Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)
Hovedøen, Oslo 1914 –
Sverresborg, Bergen 1916 –
Trondheim 1920 –
Hamar 1924 –
Åndalsnes, Rauma 1928 –
Mandal 1932 –
Jeløy, Moss 1936 –
Tromsø 1940 (Avlyst)
Skottland 1943 –
Mandal 1948 –
Verdal 1952 –
Voss 1956 –
Brunlanes, Larvik 1960 –
Bodø 1964 –
Jørstadmoen, Lillehammer 1968 –
Røros 1972 –
Åndalsnes, Rauma 1976
Jubileumslandsleir Jeløy 1936 | |
---|---|
Landsleir for: | Norsk Speidergutt-Forbund |
År: | 1936 |
Dato: | 6. - 15. juli |
Kommune/sted: [1] | Moss, daværende Jeløya |
Leirsjef: | Erik Rasmussen |
Leirsang: | Så smiler vi og ler og ser fornøyet ut [2] |
Innhold
Sted
Tronvik, Jeløy, Moss, Viken fylke
Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller: Etter avtale med gårdbruker Ole Walle på Tronvik, fikk leiren disponere ca. 200 mål av hans eiendom. Det viste seg etter hvert at selv dette området ikke strakk til, og arrangørene måtte også få tilgang til ca. 30 mål av nabogården Vangen, forpaktet av Arnt P. Hinsværk. Selve leirområdet hadde jo "innbyggere" omtrent som en liten norsk by, og den ble nesten organisert på samme måte. Marinen stilte torpedostasjonen til rådighet, og der ble sykehuset plassert. |
Om leirens program og gjennomføring
Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen, |
Mandag 6. juli
Været: - Det var delvis skyet denne dagen, med 21,0°, laber bris, 6,7 m/s fra vest-sørvest. Ingen nedbør [4]
Menyen: - Egen forpleining. [5]
Tirsdag 7. juli
Været: - Det var lettskyet denne dagen, med 22,0°, lett bris, 4,3 m/s fra sørvest. 0,4 mm nedbør [4]
Menyen: - Seikaker - surmelk og flattbrød. [5]
Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller:
Den 6. juli åpnet leiren. Ifølge leirsjefen var det nøyaktig 6.666 speidere fra en rekke land som var møtt frem for å delta i sommerens store begivenhet. Jeløy kommune ved viseordfører Sverre Skaug hilste jubileumsleiren velkommen til "en deilig plett av Norges jord". Ordfører Emil Andersen, møtende vararepresentant til Stortinget (den yngste sådan – kun trettifire år), ble forøvrig intervjuet i kringkastingen, der han gjorde god reklame både for egen kommune og naboen Moss. Ordføreren så for seg en sammenslutning mellom disse to om ikke lenge – Jeløy herredsstyre hadde jo allerede uttalt seg positivt om dette.
Onsdag 8. juli
Været: - Det var skyet denne dagen, med 20,8°, lett bris, 4,3 m/s fra sør. Ingen nedbør [4]
Menyen: - Bankebiff - gylne havrenøtter med melk. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: Bibeltime ved Speidersjefen. Besøk av H.M. Kong Haakon. Besøk av ulvunger. Utstillingen åpnes. Badning. Åpning av leiruniversitetet. Kretschef- og avdelingsførermøte. Leirbål med innsamling til "Jubileumsfondet". Ledersamling på leirbålsplassen. [8] [5]
I NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 skrives det følgende om kongebesøket:
- og hedersgjest nr. 1 var selvfølgelig H.M. Kong Haakon, hvis besøk påny ble en stor opplevelse. Hans Majestet ble møtt med en imponerende flaggborg som nok gjorde et lite stort inntrykk på ham som alle de tusener av gutter og tilskuere. [9]
Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller:
Men selve storbesøket fant sted den 8. juli da Kong Haakon VII kom på besøk for å bese leiren og glede seg over den nye teltbyen som var reist på Tronvik. Majesteten ble fulgt rundt av speidersjefen og hele forbundsstyret. Kongen sa i sin tale bl.a. at "jeg ser på speiderbevegelsen som en av de største bevegelser i verden for fredens sak".
