Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund)
Hovedøen, Oslo 1914 –
Sverresborg, Bergen 1916 –
Trondheim 1920 –
Hamar 1924 –
Åndalsnes, Rauma 1928 –
Mandal 1932 –
Jeløy, Moss 1936 –
Tromsø 1940 (Avlyst)
Skottland 1943 –
Mandal 1948 –
Verdal 1952 –
Voss 1956 –
Brunlanes, Larvik 1960 –
Bodø 1964 –
Jørstadmoen, Lillehammer 1968 –
Røros 1972 –
Åndalsnes, Rauma 1976
| Speiderbyen Mandal 1948 | |
|---|---|
| |
| Landsleir for: | Norsk Speidergutt-Forbund |
| År: | 1948 |
| Dato: | 2. juli - 12. juli |
| Kommune/sted: [1] |  Lindesnes, daværende  Mandal
|
| Leirsang: | "Hei, la oss smile og stemme i" |
Vår 8. landsleir holdes ved Mandal. Ca. 12000 deltakere. Skandinavisk rekord!, foto fra Landsleir Speiderbyen, Mandal, 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund) [3] [4]
Fra Gudstjenesten i flyhallen under Mandalsleiren, foto fra Landsleir Speiderbyen, Mandal, 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund) [3] [4] [3] [4]
Hele Kongefamilien besøker oss i denne leir, foto fra Landsleir Speiderbyen, Mandal, 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund) [3] [4] [3] [4]
_1.jpg)
Innhold
Sted
Sjøsanden i den gang Mandal kommune, nå Lindesnes, Agder fylke.
Om leirens program og gjennomføring
Fredag 2. juli
Menyen: Forsyningstjenesten tar til om middagen. Middag: Seikaker i brun saus. Rabarbrasuppe. Kveldsmat: Smørbrød, knekkebrød, te. [7]
- Hovedtema/-aktivitet: Innrykning. Speiderbyen vokser opp. [7]
Lørdag 3. juli
Menyen: Frokost: Havregryn, smørbrød, knekkebrød, melk. Middag: Fersk fisk. Puffed hvete med syltetøy og melk. (Melken spares fra frokost). Vanlig kveldsmat. [7]
- Hovedtema/-aktivitet: Gudstjeneste for ledere i Mandal kirke. Heimen bygges, innredning. Ledermøte. Speiderbyens offisielle åpning på Rådhusplassen. Felles leirbål. [7]
Søndag 4. juli
Menyen: Vanlig frokost. Middag: Lapskaus av kjøtt. Sjokoladepudding med vaniljesaus. Vanlig kveldsmat. [7]
- Hovedtema/-aktivitet: Gudstjeneste på leirbålsplassen ved biskop Smemo. Speiderbyen åpen for besøk. Gjensyn for deltakere i tidligere landsleirer, jamboreer og Forbundets patruljeførerkurser. Ledermøte. Felles leirbål. [7]
Mandag 5. juli
Menyen: Frokost: Puffed hvete med syltetøy og melk. smørbrød, knekkebrød, melk. Middag: Fiskefilèt med hvit saus. Fruktsuppe. Vanlig kveldsmat. [7]
- Hovedtema/-aktivitet: Brorskapsdagen. Finn nye venner i Speiderbyen. Universitetet åpner. Ledermøte. Dagens patruljeløp. Små leirbål. [7]
Tirsdag 6. juli
Menyen: Vanlig frokost. Middag: Røkte kjøttpølser, skonroker og kefir. Vanlig kveldsmat. [7]
- Hovedtema/-aktivitet: Universitetet. Ledermøte. Dagens patruljeløp. Kretsleirbål. [7]
Onsdag 7. juli
Menyen: Vanlig frokost. Middag: Stekt makrell. Saftsuppe, sago, rosiner. Vanlig kveldsmat. [7]
- Hovedtema/-aktivitet: Terrenglek. Dagens patruljeløp. Felles leirbål. [7]
Torsdag 8. juli
Menyen: Vanlig frokost. Middag: Betasuppe (kjøtt, gryn, grønnsaker). Pannekaker og syltetøy. Kveldsmat: Smørbrød, knekkebrød, kakao. [7]
Fredag 9. juli
Menyen: Vanlig frokost. Middag: Kjøttpudding i brun saus. Rabarbrasuppe. Vanlig kveldsmat. [7]
- Hovedtema/-aktivitet: Universitetet. Konkurranser. Ledermøte. Dagens patruljeløp. Kretsleirbål. [7]
Lørdag 10. juli
Menyen: Vanlig frokost. Middag: Ferske pølser, skonroker, kefir. Vanlig kveldsmat. [7]
- Hovedtema/-aktivitet: Ledermøte. Dagens patruljeløp. Oppvisning på Rådhusplassen. Felles leirbål. [7]
Søndag 11. juli
Menyen: Vanlig frokost. Middag: Karbonader i brun saus. Gylne havrenøtter, melk og syltetøy. Kveldsmat: smørbrød, knekkebrød, kakao. [7]
