Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Landsleirer i Norsk Speidergutt-Forbund, i alt 15 ordinære landsleirer fra 1914 til 1976.
NSF logo.jpg

Hovedøen, Oslo 1914 – Sverresborg, Bergen 1916 – Trondheim 1920 – Hamar 1924 – Åndalsnes, Rauma 1928 – Mandal 1932 – Jeløy, Moss 1936 – Tromsø 1940 (Avlyst)
Skottland 1943 – Mandal 1948 – Verdal 1952 – Voss 1956 – Brunlanes, Larvik 1960 – Bodø 1964 – Jørstadmoen, Lillehammer 1968 – Røros 1972 – Åndalsnes, Rauma 1976

Landsleiren ved Mandal
1932-Mandal-Landsleir-NSF-Merke.jpg
Landsleir for: Norsk Speidergutt-Forbund
Dato: 6.–13. juli 1932
Kommune/sted: [1] Lindesnes kommunevåpen.png Lindesnes, daværende Mandal kommunevåpen.png Mandal
Leirsjef: Erik Rasmussen
Leirsang: Det skal bli solskinn
SitatJeg vil ønske at samværet her i Sørlandets blide trakter må bli så herlig at det det blir et uforglemmelig minne og at det må styrke de bånd som binder oss sammen til ett.Sitat
– 1928 HMG buemerke 001.jpg – Hans Møller Gasmann, i sin hilsningstale under landsleiren i Mandal, 1932, se flere speidersitater her –
Fra landsleiren.

Sted

Fra landsleiren, leirplassen og til høyre Mandalspeidernes troppshus [2]
Fra landsleiren, forsiden på minnealbumet som ble laget etter leiren
Utsikt over leiren, foto fra Lederen nr. 8 1947. [3]
Fra landsleiren, Speiderchefens hilsen til deltagerne, fra leirheftet * Ansvarlig for intendantur under Landsleiren i Mandal, 1932 [4]

Leiren ble lagt til Vestnes, utenfor Mandal og tre km fra Kleven i Agder fylke. Eiendommen ble eid av den gang Mandal kommune, nå Lindesnes og området som landsleiren benyttet var ca. 2000 mål stort.

Om leirens program og gjennomføring

Flagg Norge.png Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen,
før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene. [5]

Tirsdag 5. juli

Været: Været kl 13: 18,6°, lett bris, 4,3 m/s fra øst, temperatur: Min: 14,2° Middel: 17,7° [6]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Onsdag 6. juli

Været: Været kl. 13: 18,2°, lett bris, 4,3 m/s fra øst, temperatur: Min: 16,0° Middel: 17,1° [6]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Torsdag 7. juli

Været: Været kl. 13: 17,8°, laber bris, 6,7 m/s fra vest-sørvest, temperatur: Min: 14,2° Middel: 16,1° [6]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Fredag 8. juli

Været: Været kl. 13: 18,8°, lett bris, 4,3 m/s fra sørvest, temperatur: Min: 13,0° Middel: 16,8° [6]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Lørdag 9. juli

Været: Været kl. 13: 17,6°, lett bris, 4,3 m/s fra vest-sørvest, temperatur: Min: 14,9° Middel: 16,5° [6]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Søndag 10. juli

Været: Været kl. 13: 17,2°, laber bris, 6,7 m/s fra vest-sørvest, temperatur: Min: 14,6° Middel: 16,2° [6]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Mandag 11. juli

Været: Været kl. 13: 17,6°, svak vind,, 2,4 m/s fra sørvest, temperatur: Min: 14,2° Middel: 16,9° [6]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Tirsdag 12. juli

Været: Været kl. 13: 21,4°, svak vind, 2,4 m/s fra sørvest, temperatur: Min: 15,2° Middel: 19,3° [6]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Onsdag 13. juli

Været: Været kl. 13: 19,7°, laber bris, 6,7 m/s fra øst, temperatur: Min: 16,3° Middel: 19,2° [6]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .


Dagsorden

Deltagere

Landsleiren hadde 5.383 deltagere. [7] 5400 deltakere [8]

Knut Haugland og hans tre brødrene var speidere. Da Knut var 15 år gammel, var det speiderlandsleir ved Mandal. Knut ville så gjerne være med, men det var langt til Mandal, mer enn 300 kilometer. Faren hans hadde ikke råd til å betale for reisen begge veier. «Det gjør ikke noe», sa Knut og vennene, «vi kan gå den ene veien.» Dermed fikk Knut dra på speiderleir. De måtte gå hjem fra landsleiren, og selv om de av og til fikk sitte på med en bil eller en båt, var skoene til Knut helt utslitte da han kom hjem igjen. Faren hans måtte kjøpe nye, og dermed sparte han ikke noe særlig på å la Knut gå hjem. [9]

Fra Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) meldte det sig hele 111 deltagere. De fleste drog sammen med de øvrige deltagere fra Østfold med D/S «Galtesund», men det var også nogen som drog til fots, på sykkel og med seilbåt. Og slik drog de, speidergutter fra hele landet ned til Mandal, ja. det kom også speidere fra Sverige og Danmark, England og Skottland, fra Ungarn og Polen. [10]

John Skinner Wilson var leder for den engelske kontigenten på landsleiren. [11]

Kretser og tropper [4]

