Landsleir Skottland 1943

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Landsleir Skottland 1943
1938 NSF logo.JPG
Landsleir for: Norsk Speidergutt-Forbund
År: 1943 [1]
Dato: 24. juli - 1. august [1]
Kommune/sted: [2] Drumtochty Castle, Skottland [1]
Leder av leirkomité: Norsk Speiderklubb i Storbritannia [1]
Les mer om speidingen i Skottland Flagg Skottland.png

Sted

Drumtochty Castle, Skottland [1]

Slottet Drumtochty Castle, Skottland som den norske regjering kjøpte under krigen, blant annet med en kostskole for norske barn. "Landsleiren" ble avholdt her i 1943. foto fra www.scotlandsplaces.gov.uk [1] .
1943:
Tyskerene klarte ikke å ta knekken på norsk speiding. Norske speidertropper grodde opp utenlands. Dette foto er fra "landsleiren" v/Drumtochty Castle, Skottland, 1943. Lederen i midten er mangeårige forbundsstyremedlem Victor Carlsen, Haugesund, foto fra Landsleir Skottland, 1943 (Norsk Speiderklubb i Storbritannia) / (Norsk Speidergutt-Forbund) [3] [4]

Om leirens program og gjennomføring

Forbundet arrangerte sin første "landsleir" ved Drumtochty Castle i Skottland. Den varte fra 24. juli til 1. august, og der var 29 deltakere. Ingen av speiderne hadde deltatt i leir tidligere med unntakelse av lederne. Leiren lå i idylliske, nesten norske omgivelser.

Leirbålstemningen var typisk norsk med sang og godt humør. Den betegnet en sammensmeltningsprosess mellom speiderbrødre som virkeliggjorde ordene "Speiderbror, her er min hånd”, enten hånden tilhørte en skolegutt, prest, matros, direktør eller en kaptein. Den skotske speiderleder, "Chief Commissioner" besøkte leiren og overvar opptakelsen av tre aspiranter som ble tatt inn i ringen av speiderbrødre.

Som følge av krigen var leiren dels en arbeidsleir og dels en speiderleir. Guttene arbeidet i fire timer pr. dag på et av Det Kgl. Norske Landbruksdepartements skogfelter i nærheten av leiren og på den norske stats eiendom, Drumtochty-Castle. En fikk derfor tilskudd fra Regjeringen til avholdelsen av leiren.

Lengselen mot Norge var sterk, men denne leiren ble for deltakerne et stykke av selve Norge flyttet over til et land hvor nordmenn også i tidligere tider har laget norsk historie. [1] [5]

Dagsorden

Deltakere

29 deltakere. Ingen av speiderne hadde deltatt i leir tidligere med unntakelse av lederne. [1]

Les mer om speidingen i Kina Flagg Kina.png
Les mer om speidingen i Norge Flagg Norge.png

Pris

Som følge av krigen var leiren dels en arbeidsleir og dels en speiderleir. Guttene arbeidet i fire timer pr. dag på et av Det Kgl. Norske Landbruksdepartements skogfelter i nærheten av leiren og på den norske stats eiendom, Drumtochty-Castle. En fikk derfor tilskudd fra Regjeringen til avholdelsen av leiren. [1]

