Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund)

Landsleirer i Norsk Speidergutt-Forbund, i alt 15 ordinære landsleirer fra 1914 til 1976.

Hovedøen, Oslo 1914 – Sverresborg, Bergen 1916 – Trondheim 1920 – Hamar 1924 – Åndalsnes, Rauma 1928 – Mandal 1932 – Jeløy, Moss 1936 – Tromsø 1940 (Avlyst)
Skottland 1943 – Mandal 1948 – Verdal 1952 – Voss 1956 – Brunlanes, Larvik 1960 – Bodø 1964 – Jørstadmoen, Lillehammer 1968 – Røros 1972 – Åndalsnes, Rauma 1976

Forbundsvis: Norsk Speidergutt-Forbund - Norges KFUK-speidere - Norsk Speiderpikeforbund - Norges KFUM-speidere - Norges speiderforbund - Norges KFUK-KFUM-speidere

Landsleir Hovedøen 1914 Kristiania, (Oslo)
Landsleir for:	NSF
År:	1914
Dato:	3. juli - 9. juli
Kommune/sted:	Oslo, Hovedøya
Leirsjef:	Hans Møller Gasmann
Leder av leirkomité:	Hans Møller Gasmann og Edvard Eckhoff

	For samværet i dage fem, fallerellerallera! Vi lyse minder bærer hjem. Saa selvom der var skjænd og smeld aa, aa, aa. Saa vil vi huske leiren lel...
– –Om NSFs første landsleir i 1914, Edvard Eckhoff i Speideren, nr. 8 1914 se flere speidersitater her –

Hovedøya sett fra luften, foto Fra wikipedia.

Sted

Hovedøya i Oslofjorden. Leiren lå ved de gamle klosterruinene.

Teltleiren på landsleiren i 1914 foto fra Speiderguttboka, 1944

Landsleiren i 1914: Hva er det til middag? Blir det noe igjen til meg? I bakgrunnen i sivil ser vi Christian Dons, stående matutdeler Einar M. Jensen, på kne Edvard Eckhoff og til høyre i forgrunnen Thorolf Martens, foto fra Speideren nr. 1 1948.

Teltleiren på landsleiren i 1914 foto fra Lederen, 1948

1914:
Fra den første landsleiren på Hovedøya. 200 deltagere.

1914:
Fra den første landsleiren. Edv. Eckhoff og Krag Rønne, Trondheim.

Aftenposten melder 6. juni 1914 om speiderleiren på Hovedøen; "en sportsleir"..., faksimalie fra Aftenposten

Deltagerne samlet på leiren foto fra Norske speidere, 1936

Vann til kakaoen deles ut på leiren foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 10

Aftenposten melder om landsleiren i sine spalter 4. juli 1914, faksimalie fra Aftenposten

Et av teltlagene på leiren foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 10

Edvard Eckhoff og Viggo Krag-Rønne på landsleir i 1914, legg merke til 16-mannsteltene. foto fra Femti år for norske gutter, 1961

Morgengymnastikk på leiren foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 10

Edvard Eckhoff og noen av deltakerne på leiren foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 10

På Hovedøya ble leiren anlagt ved ruinene av Cistercienserklosteret Hovedøya kloster, foto fra wikipedia [1].

1952: Noen av landsleiren på Hovedøens deltakere i 1914, på gjensynstreff ved en langt senere landsleir, Verdal i 1952, fra venstre ukjent, Rolf Lykken, Arne Stein Mellegård, Paul S. Røed, Birger Grønn og Carl L. Godske, stående bak: Hans Møller Gasmann, foto fra Femti år for norske gutter, 1961.

Leirens deltakere fikk besøke den store jubilemsutstillingen i Oslo, som skull markere hundreårsjubiléet for Norges grunnlov. Les mer om utstillingen: [2]. foto fra Wikipedia

Om leirens program og gjennomføring

Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen, før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene.

Fredag 3. juli

Været: - Det var skyet denne dagen. med 30,0°, svak vind, 3,0 m/s fra sør-sørøst.

Hovedtema/-aktivitet: Innrykk i leiren.

