Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Jubileumslandsleir Jeløy 1936
1936 LL Jeløy logo 001.jpg
Landsleir for: Norsk Speidergutt-Forbund
År: 1936
Dato: 6. - 15. juli
Kommune/sted: [1] Moss kommunevåpen.png Moss, daværende Jeløya
Leirsjef: Erik Rasmussen
Leirsang: Så smiler vi og ler og ser fornøyet ut [2]
Speidere fra Laksevåg avdeling ankommer landsleiren.
Oversiktsbilde fra landsleiren, foto fra Femti år for norske gutter, 1961.
Hvor er teltene til 1. Laksevåg?? Fra landsleiren.
Leirheftet var på 84 sider og inneholdt bl.a. stabsoversikt, dagsprogram, leirregler, oversikt over alle tropper som deltok, leirsangen og leirkart.
Flaggborgen klar for innmarsj til gudstjenesten under NSF sin landsleir på Jeløy i 1936.
Noen speidere har bygget en bro under landsleiren.
Deler av landsleiren.
Melken fordeles på landsleiren.
Gudstjeneste under landsleiren.
Hans Møller Gasmann og Rolf Lykken åpner leiruniversitetet under landsleiren.
Wilson i lys speiderdrakt i første rekke. H. M. Gasmann til høyre for Wilson, bildet er fra landsleiren på Jeløy i 1936.

Sted

Tronvik, Jeløy, Moss, Viken fylke

Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller:

Moss historielag.jpg

Etter avtale med gårdbruker Ole Walle på Tronvik, fikk leiren disponere ca. 200 mål av hans eiendom. Det viste seg etter hvert at selv dette området ikke strakk til, og arrangørene måtte også få tilgang til ca. 30 mål av nabogården Vangen, forpaktet av Arnt P. Hinsværk. Selve leirområdet hadde jo "innbyggere" omtrent som en liten norsk by, og den ble nesten organisert på samme måte. Marinen stilte torpedostasjonen til rådighet, og der ble sykehuset plassert.

Om leirens program og gjennomføring

Flagg Norge.png Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen,
før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene. [3]

Mandag 6. juli

Været: - Det var delvis skyet denne dagen, med 21,0°, laber bris, 6,7 m/s fra vest-sørvest. Ingen nedbør [4]

Menyen: - Egen forpleining. [5]

Hovedtema/-aktivitet: Innrykking. Egen forpleining. [6] [5]

Tirsdag 7. juli

Været: - Det var lettskyet denne dagen, med 22,0°, lett bris, 4,3 m/s fra sørvest. 0,4 mm nedbør [4]

Menyen: - Seikaker - surmelk og flattbrød. [5]

Hovedtema/-aktivitet: Leirens høitidelige åpning. Åpent for publikum. Roversamling. Leirbål. Ledersamling med foredrag om woodcraft av professor H. Gran. [7] [5]

Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller:

Moss historielag.jpg

Den 6. juli åpnet leiren. Ifølge leirsjefen var det nøyaktig 6.666 speidere fra en rekke land som var møtt frem for å delta i sommerens store begivenhet. Jeløy kommune ved viseordfører Sverre Skaug hilste jubileumsleiren velkommen til "en deilig plett av Norges jord". Ordfører Emil Andersen, møtende vararepresentant til Stortinget (den yngste sådan – kun trettifire år), ble forøvrig intervjuet i kringkastingen, der han gjorde god reklame både for egen kommune og naboen Moss. Ordføreren så for seg en sammenslutning mellom disse to om ikke lenge – Jeløy herredsstyre hadde jo allerede uttalt seg positivt om dette.

