Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1924
Kristiania, 1911 – Kristiania, 1913 – Bergen, 1915 – Nittedal, 1917 – Bergen, 1919 – Gjøvik, 1921 – Hamar, 1924 – Haugesund, 1927 – Åndalsnes, 1928 – Mandal, 1932 – Jeløy, 1936 – Trondheim, 1945 – Mandal, 1948 – Verdal, 1952 – Voss, 1956 – Brunlanes, 1960 – Bodø, 1964 – Lillehammer, 1968 – Røros, 1972 – Oslo, 1973 – Lillehammer, 1974 – Ås, 1975 – Tønsberg, 1976 – Fr.stad, 1977 – Tr.heim, 1978
Landsmøter - forbund: Norske Gutters Speiderkorps – Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-Speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-Speidere – St. Georgsgildene – Norges speiderforbund – Norges KFUK-KFUM-speidere
Landsmøter - andre: Trekløverlauget – Old Guides – Fellesrådet for speiderpiker – Norske speideres fellesråd – Speidernes fellesorganisasjon Verdenskonferanser: WOSM – WAGGGS – ISGF
| Landsmøtet 1924 | |
|---|---|
| |
| Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund |
| År: | juli 1924 |
| Kommune/sted: [1] |  Hamar
|
Innhold
Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1924
Sted og arrangører
Det 6. Landsmøtet ble holdt ved Hamar, samtidig som Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund).
Program
Delegater
Saker
|
I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936, skrives det følgende om landsmøtet og landsleiren:  Samtidig med leiren. blev Forbundets 6. landsmøte avholdt. De viktigste beslutninger som her blev fattet var at Forbundets styre herefter skulde bestå av 9 medlemmer (tidligere 7) og at «Tienden» (de 10 % av tilstelninger etc. som tropper og kretser fra 1921 av hadde ydet Forbundet) blev ophevet. Som vioespeiderohef gjenvalgtes Ragnv. Iversen for 6 år. I Forbundsstyret innvalgtes: W. Retz, J. J. Skjerve, F. W. Rieber-Mohn, Ole Eger, Gun. Høgsæt og J. Heidenstrøm. Under leiren blev vicespeiderohefen, Ragnv. Iversen, og forbundssekretær Erik Rasmussen dekorert med Sølvulven, den de begge i høi grad hadde gjort sig fortjent til. Begge hadde vært Forbundet gode menn. Som formann i Revisjonskomiteen av 1917 hadde Vicen, kan man trygt si, gitt speidersaken i Norge dens teoretiske fundament, gjennem brosjyrer, artikler og foredrag hadde han spredt kjennskap til saken i vide kretser, som ombudsmann for utenrikske saker hadde han knyttet forbindelser med utlandet, han hadde startet «Lederen», kort sagt, han hadde vist et initiativ og en arbeidsevne som avtvang stor respekt. Erik Rasmussen fortjente Sølvulven ikke bare for sitt energiske og målbevisste arbeide som forbundssekretær, men også i erkjennelse av det store arbeide han hadde nedlagt i Bergens krets, hvor han var en av pionerene. Og så reiste hver til sitt igjen, bade ledere og gutter like fornøid. For Hamarleiren hadde vært en stor oplevelse for alle, ikke til å glemme. Leiren og landsmøtet bekreftet fullt ut at kravene fra Nittedal 1917 var realisert: Organisasjonen var nu utformet. Økonomien var god. Samarbeidet mellem Hovedstyret og de enkelte tropper og kretser lot ikke lenger noe tilbake å ønske. Også de senere mål som Forbundet hadde satt sig - sammensveisning av de enkelte grupper og fremme av forbundsånd - lot til å være på god vei til å nåes. Det om et samhold og en enighet i leiren som lovte godt for fremtiden. Og derfor kan man trygt si at Hamarleiren bekreftet at speidersaken hadde stått sin prøve i Norge. Ved siden av generalforsamlingen Bergen 1919 er den uten tvil den viktigste begivenhet i den norske speiderbevegelses historie. «Og nu gjelder det å streve videre», skrev speiderehefen efterpå. «Begynn nu med å bygge videre på hvad dere har sett og lært ved landsleiren - slutt dere tett om Forbundet deres. Forbundet vil hjelpe dere, og dere må hjelpe Forbundet». [2] |
Valg og utnevninger
Utdelte hederstegn
Omtaler
- I Norsk Speidergutt-Forbunds årsberetningen for 1924, står det: Under Landsleiren ble det 6. ordinære landsmøtet avholdt. Der ble behandlet forskjellige saker, bl.a. endel lovforandringer og der ble foretatt valg. Professor Dr. R. Iversen blev valgt som visespeiderchef for de påfølgende år. Dærnest ble valgt som styremedlemmer d`herrer lektor W. Retz, Stavanger, lærer J. J. Skjerve, Trondhjem, lektor Heidenstrøm, Oslo, pastor Ole Eger, Hamar og bankass. Gun. Høgsæt, Bodø. Forøvrig henvises det til det fra landsmøtet foreliggende referat. [3]
Veivalg og diskusjon
|
For hver enkelt generalforsamling, landsmøte og speiderting har det til tider vært diskusjoner i forkant og etterkant, om endringer og forslag. Mange vedtak og gjennomføringen av disse har gitt viktige veivalg for utviklingen i Norsk Speidergutt-Forbund. Her skal forsøke å gjengi en del av dette. Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] |
Utklipp og minner
Saker på landsmøtet [4]
Forbundsstyret 1924 - 1927, sittende fra venstre: Ragnvald Iversen, Hans Møller Gasmann, Erik Rasmussen, stående fra venstre: Wilhelm Retz, Thorolf Martens, Fredrik W. Rieber-Mohn, Ole Eger, Gunnar Høgsæt og Johannes J. Skjerve, foto fra Ole Uglands fotosamling, også gjengitt i Femti år for norske gutter [5]
Det første kongelig besøk på en landsleir, HM Kong Haakon 7. og Hans Møller Gasmann i front for flaggborgen på Landsleiren i 1924
Mer om
Norsk Speidergutt-Forbund Norsk Speidergutt-Forbunds sentrale organisering
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,0 2,1 Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen nr. 2 1925
- ↑ Lederen nr. 2 1924
- ↑ Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- Vet du mer om "Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund 1924"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