Aftenposten melder om landsleiren lørdag 4. juli 1914:

Speiderleir paa Hovedøen Igaaraftes slog Norsk speidergutforbund sommerleir på Hovedøen. Leirkommandanten, premierløitnant Østgaard kommer først om et par dage men omtrent samtlige troppsførere fra Kristiania var mødt frem. For øvrig er her samlet over 200 speidergutter fra forskjellige kanter af landet, helt ovenfra Namsos er der kommet nogle. Guttene, som bor i fjorten 16-mannstelte der velvillig er udlaant af armeens depot, vil sikkert faa nogle minderige dager.

Virkelig og uvirkelig fra Landsleiren i Oslo 1914, fra 4de Bergen Tropps 15-ârsberetning, 1927.:

Leiren var på Hovedøen, som ligger et par stenkast fra byen. På en slette, som var omkranset av løv- og nåletrær, var det reist ca. femten 16-mannstelter, hvori vi skulde bo. Leiren var helt feltmessig oppsatt, der var provianttelt, ambulansetelt, posttelt, men mest sovetelt. Første natten var ikke alle deltagerne kommet og leiren var ikke offisielt åpnet. Speiderbevegelsens spisser var heller ikke kommet enda, og denne natt var der et voldsomt leven.

Lørdag 4. juli

Været: - Det var delvis skyet denne dagen. med 29,3°, svak vind, 3,0 m/s fra sør.

Hovedtema/-aktivitet: Åpning av leiren ved Hans Møller Gasmann

Virkelig og uvirkelig fra Landsleiren i Oslo 1914, fra 4de Bergen Tropps 15-ârsberetning, 1927.:

Den næste dag blev leiren høitidelig åpnet av daværende visespeiderchef, H. Møller Gasmann. Om kvelden blev det forkynt at der fra og med denne natt skulde være ro i teltene. Der vilde bli slått ned med hård hånd på dem som laget spetakkel.

Søndag 5. juli

Været: - Det var delvis skyet denne dagen. med 30,3°, laber bris, 6,0 m/s fra sør-sørøst.

Hovedtema/-aktivitet: Utflukt til Tryvann, gudstjeneste ved Hans Møller Gasmann

Fra reportasje i Speideren nr. 8 1914 av Edvard Eckhoff:

Især var det kanske vanskelig at være med opover til Tryvandet, men vi bet tændene sammen og tidde stille, desto større blev da glæden da vi endelig kom op og fik se den storartede utsigt som aapnet sig for os deroppe. Trods stræv og varme var vi ogsaa alle opmerksomme tilhørere da pastor Gasmann midt inde i den deilige granskog samlet os til søndagsandagt, læste dagens evangelium og paa sin greie og likefremme maate talte til hele den store forsamling av fremmede gutter, der dog alle følte sig som brødre, som medlemmer av vort kjære «Norsk Speidergutforbund».

Mandag 6. juli

Været: - Det var delvis skyet denne dagen. med 26,4°, laber bris, 6,0 m/s fra øst, nedbør: 4,8 mm.

Hovedtema/-aktivitet:

Tirsdag 7. juli

Været: - Det var skyet denne dagen. med 24,6°, svak vind, 3,0 m/s fra sørvest.

Hovedtema/-aktivitet:

Onsdag 8. juli

Været: - Det var lettskyet denne dagen. med 30,2°, svak vind, 3,0 m/s fra sørøst.

Hovedtema/-aktivitet: Festaften i Ynglingeforeningen ved Ragnvald Martens

Fra reportasje i Speideren nr. 8 1914 av Edvard Eckhoff:

Onsdag aften indbød 8. Kristianiatrop ved sin fører, hr. bankkasserer Martens, til fest i Ynglingeforeningens store sal. Norsk Speidergutforbunds formand, hr. grosserer Dons, holdt her en anslaaende tale som vakte megen begeistring blandt guttene, siden blev der beværtning med kaffe, kaker og bananer.

Torsdag 9. juli

Været: - Det var skyet denne dagen. med 30,7°, svak vind, 3,0 m/s fra sørvest, 12,8 mm nedbør.

Hovedtema/-aktivitet: Hjemreise

Dagsorden

Dagene gikk etter denne dagsordenen.