Onsdag 8. juli

Været: - Det var skyet denne dagen, med 20,8°, lett bris, 4,3 m/s fra sør. Ingen nedbør [4]

Menyen: - Bankebiff - gylne havrenøtter med melk. [5]

Hovedtema/-aktivitet: Bibeltime ved Speidersjefen. Besøk av H.M. Kong Haakon. Besøk av ulvunger. Utstillingen åpnes. Badning. Åpning av leiruniversitetet. Kretschef- og avdelingsførermøte. Leirbål med innsamling til "Jubileumsfondet". Ledersamling på leirbålsplassen. [8] [5]
Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG

I NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 skrives det følgende om kongebesøket:

- og hedersgjest nr. 1 var selvfølgelig H.M. Kong Haakon, hvis besøk påny ble en stor opplevelse. Hans Majestet ble møtt med en imponerende flaggborg som nok gjorde et lite stort inntrykk på ham som alle de tusener av gutter og tilskuere. [9]

Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller:

Moss historielag.jpg

Men selve storbesøket fant sted den 8. juli da Kong Haakon VII kom på besøk for å bese leiren og glede seg over den nye teltbyen som var reist på Tronvik. Majesteten ble fulgt rundt av speidersjefen og hele forbundsstyret. Kongen sa i sin tale bl.a. at "jeg ser på speiderbevegelsen som en av de største bevegelser i verden for fredens sak".


Torsdag 9. juli

Været: - Det var delvis skyet denne dagen, med 19,9°, laber bris, 6,7 m/s fra sørvest. 10,8 mm nedbør [4]

Menyen: - Fisk - rabarbrasuppe. [5]

Hovedtema/-aktivitet: Flaggparade. Andakt. Ledersamling med foredrag av Henni. Landspatruljekonkurransen. Fritidssysler. Leiruniversitetet. Kretschef- og avdelingsørermøte med lunsj. Badning. Roverting. leirbål (kringkastes). Ledersamling. [10] [5]

Fredag 10. juli

Været: - Det var skyet denne dagen, med 17,6°, frisk bris, 9,3 m/s fra øst-nordøst. 3,5 mm nedbør [4]

Menyen: - Middagsmat til frokost siden det er "Oslodag": Pølser. [5]

Hovedtema/-aktivitet: OSLO-DAGEN: Tidlig revelje. Ekstra solid frokost. Avreise i fire ekstratog fra kl. 8.15. Ordreliste med oppgave til gruppene. Fellesfrokost i Oslo. Opmarsj med parade. Patruljespeiding. Hjemkomst til leiren mellom kl. 20 og 22. [5]

Lørdag 11. juli

Været: - Det var skyet denne dagen, med 19,7°, svak vind, 2,4 m/s fra sørvest. 3,9 mm nedbør [4]

Menyen: - Fisk - sviskesuppe. [5]

Hovedtema/-aktivitet: Oppstilling. Flaggparade. Andakt. Leirbålsplassen ved professor Mowinchel. Universitetet. Fritidssysler. Svømmestevne. Lunsc for leirdeltagere i landsleirene 1914 til 1924. Gilwellgjensyn. Leirbål. Ledersamlinger. [5]

Søndag 12. juli

Været: - Det var skyet denne dagen, med 17,4°, svak vind, 2,4 m/s fra vest-sørvest. ingen nedbør [4]

Menyen: - Røket skinkerull med grønne erter - gylne havrenøtter med melk. [5]

Hovedtema/-aktivitet: Revelje. Morgendukkert. Ingen parade, Flagg til topps. Gudstjeneste, troppsflagg medtas. Fotografering av landsleirdeltagerne 1928 og 1932 ved leirflagget. Oppvisning på leirplassen, deretter svømmeoppvisning. Leirbål. Ledersamling. [5]

Mandag 13. juli

Været: - Det var lettskyet denne dagen, med 20,4°, flau vind, 0,8 m/s fra sørvest. 7,5 mm nedbør [4]

Menyen: - Lapskaus (kjøtt, flesk, erter, poteter) - Gasmannsuppe (rød sago, rosiner, citron). [5]

Hovedtema/-aktivitet: Oppstilling. Flaggparade. Andakt. Landsmøte i Moss. Mat utleveres. Deltagende patruljer i haiken starter innen 16.00. [5]

