Learning by doing
Speidermetodens hovedside – Forpliktelse gjennom lov og løfte – Speiderløftet – Speiderloven – Learning by doing – Bruk av patruljesystemet – Friluftsliv
Samfunnsengasjement – Symbolikk, rammer og lek – Progresjon i aktiviteter og ferdigheter – Medbestemmelse og ansvar – Ideologi
Annet av speidingens særtrekk: Fredsarbeid – Vennskap – God tørn – Bestemors lov – Treningsprogram – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Internasjonalt samarbeid
Sentrale historiesider:
Tidlige speidergutter –
Tidlige speiderpiker –
Norske Gutters Speiderkorps –
Norsk Speidergutt-Forbund –
Norges KFUK-speidere
Norsk Speiderpikeforbund –
Norges KFUM-speidere –
Norges speiderforbund –
Norges KFUK-KFUM-speidere – Old Guides – St. Georgsgildene – WOSM – WAGGGS
Samarbeidsorganisasjoner: Fellesrådet for speiderpiker – Norsk Speiderråd – Norske speideres fellesråd – Speidernes fellesorganisasjon
Learning by doing er et metodisk kjennetegn på speiderarbeid og speiderideen fra starten. Tankegodset bygger på at læring skjer best gjennom aktivitet og i realistiske situasjoner.
Idéene om aktivitetsbasert læring var og er en reaksjon på teoretiske læringsformer i skolen, men bygger samtidig på solid akademisk forskning og grunnlag. Ref bl.a. pedagogen John Dewey[1]
Fra speiderhistorien
Læring ved egenaktivitet: I 1989 bruker Norges speiderforbund begrepet "Læring ved egenaktivitet" som et grunnleggende prinsipp i ledertreningen - og som en formulering som dekker "Learning by doing".[2]