Revelje kl. 0700

Morgenbad

Flaggparade

Frokost

Aktivitet

Middag

Postutdeling

Lek og idrettsøvelser

Aftensmat kl. 1900

Aftenaktiviteter

Flaggparade og andakt

Rosignal kl. 2200

Om dagsordenen, fra en reportasje i Speideren nr. 8 1914 av Edvard Eckhoff:

Kl. 7 morgen gik reveljen og fra halmen gik det paa hodet i sjøen, idet det militære badehus paa Hovedøen var stillet til disposition under leiren. Efter badet «Flagparade» med speiderhilsen under «Giv agt». Saa var det at gaa løs paa frokosten, der bestod av brød, smør og kakao, som hver gut naturligvis maatte stelle istand til sig selv. Ganske fornøielig var det at se «stompebæringen» langs linjen, eller den lange række der dannet sig idet guttene maatte staa i «kø» for at faa vand i kakaoen. Al mat, hvor tarvelig den end var, smagte naturligvis ypperlig, og brød og smør forsvandt som dug for solen. Naar saa plassen og teltene var ryddet var det at dra avstad til turer og øvelser i byens omegn, eller ind til byen for at besøke utstillingen. Middagsmaten fik vi så enten servert i byen, paa utstillingen eller under leirer i byens nærhet i terrænget. Om ettermiddagen, efterat dagens øvelse var forbi, drog vi saa over til leiren, hvor postmesteren delte ut dagens post foran postteltet, for naturligvis hadde leiren sit eget feltpostkontor med sin egen feltpostmester. Naar saa posten var læst om og om igjen, gik det løs med lek og idrætsøvelser under opkvikkende sang og gramofonmusik fra postteltet, indtil aftensmaten ved syv-tiden blev servert, likesaa enkelt og likesaa letvint som frokosten. Saa hadde vi da et par hyggelige aftentimer i leiren med muntre historier, sang og lek indtil opstillingssignalet lød til flagparade, aftenandagt og saa godnat. Kl. 10 gik rosignalet og da måtte der være aldeles stille i teltene.

Deltakere

Om det var 130 eller 200 deltagere, er det ulike kilder til. En kan vel kanskje ende opp på 130 deltagende speidergutter og 70 ledere i ulike troppsførerroller og leiradministrasjon, slik at totalantallet blir 200.

• De 130 (200) deltagerne ble plukket ut av avdelingen / kretsen til å delta. Det tillates troppene / kretsene å stille med 10% av sitt innmeldte antall.

• 200 deltakere

2 speidere fra 2. Kristiansand.

5 speidere fra 1. Sarpsborg.

10 fra Fredrikstad avdeling.

50 fra Bergen krets, blant annet 5 fra 4. Bergen.

1 speider fra 3. Kristiania.

Fra 2. Arendal:Thor N. Thorsen (fører), Morten Harboe, Reidar Selmer-Olsen, Michal Thorsen, Thomas Strømberg, Tell. Berge.

Speidere fra 8. Oslo (Kristiania Ynglingeforenings tropp) - i historikk noteres: "Speiderleiren på Hovedøen i ustillingsaaret var naturligvis en stor begivenhet".

"Nogle deltakere fra Namsos" - eneste tropp den gang var 1. Namsos.

Det deltok noen speidere fra 1. Sandefjord i vårt forbunds første landsleir på Hovedøya i 1914.

I tillegg er det nevnt deltagere fra Flekkefjord, Lillesand, Trondheim, Hamar og Namsos.

Kjente deltakere/ledere:

Christian Dons, Hans Møller Gasmann, Edvard Eckhoff, Nikolai Ramm Østgaard, Ragnvald Martens, Rolf Lykken, Arne Stein Mellegård, Viggo Krag-Rønne, Erling Johannesgård og Søren Sørensen.

Pris

Speideren i juni-nummeret melde at leiren koster kr. 10,- pr. gutt,

Dette tilsvarer kr 516,54 i mai 2013.

Minner og omtale fra leiren

Erling Johannesgård ble intervjuet i VG og Aftenposten forbindelse med landsleiren i 1989:

Erling Johannesgård var på landsleir i 1914, og besøkte speiderne på landsleiren i 1989, noen lange steinkast unna. Han fikk også æren av å overlevere leirilden, som var blitt tent på Hovedøya. 26/7 1989 ble han intervjuet av avisa VG: — Jeg begynte som speider i 1912. På den tiden var fotball og ski de eneste tilbudene for ungdommen. Det var absolutt behov for speiderbevegelsen, sier Johannesgård. Han var troppsleder i Oslo krets fra 1919 til 1929. Han har gått gradene, og tok som 70-åring den høyeste ledertreningen i daværende Norsk Speidergutt-Forbund. — Den holdt pa å ta livet av meg. Det var ingen spøk for en 70-årlng å klatre opp en steil bergvegg. I Aftenposten 28/7 1989 forteller Johannesgård: "Landsleirlivet har endret karakter siden Hovedyøa i 1914. Veteranen Johannesgård husker at de lå på halmsekker med dobbelt sammensydde ulltepper rundt seg. Han husker badeturene, utflukten til Frognerparken og grammofonmusikken fra "postteltet".