Torsdag 9. juli
Været: - Det var delvis skyet denne dagen, med 19,9°, laber bris, 6,7 m/s fra sørvest. 10,8 mm nedbør [4]
Menyen: - Fisk - rabarbrasuppe. [5]
Fredag 10. juli
Været: - Det var skyet denne dagen, med 17,6°, frisk bris, 9,3 m/s fra øst-nordøst. 3,5 mm nedbør [4]
Menyen: - Middagsmat til frokost siden det er "Oslodag": Pølser. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: OSLO-DAGEN: Tidlig revelje. Ekstra solid frokost. Avreise i fire ekstratog fra kl. 8.15. Ordreliste med oppgave til gruppene. Fellesfrokost i Oslo. Opmarsj med parade. Patruljespeiding. Hjemkomst til leiren mellom kl. 20 og 22. [5]
Lørdag 11. juli
Været: - Det var skyet denne dagen, med 19,7°, svak vind, 2,4 m/s fra sørvest. 3,9 mm nedbør [4]
Menyen: - Fisk - sviskesuppe. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: Oppstilling. Flaggparade. Andakt. Leirbålsplassen ved professor Mowinchel. Universitetet. Fritidssysler. Svømmestevne. Lunsc for leirdeltagere i landsleirene 1914 til 1924. Gilwellgjensyn. Leirbål. Ledersamlinger. [5]
Søndag 12. juli
Været: - Det var skyet denne dagen, med 17,4°, svak vind, 2,4 m/s fra vest-sørvest. ingen nedbør [4]
Menyen: - Røket skinkerull med grønne erter - gylne havrenøtter med melk. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: Revelje. Morgendukkert. Ingen parade, Flagg til topps. Gudstjeneste, troppsflagg medtas. Fotografering av landsleirdeltagerne 1928 og 1932 ved leirflagget. Oppvisning på leirplassen, deretter svømmeoppvisning. Leirbål. Ledersamling. [5]
Mandag 13. juli
Været: - Det var lettskyet denne dagen, med 20,4°, flau vind, 0,8 m/s fra sørvest. 7,5 mm nedbør [4]
Menyen: - Lapskaus (kjøtt, flesk, erter, poteter) - Gasmannsuppe (rød sago, rosiner, citron). [5]
- Hovedtema/-aktivitet: Oppstilling. Flaggparade. Andakt. Landsmøte i Moss. Mat utleveres. Deltagende patruljer i haiken starter innen 16.00. [5]
Tirsdag 14. juli
Været: - Det var lettskyet denne dagen, med 19,3°, frisk bris, 9,3 m/s fra sørvest. Ingen nedbør [4]
Menyen: - Pølser - rabarbrasuppe. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: Oppstilling. Flaggparade. Andakt. Bibeltime ved R. Selmer-Olsen på leirbålsplassen. Haikedeltagerne tilbake. Modellflystevne. leirbål. Ledersamling [5]
Onsdag 15. juli
Været: - Det var lettskyet denne dagen, med 16,8°, lett bris, 4,3 m/s fra sørvest. Ingen nedbør [4]
Menyen: - Siste måltid i leiren er frokost. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: Leirens avslutning. Avreise. [5]
Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller:
Den 15. juli var det slutt. Allerede meget tidlig om morgenen dro de første speiderne hjemover, og resten fulgte snart etter.
Dagsorden
Deltagere
Landsleiren hadde 6666 deltagere. [9] 6600 deltakere [11]
Op og frem! | ||
– Mottoet for NSFs landsleir i 1936, se flere speidersitater her – |
Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller: (…) I 1936 hadde antallet vokst til vel 6.600 (!) inklusive mange utenlandske deltagere, deri- blant gutter fra Danmark, Polen, Storbritannia, Sverige, Finland, Latvia, Ungarn og Tsjekkoslovakia. (…) |
I NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 skrives det følgende om deltakere:
I alt 6666 speidere av alle kategorier, gutter og ledere, norske og utenlandske, var med på en strålende uke på den vakre plassen Tronvik ved Oslofjorden. Blant utlendingene var både amerikanere og europeere, og hedersgjest nr. 1 var selvfølgelig H.M. Kong Haakon, hvis besøk påny ble en stor opplevelse.
