Lord B-Ps besøk til Norge 1925

Artikkelsider om de ulike besøk av Olave Baden-Powell og Robert Baden-Powell, senere benevnt "lord" og "lady" til Norge, alene eller i sammen.

Olave Baden-Powell: 1927 · 1933 · 1938 · 1945 · 1949 · 1952 · 1964-1966 · 1965 // Robert Baden-Powell: 1911 · 1912 · 1925 · 1927 · 1933 · 1938

Besøkene av verdenssjefene i Norge var viktige milepæler som skapte stort engasjement!

Privat Norgesbesøk 1925 Robert Baden-Powell
År:	1925
Kommune/sted:	Kristiansand med flere (?)

Lord B-Ps besøk til Norge 1925

"Lord" fulgte tittelen da han adlet først i 1929, så her omtalt som kun B-P eller Robert Baden-Powell.

Om notisen nedenfor i Grimstad Adressetidende 14. juli 1925 er riktig, fisket B-P laks blant annet i Tovdalselven ved Kristiansand.

Vi noterer også omtale dette året i Aftenposten 10. juli , Avisa Sør-Trøndelag 11. juli, Nationen 11. juli, Vestlandske Tidende 13. juli, Tidens Tegn 13. juli og 17. juli , Middagsavisen 17. juli, Aust Agder Blad 17. juli og Stavanger Aftenblad 13. juli og i Nordisk Tidende 15. oktober d.å.

Beretninger om besøket

Norsk Barneblad har en flott skildring i sitt nummer 35, 25. oktober 1925. Dette er B-Ps egen tekst, oversatt til blomstrende nynorsk. I denne beretningen løfter speidergeneralen fram som et forbilde mye av det han oppfatter som norske karaktertrekk: "Kva den store spæjarsjefen segjer um Noreg." Den engelske spæjargeneralen sir Robert Baden-Powell hev i sumar vitja Noreg og fiska laks i elvane paa Sørlandet. I siste nummer av bladet sitt, "The Scout" hev han eit forvitneleg lite stykke um denne vitjingi si, og stykket tek mer her: — Dette skriv eg i Noreg. Eg hev just fare tvo, tri mil gjenom den vakraste naturi ein kann ynskja seg, — skogår og vatn, aasar og fjell, eit reint eventyrland for dei som likar aa reika ikring med fiskestong og telt. Klokka seks i dag tidleg var eg ute og fiska, og endaa so langt eg var fraa folk og endaa so tidleg det var, so jamen saag eg ikkje spæjargutar! Eit par stykke kom uppetter paa den andre sida elvi og stogga paa ein hamar beint imot meg. Der opna dei ryggsekkene sine, kveikte baal og daa dei hadde teke seg eit laug, kokte dei kaffi til frukost. Reinslege som dei fleste av landsmennene sine. Alle her, baade menn, kvinnor og born er ljoshærde, solbrende, reine, helsuge og høflege. Og heimane deira er ogso vakre. Um lag alle hus er timbra, kvitmaala med smaa, koselege vindaugo og blomehagar ikring og — reine. Eg gjorde meg erend burtum kvart hus paa dei gardane og for framum i dag og kika etter um der laag avfallsdyngjor og rask paa tunet soléls som paa gardane i England, men fritt um eg saag det minste. Alt var so reint og velstelt, og eg trur at det er denne reinsemdi saman med den vyrdnaden dei hev for kvarandre, som gjer desse folki so lukkelege og fjaage. Og so gilde som dei er mot framandfolk. Illustrasjon til B-Ps skildring av forholdet mellom norske og engelske gutter og eiere av frukttrær. Kilde: Norsk Barneblad, 25. oktober 1925 Ein av grunnane til at dei er so venlege og hjelpesame mot kvarandre er, at dei aldri misser sinnsroi og vert sinte, og det finst ikkje det som ein kallar tjuvetaatt i dei. Dersom ein eller annan hev gløymt noko, eller lagt noko etter seg, so ligg det der, — ingen tek det. Er du varm etter gonga, kann du godt slengja hatten og trøya paa vegkanten, og du kann vera trygg paa at det ligg der naar du kjem att. Der er ei mengd frukttre i Noreg! Du skulde berre sjaa kirsebærtrei! Men i Noreg lurer ikkje gutane seg inn i frukthagane og stel, — dei er for ærlege og gilde til det. Hev dei hug paa nokre kirsebær, gjeng dei inn og spør eigaren um dei kann faa plukka nokre, og han svarar, at det maa dei meir enn gjerne. Han er venleg, for han er ein nordmann. Og naar de, engelske spæjargutar, hev synt det gode fyredømet som alle spæjargutar gjev, vil nok den dagen koma daa alle gutar sluttar aa stela og naska. Dei vil verta ærlege og støe karar, hageeigarane vil verta venlege mot dei og menneski og heimane reine og unelege. Alle vil verta venlege og høflege mot kvarandre, og verdi vil verta betre aa bu i for alle." Vi vet ikke hvordan denne artikkelen kom inn i Norsk Barneblad. Men to år senere , 30. april 1927, har bladet en speiderorientert artikkel signert Torgeir Bjørnaraa. Bjørnaraa (1864-1951) var bl.a. folkehøgskolemann og overlærer ved lærerskolen på Stord.

Utklipp og minner

• 

  1925: Grimstad Adressetidende forteller 14. juli 1925 om B-Ps laksefiske i Tovdalselva ved Kristiansand.

Mer om

Lord og Lady B-Ps ulike besøk til Norge

Referanser

Vet du mer om "Lord B-Ps besøk til Norge 1925"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!