I jubileumsberetningen Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 fortelles Ragnvald Martens om landsleiren:

I få ord nogen minner fra kretsens første år? 1914 står da for mig som det festligste. Da hadde vi vår første "landsleir" på Hovedøya- Det blev nogen festlige dager. Hvor spennende var det ikke når vi skulde møte de utenbys speidere ved tog eller båt? Og hvor høitidelig ved flaggparadene. Det ordentlig "grøsset" i oss. Og vi gikk og bygget "luftkasteller". Om hvordan saken vår vilde vokse sig stor og sterk. Og det merkelige er hendt. Våre luftkasteller er blitt virkelighet. - Hvem ante vel i 1914, ved vår leir på 200 gutter at der ikke så mange år efter skulde bli holdt leir for kanskje 7.000 eller flere! Ja, dette eventyret er blitt virkelighet!

I Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937, kan vi lese:

Det nedsatte distriktsstyre besluttet at det i pinsen 1914 skulde avholdes distriktspinseleir. Fredrikstad fikk overlatt arrangementet; men det blev stor ferferdelse da det meldte sig hele 186 gutter. Det var ingen lett opgave; men det hele gikk utmerket. Leiren blev avholdt på Kongsten fort. Samme år kom det innbydelse fra Forbundet til å delta i landsleir på Hovedeøya ved Kristiania. Deltagerantallet var begrenset og Fredrikstad hadde bare anledning til å sende 10 gutter - til store sorger for mange. Leiren var Forbundets første mønstring av speidere fra det hele land. Det var med mange nye inntrykk og erfaringer, ny energi og nytt mot leirdeltagerne vendte tilbake for å ta fatt på arbeidet i tropp og patrulje igjen.

Virkelig og uvirkelig fra Landsleiren i Oslo 1914, fem utdrag sakset fra 4de Bergen Tropps 15-ârsberetning, 1927:

Avreisen fra Bergen fant sted visstnok 1. juli med ekstratog. Togreisen gikk muntert og livlig for sig. Vi satte hele vognen på kant og var elleville av begeistring. Vi sang og ropte hurra ved den aller minste foranledning, og syntes idet hele at vi var nogen framifrå karer. Men var det underlig? Vi var nettopp sluppet ut av skoleporten og hadde 8 herlige dage foran oss! Vi skulde til hovedstaden, ligge i teltleir, besøke utstillingen, penger hadde vi i lommen - og så, ja tenk så på all den forventning om uanede gleder og underlige opplevelser som enhver av oss bar i sitt indre, så vil man ikke finne noget rart i at vi følte oss. Dette forventningsfulle og gåtefulle var det beste av alt. Vi var frie og lykkelige, hurra, søng med! Leieren var på Hovedøen, som ligger et par stenkast fra byen. På en slette, som var omkranset av løv- og nåletrær, var det reist ca. femten 16-mannstelter, hvori vi skulde bo. Leiren var helt feltmessig oppsatt, der var provianttelt, ambulansetelt, posttelt, men mest sovetelt. Første natten var ikke alle deltagerne kommet og leiren var ikke offisielt åpnet. Speiderbevegelsens spisser var heller ikke kommet enda, og denne natt var der et voldsomt leven. Den næste dag blev leiren høitidelig åpnet av daværende visespeiderchef, H. Møller Gasmann. Om kvelden blev det forkynt at der fra og med denne natt skulde være ro i teltene. Der vilde bli slått ned med hård hånd på dem som laget spetakkel. Vi fem fra 4. tropp kom nu i telt sammen med nogen gutter fra Hamar. Og der blev et svare leven i teltet om natten. Leirvakten kom flere ganger og bød stillhet og ro. Hver gang blev han møtt med hurraer og velkommen igjen. Vakten rapporterte tilslutt forholdet til leirkommandanten, en troppsfører, som kom inn i teltet vårt og fremstammet dulgte trusler om at vi skulde bli erindret på morgenparaden. For å være sikret mot feiltagelser blev der av vakten i hemmelighet hengt en papirlapp utenpå teltet vårt. Men det første vi så om morgenen var papirlappen, som vi meget behendig hengte opp på naboteltet. Men denne ugjerning falt litt uheldig ut - vår nabo var nemlig ambulanseteltet, som til alt uheld ingen patienter hadde. Næste natt var det samme leven igjen. En av Hamarguttene var så lang, at hodet hans stakk ut av teltet på den ene og banene på den annen side når han sov. Han gikk aldri inn teltdøren, når han skulde tilkøis. Nei, han gikk utenfor og krøp rett igjennem og stanset krypingen så snart hodet var kommet et stykke ut på den annen side. En natt gjorde vi våre stemmer fremmede og sa at han var kommet inn i et galt telt. Gutten fortsatte derfor ufortrødent og krøp inn i næste telt. Men at dette ikke var hans telt blev han snart overbevist om. Og slik holdt han på å krype. Tilslutt hadde han fått slik øvelse, at han skjøt en respektabel fart. Men vaktene oppdaget ham og sa at de vilde ikke vite av slikt krypskytteri. Det viste sig da at han krøp i søvne og vaktene hadde ikke hjerte til å vekke ham. De lot ham derfor krype videre, men passet bare på at han ikke krøp vekk. Næste aften krøp han inn i teltet før oss andre. Vel - Skulde der være leven, så skulde der være leven. Vi laget et komplett med et av de andre teltlag, som vi sendte inn i vårt telt. De gav ham uttrykkelig beskjed om at han måtte se til å finne sitt eget telt. Og så måtte gutten på vandring igjen, stakkar. Ja, de dager og netter (særlig netter) på Hovedøen anno attenhundrede, nei 1914! En natt var der til forandring helt rolig i teltet. Årsaken skyltes varmen som næsten var uutholdelig.

