MSK - Fakkelspeidere

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
NMUs fakkelspeidere
02 Fakkelspeidere.jpg
Stiftet: 1948 Tidligere MSK - Fakkeltiden
Lagt ned: 1968 Senere: MSK - NMU-speidere

Menighetene i Det norske misjonsforbund drev et aktivt fakkelspeiderarbeid tiårene etter krigen. Både i den enkelte menighet og sentralt ble det brukt mye ressurser på dette arbeidet. NMUs fakkelarbeid gikk ikke inn i speiderbevegelsen i 1948. Men selv om begeistringen for fakkelspeiderarbeidet var stor, var det også noen som trakk arbeidet enda sterkere i retning av speiderarbeid. I stigende grad ble det vi forbinder med speideraktiviteter trukket inn i arbeidet. Selv om det ble utarbeidet håndbøker, medlemsblader m.v., var det nok stor variasjon mellom fakkelforeningene rundt om i landet. Noen steder liknet det ordinært speiderarbeid, andre steder var det et forsiktig uniformert barneforeningsarbeid. Men målet om å vinne og bevare de unge stod helt klart for de engasjerte.



Misjonskirken Speiderkorps (MSK)s historie deles ofte i fem faser:

01 Fakkeltiden.jpg Fakkeltiden | 02 Fakkelspeidere.jpg Fakkelspeidere | 03 NMU-speidere.jpg NMU-speidere | 04 MSK-speidere.jpg Misjonsforbundets speiderkorps | MisjonskirkenSpeiderkorps CMYK1.jpg Misjonskirken Speiderkorps (MSK)
Andre oversikter: MSK Korpsledelse | MSK Korpsting | MSK Leirer og arrangementer | MSK Trykksaker | MSK Statistikk


Historie

Fakkelarbeidet i Bergen

Troppsbannerer for "1. Bergen fakkeltropp".

Hildur Kvamme (f. Veraas) forteller om fakkelarbeidet i Bergen:

«Jentefakkelforeningen i Bergen ble stiftet 1942 etter et besøk av daværende fakkelsekretær Hans Jacob Frøen. Ledere var: Gerd Amundsen, Wenche Konow, Marit Hervik Larsen, Gerdi Lied.

Etter en tids dvale oppstod jentefakkelforeningen igjen 7. mars 1946 med Inger Tønnessen som leder.

Hildur Veraas overtok som leder våren 1950, og høsten samme år fikk hun god drahjelp av Kari Simonsen. Til å begynne med var det en 8 - 10 trofaste jenter som kom hver tirsdag, men etterhvert økte antallet til 40 - 50. I tillegg kom alle «gnistene», ca 20 stykker i Bethel, med Gerd Langeland som leder. Senere ble det en stor gruppe med «gnister» i Eidsvåg, ledet av Turid Jellestad.

Guttefakkelforeningen i Bergen ble stiftet oktober 1954 av Kari Simonsen. Etter ½ år overtok Otto Granerud som leder for guttene. Otto kom fra Nesodden, og var bosatt midlertidig i Bergen.

Interessen blant guttene var stor og antallet økte etter hvert. Troppen ble delt i to patruljer, med Otto som leder for den ene og Johan Kulsrud som leder for den andre.

Fakkelguttene fra Bergen deltok første gang på leir 1955 på Frekhaug utenfor Bergen.

I 1956 flyttet Otto Granerud tilbake til Østlandet og Johan Kulsrud dro østover omtrent samtidig. Fakkelguttene stod uten ledere, men i 1957 overtok Sverre Livden ledelsen og noe senere begynte også Alf Jellestad som leder.

Antall gutter økte ettterhvert, og det ble behov for flere ledere. Olaf Hilleren og Thomas Bryn Jensen meldte seg nå til tjeneste. Troppen telte ca. 35 gutter og var delt på to patruljer; «Oter» og «Elg».

Etter at Kari Simonsen ble fakkelsekretær i begynnelsen av 1955 begynte Ellen Søfteland som leder for jentene sammen med Margrethe Kulsrud. De hadde begge vært fakkeljenter og patruljeførere tidligere.»

