Landsleir Brandbu 1923 (NSPF)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Landsleir Brandbu 1923
1923 NSP Landsleir MerkeSPM40102.JPG
Landsleir for: Norsk Speiderpikeforbund
År: 1923
Dato: 9. - 16. juli [1]
Kommune/sted: [2] Gran kommunevåpen.png Gran, daværende Brandbu
Leirsjef: Marcella Bøe
Norsk Speiderpikeforbund sin første landsleir hadde ca. 300 deltakere.

Sted

Alle leirens deltakerne samlet, foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 11 [1]
Trondheim 1 (NSPF) er Norsk Speiderpikeforbunds eldste tropp, stiftet i 1915, her i et bilde fra landsleiråret 1923.
Vestopland Folkehøiskole, foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 11 [1]

Vestopland Folkehøiskole, Brandbu, Gran i Innlandet fylke. Skolen ble velvillig stillet til disposisjon av eierne, Haakon Benum og O. Islandsmoen. [3]

Om leirens program og gjennomføring

Flagg Norge.png Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen,
før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene. [4]

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Brandbuleiren :

Nspf 25aar 2.jpg

Det var i begynnelsen av ferien i 1923. Vi stod oppmarsjert på stasjonen. Ryggsekkene bugnet, humøret var på toppen, og det lå stor spenning i luften. Det ble en munter togreise. Ingen var trøtte, sa de, da vi sent på kvelden kom fram til Brandbu Folkehøgskole. Halmsekkene måtte fylles og kveldsmat spises for enn vi kom oss til ro, og klokken ble midnatt. Det var ikke en av oss 300 som sov den natten. [5][6]

Mandag 9. juli [7]

  • Ankomst, innkvartering, ordning av leir
  • 18:00, Paradeoppstilling, leiren åpnes
  • 19:00, Aftenmat
  • 21:00, Aftenparade
  • 22:00, Rosignal

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Brandbuleiren :

Nspf 25aar 2.jpg

Neste morgen var vi ute klokken seks. Vi måtte bese skolen, og bestyreren og de andre var nok ikke særlig begeistret for all uroen i gangene og ute på plassen. Men så kom det orden i sakene. Det ble ikke flere slike netter, og vi fikk mere rutine i leirliv, hvis det da kan kalles leirliv i sove inne i klasserom og få maten ferdiglaget og servert i matsalen. Det var da moro i hvert fall. [5] [6]

Tirsdag 10. juli

  • 07:00, Revelje, gymnastikk, morgenvask, ordning
  • 08:00, Frokost - to bordsettinger
  • 09:00, Morgenparade, Tur til Sølvberget. Manøver
  • 14:30, Middag
  • 16:00, Førermøte: Speiderlov, -løfte og -merke
  • 16:00 - 19:00, lek og idrett, fotvask
  • 19:30, Aftenmat
  • 21:00, Aftenparade, leirbål
  • 22:30, Rosignal
  • 23:00, Alt stille
Hovedtema/-aktivitet: Tur til Sølvsberget, med manøver. [1]

Onsdag 11. juli

  • 07:00 - 09:15, som tirsdag
  • 09:15 - 14:30, Tropskonkurranse: Førstehjelp i terrenget, signalering og bading
  • 14:30, Middag
  • 16:00, Førermøte: Forbundets grunnregler og bestemmelser
  • 16:00 - 19:00, Idrett og lek
  • 19:30, Aftenmat
  • 21:00, Aftenparade
  • 22:00, Rosignal

Torsdag 12. juli

  • 07:00 - 09:15, som tirsdag
  • 09:15 - 14:30, Gamle Tingstad kirke og søsterkirken i Gran besøkes. Troppskonkurranse i ballonball.
  • 14:30, Middag
  • 16:00 - 19:00, Idrett, lek og fotvask
  • 16:00 - 19:30, Førermøte: Sluttbehandling og vedtagelse av 3.-, 2.- og 1.-grads prøver - eventuelt merker.
  • 19:30 - 20:00, som onsdag
Hovedtema/-aktivitet: Tur til Gamle Tingstad kirke og søsterkirken i Gran

Fredag 13. juli

  • Regnvær!
  • 07:00 - 09:15, som tirsdag
  • 09:15 - 14:30, Besøk på Hadeland folkemuseum og bading
  • 14:30, Middag
  • 16:00 - 19:00, Lek inne og sang
  • 16:00 - 19:30, Førermøte: Valg av speiderpikechef, hovedstyre med 2 suppleanter, forbudsstyre med 1 suppleant for hver kretsrepresentant.
  • 19:30 - 20:00, som onsdag
Hovedtema/-aktivitet: Tur til Hadeland Folkemuseum. [1]