Om Landsleiren i Speiderhistorisk skrift nr. 10:

Det er som sagt en liten leir etter dagens målestokk, men den ga erfaring som senere kunne utnyttes. Og den ga deltagerne, som kom fra flere kanter av landet, en sterk følelse av samhørighet i en større enhet enn den man daglig har i troppen.

I jubileumsberetningen Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 fortelles det om landsleiren:

Hovedøleiren, den første landsleir, arrangeres vesentlig av kretsens ledere med kretschef Gasmann som leirchef. 200 deltakere - Eneste landsleir i kretsen. R. Martens

I Speideren nr. 1 1948 fortelles Christian Dons om de to første landsleirene, her om Hovedøleiren:

1914 var et underlig år for vårt land. Det var jo 100-årsminnet om Riksforsamlingen på Eidsvoll og grunnloven som skulle feires. Oslo stod i jubileumsutillingens tegn, den største mønstring som noen hadde vært holdt i Norge. Og den ble en stor begivenhet. Men speiderne skulle også holde mønstring, - landsleir for første gang - etter fire års arbeid. Det hørtes vel noe flott ut å slå slik på stortromme, men saken var jo at speideridéen hadde fenget rundt om i vårt land. Det ble et sterkt ønske å samles til en landsleir - og i jubileumsåret måtte den sagt holdes i Oslo. I begynnelsen av juli møttes ca. 130 speidere fra forskjellige kanter av landet til landsleir på Hovedøya. Leiren lå på en slette ikke langt fra de gamle klosterruinene, og det var slått opp 16 mannstelter som Forsvarsdepartementet hadde lånt oss. Morgenbad ble tatt på det militære badehuset, og det ble arrangert turer og øvelser i byens omegn, og ikke å forglemme besøk på jubileumsutstillingen på Frogner med alt den hadde å by på. En kveld hadde 8. Oslo tropp innbudt til fest i Ynglingeforeningens store sal. Troppsføreren, bankkasserer Martens, var vert, og at han holdt forsamlingen i ånde med sitt sprudlende humør og sine historier, forstår alle dere som kjenner ham. Det var fest for meg som speidersjef å få hilse alle disse speiderne fra alle landets kanter og få høre om hvordan speiderarbeidet slo rot rundt om. Det var Oslo krets som hadde hele arrangementet med leiren, med kretssjefen, pastor Gasmann, i spissen sekretæren, Edvard Eckhoff, som den utrettelige hjelper. Jeg sa at 1914 var et underlig år. I august måned brøt den første verdenskrigen ut, og det ble alvor for noen hver innen speidernes rekker. Men speidersaken vokste med rivende fart, og den første landsleiren hadde gitt mersmak. Christian Dons, fra Speideren nr. 1 1948.