Status 1952

I NMUs jubileumsbok fra 1952 skrev ungdomssekretær Thorleif Holm Glad noen vurderinger av fakkelarbeidet på det tidspunkt:

"Når det så tales om de vansker som vi sliter med i fakkelarbeidet — består også de i en vesentlig grad i det samme problem: Lederspørsmålet. Det har riktignok vært og er andre ting som har lagt småkjelker i vegen, men her har en rett til å vente at de etterhvert vil forsvinne.

Vi er nå istand til å hjelpe våre fakkelforeninger bedre enn noengang før. Vårt depot for materiell og drakter skulle tilfredsstille foreningenes behov. Etterhvert som vi får erfaringer i arbeidet vil det bli lettere for oss alle sammen."

Betlehemsspeiderne valgte en annen vei...

Fakkelarbeidet i Betlehem misjonsmenighet i Oslo vokste frem på 1940-tallet, som i mange andre deler av Misjonsforbundet. Men mens Misjonsforbundet stod utenfor speiderbevegelsen til inn på 1970-tallet, valgte Betlehemsspeiderne en "snarvei".

I festskrift for Betlehem misjonsmenighet, ved 100 års-jubileet i 1977, er omtalen av speiderarbeidet knyttet opp mot disse dilemmaer og veivalg. Vi tillater oss å klippe en stor del av denne omtalen, da den kan gi en grei bakgrunn for NMUs veivalg og for Oslomenighetens valg:

"Fakkel- og speiderarbeidet
Betlehemsspeiderne kunne i 1976 feire sit 20-årsjubileum. Speiderarbeidet har derved - gjennom oppnådd modenhetsalder - klart vist sin berettigelse og naturlige plass i menighetslivet.

Ved jubileet i 1976 markerte man 20-årsdagen for våre speideravdelingers tilslutning til henholdsvis KFUK og Norsk speiderguttforbund. Speiderarbeid i videre forstand har det imidlertid vært drevet i Betlehem helt fra begynnelsen av 40-tallet. Ønsker man å føre linjene ennå lenger tilbake, kan det forsåvidt påpekes at det allerede i 1930-årene fantes en form for organisert barnearbeid for aldersgruppen 9-13 år. De gamle metoder hvor guttene og jentene henholdsvis leste høyt av bøker og strikket på møtene sine, ble imidlertid etter hvert opplevd som avlegs og lite attraktive.

Den brennende fakkel
Da NMU i 1941 - sterkt inspirert av den tradisjonelle speiderbevegelse - tok opp fakkelarbeidet på sitt program, fant en det i første omgang naturlig å slutte seg til dette. Navnet "fakkelforening" har sammenheng med NMU's gamle emblem som hadde form som en brennende fakkel. NMU kalte i 1941 cand. theol. Hans Jacob Frøen til å ta seg av organiseringen av dette arbeidet. Til tross for krigstidens mange restriksjoner og vanskeligheter forelå det etter relativt kort tid både en fakkellederbok , en håndbok for fakler og en rekke andre hjelpemidler som også fakkelederne i Betlehem kunne gjøre seg nytte av."

I Narvik gikk fakkelspeiderne inn i speiderforbundet

Misjonsmenigheten i Narvik hadde et omfattende arbeid i årene etter krigen. Hans Hardersen, en av pionerene, forteller selv:

”Det startet med at Ole Plener startet en fakkelpatrulje i 47-48 i Misjonshuset. Noe senere, i 50-52, kom det besøk fra forbundet med Oterholt, som holdt en glimrende agitasjon for fakkelarbeidet.

På dette tidspunktet var det allerede sterkt på tale å gå inn i speideren, men etter Oterholts råd ble det besluttet at i tillegg til troppen i Narvik, skulle vi forsøke oss med speiderarbeide på Kvitsandøra der et meget godt søndagssskolearbeid, med meg som leder, foregikk.

Jeg startet arbeidet umiddelbart med de største av barna. Den vokste raskt til 4 patruljer: Løve, Elg, Hauk og ekorn. Ragnar Rødang ble nestleder og patruljefører. De andre patruljeførere ble Hermann Myrvang, Edgar Bervik og Gustav Edvardsen.