Minner og omtaler fra leiren

Signaturen «Bamse brakar» skriver om Landsleir Skottland 1943 i Speideren nr. 3 1951:
Speideren 3 1951 Om Skottlandlandsleir.png
Speideren 3 1951 Foto av Skottlandlandsleir.png
Landsleir i landflyktighet.
Om du tror det eller ei, så holdt Forbundet landsleir i 1943, midt under siste verdenskrig. Riktignok var Forbundet oppløst her hjemme, men det fortsatte like godt som Norsk Speidergutt-Forbund i Storbritannia. Landsleir er det kanskje også litt fordringsfullt å kalle det, siden det bare var 29 deltakere — 6 ledere og 23 gutter, men disse representerer, som dere skal høre, så å si alle kanter av landet hjemme. Stedet for denne leiren var Auchenblae, Skottland, og deltakerne var flyktninger fra så å si hele Norge. En del var til og med fra Svalbard. Koselige bergensere som tålte å bli ertet som utlendinger, var også med og preget humør og liv i leiren.
Like opp for leiren, et kvarters gang unna, lå den norske stats eiendom, Drumtochty Castle, et middelaldersk slott som huset den norske folkeskolen. En del av speiderne var elever ved skolen der og sto tilsluttet 2. Norge tropp, Drumtochty, med lærer Jacob Rørvik som troppsleder. De øvrige var for det vesentligste fra 1. Norge tropp, London, med løytnant. Bj. Ormstad som troppsleder. Denne landsleiren var på mange måter noe utenom det vanlige. Ingen landsleir har hverken før eller nå senere fått sine samlede utgifter dekket av statsmidler. Foranledningen til det var at den norske stat hadde et verdifullt så- og plantefelt på sin eiendom Drumtochty. Det viste seg helt umulig å få tilstrekkelig arbeidshjelp til ugrastynning av dette feltet. Fra Kirkedepartementet som administrerte denne eiendommen, fikk vårt styre forespørsel fra kirkeminister Nils Hjelmtveit om vi i Forbundet ved hjelp av speidere kunne påta oss dette arbeidet. Vi lovte å ta denne jobben, men vi var jo helt klar over at svært mange deltakere kunne det ikke bli. De fleste av våre rovere, speidere og ledere var i stridende styrker, hæren, flåten, flyvåpenet og handelsmarinen. Bare et fåtall, de som var på skolen og i sivile yrker, kunne vi regne med, slik at de kunne ta dette i ferien sin. En del forhandlinger brakte da det resultatet at Forbundet skulle arrangere landsleiren som arbeidsleir med 4 timers daglig luking i plantefeltet. Til gjengjeld dekket Kirkedepartementet alle leirens utgifter, reiser til og fra leiren innbefattet. Det ble et krypende liv. På fire dro vi oss gjennom de lange planteradene. Aktsomme og våre måtte vi også være, og se oss vel for så vi ikke tok planter istedenfor ugras. Arbeidet var fordelt på 2 timer om formiddagen og 2 timer om ettermiddagen og var anstrengende nok. Utenom disse timene gikk dagene som vanlig i våre leirer, og prominente besøk manglet heller ikke.
Lord Glentanar, den skotske Ofus, som er meget kjent med og en god venn av norsk speiding, gjestet leiren og uttrykte sin begeistring for at det norske speiderarbeidet ble fortsatt under helt frie forhold. Videre hadde vi som gjester fra London en weekend, Einar Bakke, viseformann i |N.S.F. i Storbritannia og styremedlem Bjarne Mund Hopen. Gjentatte ganger hadde vi besøk av skolebestyrer Ivar Benum som senere som troppsleder overtok 2. Norge tropp. En ettermiddag tok vi med buss til Stonehaven, og det var en synlig stolt speidertropp av «landsleirdeltakere* som med norsk flagg i spissen marsjerte gjennom byens gater. Ved Nordsjøens bredder skuet vi her øst ved havet. Tankene gikk over til vårt kjære fedreland og til alle dem av våre kjære og av våre speiderbrødre som led under en kamp. mot det herskende tyranni. Det var en gripende stund, og «øyet ble stort og vått», men ingen var skamfull for det. Troppsleder Odd Klemmetsen filmet i fargefilm en del av leirens begivenheter, og filmen er til utlån i N.S.F. Leirbålene var festlige, varierende og til dels fremmedartet.
En liten speider helt fra Kina ga sitt innslag med sang og tale på kinesisk, og spiste med pinner som om han aldri skulle ha brukt annet skaffetøy i sitt liv. Hans opplevelser i krigens Kina og beretningen om dem var rent gysende og gripende, fortalt ut fra denne unge guttens egne hendinger. Siste leirbålet ble på grunn av ruskevær arrangert i spisesalen på skolen i Drumtochty Castle. Her deltok alle skolens elever, jentespeidere, skolens-personale samt en mengde foreldre. Programmet gikk som på løpende bånd, og tiden ble bare så_ altfor kort. Her kom da det siste «Vær beredt» som en avslutning på denne «landsleiren», i landflyktighet, Forbundets 7de (B). Både leiren og avslutningen bar et sterkt preg av den situasjonen vårt fedreland befant seg i og den takknemligheten vi alle følte over at vi fikk lov til under frie forhold å fortsette den saken vi alle har så kjær. Skulle disse mine linjer nå noen av leirens deltakere, så hilser jeg og ønsker fortsatt god speiding og takk for de gilde dagene vi hadde der, og i arbeidet for øvrig i krigsårene.
Med speiderhilsen «Bamse brakar». [7]

Organisering

Leirens bakgrunn og planlegging

Minneprodukter fra leiren

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirmerker, metallmerker og leirnåler, leirminnebøker, leirhefter, leiraviser, postkort, frimerker, poststempler, kopper og krus, diplomer, belter og kniver, leirskjerf, flagg og -vimpler, T-skjorter, film og video, lydopptak, og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse.
Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[2]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

I 1944 ble det laget en ny utgave av Speiderguttboka. Bakerst er det en kort historikk om forbundets arbeid i utlandet frem til mars 1944 og oversikt over det norske styret i England og Sverige. [1]

Ukens artikkel

Landsleir Skottland 1943 er presentert slik i ukens artikkel, uke 30, 2018 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 30, 2018

Slottet Drumtochty Castle, Skottland som den norske regjering kjøpte under krigen, blant annet med en kostskole for norske barn. "Landsleiren" ble avholdt her i 1943.  foto fra www.scotlandsplaces.gov.uk

Norsk Speidergutt-Forbund ved Norsk Speiderklubb i Storbritannia arrangerte en landsleir i Skottland i 1943 under den andre verdenskrig.

Den varte fra 24. juli til 1. august, og det var 29 deltakere. Ingen av speiderne hadde deltatt i leir tidligere med unntakelse av lederne. Leiren lå i idylliske, nesten norske omgivelser ved det norskeide Drumtochty Castle.

Kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [3]

Les mer om landsleiren i Skottland for 75 år siden

Mer om

Tyskerhjelm1.png Speiding under den andre verdenskrig Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 Speiderguttboka, 1944, Norsk Speidergutt-Forbund.
  2. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  3. Lilje.JPG Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
  4. Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  5. Lederen nr. 4 1945
  6. Lederen nr. 4 1945
  7. 7,0 7,1 7,2 Speideren, nr. 3 1951, Norsk Speidergutt-Forbund.
Vet du mer om "Landsleir Skottland 1943"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!