Tirsdag 14. juli

Været: - Det var lettskyet denne dagen, med 19,3°, frisk bris, 9,3 m/s fra sørvest. Ingen nedbør [4]

Menyen: - Pølser - rabarbrasuppe. [5]

Hovedtema/-aktivitet: Oppstilling. Flaggparade. Andakt. Bibeltime ved R. Selmer-Olsen på leirbålsplassen. Haikedeltagerne tilbake. Modellflystevne. leirbål. Ledersamling [5]

Onsdag 15. juli

Været: - Det var lettskyet denne dagen, med 16,8°, lett bris, 4,3 m/s fra sørvest. Ingen nedbør [4]

Menyen: - Siste måltid i leiren er frokost. [5]

Hovedtema/-aktivitet: Leirens avslutning. Avreise. [5]
Moss historielag.jpg

Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller:

Den 15. juli var det slutt. Allerede meget tidlig om morgenen dro de første speiderne hjemover, og resten fulgte snart etter.

Dagsorden

Deltagere

Landsleiren hadde 6666 deltagere. [9] 6600 deltakere [11]

SitatOp og frem!Sitat
– Mottoet for NSFs landsleir i 1936, se flere speidersitater her
Moss historielag.jpg

Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller: (…) I 1936 hadde antallet vokst til vel 6.600 (!) inklusive mange utenlandske deltagere, deri- blant gutter fra Danmark, Polen, Storbritannia, Sverige, Finland, Latvia, Ungarn og Tsjekkoslovakia. (…)

I NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 skrives det følgende om deltakere:

I alt 6666 speidere av alle kategorier, gutter og ledere, norske og utenlandske, var med på en strålende uke på den vakre plassen Tronvik ved Oslofjorden. Blant utlendingene var både amerikanere og europeere, og hedersgjest nr. 1 var selvfølgelig H.M. Kong Haakon, hvis besøk påny ble en stor opplevelse.

Sør-Trøndelag krets hadde med 202 deltakere. [12]

Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater har byttet navn i dag, men er skrevet som i 1936, mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst.

Det er registrert 10 deltagende nasjoner med på leiren:

Pris

Speiderne fra Nord-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund), reiste samlet fra Steinkjer/Levanger med tog, som gikk via Stjørdal/Hell - Storlien - Stockholm - Charlottenberg - Oslo - Moss. Med 1 1/2 døgns opphold i Stockholm, kom reise og leiropphold på kroner 65 pr. deltaker. [13]

Leiravis

Leirsang

I leirheftet
finner vi leirsangen:
(Rød Speidersang, som nr. 296.)
Så smiler vi og ler og ser fornøyet ut [14]
1936-NSGF-Landsleir Jeløy - Leirhefte side 1a - Forside 1.jpg
(1).
Så smiler vi og ler og ser fornøyet ut, fornøyet ut, å hei.
Det likner ingen speidergutt å være mutt, å være mutt, å nei.
I oppgang, nedgang, motgang, medgang, overalt så synger vi - å hei!
Så smiler vi og ler og ser fornøyet ut, fornøyet ut, å hei.
Fornøyet 001.jpg

Leirorkester

Minner og omtaler fra leiren

I NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 skrives det følgende om leiren:

Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG

Tropper og patruljer lå i skarp trening foran den store jubileumslandsleiren på Jeløy ved Moss. I alt 6666 speidere av alle kategorier, gutter og ledere, norske og utenlandske, var med på en strålende uke på den vakre plassen Tronvik ved Oslofjorden. Blant utlendingene var både amerikanere og europeere, og hedersgjest nr. 1 var selvfølgelig H.M. Kong Haakon, hvis besøk påny ble en stor opplevelse. Hans Majestet ble møtt med en imponerende flaggborg som nok gjorde et lite stort inntrykk på ham som alle de tusener av gutter og tilskuere. [9]

Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) skriver om leiren i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937:

1937 Fredrikstad 25 år forside 001.jpg

Til landsleiren på Jeløy drog de fleste av byens speidere denne sommer. Leiren hadde samlet hele 6600 speidere. Den hadde et stort utenlandsk innslag med tropper foruten fra de nordiske land, også fra England og Polen. [16]

Wilhelm Wiig skriver i "Minner og tradisjoner: 1. Oslo speidertropp gjennom 40 år (1950):

Landsleiren på Jeløen 1936.