- Hovedtema/-aktivitet: Gudstjeneste på Rådhusplassen ved speidersjefen. Ledermøte. Oppvisning på Rådhusplassen. Felles leirbål. Avslutning. [7]
Mandag 12. juli
Menyen: Vanlig frokost. Forsyningstjenesten slutt. [7]
- Hovedtema/-aktivitet: Oppbrudd. Plassen ryddes. [7]
Dagsorden
| Klokkeslett | Aktivitet | Tips i leirheftet - hva kan jeg gjøre nå? |
|---|---|---|
| Kl. 0730 | Revelje | Kl. 0730 Står du opp, henger sengetøyet ut til lufting og løfter opp teltveggene. Slipp sola inn. Tannpuss, vask og morgendukk. Kokken setter over grøten. |
| Kl. 0800 | Flaggene heises, ingen oppstilling |
Kl. 0800 Hilser du flagget. |
| Kl. 0730 - 0930 | Morgenstell, frokost, inspeksjon | Kl. 0830 Smaker havregrøten godt, smørbrød, melk og knekkebrød er heller ikke å forakte. Kl. 0900 Kan du ta din tørn i patruljens oppvask. Fettfella brennes av og plassen ryddes klar til troppslederens morgenvisitt. |
| Kl. 0930 - 1000 | Morgenbønn, stille i Speiderbyen |
Kl. 0930 Samles troppen til morgenbønn og dagsappell. Om du kler deg pent og tar en puss på skoene først, hjelper du til at det blir høytid og fest. |
| Kl. 1000 - 1300 | Ymse program, se "Dag for dag" |
Kl. 1000 Patruljeførernes prat med TL. om dagens muligheter. Kl. 1030 Universitetet har sikkert noe å by på. Kl. 1100 Kanskje du kan rekke en forelesning til? Kl. 1130 Om du skal ha en brus eller en is, så. kjøper du med noen bonger til de andre gutta. Det gjør køen mindre. I morgen er det en annen som hjelper deg! Kl. 1200 Kan du besøke en fremmed leir og finne deg en ny venn. Kl. 1230 Kan dere sammen ta en titt på Speiderbyen det er mye å se og lære av leirteknikk, små, patenter og praktiske innredninger. |
| Kl. 1300 - 1600 | Middag | Kl. 1300 Tar middagstellet til. Hver mann sin jobb, så går det fort. Kl. 1330 Ser du at vannbøtta er tom og henter vann. Kl. 1400 Bordbønn - og så smaker middagen godt, det er lenge siden frokost. Kl. 1430 Praten går om det hver har opplevd i dag. Det er også et fint høve til å holde patruljeråd. Hvorledes får vi sammen mest mulig med hjem av andres ideer? Hva kan vi gjøre for å forbedre vår egen leir? Osv. osv. Kl. 1500 Så tar vi oppvasken, brenner av fettfella og rydder opp. Kl. 1530 En liten middagshvil gjør godt. |
| Kl. 1600 - 1830 | Mer program | Kl. 1600 Til Sjøsanden i en fart, av med tøyet og uti går det. Husk å ha følge med patruljekameraten din, dere er to som alltid skal se hverandre i vannet. I dag lærer dere yngstemann å svømme. I morgen har dere formiddagsbading, og da blir dere enig om å ta svømmemerket. Kl. 1630 Litt solbad er godt, Vær forsiktig de første dagene. Kl. 1700 Tilbake igjen en tur gjennom Furulunden, og kanskje et besøk på Torget. Har du sett utsalget til Speider-Sport? Kl. 1730 Du var visst enig med din nye venn fra i formiddag om å treffes på utstillingen i flyhallen. Kl. 1800 - og der er det så mye rart at dere blir en lang stund. |
| Kl. 1830 - 2000 | Kveldsmat | Kl. 1830 Kveldsmaten lages i stand. Kl. 1900 Appetitten er glupende etter badet og ettermiddagens opplevelser. Kl. 1930 Patruljen trener til leirbålet. |
| Kl. 2000 | Flagget hales ned | Kl. 2000 Flagget hilses idet det hales ned. |
| Kl. 2030 - 2200 | Leirbål | Kl. 2030 Tar leirbålet til, og da må alle være på plass. Gjør du din innsats i sanger, rop og leik. Kl. 2200 Tannpussen må ikke glemmes. |
| Kl. 2230 | Stille i Speiderbyen | Kl. 2230 Er alt stille, og en god natt gir hvile til neste dag. |
Deltakere
Landsleiren hadde 12050 deltakere. 12000 deltakere [9]
Disse var fordelt på bydeler, etter kretser og funksjon..