Ørnulf Henriksen forteller om speidersanger i Lederen nr. 3 1962 i artikkelen Speiderne, sangen og sangene Eckhoffs «Som speidere vi moro har» står i sangboken med årstallet 1915, men jeg undres på om ikke denne var skrevet i 1914 under den første landsleiren på Hovedøya. Eckhoff var svært lite musikalsk, og jeg synes å erindre at Jensen en gang fortalte at han måtte sitte og nynne melodien opp og opp igjen for sin venn Eckhoff mens denne laget vers etter vers, vers etter vers. Ørnulf Henriksen

Organisering

Leirkomite

• Hans Møller Gasmann var leirsjef og Edvard Eckhoff sto for planlegging og gjennomføring av leiren. Sistnevnte fikk Sølvulven for sitt utmerkede arbeid med leiren. Ellers var det mange i Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) som sto for det meste av gjennomføringen.

• Nikolai Ramm Østgaard, tidligere kjent som leder for delegasjonen til den olympiske scoutläger i Stockholm 1912, var leirkommandant.

• 

  Hans Møller Gasmann

• 

  Edvard Eckhoff

• 

  Nikolai Ramm Østgaard

• 

  Ragnvald Martens

Leirens bakgrunn og planlegging

• Leiren var ute på Hovedøya, men middagsmaten fikk deltakerne inne på Christiania Dampkjøkken. Båt inn og ut hver dag måtte derfor til for å få mat i speiderne. [3]

• På forbundets generalforsamling 18. oktober 1913 ble det drøftet om det kunne avholdes en ukes landsleir i 1914.

• 1914 var året for den store jubileumsutstilling i forbindelse med 100-årsmarkeringen av den norske grunnlov. Det var et sterkt ønske om å samles til landsleir dette året og slik ble det.

Speideren nr. 5. 1914 meldte: Sommerleiren I anledning forespørsel kan meddeles at planerne endnu ikke er opgit om at avholde leir i Kristianias nærhet. Men den plads vi vil faa, vil ikke tillade større samling end ca. 200 speidere. Endnu staar dog enkelte vanskeligheter igjen at overvinde, men vi har haap om at overvinde dem. Det vilde imidlertid være av største betydning snarest at faa oppgave over hvor mange som kunde tænkes at komme, hvorfor vi vilde være meget taknemmelige for en foreløbig meddelelse. Denne maa være indsendt inden 31. mai|31te mai og sendes til forbundets sekretær cand. oecon. E. Eckhoff, Munchsgt. 2. Leiren vil i tilfælde bli avholdt i den 1ste uke av skoleferien.

• Akershus Kommandantskap lånte ut fjorten stk. 16-mannstelt, som deltakerne overnattet i.

Speideren nr. 6. 1914 meldte: Sommerleir. Den nationale leir vil bli avholdt på Hovedøeen ved Kristiania fra fredag 3die torsdag 9de Juli. Leiren kan rumme 200 gutter og hver trop vil ha anledning til at sende 10 % av sit indmeldte medlemsantal. Ophold i leiren vil koste kr 10. pr. gut. Programmet vil omfatte besøk paa utstillingen samt utmarsjer i Kristiania omegn med leker og øvelser. Leirplassen er overlatt av Akershus kommandantskap som ogsaa har stillet det militære badehus til disposition. Der er allerede anmeldt repræsentanter fra en række tropper fra landets forskjellige daler. Pr.løitnant Østgaard har lovet at overta hvervet som leirkommandant.

• Plassen var lånt ut av Akershus Kommandantskap som satte som eneste betingelse at det ikke skulle være bålbrenning på grunn av kruttmagasinet som lå på øya.