Krets Antall speidere
og ledere		 Tropper
Agder
77
1. Arendal, 2. Arendal, 1. Grimstad og 1. Risør.
Asker og Bærum
162
1. Asker, 1. Grav, 1. Heggedal, 1. Høvik, 2. Høvik, 1. Jar, 1. Sandvika, 1. Skaugum, 1. Stabekk, 2. Stabekk, 3. Stabekk og 4. Stabekk.
Bergen
582
1. Bergen, 2. Bergen, 3. Bergen, 4. Bergen, 5. Bergen, 6. Bergen, 7. Bergen, 8. Bergen, 9. Bergen, 10. Bergen, 11. Bergen, 12. Bergen, 13. Bergen, 14. Bergen, 15. Bergen, 16. Bergen, 17. Bergen, 18. Bergen, 24. Bergen, 1. Dale, 1. Fjøsanger, 1. Førde, 1. Gyldenpris, 1. Hop, 1. Høyanger, 2. Laksevåg, 3. Laksevåg, 1. Lervik, 1. Minde, 2. Minde, 1. Nordheimsund, 1. Odda, 2. Odda, 1. Os, 1. Salhus, 1. Sogndal, 1. Tyssedal, 1. Ullensvang, 1. Ulvik, 1. Vaksdal, 1. Voss, 2. Voss og 1. Årstad.
Buskerud
288
1. Drammen, 2. Drammen, 3. Drammen, 4. Drammen, 6. Drammen, 7. Drammen, 1. Filtvedt, 1. Hokksund, 1. Hønefoss, 1. Kongsberg, 2. Kongsberg, 1. Svelvik, 1. Torpe, 1. Vikersund, 1. Ål og 1. Åmot.
Finnmark
37
1. Berlevåg, 1. Hammerfest, 2. Hammerfest, 1. Kirkenes, 2. Kirkenes, 1. Vardø og 2. Vardø.
Follo
163
Drøbak avd. roverlag, 1. Drøbak, 2. Drøbak, Kolbotn avd. roverlag, 1. Kolbotn, 2. Kolbotn, 4. Kolbotn, 1. Langhus, 1. Myrvold, 1. Oppegård og 1. Ås.
Glomdalen
59
1. Kongsvinger, 2. Kongsvinger, 3. Kongsvinger og 1. Skarnes.
Grenland
277
1. Brevik, 1. Kragerø, 2. Kragerø, 3. Kragerø, 1. Langesund, 1. Porsgrunn, 2. Porsgrunn, 3. Porsgrunn, 4. Porsgrunn, 1. Skien, 2. Skien, 4. Skien, 5. Skien, 1. Skotfoss og 1. Ulefoss.
Gudbrandsdalen
45
1. Follebu, 1. Lillehammer, 2. Lillehammer og 3. Lillehammer.
Helgeland
9
1. Sandnessjøen.
Nedre Romerike
113
1. Gardermoen, 1. Grorud, 1. Kløfta, 1. Lillestrøm, 2. Lillestrøm, 1. Nittedal og 1. Steinsby.
Nord-Trøndelag
68
1. Levanger, 1. Namsos, 1. Snåsa og 1. Steinkjær.
Oslo
1176
1. Oslo avdelings Rovertropp, 1. Oslo, 2. Oslo, 3. Oslo, 4. Oslo, 5. Oslo, 6. Oslo, 7. Oslo, 8. Oslo, 9. Oslo, 11. Oslo, 13. Oslo, 14. Oslo, 15. Oslo, 16. Oslo, 17. Oslo, 18. Oslo, 19. Oslo, 20. Oslo, 21. Oslo, 22. Oslo, 23. Oslo, 24. Oslo, 25. Oslo, 26. Oslo, 27. Oslo, 28. Oslo, 29. Oslo, 31. Oslo, 33. Oslo, 34. Oslo, 35. Oslo, 36. Oslo, 37. Oslo, 38. Oslo, 39. Oslo, 40. Oslo, 41. Oslo, 42. Oslo, 45. Oslo, 1. Bekkelaget, 2. Bekkelaget, 1. Bestum, 1. Blindern, 2. Bryn, 1. Bygdøy, 1. Grefsen, 1. Hauketo, 1. Kjelsås, 1. Ljan, 1. Nordstrand, 2. Nordstrand, 2. Slemdal, 1. Tåsen og 1. Ullevål.
Romsdal og Nordmøre
51
1. Kristiansund, 2. Kristiansund, 3. Kristiansund, 5. Kristiansund, 1. Molde og 2. Molde.
Salten
32
1. Bodø, 1. Glomfjorden, 1. Svolvær og 2. Svolvær.
Sunnmør
69
1. Ålesund og 2. Ålesund.
Sørlandet
262
1. Birkenes, 1. Farsund, 1. Kristiansand, 2. Kristiansand, 3. Kristiansand, 4. Kristiansand, 5. Kristiansand, 6. Kristiansand, 1. Lillesand, 1. Mandal, 2. Mandal, 1. Søgne og 1. Vennesla.
Sør-Trøndelag
79
1. Løkken, 1. Rognes, 1. Strinda, 3. Trondheim, 5. Trondheim, 6. Trondheim, 8. Trondheim og 10. Trondheim.
Telemark
115
1. Bø, 1. Hjuksebø, 1. Notodden, 2. Notodden, 3. Notodden, 1. Rjukan, 2. Rjukan og 3. Rjukan.
Troms
39
1. Harstad, 2. Tromsø, 1. Narvik og 3. Narvik.
Vesterlen
427
1. Bryne, 1. Egersund, 1. Feda, 1. Flekkefjord, 2. Flekkefjord, 1. Haugesund, 2. Haugesund, 3. Haugesund, 4. Haugesund, 5. Haugesund, 6. Haugesund, 7. Haugesund, 8. Haugesund, 1. Hinna, 1. Kopervik, 1. Sandnes, 1. Sauda, 1. Skudeneshavn, 1. Stavanger, 2. Stavanger, 3. Stavanger, 4. Stavanger, 5. Stavanger, 6. Stavanger, 7. Stavanger, 8. Stavanger, 9. Stavanger, 10. Stavanger og 13. Stavanger.
Vestfold
466
1. Holmestrand, 1. Horten, 2. Horten, 3. Horten, 1. Larvik, 2. Larvik, 3. Larvik, 5. Larvik, 1. Nøtterøy, 2. Nøtterøy, 1. Sandefjord, 2. Sandefjord, 3. Sandefjord, 4. Sandefjord MS, 1. Stavern, 1. Stokke, 1. Tjøme, 1. Tønsberg, 2. Tønsberg, 3. Tønsberg, 4. Tønsberg, 1. Våle og 1. Åsgårdstrand.
Vestopland
118
1. Gjøvik, 2. Gjøvik, 3. Gjøvik, 1. Hundalen, 1. Kapp, 1. Lena og 1. Raufoss.
Østerdal
63
1. Elverum, 2. Elverum, 1. Rena, 1. Røros, 1. Trysil, 1. Tynset og 1. Øksna.
Østfold
342
1. Askim, Fredrikstad Rovertropp, 1. Fredrikstad, 3. Fredrikstad, 4. Fredrikstad, 5. Fredrikstad, 1. Greåker, 1. Halden, 3. Halden, 1. Kråkerøy, 1. Moss, 2. Moss, 3. Moss, 1. Mysen, 1. Sarpsborg, 2. Sarpsborg, 3. Sarpsborg, 5. Sarpsborg og 1. Tistedal.
Østopland
127
1. Brumunddal, 1. Brøttum, 1. Eidsvoll, 3. Eidsvoll, 4. Eidsvoll, 1. Furnes, 2. Furnes, 1. Hamar, 2. Hamar, 3. Hamar, 4. Hamar, 1. Nes, 1. Ringsaker, 1. Romedal og 1. Veldre.
Utenlandske tropper
108
Great Britain, K.F.U.M.-spejderne i Danmark, Sveriges Scoutforbund, Sverige K.F.U.M., Finland og Ungarn.
Gjester, stab og betjening
29

Hånd stopp.jpg Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater kan ha byttet navn i dag, men er skrevet som i 1932, mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst.

