mot det vakre norske flag, som med vort eget speiderbanner under langsomt gled opover stangen, mens hornblæseren blaaste saa øinene stod stive. - «Midtad!» - «Speidere! Vær beredt!» - «Altid beredt!» Det var et stort øieblik, da de næsten 400 røster samlet sig om denne høitidelige forsikring, og det vil nok for mange være det vakreste minde fra hele leiren. Hvorfor snakke om middagen og resten av dagen? Alt var ypperlig, og ypperlig organisert. Morgenen efter drog vi alle til Bontlebo og badet, det var en kold forneielse, men allikevel en fornøielse. - Dagen var viet rundskue i byen - museet, den biologiske station og Haakonshallen, hvor vi fik et kort foredrag - altsammen yderst interessant. Men pladsen tillater ikke detaljer, jeg vil bare nævne de vigtigste begivenheter som gjorde dagene utover uforglemmelige for os. Torsdag tur til Fløien og Rundemanden, - en vakker utsigt og storslagent rundskue. Om aftenen var vi indbudt til konsert i Nygaardsparken, foruten den musikalske nydelse var det en sand fest for os at se litt nærmere paa livet i det vakre parkanlæg. Dagen efter bragte en av leirens store træffere i form av tur til Aastvedtskogen. Alt, like fra. den spændende lek til den hyggelige dampskibstur hjemover var like vellykket. Idrætskonkurrence paa Skandsemyren var næste attraktion. Det gik stridt for sig og varmt var det, saa jubelen stod «høit i taket», da vi fik høre at vi skulde paa cirkus! Klovner og mesterhoppere og hestedressurer vekslet i broget forvirring. En anden dag bragte med sig leirinspektion av general Morgenstjerne, som efter en velkomsttale av Dons henvendte sig til guttene med nogen velvalgte ord om borgeraand og speidersakens betydning. «Aapen leir» var der ogsaa en eftermiddag, og publikum og speidere moret sig like storartet. Søndag var sidste dag, vi samledes til gudstjeneste i Mariakirken, hvor pastor H. Møller Gasmann talte over ordene «Følg mig». Det var meget høitidelig i den gamle stilfulde kirke, og Gasmann belyste teksten fyndig og greit. Om eftermiddagen utkæmpedes finalen i fotballmatchen, hvor «Kristianiafjordlaget» blev det seirende, og tiden gik næsten alttfor fort indtil vi samledes i Turnhallen til fest - avskedsfest. Og den satte kronen paa verket, jeg tænker ofte med begeistring tilbake paa den aften som en straalende bakgrund for vort bergensophold. Lokalet var rundt væggene dekorert med skjold med de noske farver og speiderliljen, og paa de festlig dukede bord stod chokolade, wienerbrød og skaarne smørrebrød. Nu, kjævene sættes i bevægelse, og snart begyndte talene at flomme. Det var for H. M. Kongen, for Norge, for Bergen og bergenserne osv. Efterat Dons hadde holdt en tale for leirkommandanten, Rasmussen, tildelte han denne Svastika-korset under voldsom jubel. Saa holdt Gasmann en tale for de «næstfineste», nemlig Sæverud og Kayser, disse blev senere av overlærer Vigander tildelt Svastika, og da steg jubelen til høidepunktet. Overlærer Retz tildeltes ogsaa Svastika for sit arbeide med speidersaken i Stavanger. I pausene fik vi høre duetter av frkn. Kayser, og komiske smaafortællinger av hr. Kayser den ældre. - Præmiene for idrætskonkurrancen blev ogsaa utdelt, og stemningen var meget munter, da festen tilslut blev avblaast. Mandag morgen slog avskedens time, vor sidste marsj gjennem gatene foregik med blandede følelser. Toget ventet ved perongen, og haandtryk og avskedsrop veksledes med vore hyggelige verter. - Under kraftige hurrarop satte toget sig i bevægelse og «Jeg tok min nystemte cithar i hænde» bruste ind mot stationen som vor sidste avskedshilsen til Bergen og bergenserne. Bergensere: Tak, tak for i sommer

"witz" [2]

I Speideren nr. 1 1948 fortelles Christian Dons om de to første landsleirene, her om Hovedøleiren:

Christian Dons.jpg
CD om de to første LL 001.jpg

Men speidersaken vokste med rivende fart, og den første landsleiren hadde gitt mersmak. Bergenserne ville selvsagt lage en likså fin - nei, mye finere leir enn Hovedøyleiren. Fra 3dje til 10de juli 1916 gikk så den annen landsleir av stabelen i Bergen. Og at Bergensspeiderne kunne lage leir og lage fest, det skal være sikkert. Bergensleiren var intet mindre enn en begivenhet innen speiderverdenen, og den fikk en voldsom betydning for sakens videre utvikling. Men så hadde vi også fått en festlig ramme om leiren - selve den gamle festning, Sverresborg, midt i Bergens by - i ly av Håkonshallenr og Walkendorf-tårnet, som nå ligger i ruiner etter denne siste verdenskrig!

Ekstratog fra Oslo med speiderne fra Østlandet. Festlig mottagelse i Bergen: musikkorps og «hele byen på bena». Jo, opptakten var fin, og fortsettelsen holdt mål fullt ut. - Det var reist militære 16 manns-telter oppe på Sverresborg, og flaggparade ble holdt oppe på øverste voll.

Vi stod i krans av skog og fjell i sommersol og glede
i lys av fortids minnevell i Sverresborgens bakkehell
Og Bergen lå der nede...
Vi stod på vollen, tett i tett... Da lød en kraftig stemme,
som skilte stillheten med ett... Det runget: «Speid're, Vær beredt».
Den stund vi sent vil glemme.
Da bruste ut mot by og fjord nedover bakkefallet
de stolte, sterke speiderord i fire hundre-stemmig kor:
«Alltid beredtl» det gjallet...

Programmet vekslet med turer, speiderøvelser, idrettskonkurranser - besøk i Håkonshallen, på museet, den biologiske stasjonen, fotballkamp og dampskipstur, og til slutt en strålende avskjedsfest i Turnhallen. Det var interessant å oppleve den utviklingen speidersaken hadde hatt mellom de to landsleirene. Vi merket at vi var over de første famlende prøveårene, og speiderne var sveiset sammen til en enhet og et kameratskap Som ga de beste løfter for kommende dager. Det synes ufattelig at det er over 30 år siden jeg stod på Sverresborg og erklærte den annen landsleir for avsluttet.. I en hilsen til speiderne skrev jeg etter Bergens-leiren bl. a.

«Midt i en tid da det hersker likegyldighet, ja, forakt for sannhet og rett, vil speidersaken hjelpe dere til å få øynene opp for de enkle og store livsverdier, lære dere å se og elske alt det vidunderlige og skjønne vi har i naturen, hjelpe dere til å legge en grunnvoll å bygge videre på i livet for å bli karakterfaste personligheter».
Med speiderhilsen Christian Dons, fra Speideren nr. 1 1948.[26]

1916: Arendalsgutter på landsleir i Bergen

Se på disse to bildene! Ved å kombinere opplysningen i om hvor Arendalsgutter skal ligge - og utsnittet av et postkort/foto fra landsleiren, kan vi sannsynliggjøre at det blant disse guttene på bildet er noen fra Arendal!

Se mange sannsynlige bilder fra Arendalstroppene i albumet Foto fra tidlig speiding på Agder.

Organisering

  • Forsvaret lånte ut 16-mannstelt også til denne leiren.

Leirkomite

Med i arrangementskomiteen:

Leirens bakgrunn og planlegging

Bergen krets hadde påtatt seg å arrangere dette.

Speideren nr. 2 1916 skriver i februar: Hvorvidt branden i Bergen vil faa nogen indbydelse paa avholdelsen av speiderleiren der, er det endnu fortidlig at opgjøre sig nogen mening om. Men vi haaber at vore energiske bergenske brødre vil gjøre alt mulig for at den kan bli av, da mange visselig baade har glædet sig til den og begyndt at ruste sig til den. [27]