Men også jentene kom med. Vi startet egen tropp for Kvitsandøra og med Gerda Ravn og Arna Olsen. Jeg husker spesielt hvor fine de var i sine spesialsydde uniformer – fakkeluniformer.

Men det ble snart klart for oss at vi måtte inn i speideren for å kunne drive rasjonelt. Plener meldte inn sin tropp og jeg tror den fikk navnet Narvik 5. Jeg meldte inn min tropp og det ble Narvik 6. tropp.

Narvik 6. tropp hadde sine lokaler i Søndagsskolebrakka. Jeg var nu søndagsskolebestyrer, speiderleder for jenter og gutter. Det ble etter hvert for hardt.

Jentetroppen fikk egen leder, Ragnhild Kimsås, og de hadde sporadisk møte sammen med guttene. Den ble seinere oppløst.

Vi hadde flere utflukter. Til Råna med Saltenbåt, overnatting ved de idylliske vannene i Råndalen. På lørdagen kom jentespeiderne uventet på besøk. De syklet landeveien. Det var stor stas. Vi badet og steikte fisk som vi hadde fanget. Samlet syklet vi tilbake til Narvik. En uforglemmelig tur!

Siden hadde vi tur med tog til Sildvik, gikk derfra over fjellet til Beisfjord og tok bussen hjem. På denne turen var jentespeiderne med. Gerda Ravn var da leder.

Ragnar Rødtan viste seg snart som en ledertype. Han ivret for at vi måtte få til en leir på åtte dager på Herjangsfjellet. Jeg var betenkt for jeg fikk ikke fri fra min jobb. Han sa da at han kunne administrere det hele, og jeg sa ja. Han organiserte da transport frem og tilbake, fikk i stand leveranser av mat og drikke.

Jeg besøkte dem lørdag. Da hadde de stillet seg i geledd fra bussholdeplassen til leiren ved Skoddebærvannet. Jeg gikk der som en general mellom leddene. Jeg ble rørt av det hele.

Ragnar Rødtang utviklet troppen til det utrolige. På få år fikk han reist et speiderhus for troppen. Gjeldfritt! Han foretok flere turer: Vandring over Finnmarksvidda vinterstid med guttene osv. Troppen eksisterer fremdeles, men Ragnar er død.

Fakkelspeiderne i Misjonshuset gikk over til speiderforbundet og deltok i landsleir sydpå. […]

Fakkel og speiderarbeidet sluttet gradvis av seg selv da lederne etablerte seg på andre felter. Noen giftet seg og andre reiste fra byen.

Den eneste som er igjen er 6. Narvik speidertropp som holder til på Fagernes, en bydel av Narvik. Den er utgått av søndagsskolen som ble drevet av Misjonshuset, nu Misjonskirken.

(Jeg har en del bilder fra diverse utflukter. Det samme har Arna [Karlsen])
Hans Hardersen, Narvik 13/2/1999

Fakkelarbeidet - med klar kristen profil

I et av brevene i NMUs fakkellederkurs gis følgende råd om forkynnelsen:

«... Men begynn ikke for tidlig å snakke om Frelsen til Faklene, snakker vi om at de burde bli Frelst, kan vi lett skape tvil hos dem. Husk på at alle er Guds barn, til de bevisst går bort fra Jesus. Så de fleste av våre Fakler er Guds barn. Vår oppgave blir stort sett derfor å hjelpe de til åbli bevart i sitt barnesamfunn med Jesus.»

År for år

1948

Ca 200 fakkeljenter og gutter samles til Fakkelleir på Misjonsforbundets «Solvang» i Asker sommeren 1948. En deltaker beskriver åpningsdagens regn som et løfte om velsignelsesstrømmer fra Gud. Deltakerne fra Skien, Solum, Larvik, Drammen og Oslo bodde i telt og innendørs. Den enkelte tropp tilberedte maten på sin egen grue. «Lørdagskveldene bød på sin tradisjonelle leiroverraskelse. Denne gang ble det isbøtter og krem, som gled ned under stor begeistring.»