Troppen deltok her med 25 speidere og reisen til leiren foregikk på sykkel. I Moss ble troppen invitert på et badstubad av onkelen til en av guttene som var bestyrer av byens bad. Troppen fikk en god plass i ytterkanten av leiren. Været var strålende nesten hele tiden og guttene benyttet anledningen til å stifte bekjentskap med alle de utenlandske speidere. Leirens høydepunkt var Hans Majestet Kongens besøk. Leirbålene var gode og bergenserne dominerte her som alltid ellers. Da leiren ble oppløst grov vi ned den tradisjonelle flaskeposten der troppen hadde ligget. 4 helsydde telt ble anskaffet i anledning leiren.

Den gamle speideren, Carl Søyland, bodde i USA. Men i 1936 var han på besøk i Europa og Norge. I boka Skrift i sand forteller han:

Carl.JPG

"Jeg tok en avstikker til Jeløya ved Moss hvor det var landsleir for 8888 speidergutter, kongebesøk og stor stas. Om kvelden fikk jeg ved det kjempestore leirbålet høre Møller Gasmanns speiderbønn til den enkle melodien som jeg hadde laget nesten tyve år tidligere — sunget av alle de tusen unge stemmene. Det steg som et brus opp mot den dunkle blå norske himmelen."

Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller:

Moss historielag.jpg

Årets store begivenhet i Moss 1936 var speidernes landsleir på Tronvik. Forarbeidet til arrangementet hadde pågått i flere år, og ansvarlig komité besto av kretssjef Ole William Borge, Klaus Hansen, N. E. Hallan, Josef Magnussen og Jul. Sundsvik. Norsk Speidergutt-Forbund ble stiftet 1911 av Chr. Dons og H. Møller Gasmann. Sistnevnte var fortsatt aktiv 25 år senere – han var speidersjef i jubileumsåret - og utgjorde også Jeløy-leirens "overledelse" sammen med vicespeiderchefen, professor dr. Ragnvald Iversen, og medlem av forbundsstyret, doktor Toralf E. Bentzen. Landsstevnet på Tronvik var Forbundets syvende, og dets motto var: Frem og op. "Altså to mål. De kan vi nå på to måter. Enten ved først å streve med: "Frem" og så til slutt ta: "Op", det vil si at vi først holder på med å tilegne oss og vise speiderferdigheter, og så til slutt tar op arbeidet med å tilegne os og vise speiderånd. Eller det kan skje ved at vi strever med begge deler samtidig." Og sistnevnte syntes nok ledelsen måtte være det beste – dersom begge kreftene kunne virke på en gang ville leiren bli et minne for livet! Forbundets første leir fant sted på Hovedøen i 1914, der 130 speidere deltok. I 1936 hadde antallet vokst til vel 6.600 (!) inklusive mange utenlandske deltagere, deri- blant gutter fra Danmark, Polen, Storbritannia, Sverige, Finland, Latvia, Ungarn og Tsjekkoslovakia.