Det er registrert 8 deltagende nasjoner med på leiren, i følge ulike kilder. [4] [12]

Pris

Leiravis

Leirsang

I leirheftet
finner vi leirsangen:
(Rød Speidersang, som nr. 228.)
Det skal bli solskinn [14] [4]
1932 LL hefte 001.jpg
(1).
Det skal bli solskinn,
det skal bli solskinn
fra morgen til kveld.
Om regnet flommer,
se sola kommer nok fram likevel.
Det lar seg gjøre
når blott humøret
er tipp-topp, ja vel,
det skal bli solskinn,
det skal bli solskinn
fra morgen til kveld.

Leirorkester

Minner og omtaler fra leiren

I Femti år for norske gutter kan vi lese om landsleiren:

Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG

Og så samlet tankene og forberedelsene seg om landsleiren i Mandal i 1932 under mottoet "Sol og sjø" - hvortil mange plusset på den høyst berettige tredje "S": "Smil!". Igjen ny landsleirrekord: over 5400 speidere deltok. Sprudlende patruljeliv, røyk av tusen ildsteder, portaler med lokale tilsnitt fra hele landet og deilig sol over teltbyen og Sjøsanden. Møller Gasmann fikk igjen oppleve guttenes hyldest til sin avholdte leder - og han kvitterte elegant med overlegen seier i trillebår-løpet!. [16]

I Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937, kan vi lese:

1937 Fredrikstad 25 år forside 001.jpg

1932 var landsleirår, og som vanlig satte dette tidlig sitt preg på arbeidet. Leiren skulde avholdes på Sjøsanden ved Mandal. Dens motto lød: «Sol og sjø». Til landsleiren meldte det sig hele 111 deltagere her fra byen. De fleste drog sammen med de øvrige deltagere fra Østfold med D/S «Galtesund», men det var også nogen som drog til fots, på sykkel og med seilbåt. Og slik drog de, speidergutter fra hele landet ned til Mandal, ja. det kom også speidere fra Sverige og Danmark, England og Skottland, fra Ungarn og Polen. En hel by på over 5000 individer vokste frem i løpet av en dags tid for å være til i bare 10 hektiske dager. Orden og disiplin i leiren var utmerket, været var strålende, sjøen var salt og man hadde den flotteste badestrand i Norge, kort og godt kjempesuksess og en flott propaganda for speidersaken her i landet.. [17]

I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 kan vi lese om Glåmdal krets og leiren:

Glåmdal krets 25.jpg

(...) Neste landsleir var i Mandal i 1932. Leder var 0. Snare. Her var mottoet «Sol og sjø». 59 speidere fra Glåmdal krets var med. Det var første gang kretsen drog ut under eget banner. 5400 speidere var samlet på sjøstranden ved Mandal. Troppsavisredaktør Odd Træffen hadde stoff for et helt år etterpå. Været var strålende, og humøret på topp. (...) [18]

I jubileumsberetningen Speidersakens historie i Kongsvinger og omliggende bygder i et kvart århundre, 1935 kan vi lese om om Glåmdal krets og leiren:

Kongsvinger og Omegn 1935 Kongsvinger forside.jpg

(...) Landsleiren i Mandal 1932 med motto »Sol og sjø« er et skjønt minne for de 59 speidere av Glomdalens krets som deltok. For første gang drog de også ut under eget merke. Kretsbanneret, som var besluttet anskaffet både i 1925, 1927 og 1928, hadde latt vente på sig på grunn av sviktende økonomi helt til 1932. Siden anskaffelsen er navnet forandret til |Glåmdal krets. Efter Mandalsleiren er troppsavisenes spalter over-svømmet av begeistrede referater fra denne strålende leir, hvor mottoet hadde sin fulle berettigelse. Enkelte husker kanskje sjøturen med litt blandede følelser. (...) [19]

Organisering

Landsleirens overledelse

Denne besto av Forbundsstyret, sammen med forbundssekretæren og forbundsinstruktøren. [4]

Hans Møller Gasmann, speiderchef, Ragnvald Iversen, visespeiderchef, John Heidenstrøm, medlem av hovedstyret, Wilhelm Retz, Fredrik W. Rieber-Mohn, Johannes J. Skjerve, Ole Eger, Gunnar Høgsæt, Arvid Østby, forbundstyremedlemmer, Erik Rasmussen, forbundssekretær og Rolf Lykken, forbundsinstruktør.