Speideren nr. 4 1916 skriver i april: Bergen kreds har sendt os en foreløbig meddelelse om at sommerleiren foreløbig ser ut til at være sikret. Kredsen har faat overlatt leirplads paa «Sverresborg» og det var meningen at se at samle 300 norske, 25 svenske og 25 danske speiderbrødre. Enkeltheterne kan man ikke endnu fastsætte, men i den nærmeste fremtid vil det vel være ordnet og da vil indbydelsen utgaa. Indtil da faar troppene «forholde sig avventende» og benytte ventetiden til at ruste sig. Saa haaber vi paa et godt møte da. [28]

Minneprodukter fra leiren

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirmerker, metallmerker og leirnåler, leirminnebøker, leirhefter, leiraviser, postkort, frimerker, poststempler, kopper og krus, diplomer, belter og kniver, leirskjerf, flagg og -vimpler, T-skjorter, film og video, lydopptak, og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse.
Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[4]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Ukens artikkel

Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund) er presentert slik i ukens artikkel, uke 27, 2016 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 27, 2016

Fra leiren med teksten "Opstilling til flagparade, i forgrunden fra venstre: Dons, Vigander, Rasmussen og Sæverud",  foto fra Speiderens ekstranummer om Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1916,

Sommertid er leirtid. Landsleirer fra alle forbund, tidligere og nåværende, er ofte minnerike opplevelser.

Denne uken skal vi ta for oss Norsk Speidergutt-Forbunds andre landsleir som ble arrangert på Sverresborg i Bergen og med over 400 deltakere ble dette en aktiv leir for både deltakere og stab.

Kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [5]

Les mer om landsleiren i Bergen for 100 år siden

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund Prøyssisk hjelm første verdenskrig.jpg Speiding under den første verdenskrig

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Eksterne lenker

  • Speideren kom ut med et ekstranummer etter leiren med minner fra oppholdet i Bergen. Les hele heftet her:[6]

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 2,10 2,11 2,12 2,13 2,14 2,15 2,16 2,17 2,18 2,19 2,20 2,21 2,22 2,23 2,24 Speideren, nr. 7 1916, Norsk Speidergutt-Forbund.
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 Speiderens ekstranummer om Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund) ,1916, Norsk Speidergutt-Forbund.
  4. Lilje.JPG Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
  5. Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  6. Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  7. Litt ulik ukeprogram ift. daoer iSpeideren nr. 7 1916
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 8,7 www.yr.no, i dag, Bergen (Fredriksberg) målestasjon ligger i Bergen kommune, 41 m o.h. Den er nærmeste offisielle målestasjon, 1,1 km fra punktet Bergen. Stasjonen ble opprettet i januar 1904).
  9. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1910 - 1919, utgitt 1991 og 2006
  10. Litt ulik ukeprogram ift. daoer iSpeideren nr. 7 1916
  11. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1910 - 1919, utgitt 1991 og 2006
  12. Litt ulik ukeprogram ift. daoer iSpeideren nr. 7 1916
  13. Litt ulik ukeprogram ift. daoer iSpeideren nr. 7 1916
  14. Litt ulik ukeprogram ift. daoer iSpeideren nr. 7 1916
  15. Stavanger Aftenblad 16. juli 1916
  16. Mitt speiderliv 1964, Norsk Speidergutt-Forbund.
  17. jubileumsberetningen Jubileumsskrift 4. Fredrikstad 1919 - 1959, 1959
  18. Infoskriv om landsleiren, 18. mai 1916. Fra arkiv 2. Arendal
  19. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1910 - 1919, utgitt 1991 og 2006
  20. Speideren, nr. 7 1917, Norsk Speidergutt-Forbund.
  21. 2. Kristiania - Om hjemturen fra landsleiren i 1916, Sverre Dahl
  22. Infoskriv om landsleiren, 18. mai 1916. Fra arkiv 2. Arendal
  23. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1910 - 1919, utgitt 1991 og 2006
  24. Bergen 1912 - 1922, utkast av Erik Rasmussen
  25. Bergen 1912 - 1922, utkast av Erik Rasmussen
  26. Speideren, nr. 1 1948, Norsk Speidergutt-Forbund.
  27. 27,0 27,1 Speideren, nr. 2 1916, Norsk Speidergutt-Forbund.
  28. Speideren, nr. 4 1916, Norsk Speidergutt-Forbund.
  29. Stavanger Aftenblad 16. juli 1916
Vet du mer om "Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!