Landsleir Tromsø 1940 (avlyst) (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Landsleir Tromsø 1940 (avlyst)
1940 Landsleirplassen.JPG
Landsleir for: Norsk Speidergutt-Forbund
År: 1940
Sted: Breivikeidet, Tromsø,
Troms fylke
Denne landsleiren ble avlyst og artikkelsiden vil ta for seg den planlagte leiren.
Les mer om speidingen i Tromsø kommune Tromsø kommunevåpen.png
Sparebok for landsleiren fra Speidermuseet på Laksevåg
Den planlagte leirplassen er sletta til venstre i bildet. I bakgrunnen "Hamperokken" og "Bjørnkartind". Foran "Hamperokken" sees "Divrevarre".[1]
Fagernes i Ramfjord.[1]
Fra leirplaassem. I bakgrunnen "Durmålstind", cirka 1000 meter over havet.[1]
1938: speiderchef Hans Møller Gasmann skriver om befaring av leirplassen i Speideren nr. 3 1938 [2]

Sted

Breivikeidet er ei bygd og et dalføre i Tromsø kommune. Navnet brukes både om Breivikelvas dalføre, som strekker seg fra Ullsfjorden i øst til Fagernes ved Ramfjorden i vest, og om bygda som ligger lengst øst ved Ullsfjorden, Troms fylke

SitatLangt mot nord på nesten 70 grader ser du Tromsø i et lite glimt,
kranset av de lange tinderader, kledt i bjerkeskogens fargeskimt.
Under krans av snebedekte tinder i et eventyrets trylleland,
en oase her i nord du finner, det er perlen i Hålogaland.
Sitat
1949 Speideren header.JPG – Forhåndsomtale i Speideren, 1939

Forhåndstoff om leiren

1938:

Speiderchef Hans Møller Gasmann meddeler i Speideren nr. 7 1938:

1949 Speideren header.JPG

Som dere nok husker, så bestemte vårt Forbundsstyre at den næste landsleir i 1940 - såvidt mulig, skulde holdes i Nord-Norge, og i første rekke skulde det undersøkes om den kunde få plass i nærheten av Tromsø. Jeg har i sommer vært opover for å så om det lot sig gjøre å få leiren der. - Alt reisen opover bestyrket mig i håpet om at vi skulde holde leiren deroppe i eventyrlandet, og helst så langt nord som mulig, forat de som kom søndenfra skulde få se mest mulig av all skjønnheten - foruten midnattssolen da. Jeg har hørt og lest meget om Nord-Norges naturskjønnhet, men jeg hadde allikevel ikke gjort mig forestilling om noget så vidunderlig vakkert. Nu var jeg jo heldig med været da. Når jeg undtar det første stykket - til Bodø - som lå i tåke, så hadde vi en eventyrlig vakker ferd hele veien. Men dermed blev det også dobbelt spennende om Tromsø hadde plassen. Jeg var uhyre spent da Vi bilte inn til Ramfjorden, hvor leiren skulde ligge. Og jeg skal hilse og si at jeg blev overrasket: en slette så diger at vi neppe har den større her sydpå. Litt tuet og ujevn var den jo på sine steder, men en leir skal jo ikke ligge på flatmarkk og tuene var ikke verre enn at de kunde utjevnes med et par spadestikk. Altså plassen har vi, såfremt vi kan bli enige med eierne om betingelsene for å bruke den. Vannspørsmålet vil nok volde endel bry, men der er en deilig elv like ved, hvorfra vi må kunne få vann. Vanskeligere blir det med selve adkomsten - sjøveien - til plassen, men også den lar sig nok overvinne. Og matspørsmålet lar sig nok også ordne. Så er det igjen utgiftene til reisen. Og de blir naturligvis for alle her sydpå meget Større enn vi er vant til. Men reisen er utgiftene fullt verd, og så gjeldet det i tide å begynne å spare. Forbundet tenker på å gå igang med «Sparemerker», slik som flere alt har forsøkt, og med hell. Men begynn alt nu å legg tilside det du kan, så det ikke skal bli mangel på penger som skal hindre dig i å få hvad der kanskje vil bli ditt livs store oplevelse: en reise til Nord-Norge og til en leir i evig sol. Tenk å holde leirbål i solskinn! Hvor mange skal vi tippe på blir med? - Men enten det blir mange eller få, så må du se å bli med. Jeg gleder mig mere enn nogensinne til næste landsleir, midnattssolsleiren.

Eders hengivne
Signatur Hans møller gasmann.jpg
[3]

September 1939:

Speideren nr. 7 1939 skriver om Landsleiren 1940 [1]

1938 Speideren nr 7 forside 001.jpg

Teltbyen neste år skal reises på 70°

Langt mot nord på nesten 70 grader ser du Tromsø i et lite glimt, kranset av de lange tinderader, kledt i bjerkeskogens fargeskimt.
Under krans av snebedekte tinder i et eventyrets trylleland, en oase her i nord du finner, det er perlen i Hålogaland.