1949

  • I Vi Juniorer 5/49 leser vi at Mia Kristiansen (senere Gundersen) fra Betania Fakkeljenteforening i Skien har samlet inn tre stikkekort fulle i ungdomsuken.
  • Onsdag 16. mars 1949 ble sytten fakkelgutter opptatt på Fjellstrand. Guttene hadde gjennomført sin aspiranttid, tatt 1. grad og de var fyllt 10 år. Ved opptagelsen avla guttene fakkelløftet. Guttene ble delt i fire lag, og lagledere er Sven Petter Urianstad, Harald Berggren, Jan Vasdal og Odd Hellerud.
  • I tiden 5. - 10. juli 1949 arrangeres fakkelleir for Østre distrikt på Solvang i Asker. En deltaker forteller om telter i flotte linjer, stativer til å sette kjøkkentøyet på. Drammenstroppen hadde med en fullt montert feltovn.
  • Fakkelspeiderne i Tromsø deltok sammen med fakler fra Narvik og Målselv, i leir på Jensberg i Målselv sommeren 1949. 60 fakler deltok.
  • Etter leiren i Målselv snakkes det om en nordisk leir i Ofoten et sted?
  • Drammens fakkelgutter vant NMUs æresbanner for 1949.

1950

  • Nesoddfaklene forbereder seg ivrig til leirsommeren 1950. Patruljene har hard konkurranse seg i mellom om den beste prøveleiren, med kjøkkenbord og fettgrop.
  • 150 fakler deltar på det som kalles NMF’s første landsleir. Leiren foregikk på «Solvang» sommeren 1950. Programmet vekslet mellom bibeltimer, møter, sport, idrett, speiderøvelser og konkurranser. «Vi er ikke i tvil om at på evighetens morgen skal også resultatet fra denne leiren åpenbares.»
  • Fakkeltroppen «Konvallen» fra Haugesund presenteres fordi de gjorde en ekstra sterk innsats i ungdomsuka 1950.
  • I 1950 begynte Tor Strøm Andersen sitt arbeid i NMU. Fra 1/1/1951 fikk konsentrere seg spesielt om fakkel- og juniorarbeidet.

1951

  • Faklene på Østlandet kom sammen til skistevne på Solvang søndag 4. mars 1951. Været var på topp og der var konkurranser både i langrenn og hopp. Drammens-guttene forsynte seg grådig av premiebordet.
  • I Vi Juniorer 1/51 er det en egen spalte for stammeledere.
  • Se VJ 2/51 - med kloke råd til ledere.
  • Våren ‘51 besøkte Tor Strøm Andersen Lista, der pastor Fjalset måtte trå til som leder fordi de som var ledere hadde flyttet. Der var håp om ny giv og en ny leder.
  • Tor Strøm Andersen beskriver våren ‘51 Haugesund fakkeljenteforening, med sin leder Lilleba, som «nok den største vi har».
  • Sommeren ‘51 arrangerer Haugesund Fakkeljenter fakkeljenteleir på Grinde. Østre distrikt har leir igjen på Solvang. I Søndre distrikt samles man på Haukenæsodden ved Nordsjø.
  • På NMUs årsmøte 1951 mottar Kristian Ringstad Æresbanneret til odel og eie på vegne av Drammen fakkelgutter. Drammensguttene hadde vunnet banneret tre

ganger på rad.

1952

  • I 1952 feiret NMU sitt 40-års-jubileum. 5 - 600 fakler, junior og ungdom kom sammen til jubileumsleir i Skien .
  • Hildur Veraas var leirsjef da 75 fakkeljenter fra Stavanger, Haugesund og Bergen hadde leir på Kvamskogen sist i juni 1952.
  • Fakkelsekretæren reiste omkring i landet, også høsten 1952. Han refererer i VJ 11-12/52 fra Kristiansund, Trondheim, Herøya, Oslo, Bergen og Stavanger. Fakkelsekretæren skryter av eget musikklag i Stavanger, men «ellers var bevertningen fin og stemningen stor da jeg kjørte filmen fra Skien baklengs.» I Skien inviterte Arvid Ottersen til ledermøte for Skiensfjordens fakkelledere. Slike møter hadde de hvert halvår.
  • 5. juledag 1952 hadde Mjøndalens fakkelgutter og jenter juletrefest - med fullt lokale. Ekstra høytid ble det ved opptakelse av 6 jenter og 10 gutter som 1. grads fakler. Blant lederne nevnes Ivar Karlsen og Ida Amundsen.
  • På Bøle ved Skien har man et nystartet arbeid høsten ‘52. Faklene er delt i stammene Blåveis og Freidig. Eva Aas er hovedleder.