Sør-Trøndelag krets hadde med 202 deltakere. [12]
Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater har byttet navn i dag, men er skrevet som i 1936, mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst. |
Det er registrert 10 deltagende nasjoner med på leiren:
Pris
Speiderne fra Nord-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund), reiste samlet fra Steinkjer/Levanger med tog, som gikk via Stjørdal/Hell - Storlien - Stockholm - Charlottenberg - Oslo - Moss. Med 1 1/2 døgns opphold i Stockholm, kom reise og leiropphold på kroner 65 pr. deltaker. [13]
Leiravis
Leirsang
|
|
Leirorkester
- På landsleirene i Åndalsnes, Mandal og Jeløya på 30-tallet var Hans Knutsen leder av landsleirorkesteret. [15]
Minner og omtaler fra leiren
I NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 skrives det følgende om leiren: Tropper og patruljer lå i skarp trening foran den store jubileumslandsleiren på Jeløy ved Moss. I alt 6666 speidere av alle kategorier, gutter og ledere, norske og utenlandske, var med på en strålende uke på den vakre plassen Tronvik ved Oslofjorden. Blant utlendingene var både amerikanere og europeere, og hedersgjest nr. 1 var selvfølgelig H.M. Kong Haakon, hvis besøk påny ble en stor opplevelse. Hans Majestet ble møtt med en imponerende flaggborg som nok gjorde et lite stort inntrykk på ham som alle de tusener av gutter og tilskuere. [9] |
Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) skriver om leiren i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937: Til landsleiren på Jeløy drog de fleste av byens speidere denne sommer. Leiren hadde samlet hele 6600 speidere. Den hadde et stort utenlandsk innslag med tropper foruten fra de nordiske land, også fra England og Polen. [16] |
Wilhelm Wiig skriver i "Minner og tradisjoner: 1. Oslo speidertropp gjennom 40 år (1950): Landsleiren på Jeløen 1936. Troppen deltok her med 25 speidere og reisen til leiren foregikk på sykkel. I Moss ble troppen invitert på et badstubad av onkelen til en av guttene som var bestyrer av byens bad. Troppen fikk en god plass i ytterkanten av leiren. Været var strålende nesten hele tiden og guttene benyttet anledningen til å stifte bekjentskap med alle de utenlandske speidere. Leirens høydepunkt var Hans Majestet Kongens besøk. Leirbålene var gode og bergenserne dominerte her som alltid ellers. Da leiren ble oppløst grov vi ned den tradisjonelle flaskeposten der troppen hadde ligget. 4 helsydde telt ble anskaffet i anledning leiren. |
Den gamle speideren, Carl Søyland, bodde i USA. Men i 1936 var han på besøk i Europa og Norge. I boka Skrift i sand forteller han: "Jeg tok en avstikker til Jeløya ved Moss hvor det var landsleir for 8888 speidergutter, kongebesøk og stor stas. Om kvelden fikk jeg ved det kjempestore leirbålet høre Møller Gasmanns speiderbønn til den enkle melodien som jeg hadde laget nesten tyve år tidligere — sunget av alle de tusen unge stemmene. Det steg som et brus opp mot den dunkle blå norske himmelen." |
Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller: Årets store begivenhet i Moss 1936 var speidernes landsleir på Tronvik. Forarbeidet til arrangementet hadde pågått i flere år, og ansvarlig komité besto av kretssjef Ole William Borge, Klaus Hansen, N. E. Hallan, Josef Magnussen og Jul. Sundsvik. Norsk Speidergutt-Forbund ble stiftet 1911 av Chr. Dons og H. Møller Gasmann. Sistnevnte var fortsatt aktiv 25 år senere – han var speidersjef i jubileumsåret - og utgjorde også Jeløy-leirens "overledelse" sammen med vicespeiderchefen, professor dr. Ragnvald Iversen, og medlem av forbundsstyret, doktor Toralf E. Bentzen. Landsstevnet på Tronvik var Forbundets syvende, og dets motto var: Frem og op. "Altså to mål. De kan vi nå på to måter. Enten ved først å streve med: "Frem" og så til slutt ta: "Op", det vil si at vi først holder på med å tilegne oss og vise speiderferdigheter, og så til slutt tar op arbeidet med å tilegne os og vise speiderånd. Eller det kan skje ved at vi strever med begge deler samtidig." Og sistnevnte syntes nok ledelsen