Andre referater og omtaler om leiren

I Femti år for norske gutter kan vi lese om landsleiren:

På Hovedøyen utenfor Oslo møttes 130 gutter fra de fleste distrikter og tropper til NSFs første landsleir fra fredag 3. til torsdag 9. juli 1914. Akershus Kommandantskap, som i flere år hadde ytet speiderne hjelp ved å la dem få bruke badehuset på Hovedøya, stilte leirplassen til disposisjon. Møller Gasmann var leirsjef. Leirlivet gikk med liv og lyst. Guttene var innkvartert i militære 16-mannstelt, der de sov på halm og ulltepper. Et rent og riktig patruljeliv kunne det nok ikke bli på denne måten, men leiren var likevel vellykket som et eksperiment for slike større leire, og fordi den gav en sterk følelse av fellesskapet i speiderbevegelsen. Utflukter med marsj til Tryvann hørte også med i leirprogrammet, samt idrett, lek og øvelser.

Fra en reportasje i Speideren nr 8, 1914 av Edvard Eckhoff:

Den første nationale speiderleir fikk vi altsaa i dette minderike aar. Paa Hovedøen samledes i dagene 3. - 9. juli ca. 130 speidergutter fra alle kanter av landet. Speidere fra Namsos og Trondhjem var kommet for at træffe sammen med speiderbrødre fra Lillesand og Flekkefjord o. s. v. Med liv og lyst gik saa dagen paa Hovedøen, der med stor imøtekommenhet fra Forsvarsdepartementets side var stillet til Norsk Speidergutforbunds disposition. Fra departementet var der ogsaa utlaant 16-mands telte hvori guttene blev indkvartert. Naturligvis foregik det hele rent militært. I teltene sov guttene med litt halm og et uldtæppe eller en oljefrakke under sig. Dette gjorde imidlertid det hele endnu mere interessant, al den stund man ingen skade led, for godt og varmt var det jo hele tiden. Kl. 7 morgen gik reveljen og fra halmen gik det paa hodet i sjøen, idet det militære badehus paa Hovedøen var stillet til disposition under leiren. Efter badet «Flagparade» med speiderhilsen under «Giv agt». Saa var det at gaa løs paa frokosten, der bestod av brød, smør og kakao, som hver gut naturligvis maatte stelle istand til sig selv. Ganske fornøielig var det at se «stompebæringen» langs linjen, eller den lange række der dannet sig idet guttene maatte staa i «kø» for at faa vand i kakaoen. Al mat, hvor tarvelig den end var, smagte naturligvis ypperlig, og brød og smør forsvandt som dug for solen. Naar saa plassen og teltene var ryddet var det at dra avstad til turer og øvelser i byens omegn, eller ind til byen for at besøke utstillingen. Middagsmaten fik vi så enten servert i byen, paa utstillingen eller under leirer i byens nærhet i terrænget. Om ettermiddagen, efterat dagens øvelse var forbi, drog vi saa over til leiren, hvor postmesteren delte ut dagens post foran postteltet, for naturligvis hadde leiren sit eget feltpostkontor med sin egen feltpostmester. Naar saa posten var læst om og om igjen, gik det løs med lek og idrætsøvelser under opkvikkende sang og gramofonmusik fra postteltet, indtil aftensmaten ved syv-tiden blev servert, likesaa enkelt og likesaa letvint som frokosten. Saa hadde vi da et par hyggelige aftentimer i leiren med muntre historier, sang og lek indtil opstillingssignalet lød til flagparade, aftenandagt og saa godnat. Kl. 10 gik rosignalet og da måtte der være aldeles stille i teltene. Onsdag aften indbød 8. Kristianiatrop ved sin fører, hr. bankkasserer Martens, til fest i Ynglingeforeningens store sal. Norsk Speidergutforbunds formand, hr. grosserer Dons, holdt her en anslaaende tale som vakte megen begeistring blandt guttene, siden blev der beværtning med kaffe, kaker og bananer. Men tiden gik, og altfor hurtig kom torsdagen, da leiren blev brutt, og det var med tungt hjerte speiderne skiltes. De hadde paa den korte tid de var sammen lært at holde av hverandre, og en mænge venskapsbaand blev knyttet, saa korrespondansen kommer nok til at bli livlig en stund utover. Ja, hyggelige dage var det paa Hovedøen, og mange koselige minder har vi med os derfra. Engang imellem var det kanske litt strævsomt, naar vi hadde lyst til at bli liggende efter. Især var det kanske vanskelig at være med opover til Tryvandet, men vi bet tændene sammen og tidde stille, desto større blev da glæden da vi endelig kom op og fik se den storartede utsigt som aapnet sig for os deroppe. Trods stræv og varme var vi ogsaa alle opmerksomme tilhørere da pastor Gasmann midt inde i den deilige granskog samlet os til søndagsandagt, læste dagens evangelium og paa sin greie og likefremme maate talte til hele den store forsamling av fremmede gutter, der dog alle følte sig som brødre, som medlemmer av vort kjære «Norsk Speidergutforbund». For samværet i dage fem, fallerellerallera! Vi lyse minder bærer hjem. Saa selvom der var skjænd og smeld aa, aa, aa. Saa vil vi huske leiren lel...