Fakkel-leiren på Ungdomsheimen, Kvamsskogen i juni 1952 samlet fakkeljenter fra Haugesund, Stavanger og Bergen. Jentene kom sammen under mottoet «Jesus i hjerte». Leiren varte fra tirsdag 24. juni til søndag 29. juni. Deltakerne møtte i Bergen og dro sammen til Kvamsskogen.

I et oppsett fra Erling Skallerud kan vi se hva som var typisk leirmat:

  • Småsuppe - 7 personer pr kg. kjøtt
  • Fiskepudding - 6 personer pr. kg.
  • Lapskaus - 7 personer pr. kg. kjøtt
  • Seikaker - 7 personer pr. kg.
  • Pølser - 4 personer pr. kg.

1953

  • Tolleif Andersen har etterhvert deltatt på mange fakkelarrangement. Våren ‘53 stillte han opp i full fakkelmundur på fakkelmøte i Trondheim. Der er mange i Trondheim, melder han i Vi Juniorer, - og spennende var det med så mange gnister. Tolleif forteller også fra besøk i Kristiansund - og hilser med «hjertelig fakkelhilsen med klapp som sitter fast i taket»!
  • Bergen drev et stort arbeid. Våren ‘53 var der fem patruljer foruten Gnistene. Jentene var i patruljene «Fremad» og «Kvikk». Hildur var leder, men oppholdt seg på Fjellhaug bibelskole. Derfor var det assistenten Kari som drev arbeidet denne perioden.
  • Anki Stordal leder Askim-faklenes musikkforening, med trekkspill, mandolin, gitar og ivrige sangere.
  • Våren 1953 startet man fakkelgutt og jente-forening på Betel i Gjerpen. Fakler fra Betania, Skien deltok ved stiftelsen, det samme gjorde fakkelsekretær Tor Strøm Andersen.
  • NMU planlegger lederkurs i tiden 21. - 27. juli 1953 for ledere og assistenter. Programmet skulle omfatte foredrag, praktisk fakkelarbeid, møter, festlig samvær osv. Fakkelsekretær Tor Strøm Andersen og ungdomssekretær Tolleif Andersen skulle være med som ledere - på Elim i Heddal. Men leiren ble avlyst på grunn av for liten påmelding.
  • Våren 1953 besøker fakkelsekretæren foreningene i Nord-Norge. I en rapport nevner han at i en av Misjonsforbundets menigheter driver de speiderarbeid «i steden for» fakkelforening.
  • I Berlevåg deltar omkring 30 gutter i fakkeltroppen. Sist i juni drar de på leir ved Misjonsforbundets lokale i Auster-tana.
  • På NMUs årsmøte i Narvik i juli ble æresbanneret for 1953 tildelt faklene fra Mjøndalen.
  • NMU strever med å holde tilstrekkelig lager av fakkeleffekter. Den økonomiske situasjonen fører til at lageret blir for lite, med følgende «klikk» ved store bestillinger like før ferien.
  • Høsten 1953 arbeider man med en revisjon av den 10 år gamle fakkelboka. Den vil nå bli felles for guttene og jentene. Det vil også komme inn nytt stoff, - bl.a. om uniformsregler, hilseregler, distinksjoner, valgfrie prøver for jentene og tillegg i forbindelse med gradene.
  • Arvid Ottersen i Skien skriver i juni 1953 en sang, «Solskinn». Et av versene lyder

Når du våkner hver en morgen,
syng en sang.
Syng om livet, syng om våren,
dagen lang.
Syng når du er trist i sinnet -
da skal hver en sorg forsvinne -
syng en sang.

