Landsleir Brandbu 1923 (NSPF)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Landsleir Brandbu 1923
NSPF-Logo-1946 (1).jpg
Landsleir for: Norsk Speiderpikeforbund
År: 1923
Dato: 9. - 16. juli [1]
Sted: Brandbu, Gran, Oppland fylke
Leirsjef: Marcella Bøe
Norsk Speiderpikeforbund sin første landsleir hadde ca. 300 deltakere.
Les mer om speidingen i Gran kommune Gran kommunevåpen.png

Sted

Alle leirens deltakerne samlet, foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 11 [1]
Trondheim 1 (NSPF) er Norsk Speiderpikeforbunds eldste tropp, stiftet i 1915, her i et bilde fra landsleiråret 1923.
Vestopland Folkehøiskole, foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 11 [1]

Vestopland Folkehøiskole, Brandbu, Gran i Oppland fylke. Skolen ble velvillig stillet til disposisjon av eierne, Haakon Benum og O. Islandsmoen. [2]

Om leirens program og gjennomføring

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Brandbuleiren :

Nspf 25aar 2.jpg

Det var i begynnelsen av ferien i 1923. Vi stod oppmarsjert på stasjonen. Ryggsekkene bugnet, humøret var på toppen, og det lå stor spenning i luften. Det ble en munter togreise. Ingen var trøtte, sa de, da vi sent på kvelden kom fram til Brandbu Folkehøgskole. Halmsekkene måtte fylles og kveldsmat spises for enn vi kom oss til ro, og klokken ble midnatt. Det var ikke en av oss 300 som sov den natten. [3] [4]

Mandag 9. juli

Hovedtema/-aktivitet:

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Brandbuleiren :

Nspf 25aar 2.jpg

Neste morgen var vi ute klokken seks. Vi måtte bese skolen, og bestyreren og dc andre var nok ikke særlig begeistret for all uroen i gangene og ute på plassen. Men så kom det orden i sakene. Det ble ikke flere slike netter, og vi fikk mere rutine i leirliv, hvis det da kan kalles leirliv i sove inne i klasserom og få maten ferdiglaget og servert i matsalen. Det var da moro i hvert fall. [3] [4]

Tirsdag 10. juli

Hovedtema/-aktivitet: Tur til Sølvsberget, med manøver. [1]

Onsdag 11. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Torsdag 12. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Fredag 13. juli

Hovedtema/-aktivitet: Tur til Hadeland Folkemuseum. [1]

Lørdag 14. juli

Hovedtema/-aktivitet: Utflukt til Brandbukampen, med manøver. [1]

Søndag 15. juli

Hovedtema/-aktivitet:

Mandag 16. juli

Hovedtema/-aktivitet:


Om været:

Aftenposten rapporterte om været under Brandbuleiren 13. juli 1923:
Aftenposten-logo.png

Veiret er straalende, næsten for varmt, med et raader speiderne bod paa ved at bade dagen lang. [5]

Om programmet ellers

Selv om jentene sov inne og fikk maten servert maten i spisesalen, så foregikk mesterparten av aktivitetene utendørs. Foruten den obligatoriske morgengymnastikken, bød programmet på en rekke troppskonkurranser. Det var "stafetløp", "1ste hjælp i terrænget" og "signalisering". Dessuten var det leirmesterskap i "ballonball" og en stor offentlig svømmeoppvisning. Endelig var det konkurranse om den beste troppsoppvisningen, hvor representanter for lokalbefolkningen ble oppnevnt som jury. "Troppene staar helt frit i valg av program naar dette kun er helt speidermessig." [1]

Dagsorden

Leiren hadde denne dagsordenen: [1]

  • Klokken 2300 - Alt stille

Bespisning

Bespisningen foregikk i spisesalen. På grunn av antallet ble deltakerne delt i to grupper med vel 150 speidere i hver. [1]

Deltakere

Det var 300 speiderpiker fra nitten deltagende tropper med på denne landsleir. [1]

Disse troppene var Trondheim 1, Trondheim 2, Trondheim 3, Trondheim 4, Steinkjer 1, Løkken 1, Tromsø 1, Kristiansand 1, Hamar 1, Sarpsborg 1, Fredrikshald 1, Fredrikstad 1, Bergen 1, Bergen 2, Bergen 3, Bergen 4, Bergen 5, Bergen 6 og Paradis 1. [1]

I tillegg blir Molde 1 (NSPF) og Kongsvinger 1 (NSPF) nevnt. [6] [7]

Pris

Leiravis

Leirsang

Minner og omtale fra leiren

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Brandbuleiren :

Nspf 25aar 2.jpg
1946-NSPF gjennom 25 år Brandbu 1923 1.jpg
1946-NSPF gjennom 25 år Brandbu 1923 2.jpg

Det var i begynnelsen av ferien i 1923. Vi stod oppmarsjert på stasjonen. Ryggsekkene bugnet, humøret var på toppen, og det lå stor spenning i luften. Det ble en munter togreise. Ingen var trøtte, sa de, da vi sent på kvelden kom fram til Brandbu Folkehøgskole. Halmsekkene måtte fylles og kveldsmat spises for enn vi kom oss til ro, og klokken ble midnatt. Det var ikke en av oss 300 som sov den natten, og neste morgen var vi ute klokken seks.