Liten by Speiderne hadde behov for mye plass. Etter avtale med gårdbruker Ole Walle på Tronvik, fikk leiren disponere ca. 200 mål av hans eiendom. Det viste seg etter hvert at selv dette området ikke strakk til, og arrangørene måtte også få tilgang til ca. 30 mål av nabogården Vangen, forpaktet av Arnt P. Hinsværk. Selve leirområdet hadde jo "innbyggere" omtrent som en liten norsk by, og den ble nesten organisert på samme måte. Marinen stilte torpedostasjonen til rådighet, og der ble sykehuset plassert. Leiren hadde sitt eget helsepersonell, og i tillegg sto Moss Sykehus klar i tilfelle krise. Moss og Jeløy Sanitetsforeninger (de var på det tidspunktet to separate foreninger) skaffet det nødvendige utstyr til 25 senger og stilte også opp med to sykepleiersker. I tillegg hadde speiderne hjelp av ytterligere fire pleiersker. Jeløy Elektrisitetsverk (Jeløy var fortsatt egen kommune) - med hjelp av Moss Lysverker - ordnet med strøm, og Moss Telefonanlæg installerte telefon - nummeret til leiren ble 2324. Utover denne linjen ordnet Telefonanlægget med flere tilknytninger, bl.a. en til bruk for kringkastingen. I tillegg sto en talestasjon ved inngangen til disposisjon for dem som hadde behov for kontakt ut av leiren. Lokalhistorikeren og teologen Ørnulf Ree sto forøvrig for daglige radiosendinger fra landsleiren. Jeløy skolestyre lånte bort lekeplassen ved Søndre Jeløy skole til parkeringsplass for deltagere. Eget postkontor ble opprettet. Ved badeplassen kom det opp stupetårn, flåte og båter. Men bading uten tilsyn var strengt forbudt, og dukkertene i vannet ved Tronvik måtte skje til bestemte tidspunkter.

Vann må til Vannforsyningen var et eget prosjekt. Brukseierforeningens talsmann, konsul H. B. Peterson, lovet gratis vann, men speiderne selv måtte organisere transporten av vannet fra Moss bys grense og frem til Tronvik. Igjen var velvilligheten stor. Moss kommune ga tillatelse til at leirens vannledning ble knyttet til kommunens ved bygrensen. Ledningen gikk langs Helgerødgaten til Grimsrød. Deretter pumpet man vannet til Jeløy kommunes basseng på Torderødåsen før de verdifulle dråpene kunne sendes resten av veien til Tronvik. Bryggerieier Alfred Heilmann i Moss Bryggeri lånte ut to store trekar til plassering på leirplassen; disse rommet totalt 6.500 liter. Så ble kraner og stikkledninger montert, og dermed kunne forbruket av vann ta til.

Kanskje kommer Kongen... Den 6. juli åpnet leiren. Ifølge leirsjefen var det nøyaktig 6.666 speidere fra en rekke land som var møtt frem for å delta i sommerens store begivenhet. Jeløy kommune ved viseordfører Sverre Skaug hilste jubileumsleiren velkommen til "en deilig plett av Norges jord". Ordfører Emil Andersen, møtende vararepresentant til Stortinget (den yngste sådan – kun trettifire år), ble forøvrig intervjuet i kringkastingen, der han gjorde god reklame både for egen kommune og naboen Moss. Ordføreren så for seg en sammenslutning mellom disse to om ikke lenge – Jeløy herredsstyre hadde jo allerede uttalt seg positivt om dette. Men selve storbesøket fant sted den 8. juli da Kong Haakon VII kom på besøk for å bese leiren og glede seg over den nye teltbyen som var reist på Tronvik. Majesteten ble fulgt rundt av speidersjefen og hele forbundsstyret. Kongen sa i sin tale bl. a. at "jeg ser på speiderbevegelsen som en av de største bevegelser i verden for fredens sak".

