Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK)

Landsleirer i Norges KFUK-speidere

(Holmestrand 1917) – Sand 1921 – Horten 1928 – Elverum 1932 – Ringerike 1935 – Eidskog 1947 – Verdal 1953 – Stange 1958 –
Stokke 1962 – Tromøy 1966 – Starum 1970 – Seljord 1974 – Øysand 1978 – Jørstadmoen 1982 – Tromøy 1986 – Noresund 1990 –
Solør 1994 med (KFUM) – Jæren 1998 med (KFUM) – Valebø 2002 med (KFUM)

Forbundsvis: Norsk Speidergutt-Forbund - Norges KFUK-speidere - Norsk Speiderpikeforbund - Norges KFUM-speidere - Norges speiderforbund - Norges KFUK-KFUM-speidere

Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK)
Landsleir for:	Norges KFUK-speidere
År:	1921
Dato:	6. til 12. juli
Kommune/sted:	Suldal, Sand i Ryfylke, Rogaland

Sand og Sandsfjorden, foto fra Wikipedia [1].

Sted

Sand i Ryfylke, Rogaland fylke

Båttur med "MS Vindafjord", les om båtens senere skjebne her: [2]. foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 11

Speiderne klar for innmarsj, fra www.speidermuseet.no.

Deltakerne fyller halmmadrassene, foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 11

Sandnesspeidere på landsleiren, foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 11

Alle leirens deltakerne samlet og "stor hilsen" praktiseres, foto fra Ja, jeg vil!, 1990,

Fra www.speidermuseet.no.

Om leirens program og gjennomføring

Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen, før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene.

	Men kjenner du lukten av tare og tang, og hører du klingende toner og sang, ser sjøen som glitrer ved Ryfylkes strand hvor speiderne samles til landsleir på Sand? Teknikk og rutine i leirlivets knep var ennå et tåket og ukjent begrep, men sjarmen var slett ikke mindre for det og ned gjennom tiden alt større den ble.
– Den første landsleiren blir til, fra jubileumsheftet KFUK-speidere 1920 - 1970, se flere speidersitater her –

Program for leiren:

Hovedtema/-aktivitet:

NOEN AV ARTIKLENE OM LANDSLEIREN SOM STOD I KFUK-speiderbladet FØR OG ETTER LEIREN:

Dagsorden

• 07:30 - Revelje
• 08:00 - Linjegymnastikk med parade. Flagget heves
• 08:30 - Frokost
• 10:00 - Bibeltime
• 11:00 - Tur. Konkurranse. Oppvisning etc.
• ??:?? - Middag
• ??:?? - Kaffe
• ??:?? - Foredrag med samtale
• 19:30 - Kveldsmat
• 20:00 til 21:30 - Kameratslig samvær
• 21:30 - Aftenbønn
• 22:00 - Rosignal
• 23:00 - Alt rolig

Deltakere

Det var 250 speiderpiker som deltok på leiren. Av disse var det 50 stk. KFUK-speidere fra Danmark.

Tropper som deltok:

• Haugesund 1 deltok med 10 speiderpiker
• Larvik 1 (KFUK) deltok med 10 speiderpiker, ledet av Anne Katrine Bredvei
• Stavanger. De fleste deltakerne kom fra gruppene i Stavanger
• Kongsberg 1 (KFUK) deltok med 10 speiderpiker
• Risør
• Kristiansand
• Bergen 1 (NSPF) deltok med 5 speiderpiker og 3 troppsledere

Andre kjente deltakere:

• Gunvor Lykken

I Speiderhistorisk skrift nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, kan en lese om det besøket av de femti danske speiderpiker: De vakte atskillig oppmerksomhet og beundring ved sin freidige sang og kjekke opptreden! Margrethe Parm

Les mer om speidingen i Danmark

Minner og omtale fra leiren

Fra jubileumsheftet KFUK-speidere 1920 - 1970 kan en lese "Den første landsleiren blir til!":

- Men kjenner du lukten av tare og tang, og hører du klingende toner og sang, ser sjøen som glitrer ved Ryfylkes strand hvor speiderne samles til landsleir på Sand? Teknikk og rutine i leirlivets knep var ennå et tåket og ukjent begrep, men sjarmen var slett ikke mindre for det og ned gjennom tiden alt større den ble. 100 speidere kom sammen på Sand i Ryfylke. De sov i hus og stelte maten ute. De marsjerte med flagg og trommer og praktiserte alle speiderferdighetene.

I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, uttaler Margrethe Parm om landsleiren:

Det hele var som et eventyr! Tur over fjellet i strålende sol, sjøturen fra Bergen med "MS Vindafjord", liten plass og lite søvn og herlig morgenkaffe i Haugesund. Fest i Stavanger og fest gjennom hele leiren. Ca. 250 speidere og 1 WC - inntil vi lærte å innrette oss! Det var sol og regn, lyng og revebjeller - og sauebjeller! Det siste glemmer vi ikke, men festlig var det tross slit! Margrethe Parm

Leirens bakgrunn og planlegging

Det var Rogaland krets (KFUK) som påtok seg arrangementet og innbydelsene ble sendt ut i mars 1921.