Vi måtte bese skolen, og bestyreren og dc andre var nok ikke særlig begeistret for all uroen i gangene og ute på plassen. Men så kom det orden i sakene. Det ble ikke flere slike netter, og vi fikk mere rutine i leirliv, hvis det da kan kalles leirliv i sove inne i klasserom og få maten ferdiglaget og servert i matsalen. Det var da moro i hvert fall. Til badeplassen var det så lang vei at et par piker fikk solstikk underveis. Så fikk vi da øvet oss i litt førstehjelp.

Når lederne holdt landsmøte, hadde vi andre fest på rommet, og da var det ikke helt stille. — Om leiren var festlig? At dere kan spørre om slikt. Aldri hadde vi vært med på noe så enestående! [3] [4]


I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, fortelles det om landsleiren:

Speiderhistorisk skrift 11 001.jpg

En av hensiktene med leiren var å få samkjørt og samlet troppene. Det var en temmelig ensartet samling av speiderpiker som møtte på følkehøgskolen for å innkvartere seg i klasserommene. Landsleiren på Brandbu svarte fullt og helt til forventningene idet man fikk sveiset troppene sammen i det nye forbundet og speiderjentene fikk en uforglemmelig opplevelse med medsøstre fra hele landet. [1]


Aftenposten rapporterer om Brandbuleiren 13. juli 1923:

Aftenposten-logo.png

Norsk Speiderpikeforbunds landsleir. 320 speiderpiker fra alle landets kanter samlet i Brandbu. Fra Brandbu telegraferer Aftenpostens korrespondent:

Norsk Speiderpikeforbund holder iaar sin landsleir i Brandbu, og bygden staar fullstændig i speidernes tegn. Speidere paa veien, speidere i elven og speidere på fjorden. Speiderpikene er paa færde overalt og de synes at nyte opholdet på Hadeland i fuldeste mon. I landsleiren deltar ialt 320 speiderpâkor fra Tromsø, Steinkjer, Løkken, Trondheim, Kristiansund, Molde, Bergen, Hamar, Sarpsborg, Fredrikstad, Fredrikshald og Moss. Leirledelsen bestaar av leirkommnandanten, frk. Marcella Bøe, Bergen, næstkommanderende fru Ulleberg, Fredrikstad. og gruppeførerne frk. Wold og frk. Johannessen, Trondheim. Speiderne holder til ved Vestopland Folkehøiskole, som er stillet til disposition av eierne, Haakon Benum og O. Islandsmoen. Der er gjort alt mulig fra ledelsens side for at stevnet skal bli vellykket og hittil har alt fungert uten at knirke paa noget punkt. Der er opsat et meget fyldig program, som omfatter utflukter, idrætskonkurranser, svømmeoppvisninger m.v. Veiret er straalende, næsten for varmt, med et raader speiderne bod paa ved at bade dagen lang. [8]

Organisering

Leirkomite

Aftenposten rapporterer om Brandbuleiren 13. juli 1923:

Aftenposten-logo.png

Leirledelsen bestaar av leirkommnandanten, frk. Marcella Bøe, Bergen, næstkommanderende fru Ulleberg, Fredrikstad og gruppeførerne frk. Wold og frk. Johannessen, Trondheim. [9]

Etater

Leirens bakgrunn og planlegging

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese Gunvor Lykkens ord om bakgrunnen for et alternativt forbund til Norges KFUK-speidere:

Nspf 25aar 2.jpg
Gunvor Lykken.jpg

Gunvor forteller om forberedelsene til forbund - om den begivenhet det var i de dager å reise fra Trondheim om Oslo for å komme til Sand i Ryfylke, hvor K.F.U.K. hadde innbudt alle speiderpiker til leir. Om bakgrunnen for stiftelsen av Norsk Speiderpikeforbund har Gunvor skrevet i boken til 25-årsjubileet:

«Under leiren hadde vi flere sammenkomster med lederne for K.F.U.K,, mer efterhvert ble det klart for oss at det ikke var muligheter tilstede for et felles nasjonalt forbund. K.F.U.K. hadde at konstituert seg som Norges K.F.U.K-speidere og ville fortsatt bli der. De hadde formet slike bestemmelser som høvet en organisasjon som er ledd av Norges Kristelige Ungdomsforbund, deriblant forandringer av selve speiderloven og løftet. Vi mente derfor at det var nødvendig å lage et speiderpikeforbund som kunne omfatte piker som ikke var medlemmer av Norges Kristelige Ungdomsforbund idet vi også fullt ut ville følge de linjer som Baden-Powell hadde trukket opp for speiderarbeidet. Etter livlig korrespondanse mellom Bergen, Trondhjem og de andre frie tropper, dannet så Bergen etter inntrengende oppfordring, Norsk Speiderpikeforbunds første hovedstyre.»

Gunvor Lykken [3] [4]

Minneprodukter fra leiren

Hver kretsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Det ble ikke laget noe leirmerke til denne landsleir som er kjent eller gjengitt noe sted.

Det første landsmøtet i NSPF avholdes

Norsk Speiderpikeforbund avholdt sitt første ordinære landsmøte under leiren. Hele uken ble det holdt samlinger hvor lederne gikk i gjennom Speiderpikeloven og Speiderpikeløftet, grunnregler og bestemmelser. Grunnreglene ble så vedtatt på selve landsmøtet og det ble trukket opp retningslinjer for det videre arbeid. [1]

Utklipp og minner

Om Norsk Speiderpikeforbund

Les mer om Norsk Speiderpikeforbund NSPF-Logo-1946 (1).jpg

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Eksterne lenker

Referanser

<references>