Lørdag 14. juli

  • 07:00 - 09:15, som tirsdag
  • 09:15 - 15:00, Tur til Brandbukampen og manøver
  • 15:00, Middag
  • 16:00, Fotvask og visitasjon
  • 19:30, Aftens
  • 21:00, Aftenparade og stort leirbål
Hovedtema/-aktivitet: Utflukt til Brandbukampen, med manøver. [1]

Søndag 15. juli

  • 08:00, Revelje
  • 08:30, Frokost
  • 09:30, Morgenoppstilling
  • 10:20, Gudstjeneste i Brandbu kirke
  • 13:00, Offentlig svømmeoppvisning med individuelle konkurranser
  • 15:00, Middag
  • 16:30, Troppsoppvisning på "17. mai plassen". Troppskonkurranse i stafettløp og finale i ballonball
  • 20:00, Avslutningsfest i Folkets hus og premieutdeling

Mandag 16. juli

  • Ingen revelje. Halmsjau og oppbrudd

Om været: Aftenposten rapporterte om været under Brandbuleiren 13. juli 1923:

Aftenposten-logo.png

Veiret er straalende, næsten for varmt, med et raader speiderne bod paa ved at bade dagen lang. [3]

Om programmet ellers

Selv om jentene sov inne og fikk maten servert maten i spisesalen, så foregikk mesterparten av aktivitetene utendørs. Foruten den obligatoriske morgengymnastikken, bød programmet på en rekke troppskonkurranser. Det var "stafetløp", "1ste hjælp i terrænget" og "signalisering". Dessuten var det leirmesterskap i "ballonball" og en stor offentlig svømmeoppvisning. Endelig var det konkurranse om den beste troppsoppvisningen, hvor representanter for lokalbefolkningen ble oppnevnt som jury. "Troppene staar helt frit i valg av program naar dette kun er helt speidermessig." [1]

Samtidig som at det var leir, ble det også det første landsmøtet holdt, i form av førermøter nesten hver dag. På møtene ble flere tema diskutert og vedtatt, blant annet forbundets grunnregler, speiderløftet og valg av hovedstyre[7].

Dagsorden

Leiren hadde denne dagsordenen: [8]

  • Klokken 0700: Revelje, 30min gymnastikk og morgenstell
  • Klokken 0800 - 0900: Frokost, to bordsetninger
  • Klokken 0900: Morgenparade
  • Klokken 0915 - 1400: Tur, konkurranser og oppvisning
  • Klokken 1430 - 1600: Middag
  • Klokken 1600 - 1900: Lek, idrett og førermøte
  • Klokken 1900 - 2030: Aftenmat
  • Klokken 2030 - 2200: Aftenparade, kameratslig samvær og leirbål
  • Klokken 2200: Rosignal
  • Klokken 2230: Alt stille

Overnatting

Deltakerne ble inkvartert i hus på og ved skolen. De som ønsket kunne sove i medbragt telt på henvist plass utenfor skolen [8].

Bespisning

Bespisningen foregikk i spisesalen. På grunn av antallet ble deltakerne delt i to grupper med vel 150 speidere i hver. [1]

Pakkliste

Denne pakklisten var listet opp i invitasjonen: [8]

  • Madrasstrekk og putevare
  • Ullteppe
  • Håndkle og toalettsaker
  • Sko- og tannbørste
  • Bestikk (kniv, gaffel, skje-spise og teskje)
  • Kopp, fat og dyptallerken
  • Troppsflagg
  • Sangbøker
  • Lette musikkinstrumenter
  • o.l.

Deltakere

Det var ca 300 speiderpiker fra nitten deltagende tropper med på denne landsleir. [1]

Disse troppene var Trondheim 1, Trondheim 2, Trondheim 3, Trondheim 4, Steinkjer 1, Løkken 1, Tromsø 1, Kristiansund 1, Hamar 1, Sarpsborg 1, Fredrikshald 1, Fredrikstad 1, Bergen 1, Bergen 2, Bergen 3, Bergen 4, Bergen 5, Bergen 6 og Paradis 1. [1]. I tillegg blir sannsynligvis gruppene Molde 1 (NSPF), Moss 1 (NSPF) og Kongsvinger 1 (NSPF) nevnt. [3]

Siden bespisningen måtte foregå i to bordsetninger, ble også leiren delt i to grupper med hver sin gruppefører[7].

Gruppe 1, ledet av Fredrikke Wold
Trondheim krets (NSPF)

Østfold krets (NSPF)

Gruppe 2, ledet av frk Johannessen
Østfold krets (NSPF)

Bergen krets (NSPF)


Pris

Leirhefte

Leirsang

Denne teksten er skrevet av Fredrikke Wold og er limt inn i en bok etter Gunvor Hansen[9]. Ut i fra teksten kan det se ut som den ble skrevet etter selve leiren, og den er muligens et dikt, ikke en sang.