	For samværet i dage fem, fallerellerallera! Vi lyse minder bærer hjem. Saa selvom der var skjænd og smeld aa, aa, aa. Saa vil vi huske leiren lel...
– –Om NSFs første landsleir i 1914, Edvard Eckhoff i Speideren nr. 8 1914, se flere speidersitater her –

I jubileumsberetningen Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 fortelles Ragnvald Martens om landsleiren:

Efter landsleirens slutt fikk vi i gamle 8. tropp besøk av 20 gutter fra Bergens Ynglingeforenings Speidertropp. Vi stelte til soveværelse i festsalen i Møllergt. 1. Fikk låne feltsenger til hele flokken. For nogen strålende dager! Og mange av de vennskapsbånd som da blev sluttet mellem speiderne fra vest og øst, de holder den dag i dag. For strålende minner vi har, også fra "gamle dager". R. Martens

Minneprodukter fra leiren

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirmerker, metallmerker og leirnåler, leirminnebøker, leirhefter, leiraviser, postkort, frimerker, poststempler, kopper og krus, diplomer, belter og kniver, leirskjerf, flagg og -vimpler, T-skjorter, film og video, lydopptak, og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[4]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

• 

  På forbundets generalforsamling 18. oktober 1913 ble det drøftet om det kunne avholdes en ukes leir i 1914, faksimalie fra Speideren

• 

  I Speideren nr 3, mars 1914 fortelles det om vanskeligheter med å finne leirplass, men ønsker tilbakemelding fra tropper som ønsker å delta, faksimalie fra Speideren

• 

  I mai kan Speideren melde at leirplassen bare har plass til 200 deltagere, foreløpig påmelding innen 31. mai, faksimalie fra Speideren

• 

  Aftenposten melder 6. juni 1914 om speiderleiren på Hovedøen; "en sportsleir"..., faksimalie fra Aftenposten

• 

  Endelig kan Speideren i juni-nummeret melde at leiren blir avholdt på Hovedøen fra 3. til 9. juli og koster kr. 10,- pr. gutt, faksimalie fra Speideren

• 

  Aftenposten melder om landsleiren i sine spalter 4. juli 1914, faksimalie fra Aftenposten

• 

  Speideren nr. 8 i 1914 har en reportasje om leiren, faksimalie fra Speideren

Mer om

Norsk Speidergutt-Forbund Speiding under den første verdenskrig

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter

Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre

Speiderdrakten: Skjorta – Skjerfet – Skjørt, bukser, strømper og benklær – Luer og hatter – Jakker og gensere – Belter og kniver – Metallmerker – Fløyter og snorer – Leder og peff-distinksjoner – Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker – Kretsmerker – Gruppebånd – Gradsmarkeringer – Dyktighetsmerker – Merkesnorer – Patruljemerker – Hederstegn – Leirmerker – Språkmerker – Andre merker – Samleside

Leir- og turutstyr: Telter – Soveposer – Underlag – Ryggsekker – Sko og støvler – Kniv og belter – Økser – Kokeapparater – Lommelykter – Speiderstaver – Patruljekasser – Spader
– Kanoer – Kommunikasjonsutstyr – Kart, kompass og GPS – Musikkinstrumenter – Nytteløst speiderutstyr – Minneprodukter – Flagg og banner – Pris- og utstyrslister – Samleside

---

Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.

Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

---

Speidingens sentrale kjennetegn

Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.

Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene

Eksterne lenker

• Leiren er også omtalt i Speiderhistorisk skrift Nr 10
• Om Christiania Dampkjøkken A/S. (27.02.2013) i Store norske leksikon: [5]
• Akershus Kommandantskap hadde Kommandantboligen på øya, da sommerbolig for felttøymester og oberst Ole Herman Krag (1837–1916), og hans familie. Viggo Krag-Rønne kan ha hatt et familiært forhold her, som gjorde det lettere i planleggingen av leiren. [6]

Referanser

Vet du mer om "Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!