Trafikkproblem Trafikkavviklingen var et kapittel for seg. Byens gate- og trafikkutvalg, ledet av borgermester Arne Magnussen, arbeidet iherdig med planer for den forventede store biltrafikken. I leirperioden gjorde utvalget Helgerødgaten om til enveiskjørt strekning til Tronvik, og eierne av Reier og Alby ga tillatelse til at returtrafikken til byen kjørte om deres eiendommer. Ved innfartsårene satte byen opp skilt som viste besøkende veien til Tronvik. Kom man eksempelvis nordfra, fra Oslo, gikk veien den gang forbi Konvensjonsgården og gjennom nordre del av Kongens gate, så ned Dronningens gate, gjennom «Skrågaten» til Storgaten og over nordre jernbaneovergang til Jeløy. En rekke politifolk stilte opp for å avvikle trafikken, og Moss Politikammer fikk også hjelp av statspolitiet. Det fortelles at borgermesteren ikke var fornøyd med den innkalte hjelp og tok direkte kontakt med justisminister Trygve Lie. Telefonsamtalen medførte straks ytterligere to politifolk til Moss. Men alt har en ende. Den 15. juli var det slutt. Allerede meget tidlig om morgenen dro de første speiderne hjemover, og resten fulgte snart etter. Hele 50.000 besøkende hadde vært innom leiren, mot i underkant av 20.000 ved forrige stormønstring i Mandal. Av 15.000 norske speidere deltok således nær halvparten i jubileumsleiren på Tronvik i julidagene.

KFUK-speidernes blad nr. 7 1936 refererte landsleiren slik:

1936 KFUK nr 6 om NSF LL 001.jpg

Norsk speiderguttforbund hadde isommer sin store |jubileumsleir på Jeløya ved Moss. Leiren var en begivenhet i speiderverdenen, den største speiderleir som er holdt i Norden.

Det var en «leirby» med dimensjoner, og det var en fornøielse å gå omkring i byen og se hvordan guttene hadde innrettet sig. Jeløya så ut til å passe ypperlig som leirplass for en storleir. Der var plass nok til alle. De hadde en fin badebukt og der så det i badetiden formelig ut som hele bukten stod i kok. Leirbålsplassen var også strålende med den fine helningen ned imot sjøen rett imot vest.

Vi gratulerer speiderguttene med deres vellykkede leir. Vårt forbunds chef og Vicechef deltok i den vakre åpningshøitidelighet. [17]

I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 kan vi lese om Glåmdal krets og leiren:

Glåmdal krets 25.jpg

(...)landsleiren på Jeløy 1936 deltok over 162 speidere her fra kretsen. Det var Norsk Speidergutt-Forbunds jubileums-leir, og den største speiderleiren som har vært i Norge. Innslaget av utlendinger var også stort, og tilstrømningen av publikum var veldig. For første gang hadde alle troppene i Glåmdal krets (med unnantak av 1) gjennomført patruljesystemet i landsleiren. At det ikke ble de beste røynslene, er ikke systemets skyld. Patruljene var samlet i grupper på 20, og troppene ble sprengt. Systemet var så nytt at det knirket en del, men røynslene vi fikk, er gode å ta med i en ny storleir. Været var fint hele leiren. Det var bare Oslo-dagen som hadde pøsregn. Det var forresten bare godt. Støvet holdt på å kvele oss. (...) [18]

Fra 2. Strindas historie, de 20 første år. Skrevet av Gudmund R. Iversen i 1952.[19]

Sitat1936. Men den store begivenheten var utvilsomt landsleiren på Jeløy ved Moss. Fra kretsen blei det påmeldt 207 speidere, av disse var 23 fra 2. Strinda. Av disse 23 var det 18 som dro med tog sammen med resten av kretsen den 5. juli. Trønderleiren besto av 11 grupper med en eller to tropper i hver. 2. Strinda dannet en egen gruppe, som hadde nr. 86. Åpningsdagen kom med strålende sol og en liten bris. Dessverre blei det mye støv da alle de 6666 deltakerne marsjerte opp, men det forhindret ikke at det hele blei en verdig åpning. En festdag var det også da kongen var der, selv om det var forferdelig varmt. En dag var mesteparten av leiren i Oslo, men det var dessverre silregn den dagen. Det var da trønderne viste resten av landet at det skal mer enn litt regn til en trønder. De sa nemlig som så: «La det rægne, la det sne, la det bare hølje ned, for vi kain itj, kain itj bli blautar enn vi e’». Dette vakte voldsom jubel. Om kvelden den 14. gikk siste leirbål av stabelen. 2. Strinda bidrog til leirbålene med sketsjer, tryllekunst og opplesning. Dessuten hadde troppen med seg en hornblåser. Sitat
Gudmund R. Iversen