Til Brandu der styrte vi vaar gang
vi jublet høyt mot himlen i en sang.
Og i vaar sinn og tanke
i vaare øine blanke
vi lengtet og higet dagen lang.
Vi hilste til alle paa vaar vei
og ropte høit hu-hei her kommer jeg.
Og sang og horn og tromme
det hørtes vi vil'e komme,
en speider er jo altid saa glad.
Vi møttes med fryd av dem som før ber var,
vi hoppet og danset og var no'e til kar.
Der blev en skoggerlatter,
for kjendte saa vi atter
og folk til alle kanter uten svar.
Og husrum vi fik baade hist og her
og halmen blev puttet ind av hver især.
Med Steinkjær, Moss paa laaven,
og "Paradis" for oven,
til sovesal garager ogsaa nyttig er.
Og teltene syv stod saa stiv og stram,
med vakta som gik om natta att og fram.
De var saa redd for tjuver,
eller kanskje var det kuer,
nokk om det, de saa nokk bare ????.
Til parade vi stilte baade morgen og kvell!
Vaart kjære, kjære flagg blev heist med høitids veld!
Med armen srtakt i giv akt
vi dannet flaggets æresvakt.
Nei aldi, vi glemmer leiren lel.
Vi spiste med fryd og fynd og klem.
Av kjøttkaker aat de først mer' enn fem,
daa da vi kom til neste,
saa var det bort' det meste;
men mette gik vi alle til vaart leirhjem!
Ak' Bergenseren er nok en skøyefant!
Er "førstemann" til moro, arbeid, det er sant!
Nu har de det saa travelt.
De maa bli helt forkavet.
De ofrer alt for oss - ja det er sant!
Vaar prektige, kjekke nest-kommandant
som gaar saa knas og speidermessig her i blandt.
Et hurra for vaar frue!
hennes tuller kjekk aa skue.
Gid, mange slike speidere vi fant!
Men skolen den steker nær kokepunkt,
før mange blir jordelivet tungt.
De plasker ut i bekken,
vi gamle staar med skrekken,
men motet er friskt og glad og ungt.
En uke var dette stedet mitt,
ja var du med, saa var det ogsaa ditt!
Kom la oss glad og trygge
paa lærdom herfra bygge,
saa speidersaken kan staa fritt!

Minner og omtale fra leiren

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Brandbuleiren :

Nspf 25aar 2.jpg
1946-NSPF gjennom 25 år Brandbu 1923 1.jpg
1946-NSPF gjennom 25 år Brandbu 1923 2.jpg

Det var i begynnelsen av ferien i 1923. Vi stod oppmarsjert på stasjonen. Ryggsekkene bugnet, humøret var på toppen, og det lå stor spenning i luften. Det ble en munter togreise. Ingen var trøtte, sa de, da vi sent på kvelden kom fram til Brandbu Folkehøgskole. Halmsekkene måtte fylles og kveldsmat spises for enn vi kom oss til ro, og klokken ble midnatt. Det var ikke en av oss 300 som sov den natten, og neste morgen var vi ute klokken seks.

Vi måtte bese skolen, og bestyreren og dc andre var nok ikke særlig begeistret for all uroen i gangene og ute på plassen. Men så kom det orden i sakene. Det ble ikke flere slike netter, og vi fikk mere rutine i leirliv, hvis det da kan kalles leirliv i sove inne i klasserom og få maten ferdiglaget og servert i matsalen. Det var da moro i hvert fall. Til badeplassen var det så lang vei at et par piker fikk solstikk underveis. Så fikk vi da øvet oss i litt førstehjelp.

Når lederne holdt landsmøte, hadde vi andre fest på rommet, og da var det ikke helt stille. — Om leiren var festlig? At dere kan spørre om slikt. Aldri hadde vi vært med på noe så enestående! [5] [6]


I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, fortelles det om landsleiren:

Speiderhistorisk skrift 11 001.jpg

En av hensiktene med leiren var å få samkjørt og samlet troppene. Det var en temmelig ensartet samling av speiderpiker som møtte på følkehøgskolen for å innkvartere seg i klasserommene. Landsleiren på Brandbu svarte fullt og helt til forventningene idet man fikk sveiset troppene sammen i det nye forbundet og speiderjentene fikk en uforglemmelig opplevelse med medsøstre fra hele landet. [1]


Aftenposten rapporterer om Brandbuleiren 13. juli 1923:

Aftenposten-logo.png

Norsk Speiderpikeforbunds landsleir. 320 speiderpiker fra alle landets kanter samlet i Brandbu. Fra Brandbu telegraferer Aftenpostens korrespondent:

Norsk Speiderpikeforbund holder iaar sin landsleir i Brandbu, og bygden staar fullstændig i speidernes tegn. Speidere paa veien, speidere i elven og speidere på fjorden. Speiderpikene er paa færde overalt og de synes at nyte opholdet på Hadeland i fuldeste mon. I landsleiren deltar ialt 320 speiderpâkor fra Tromsø, Steinkjer, Løkken, Trondheim, Kristiansund, Molde, Bergen, Hamar, Sarpsborg, Fredrikstad, Fredrikshald og Moss. Leirledelsen bestaar av leirkommnandanten, frk. Marcella Bøe, Bergen, næstkommanderende fru Ulleberg, Fredrikstad. og gruppeførerne frk. Wold og frk. Johannessen, Trondheim. Speiderne holder til ved Vestopland Folkehøiskole, som er stillet til disposition av eierne, Haakon Benum og O. Islandsmoen. Der er gjort alt mulig fra ledelsens side for at stevnet skal bli vellykket og hittil har alt fungert uten at knirke paa noget punkt. Der er opsat et meget fyldig program, som omfatter utflukter, idrætskonkurranser, svømmeoppvisninger m.v. Veiret er straalende, næsten for varmt, med et raader speiderne bod paa ved at bade dagen lang. [3]

Organisering

Leirkomite

Aftenposten rapporterer om Brandbuleiren 13. juli 1923:

Aftenposten-logo.png

Leirledelsen bestaar av leirkommnandanten, frk. Marcella Bøe, Bergen, næstkommanderende fru Ulleberg, Fredrikstad og gruppeførerne frk. Wold og frk. Johannessen, Trondheim. [3]

Etater

Leirens bakgrunn og planlegging

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese Gunvor Lykkens ord om bakgrunnen for et alternativt forbund til Norges KFUK-speidere:

Nspf 25aar 2.jpg
Gunvor Lykken.jpg

Gunvor forteller om forberedelsene til forbund - om den begivenhet det var i de dager å reise fra Trondheim om Oslo for å komme til Sand i Ryfylke, hvor K.F.U.K. hadde innbudt alle speiderpiker til leir. Om bakgrunnen for stiftelsen av Norsk Speiderpikeforbund har Gunvor skrevet i boken til 25-årsjubileet:

«Under leiren hadde vi flere sammenkomster med lederne for K.F.U.K,, mer efterhvert ble det klart for oss at det ikke var muligheter tilstede for et felles nasjonalt forbund. K.F.U.K. hadde at konstituert seg som Norges K.F.U.K-speidere og ville fortsatt bli der. De hadde formet slike bestemmelser som høvet en organisasjon som er ledd av Norges Kristelige Ungdomsforbund, deriblant forandringer av selve speiderloven og løftet. Vi mente derfor at det var nødvendig å lage et speiderpikeforbund som kunne omfatte piker som ikke var medlemmer av Norges Kristelige Ungdomsforbund idet vi også fullt ut ville følge de linjer som Baden-Powell hadde trukket opp for speiderarbeidet. Etter livlig korrespondanse mellom Bergen, Trondhjem og de andre frie tropper, dannet så Bergen etter inntrengende oppfordring, Norsk Speiderpikeforbunds første hovedstyre.»

Gunvor Lykken [5] [6]

Minneprodukter fra leiren

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirmerker, metallmerker og leirnåler, leirminnebøker, leirhefter, leiraviser, postkort, frimerker, poststempler, kopper og krus, diplomer, belter og kniver, leirskjerf, flagg og -vimpler, T-skjorter, film og video, lydopptak, og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse.
Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Det ble ikke laget noe leirmerke til denne landsleir som er kjent eller gjengitt noe sted.

Det første landsmøtet i NSPF avholdes

Norsk Speiderpikeforbund avholdt sitt første ordinære landsmøte under leiren. Hele uken ble det holdt samlinger hvor lederne gikk i gjennom Speiderpikeloven og Speiderpikeløftet, grunnregler og bestemmelser. Grunnreglene ble så vedtatt på selve landsmøtet og det ble trukket opp retningslinjer for det videre arbeid. [1]

Utklipp og minner

Mer om

NSPF-Logo-1946 (1).jpg Norsk Speiderpikeforbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 Speiderhistorisk skrift nr. 11, De to første landsleirene, 2001, red. Eivind Strømman, Speidermuseet.
  2. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Aftenposten rapporterer om Brandbuleiren 13. juli 1923
  4. Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 Stoffet er skannet fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946 og finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  7. 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 7,5 7,6 Leirheftet til Landsleir Brandbu 1923 (NSPF), finnes på Speidermuseet i Oslo
  8. 8,0 8,1 8,2 Invitasjon til leiren. Finnes i perm etter Liska Michelet
  9. Bok etter Gunvor Hansen, finnes på Speidermuseet i Oslo
  10. Finnes hos Speidermuseet
  11. Innherredsposten logo.png Indherredsposten, 16. juli 1923.
  12. Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, Eivind Strømman
Vet du mer om "Landsleir Brandbu 1923 (NSPF)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!