måtte være det beste – dersom begge kreftene kunne virke på en gang ville leiren bli et minne for livet! Forbundets første leir fant sted på Hovedøen i 1914, der 130 speidere deltok. I 1936 hadde antallet vokst til vel 6.600 (!) inklusive mange utenlandske deltagere, deri- blant gutter fra Danmark, Polen, Storbritannia, Sverige, Finland, Latvia, Ungarn og Tsjekkoslovakia. Liten by Speiderne hadde behov for mye plass. Etter avtale med gårdbruker Ole Walle på Tronvik, fikk leiren disponere ca. 200 mål av hans eiendom. Det viste seg etter hvert at selv dette området ikke strakk til, og arrangørene måtte også få tilgang til ca. 30 mål av nabogården Vangen, forpaktet av Arnt P. Hinsværk. Selve leirområdet hadde jo "innbyggere" omtrent som en liten norsk by, og den ble nesten organisert på samme måte. Marinen stilte torpedostasjonen til rådighet, og der ble sykehuset plassert. Leiren hadde sitt eget helsepersonell, og i tillegg sto Moss Sykehus klar i tilfelle krise. Moss og Jeløy Sanitetsforeninger (de var på det tidspunktet to separate foreninger) skaffet det nødvendige utstyr til 25 senger og stilte også opp med to sykepleiersker. I tillegg hadde speiderne hjelp av ytterligere fire pleiersker. Jeløy Elektrisitetsverk (Jeløy var fortsatt egen kommune) - med hjelp av Moss Lysverker - ordnet med strøm, og Moss Telefonanlæg installerte telefon - nummeret til leiren ble 2324. Utover denne linjen ordnet Telefonanlægget med flere tilknytninger, bl.a. en til bruk for kringkastingen. I tillegg sto en talestasjon ved inngangen til disposisjon for dem som hadde behov for kontakt ut av leiren. Lokalhistorikeren og teologen Ørnulf Ree sto forøvrig for daglige radiosendinger fra landsleiren. Jeløy skolestyre lånte bort lekeplassen ved Søndre Jeløy skole til parkeringsplass for deltagere. Eget postkontor ble opprettet. Ved badeplassen kom det opp stupetårn, flåte og båter. Men bading uten tilsyn var strengt forbudt, og dukkertene i vannet ved Tronvik måtte skje til bestemte tidspunkter. Vann må til Vannforsyningen var et eget prosjekt. Brukseierforeningens talsmann, konsul H. B. Peterson, lovet gratis vann, men speiderne selv måtte organisere transporten av vannet fra Moss bys grense og frem til Tronvik. Igjen var velvilligheten stor. Moss kommune ga tillatelse til at leirens vannledning ble knyttet til kommunens ved bygrensen. Ledningen gikk langs Helgerødgaten til Grimsrød. Deretter pumpet man vannet til Jeløy kommunes basseng på Torderødåsen før de verdifulle dråpene kunne sendes resten av veien til Tronvik. Bryggerieier Alfred Heilmann i Moss Bryggeri lånte ut to store trekar til plassering på leirplassen; disse rommet totalt 6.500 liter. Så ble kraner og stikkledninger montert, og dermed kunne forbruket av vann ta til. Kanskje kommer Kongen... Den 6. juli åpnet leiren. Ifølge leirsjefen var det nøyaktig 6.666 speidere fra en rekke land som var møtt frem for å delta i sommerens store begivenhet. Jeløy kommune ved viseordfører Sverre Skaug hilste jubileumsleiren velkommen til "en deilig plett av Norges jord". Ordfører Emil Andersen, møtende vararepresentant til Stortinget (den yngste sådan – kun trettifire år), ble forøvrig intervjuet i kringkastingen, der han gjorde god reklame både for egen kommune og naboen Moss. Ordføreren så for seg en sammenslutning mellom disse to om ikke lenge – Jeløy herredsstyre hadde jo allerede uttalt seg positivt om dette. Men selve storbesøket fant sted den 8. juli da Kong Haakon VII kom på besøk for å bese leiren og glede seg over den nye teltbyen som var reist på Tronvik. Majesteten ble fulgt rundt av speidersjefen og hele forbundsstyret. Kongen sa i sin tale bl. a. at "jeg ser på speiderbevegelsen som en av de største bevegelser i verden for fredens sak". Trafikkproblem Trafikkavviklingen var et kapittel for seg. Byens gate- og trafikkutvalg, ledet av borgermester Arne Magnussen, arbeidet iherdig med planer for den forventede store biltrafikken. I leirperioden gjorde utvalget Helgerødgaten om til enveiskjørt strekning til Tronvik, og eierne av Reier og Alby