Radioreportasje fra leiren

Hør reportasjen her: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-21204P
Sammendrag:
- K369.4 - Speiderbevegelsen (eo) + K948.23 - MOSS Jeløy (eo) + K305.23 - Ungdom (eo) \ - Fra Jubileumsleiren på Jeløya. Liv i leiren i dagens løp. (Norsk Speidergutt-Forbund 25 år). Reportasje. - (Musikk). (Fra innmarsjen 19360706). Einar SCHIBBYE: Uforglemmelig syn med flaggoppmarsjen mot blå himmel. Venter på speidersjefen. (Flydur). (2'55") Hans Møller GASMANN (mv) (speidersjef): Noe spesielt ved denne speiderleiren på grunn av jubileet. Største speiderleir holdt i Norden. Første leir 1914 til ære for Norges 100-års-selvstendighet. Speiderforbundet har vært et fritt, selvstendig forbund i 25 år. 200 speidere i leiren 1914. Denne gang 6666. Sammenligner leirenes størrelse 1914 og 1936. Ikke spesielt leirliv i 1914. I dag frilufts- og leirliv på speidervis. Glad over utviklingen. Flere hundre utlendinger i år, hvorav 200 svensker. Begeistring og speiderånd er den samme nå som tidligere. Vår første leir var god, men denne er best hittil. (8'30") (Speiderbanneret heises under trompetfanfare). (8'45") Hans Møller GASMANN (mv): Heiser det norske flagg, fordi det er norsk leir! (9'30") Unisont "Sang til flagget" med orkester. (Uklart). (10'30") Einar SCHIBBYE (19360707): Leiren er et praktfullt syn. Hvitt i hvitt med telt. Jeløya har gamle tradisjoner som samlingssted. (Kl 07.30): Guttene stikker hodene ut av teltåpningene. Skal til morgenvasken. Bålene er tent. Musikken spiller opp. Lite militær ånd. Offentlig åpning senere i dag. Bergenserne kom dessverre etter opptaket i går. Kokkene er i sving med melkespann. Forberedelser til frokost. Fint at leiren ligger nær vann. Guttene stiller opp etter morgenbadet. Speiderfrokost: Havregrøt, "bleier", smør, marmelade og melk, nettopp hentet fra Moss. Svære vedstabler. Ilden holdes ved like. (Leser middagsmenyen for alle dager). (16'35") Speider NN (på dansk): Lik frokost i alle leirer. (Latter og prat). (Fra Risør gruppeleir). (17'20") Einar SSCHIBBYE: Referat fra inspeksjonen av troppene. Alt i orden: Uniform, rene hender og ansikter, utstyret på plass. (Nøye beskrivelse av leiren, blant annet skyllestedet). Alt i kjøkkenavdelingen er sanitært, sikret mot flueplage. (20'20") (Fra administrasjonsleiren). Stort administrativt apparat med postkontor, bank med pengeskap for verdisaker, intendantur med matbeholdning. 1000 brev er allerede sendt. Forbindelsen mellom sønner og mødre er like hjertelig som vanlig. Sekker med havregryn, stabler med brød og knekkebrød m m. Opplysningskontor. Marketenteriet for besøkende. Sykehus er alt i bruk på grunn av forspising på iskrem. Speideruniversitetet med forelesninger over praktiske og "romantiske" emner. Speiderne gjør alt selv, også underholdning. Utstilling av egne arbeider i spesielt lokale. Arbeider av blant annet Baden-Powell. Mange selvlagede patruljeflagg og ting laget av "verdiløst" materiale. Morsom utstilling. (28'50") (Kveld). Guttene er trette. Skriver kort hjem til mor. Nydelig vær hele dagen. Middagsmat om kvelden. Noen gutter driver med forskjellige spill eller går rundt og blir kjent med hverandre. Fly over Jeløya og Horten nå. Skjønn utsikt over fjorden. (Musikk: Tappenstrek). -