I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, kan vi lese Margrethe Parms ord om leirlivet i på Heistadmoen i 1922:

Har du først prøvet hva det vil si å tilbringe en ferie i leir sammen med gode kamerater, vil du med lengsel se din neste leirtur i møte. En frisk og livsglad speider vil ikke kunne tenke seg noe mer storartet enn dette friluftsliv. Du våkner om morgenen, formelig struttende av sunnhet, energi og livslyst. Du hører reveljen, er i en fart oppe av teppene, kaster ditt nattøy, griper håndkleet, får deg så kanskje et friskt bad eller nøyer deg med vaskevannsfatet. Margrethe Parm

I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra fortelles dette rundt landsleirene:

NKUF hadde en landsomfattende leir i 1917, før Norges KFUK-speidere ble stiftet. Dette er referert i Stavanger Aftenblad august 1917. Fra denne leiren/sommermøtet i Holmestrand skrev 12 år gamle Liv et brev til sin mor. Der sier hun blant annet: "Her er speidere fra alle verdens kanter - fra Kragerø, Sandefjord, Sarpsborg og Arendal!" Hun glemte faktisk at det også var tre danske speiderledere med. Når denne leiren ikke regnes med på listen over landsleirer i vårt forbund, er det fordi den ble holdt før forbundet var offisielt stiftet.

Denne landsleiren var beregnet på de eldre speiderne, som en "førerskole", som her fikk trening i alle slags speiderferdigheter. Diskusjonen om landsleirer gikk blant annet i KFUK-speiderbladet, 1925: "Det ville nok bli en veldig historie for oss å ha landsleir nå som vi har 3600 speidere. Vi får heller dele oss opp og ha kretsleirer." Men landsleirene var ikke ute for godt. Tvert imot - landsleiren i Horten i 1928 ble den egentlige innledningen til den lange rekken av store landsleirer i vårt forbund.

Minneprodukter fra leiren

Det ble ikke laget noe leirmerke til denne landsleir som er kjent eller gjengitt noe sted.

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[3]] På forhånd takk!

NSPF vs. KFUK

• I 1921 var Gunvor Lykken troppsleder og med på KFUKs landsleir på Sand i Ryfylke. Der fant hun og andre ut at de ville starte et pikespeiderforbund utenom Norges KFUK-speidere - det som ble til Norsk Speiderpikeforbund.

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese Gunvor Lykkens ord om leiren og bakgrunnen for et alternativt forbund til Norges KFUK-speidere:

Gunvor forteller om forberedelsene til forbund - om den begivenhet det var i de dager å reise fra Trondheim om Oslo for å komme til Sand i Ryfylke, hvor K.F.U.K. hadde innbudt alle speiderpiker til leir. Om bakgrunnen for stiftelsen av Norsk Speiderpikeforbund har Gunvor skrevet i boken til 25-årsjubileet: «Under leiren hadde vi flere sammenkomster med lederne for K.F.U.K,, mer efterhvert ble det klart for oss at det ikke var muligheter tilstede for et felles nasjonalt forbund. K.F.U.K. hadde at konstituert seg som Norges K.F.U.K-speidere og ville fortsatt bli der. De hadde formet slike bestemmelser som høvet en organisasjon som er ledd av Norges Kristelige Ungdomsforbund, deriblant forandringer av selve speiderloven og løftet. Vi mente derfor at det var nødvendig å lage et speiderpikeforbund som kunne omfatte piker som ikke var medlemmer av Norges Kristelige Ungdomsforbund idet vi også fullt ut ville følge de linjer som Baden-Powell hadde trukket opp for speiderarbeidet. Etter livlig korrespondanse mellom Bergen, Trondhjem og de andre frie tropper, dannet så Bergen etter inntrengende oppfordring, Norsk Speiderpikeforbunds første hovedstyre.» Gunvor Lykken

Norsk Speiderpikeforbund

Utklipp og minner

• 

  Fra jubileumsheftet KFUK-speidere 1920 - 1970

• 

  Speiderhistorisk skrift nr. 11, 2002 omtaler blant annet Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK).

• 

Ukens artikkel

Leiren er presentert slik i ukens artikkel, uke 28, 2021 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 28, 2021

Sommertid er leirtid. For 100 år siden ble speiderpikenes første norske landsleir arrangert. Det var Landsleir Sand i Ryfylke i 1921 i regi av Norges KFUK-Speidere.

Margrethe Parm oppsummerte det slik: Det hele var som et eventyr! Tur over fjellet i strålende sol, sjøturen fra Bergen med "MS Vindafjord", liten plass og lite søvn og herlig morgenkaffe i Haugesund. Fest i Stavanger og fest gjennom hele leiren. Ca. 250 speidere og 1 WC - inntil vi lærte å innrette oss! Det var sol og regn, lyng og revebjeller - og sauebjeller! Det siste glemmer vi ikke, men festlig var det tross slit!

Kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [4]

Les mer om Landsleir Sand i Ryfylke i 1921 her

Vis · På forsiden fra 12. juli 2021(2021-07-12) til 18. juli 2021(2021-07-18)

Om Norges KFUK-speidere

Norges KFUK-Speidere

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter

Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre

Speiderdrakten: Skjorta – Skjerfet – Skjørt, bukser, strømper og benklær – Luer og hatter – Jakker og gensere – Belter og kniver – Metallmerker – Fløyter og snorer – Leder og peff-distinksjoner – Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker – Kretsmerker – Gruppebånd – Gradsmarkeringer – Dyktighetsmerker – Merkesnorer – Patruljemerker – Hederstegn – Leirmerker – Språkmerker – Andre merker – Samleside

Leir- og turutstyr: Telter – Soveposer – Underlag – Ryggsekker – Sko og støvler – Kniv og belter – Økser – Kokeapparater – Lommelykter – Speiderstaver – Patruljekasser – Spader
– Kanoer – Kommunikasjonsutstyr – Kart, kompass og GPS – Musikkinstrumenter – Nytteløst speiderutstyr – Minneprodukter – Flagg og banner – Pris- og utstyrslister – Samleside

---

Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.

Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

---

Speidingens sentrale kjennetegn

Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.

Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene

Eksterne lenker

• Leiren er også omtalt i Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, red. Eivind Strømman