ga tillatelse til at returtrafikken til byen kjørte om deres eiendommer. Ved innfartsårene satte byen opp skilt som viste besøkende veien til Tronvik. Kom man eksempelvis nordfra, fra Oslo, gikk veien den gang forbi Konvensjonsgården og gjennom nordre del av Kongens gate, så ned Dronningens gate, gjennom «Skrågaten» til Storgaten og over nordre jernbaneovergang til Jeløy. En rekke politifolk stilte opp for å avvikle trafikken, og Moss Politikammer fikk også hjelp av statspolitiet. Det fortelles at borgermesteren ikke var fornøyd med den innkalte hjelp og tok direkte kontakt med justisminister Trygve Lie. Telefonsamtalen medførte straks ytterligere to politifolk til Moss. Men alt har en ende. Den 15. juli var det slutt. Allerede meget tidlig om morgenen dro de første speiderne hjemover, og resten fulgte snart etter. Hele 50.000 besøkende hadde vært innom leiren, mot i underkant av 20.000 ved forrige stormønstring i Mandal. Av 15.000 norske speidere deltok således nær halvparten i jubileumsleiren på Tronvik i julidagene. |
KFUK-speidernes blad nr. 7 1936 refererte landsleiren slik: Norsk speiderguttforbund hadde isommer sin store |jubileumsleir på Jeløya ved Moss. Leiren var en begivenhet i speiderverdenen, den største speiderleir som er holdt i Norden. Det var en «leirby» med dimensjoner, og det var en fornøielse å gå omkring i byen og se hvordan guttene hadde innrettet sig. Jeløya så ut til å passe ypperlig som leirplass for en storleir. Der var plass nok til alle. De hadde en fin badebukt og der så det i badetiden formelig ut som hele bukten stod i kok. Leirbålsplassen var også strålende med den fine helningen ned imot sjøen rett imot vest. Vi gratulerer speiderguttene med deres vellykkede leir. Vårt forbunds chef og Vicechef deltok i den vakre åpningshøitidelighet. [17] |
I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 kan vi lese om Glåmdal krets og leiren: (...) På landsleiren på Jeløy 1936 deltok over 162 speidere her fra kretsen. Det var Norsk Speidergutt-Forbunds jubileums-leir, og den største speiderleiren som har vært i Norge. Innslaget av utlendinger var også stort, og tilstrømningen av publikum var veldig. For første gang hadde alle troppene i Glåmdal krets (med unnantak av 1) gjennomført patruljesystemet i landsleiren. At det ikke ble de beste røynslene, er ikke systemets skyld. Patruljene var samlet i grupper på 20, og troppene ble sprengt. Systemet var så nytt at det knirket en del, men røynslene vi fikk, er gode å ta med i en ny storleir. Været var fint hele leiren. Det var bare Oslo-dagen som hadde pøsregn. Det var forresten bare godt. Støvet holdt på å kvele oss. (...) [18] |
Fra 2. Strindas historie, de 20 første år. Skrevet av Gudmund R. Iversen i 1952.[19]
|
Radioreportasje fra leiren
|
Organisering
- Leirsjef Erik Rasmussen
- Moss Historielags artikkel "JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936" av Kjell Henriksen forteller: Forarbeidet til arrangementet hadde pågått i flere år, og ansvarlig komité besto av kretssjef Ole William Borge, Klaus Hansen, N. E. Hallan, Josef Magnussen og Jul. Sundsvik.
- Leder for leirorkesteret Hans Knutsen, 1. Kolbotn / Follo krets [15]
Leirens bakgrunn og planlegging
Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) forsøkte å få landsleiren lagt til Fredrikstad. I Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937 kan vi lese: Utover våren 1934 arbeidet avdelingsstyret energisk å få henlagt Forbundets 7. landsleir her i byen. Den skulde avholdes i 1936. Man møtte den største velvilje fra alle hold. At det imidlertid ikke lyktes å få lagt leiren her i Fredrikstad skyldtes i første rekke det dårlige badevann. |
Det 10. Landsmøtet ble holdt ved Jeløya, Moss, samtidig som landsleiren.
Minneprodukter fra leiren
Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg
leirmerker,
metallmerker og leirnåler,
leirminnebøker,
leirhefter,
leiraviser,
postkort,
frimerker,
poststempler,
kopper og krus,
diplomer,
belter og kniver,
leirskjerf,
flagg og -vimpler,
T-skjorter,
film og video,
lydopptak, og
annet.
Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. |
- I Speideren nr. 2 1938 reklameres det for "Fotomapper fra Jeløy, kr 3,00 som kan fåes på Forbundskontoret. [20]
1936:
Radiosendt reportasje fra Jubileumsleiren på Jeløya. Reportasje av Einar Schibbye, NRK.
Fra Nasjonalbiblioteket
Last den ned og lytt her!Metallmerket med leirlogo.
Poststemplel ble laget til denne leiren, [21]
Utklipp og minner
1936: HM Kong Haakon 7. og Hans Møller Gasmann fra åpningen av Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund), fotograf ukjent, fra www.arkiv.nordland, Arkiv etter Bodø speidergruppe/Arkiv i Nordland.
Bergen krets gav ut en egen leiravis i forbindelse med landsleiren.
Arvid Østby blir tildelt Sølvulven, på det 10. landsmøtet som ble holdt ved Jeløya, Moss, samtidig som landsleiren.
Leirsangen, fra den røde Speidersang, som nr. 296.
KFUK-speidernes blad refererer fra landsleiren. [17]
1936: 1. Langhus deltok på leiren. Foto fra Digitaltmuseum.no - Museene i Akershus.
Annet om landsleiren
|
Mer om
|
Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre
Speiderdrakten:
Skjorta –
Skjerfet –
Skjørt, bukser, strømper og benklær –
Luer og hatter –
Jakker og gensere –
Belter og kniver –
Metallmerker –
Fløyter og snorer –
Leder og peff-distinksjoner –
Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker –
Kretsmerker –
Gruppebånd –
Gradsmarkeringer –
Dyktighetsmerker –
Merkesnorer –
Patruljemerker –
Hederstegn –
Leirmerker –
Språkmerker –
Andre merker –
Samleside
Leir- og turutstyr:
Telter –
Soveposer –
Underlag –
Ryggsekker –
Sko og støvler –
Kniv og belter –
Økser –
Kokeapparater –
Lommelykter –
Speiderstaver –
Patruljekasser –
Spader
–
Kanoer –
Kommunikasjonsutstyr –
Kart, kompass og GPS –
Musikkinstrumenter –
Nytteløst speiderutstyr –
Minneprodukter –
Flagg og banner –
Pris- og utstyrslister –
Samleside
-
- Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
- Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
-
Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.
Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene
Eksterne lenker
- Poststempel: http://www.slettebo.no/
- Norsk Speidergutt-Forbund utgav en bok fra leiren, på 80 sider.
- Artikkel om leiren i "Strandsitteren" fra Moss historielag finnes her
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Oversikt over tidligere landsleirsanger i leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 4,9 www.yr.no, i dag, Målinger fra Færder, Tjøme (Vestfold)..
- ↑ 5,00 5,01 5,02 5,03 5,04 5,05 5,06 5,07 5,08 5,09 5,10 5,11 5,12 5,13 5,14 5,15 5,16 5,17 5,18 5,19 "Leirheftet"
- ↑ Bergen krets egen leiravis, Alibaba, "Speiderspalten", Bergens Aftenblad, juli 1936
- ↑ Bergen krets egen leiravis, Alibaba, "Speiderspalten", Bergens Aftenblad, juli 1936
- ↑ Bergen krets egen leiravis, Alibaba, "Speiderspalten", Bergens Aftenblad, juli 1936
- ↑ 9,0 9,1 9,2 9,3 Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Bergen krets egen leiravis, Alibaba, "Speiderspalten", Bergens Aftenblad, juli 1936
- ↑ Mitt speiderliv 1964, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Dagsposten, 5. februar 1937.
- ↑ 50 år speiderliv i Nord-Trøndelag : Nord-Trøndelag krets av Norsk speiderguttforbund (Namdal krets, Inntrøndelag krets), 1925-1975
- ↑ Oversikt over tidligere landsleirsanger i leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- ↑ 15,0 15,1 Knut Mæhlum, Om historiene om Folloskretsenes historie Hjemmesiden til Follo krets
- ↑ Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937
- ↑ 17,0 17,1 KFUK-Speidernes blad nr. 7 1936, Norges KFUK-speidere.
- ↑ Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940, 1940, Glåmdal krets, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 2. Strinda sitt arkiv
- ↑ Speideren nr. 2 1938, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Hallvard Slettebøs filiatisamling.
- Vet du mer om "Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!