Organisering

Leirens bakgrunn og planlegging

Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) forsøkte å få landsleiren lagt til Fredrikstad. I Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937 kan vi lese:

1937 Fredrikstad 25 år forside 001.jpg

Utover våren 1934 arbeidet avdelingsstyret energisk å få henlagt Forbundets 7. landsleir her i byen. Den skulde avholdes i 1936. Man møtte den største velvilje fra alle hold. At det imidlertid ikke lyktes å få lagt leiren her i Fredrikstad skyldtes i første rekke det dårlige badevann.

Det 10. Landsmøtet ble holdt ved Jeløya, Moss, samtidig som landsleiren.

Minneprodukter fra leiren

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirmerker, metallmerker og leirnåler, leirminnebøker, leirhefter, leiraviser, postkort, frimerker, poststempler, kopper og krus, diplomer, belter og kniver, leirskjerf, flagg og -vimpler, T-skjorter, film og video, lydopptak, og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse.
Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

  • I Speideren nr. 2 1938 reklameres det for "Fotomapper fra Jeløy, kr 3,00 som kan fåes på Forbundskontoret. [20]

Utklipp og minner

Annet om landsleiren

Fra NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 om året 1936:
Jubileumsåret ble en spore til videre innsats, selv om det også etter denne landsleiren viste seg å bli et lite frafall i rekkene. Høydepunkter gir ofte tilbakeslag, men heldigvis er disse alltid snart blitt rettet opp igjen. [9]

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om speidingen i Viken fylke Viken fylkesvåpen.png

Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Eksterne lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. Oversikt over tidligere landsleirsanger i leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)
  3. Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 4,9 www.yr.no, i dag, Målinger fra Færder, Tjøme (Vestfold)..
  5. 5,00 5,01 5,02 5,03 5,04 5,05 5,06 5,07 5,08 5,09 5,10 5,11 5,12 5,13 5,14 5,15 5,16 5,17 5,18 5,19 "Leirheftet"
  6. Bergen krets egen leiravis, Alibaba, "Speiderspalten", Bergens Aftenblad, juli 1936
  7. Bergen krets egen leiravis, Alibaba, "Speiderspalten", Bergens Aftenblad, juli 1936
  8. Bergen krets egen leiravis, Alibaba, "Speiderspalten", Bergens Aftenblad, juli 1936
  9. 9,0 9,1 9,2 9,3 Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
  10. Bergen krets egen leiravis, Alibaba, "Speiderspalten", Bergens Aftenblad, juli 1936
  11. Mitt speiderliv 1964, Norsk Speidergutt-Forbund.
  12. Dagsposten logo.jpg Dagsposten, 5. februar 1937.
  13. 50 år speiderliv i Nord-Trøndelag : Nord-Trøndelag krets av Norsk speiderguttforbund (Namdal krets, Inntrøndelag krets), 1925-1975
  14. Oversikt over tidligere landsleirsanger i leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)
  15. 15,0 15,1 Knut Mæhlum, Om historiene om Folloskretsenes historie Hjemmesiden til Follo krets
  16. Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937
  17. 17,0 17,1 KFUK-Speidernes blad nr. 7 1936, Norges KFUK-speidere.
  18. Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940, 1940, Glåmdal krets, Norsk Speidergutt-Forbund.
  19. 2. Strinda sitt arkiv
  20. Lilje.JPG Speideren nr. 2 1938, Norsk Speidergutt-Forbund.
  21. Hallvard Slettebøs filiatisamling.
Vet du mer om "Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!