Tiden går; om ikke mange måneder er vi inne i selve landsleiråret, 1940. Mange har sikkert tenkt på og spurt både seg selv og andre: «Montro, hvordan leirplassen ser ut deroppe, så langt mot nord?» La oss derfor idag se litt på leirplassen for 1940, slik den nå ligger og venter på de tusener av speidere, som til sommeren skal ta den i besiddelse. De tre billedene forteller jo også endel om plassen og dens omgivelser. Som tidligere meddelt ligger leirplassen inne på Breivikeidet, ca. 25 km fra Tromsø by. Dette eidet, som ligger mellom Ramsfjorden og Ulfsfjorden, er 22 km langt og ca. 3-4 km bredt. Vi kommer til å legge beslag på den søndre delen av dette eidet. Selve leirplassen er helt ideell, en flat, jevn, gress- og lyngbevokset slette med fin, fast sandbunn overalt. Store deler av leirområdet er også bevokset med løvtrær, vesentlig bjerk, og innimellom de små skogholtene finnes mange vakre, idylliske plasser for de små teltbyer som skal bygges opp der til sommeren. Her blir det riktig noe for enhver smak.

Plassen er stor, så der skal bli plass for alle, hvor mange der enn kommer. Leirplassens omgivelser er helt storslagne. De karakteristiske «Tromstinder» omkranset leiren. På vestsiden troner selveste Tromstind og i øst ser vi Hamperokken og Bjørnskartind, 1400 m høye tinder. Vender vi blikket sydover ser vi i bakgrunnen snedekte fjell med det 1000 m høye Durrnolstind. Vi håper naturligvis alle at sola vil stå høyt på himmelen hver eneste dag - ja, natt med. Fra selve leirplassen vil vi riktignok ikke kunne se midnattsola, da de høye fjellene vil skjule den for oss. Vi må noen meter opp i fjellsiden, før vi har midnattsola foran oss, og ved 1-2 tiden om natta vil sola atter kaste sine stråler utover leiren. Blir det sol og fint vær, vil der bli utmerket anledning til badning. Der er en glimrende badeplass nede ved Fagernes i Ramsfjorden.

Adkomsten til leirplassen skjer med dampskip eller bil. Båtene kan gå helt inn til Fagernes, hvor utskipningen vil foregå, og herfra fører der en god, bred kjørevei fram til leiren. Etter ca. en halvtimes marsj på denne landeveien tar vi av til venstre og etter 5 minutters forløp står vi på selve leirplassen. Biler som kommer riksveien fra Narvik eller Tromsø tar av ved Fagernes og kjører veien Ramsfjord-Ulfsfjordem Der vil bli høve til å kjøre bil helt inn på leirplassen.

Vårt store ønske er så at sommeren må komme riktig tidlig neste år, så leirplassen blir tørr og fin til de mange - mange speidere kommer og teltbyen reises deroppe på de 70 grader.

Vel møtt på landsleiren ved Tromsø 1940! [1] [4]

Sparemerkeordningen

Denne ordningen gjorde det mulig å spare til landsleirens påmeldingaavgift.

April 1940:

1949 Speideren header.JPG

Da landsleiren ble bestemt utsatt, kunne Speideren meddele i april 1940 om innløsning av sparemerkene for landsleiren.

I henhold til bestemmelse i sparebøkene innløses merkene fra 1. mai i år,
og siste frist for innløsning er fastsatt til 15. september 1940. Innløsningen skal skje troppsvis. [5]

Ulike vedtak om landsleiren

April 1938:

På Forbundstyremøtet april 1938 vedtok Forbundsstyret at landsleiren skulle ligge i Troms fylke. [6]

1939:

Forbundssekretær Erik Rasmussen besøkte Troms og Tromsø i 1939 [7]

Januar 1940:

1949 Speideren header.JPG

I Speideren nr. 1 1940 kan man lese:

"I henhold til innhentede uttalelser fra Forbundets medlemmer,
har Hovedstyret fattet endelig beslutning om at avholdelsen av Landsleiren utsettes inntil roligere forhold inntrer." [8]

Omtaler

Mars 1940:

Aftenposten-logo.png

I Aftenposten av 27. mars 1940 refereres fra forbundsstyremøte i Oslo.
Der er det tatt beslutning om at Tromsøleiren utsettes "under de nuværende forhold".
Denne beslutningen ble tatt før det tyske angrepetNorge 9. april 1940.

Juni 1940:

Okkupasjonsmyndighetene ville sannsynligvis unngå fokus på negative forhold. I alle fall er meldingen i Agderposten i Arendal den 2. juni 1940 ganske forsiktig: "En del Arendalsspeidere skulle iår vært på landsleir i Tromsø".

Minneprodukter fra leiren

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[2]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Om speiding under den andre verdenskrig

Les mer om speiding under den andre verdenskrig her Tyskerhjelm1.png

Om Troms

Les mer om speidingen i Troms fylke. Troms fylkesvåpen.png

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 Speideren, nr. 7 1939, Norsk Speidergutt-Forbund.
  2. Speideren nr. 7 1938
  3. Speideren nr. 7 1938
  4. Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [1]
  5. Speideren nr. 4 - 1940
  6. Lederen nr. 2 - 1938
  7. Lederen nr. 2 - 1940
  8. Speideren nr 1 - 1940
  9. Lederen nr. 6 1939