Bydelenes tropper og kretser
|
|
Det var registrert 7 deltagende nasjoner med på leiren, i tillegg til "displaced letter og ester" 38 deltakere. [7]
|
|
Pris
Leiravis
Leirsang
Innspiling finnes på Speiderplaten.  |
|
 |
Minner og omtaler fra leiren
|
I Femti år for norske gutter kan vi lese om leiren: [2]  Den nye forretning, Speider-Sport A/L, gjorde et stort arbeid for å skaffe de tusener av virkelystne gutter og patruljer drakter og utstyr, og bidrog derved vesentlig til en vellykket gjennomføring av kjempelandsleiren i Mandal i 1948. De 12 ooo guttene på Vestnessletta denne sommeren utgjorde ikke bare en imponerende speiderleir - eller Speiderbyen, som den het - den største NSF noen gang har hatt, men var også den største og flotteste samling av norske gutter som noen gang er holdt. «Speiderbyen» var bygget opp som et bysamfunn, hvor både ledere og gutter fant sin plass og tok sin tørn som en grei borgerplikt. Skal man ikke våge å si at ingen andre enn nettopp speiderne, med sitt effektive arbeidssystem i alle ledd, og med en slik samling av villige og pliktoppfyllende og leirtrenede gutter, kunne greie å bygge opp, gjennomføre og avvikle et så vellykket leirarrangement på 8-10 dager? Det ble de 2000 patruljers leir, styrt gjennom tropper og kretser, med 2000 kokker og like mange kjøkkenildsteder hver dag. Det var 12 000 gutter i frisk sjøsprøyt på Sjøsanden hver dag uten ulykker, med speidernes egne badevakter og livreddere. Det var overnattingsturer i heiene uten telt, det var de hundreder av intime og koselige små leirbål med nye venner og det var de 12 000 og tusener av gjester samlet til det store, buldrende, brakende bål - med den gamle, gode leirbålsjefen Rolf Lykken, som «dirigent». Det var spennende leirøvelser, daglige teltinspeksjoner og knivskarpe patruljekonkurranser i orden og renslighet, det var forhindringsløp i sand. og i vann for de større guttene - «birkebeinerne», det var den stemningsfulle fellesgudstjenesten i flyhangaren som med et slag ble Norges største Gudshus, og så var det høydepunktet i alt det store - den samlede, fulltallige Kongefamilies besøk i leiren, den største av alle solskinnsdagene. Kongen og hans hus ble hilst med flaggborg og parade, og Kronprins Olav, speiderguttenes høye beskytter, ble overlevert leirens nøkkel. Nysjerrige, interesserte, glade og takknemlige møtte Kongefamilien og speiderguttene hverandre gjennom en travel dag. Så mye flott og morsomt var det å se i denne leiren at lille prins Harald rent glemte seg bort og nesten måtte letes fram igjen før Kongefamilien skulle forlate leiren. Mandalsleiren betød god public relations for speidersaken som nå jevnt og sikkert arbeidet seg oppover og fremover igjen. [2] |
|
I Femti år for norske gutter kan vi lese om leiren: [2] Kong Haakon gav speidersaken en stor plass i sitt hjerte. Han hadde like før gitt Møller Gasmann sin Fortjenestemedalje i gull for hans fremragende arbeid for norsk ungdom. Og Kongen kom tilbake til landsleirene flere gang siden. Han kom ikke bare som Konge, men som en kjær venn av speiderne. Det under en landsleir 24 år senere at Speidersjefen (Brekke) sa til Kongen, som gledestrålende gikk rundt blant 12 000 jublende norske gutter: «Det må være stort, Deres Majestet, å få glede så mange». Da svarte Kongen: «Ja, særlig når det gjelder Norge som kommer!» [2] |
Leirens bakgrunn og planlegging
Organisering
Se ulike meldingsblad 1948 [11]
- Leirsjef
- Ansvarlige for leirens konkurranser: Birger Grønn og Kaare Amdam.[12]
- Leirens gjestesjef: Ragnvald Iversen.[13]
Minneprodukter fra leiren
|
Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg
leirmerker,
metallmerker og leirnåler,
leirminnebøker,
leirhefter,
leiraviser,
postkort,
frimerker,
poststempler,
kopper og krus,
diplomer,
belter og kniver,
leirskjerf,
flagg og -vimpler,
T-skjorter,
film og video,
lydopptak, og
annet.
Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. |
Leirlogo
Poststemplel ble laget til denne leiren. [8]
Merkater Mandal 1948 [8]
Utklipp og minner
Det 12. Landsmøtet ble holdt ved Mandal, samtidig som Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund). [7]
Under roverhaiken ble ideen om Roverstafetten 1951 unnfanget:
 | En varm, stille sommernatt. Et ensomt tjern inne på heiene nord for Mandal. En lav kolle med bratte sider dekker tjernet mot nord og kaster mørke skygger utover vannet. På vestsiden et lite platå over vannflaten. Hit kommer en flokk unge menn og slår seg ned. Det er rovere som kommer fra tjeneste i den store speiderleiren på Sjøsanden i 1948. Stillheten er brutt for en stund. Snart koker kaffelars, praten går, sanger ljomer, og diskusjonene begynner. Så står en mann og forteller om naturen og dets undere. Etter hvert fanges alle - også han - inn i den selsomme stemningen en bare kan oppleve ute i Guds frie natur en slik vidunderlig, stille, varm sommernatt. Mot nordøst kan en se lyset øker, det bærer mot en ny dag. Da fødes en ny tanke i fortellerens hjerne; om vi rovere laget en stafett fra Lindesnes til Nordkapp?. |  |
| – Forbundets roverombudsmann Trygve E. Gundahl beskriver hvordan ideen med Roverstafetten 1951 ble til i boken Norge på langs, se flere speidersitater her – | ||
Mer om
Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre
Speiderdrakten:
Skjorta –
Skjerfet –
Skjørt, bukser, strømper og benklær –
Luer og hatter –
Jakker og gensere –
Belter og kniver –
Metallmerker –
Fløyter og snorer –
Leder og peff-distinksjoner –
Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker –
Kretsmerker –
Gruppebånd –
Gradsmarkeringer –
Dyktighetsmerker –
Merkesnorer –
Patruljemerker –
Hederstegn –
Leirmerker –
Språkmerker –
Andre merker –
Samleside
Leir- og turutstyr:
Telter –
Soveposer –
Underlag –
Ryggsekker –
Sko og støvler –
Kniv og belter –
Økser –
Kokeapparater –
Lommelykter –
Speiderstaver –
Patruljekasser –
Spader
–
Kanoer –
Kommunikasjonsutstyr –
Kart, kompass og GPS –
Musikkinstrumenter –
Nytteløst speiderutstyr –
Minneprodukter –
Flagg og banner –
Pris- og utstyrslister –
Samleside
- Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
- Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.
Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4
Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3
Finnes hos / opplysninger fra Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Speideren nr. 8 1948
- ↑ 7,00 7,01 7,02 7,03 7,04 7,05 7,06 7,07 7,08 7,09 7,10 7,11 7,12 7,13 7,14 7,15 7,16 7,17 7,18 7,19 7,20 7,21 7,22 7,23 7,24 7,25 Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
- ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 Hallvard Slettebøs filateli- og postkortsamling.
- ↑ Mitt speiderliv 1964, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Oversikt over tidligere landsleirsanger i leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- ↑ Lederen nr 1-5 1948
- ↑ Nidaros, 20. mars 1948
- ↑ Nidaros, 20. mars 1948
- Vet du mer om "Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