Landsleirens ledelse

Denne besto av speiderchef, visespeiderchef og medlem av hovedstyret. [4]

Hans Møller Gasmann, speiderchef, Ragnvald Iversen, visespeiderchef og John Heidenstrøm, medlem av hovedstyret.

Landsleirens stab og øvrige ledere

Landsleirkomiteens organisering, fra Landsleiren hadde en leirkomite, en overledelse og en stab og øvrige ledere. [4]
Erik Rasmussen, leirsjef,
Rolf Lykken, viceleirsjef
John Heidenstrøm, leirpastorat
Ragnvald Iversen, gjesteansvarlig - utenlandske og Ole Eger, gjesteansvarlig - innenlandske
Johannes J. Skjerve, leirinspeksjonen
Wilhelm Retz, kretschefmøtet
Fredrik W. Rieber-Mohn, roverne
Holger Fangel, ledersamlingene
Ole William Borge, leirtjenesten
Sigurd Hardeland, vaktchef
Bjarne Indgjerd, badechef
Ragnvald Martens, leirbålschef
Hans Knutsen, musikkchef
Arvid Østby og Ahlert Horn, intendantur
Bernhard Gauslå, forlegning
Anton Stoveland, forråd
Wilhelm Retz, ledermessen
Herloff Helland, marktenteri
Hans Knutsen, leder for leirorkesteret [15]

Leirens bakgrunn og planlegging

  • Ved Forbundsstyremøte 14. og 15. april 1930 bestemte man at landsleiren for 1932 skulle ligge "i det sydlige Norge, et passende sted på strekningen fra Stavern til Flekkefjord".[20] I møte 30-31/3/1931 ble det - mot stemmene til Ole Eger og Rieber-Mohn - bestemt å legge leiren på kommunens gård Vestnes i Mandal.[21]
  • Leirens motto var Sol og sjø! [4]

Minneprodukter fra leiren

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirmerker, metallmerker og leirnåler, leirminnebøker, leirhefter, leiraviser, postkort, frimerker, poststempler, kopper og krus, diplomer, belter og kniver, leirskjerf, flagg og -vimpler, T-skjorter, film og video, lydopptak, og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse.
Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Det 9. Landsmøtet ble holdt ved Mandal, samtidig som Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund).

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter
Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
Speidingens sentrale kjennetegn

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. ↑ Speideren nr. 1 1932
  3. ↑ Lederen, nr. 9 1947, Norsk Speidergutt-Forbund.
  4. ↑ 4,00 4,01 4,02 4,03 4,04 4,05 4,06 4,07 4,08 4,09 4,10 4,11 4,12 Leirheftet fra Landsleir Mandal, 1932, 1932, Norsk Speidergutt-Forbund>.
  5. ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 6,6 6,7 6,8 www.yr.no, i dag, Oksøy fyr målestasjon ligger i Kristiansand kommune, 9 m o.h. Den er nærmeste offisielle målestasjon, 35,7 km fra punktet Mandal. Stasjonen ble opprettet i mai 1864..
  7. ↑ Styrkeliste i leirheftet for Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1932
  8. ↑ Mitt speiderliv 1964, Norsk Speidergutt-Forbund.
  9. ↑ Speideren nr. 3 - 2014
  10. ↑ Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937
  11. ↑ Wikipedia-artikkel om John Skinner Wilson
  12. ↑ Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937
  13. ↑ Speideren, nr. 5 og 6 1948, Norsk Speidergutt-Forbund.
  14. ↑ Oversikt over tidligere landsleirsanger i leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)
  15. ↑ 15,0 15,1 Knut Mæhlum, Om historiene om Folloskretsenes historie Hjemmesiden til Follo krets
  16. ↑ Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
  17. ↑ Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937
  18. ↑ Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940, 1940, Glåmdal krets, Norsk Speidergutt-Forbund.
  19. ↑ Speidersakens historie i Kongsvinger og omliggende bygder i et kvart århundre, 1935, Glåmdal krets, Norsk Speidergutt-Forbund.
  20. ↑ Lederen 2/1930
  21. ↑ Lederen 2/1931
  22. ↑ Finnes hos / opplysninger fra Speidermuseet på Laksevåg
  23. ↑ Hallvard Slettebøs filiatisamling.
  24. ↑ 24,0 24,1 Lilje.JPG Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
  25. ↑ 25,0 25,1 Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
Vet du mer om "Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Landsleir_Mandal_1932_(Norsk_Speidergutt-Forbund)&oldid=361256»