  • Det er tydelig at man satser på sangen, og fakkelsekretæren melder høsten ‘53 at Fakkelsangboka skal få ny innbinding, stive permer, og et nytt alfabetisk register.
  • I Gjerpen er Ingrid Aas, Rakel Glenna og Bjørg Susaas aktive fakkeljente-ledere.
  • NMU tar opp igjen tanken om lederkurs, og inviterer til kveldskurs i Betania Skien fra mandag til fredag ei uke i oktober 1953.

1954

  • Fakkelsekretæren varsler på nyåret 1954 at samtidig med at fakkelboka er ferdig vil det også komme spesielle skjerf og luer for gnistene.
  • I januar 1954 feirer Mjøndalen Fakkelforening sitt 10-års-jubileum, bl.a. ved å ta opp syv nye fakler.
  • Vinteren ‘54 var kraftig, og på Luksefjell ved Skien var veiene stengt i flere uker på grunn av stort snøfall. En søndag i mars dro allikevel 35 fakler fra Gjerpen av sted. De kom fram, og under ledelse av Olaf Rønningen, bidro de til fest - som Luksefjell-folket selv hadde dekket til!
  • 22. mars 1954 var fakkellederne i Skiensfjorden samlet til halvårsmøte. 27 ledere deltok og stemningen var optimistisk. Det ble meldt om mange nye ledere, gjerne nyfrelste juniorer.
  • I Kristiansand samlet Tolleif Andersen og Tor Strøm Andersen fakkelledere til kurs våren ‘54.
  • På Vestlandet planlegger Haugesund, Stavanger og Bergens-troppene felles fakkelleir på Ryfylke folkehøyskole i Sand, sommeren ‘54. Det bemerkes i denne sammenheng at vestlendingene nå «for første gang» skal ha med en guttetropp. «... på Østlandet har vi jo nesten bestandig hatt fellesleir...».
  • Våren 1954 markedsfører NMU det nyeste fakkelmateriellet. Årsstjerner i sølv og gull, forgylt kr. 0,50, Søndagsskole «S», hvit plastikk kr 0,25, Den nyredigerte Fakkelboka ca kr. 3,50. NMU har også laget en ny medlemsbok.
  • Sommeren 1954 var juniorer og fakler fra Møre og Trøndelag samlet til felles leir på Varde fylkesskole.
  • På sin vestlandstur høsten ‘54 treffer fakkelsekretæren en rekke fakler og ledere. I rapporten i Vi juniorer nevnes lederne Ester og Lovise Jakobsen i Stavanger, Lilleba Quale og Ludolf Brekke i Haugesund.
  • Bjarne Kommedal starter fakkelforening i Stavanger. På Bøle setter Arvid Ottersen (ex. Skien) i gang med gutteforening.
  • Julen 1954 deltar mange fakler i salg av «Kristen jul», et blad utgitt av Ansgar forlag.
  • Før jul oppsummerer Tor Strøm Andersen sine besøk i Skiensfjorden. Stedsnavnene forteller mye om stor aktivitet: Gjerpen, Bøle, Luksefjell, Skien, Siljan, Skotfoss, Solum, Vold, Herre, Herøya og Kviteseid.
  • I Gjerpen arbeider de med hytteplaner. Olav Rønningen m-fl. arbeider med å innrede et gammelt busskarrosseri til formålet.
  • 1. desember 1954 slutter Tor Strøm Andersen som fakkelsekretær for å bli menighetsforstander i Arendal.

1955

  • På Nesodden ble Misjonshuset for lite da faklene hadde fest med medlemsopptakelse. Derfor ble det leid et ungdomslokal for arrangementet. 22 fakler ble opptatt. Blant lederne nevnes Anne-Lise, Jan Andresen. Faklene på Nesodden teller ca 70 stk, nyåret 1955.
  • Etter at TSA sluttet som fakkelsekretær overtok Tolleif Andersen redigering av Fakkelposten. Kari Simonsen, fakkelleder i Bergen, presenteres som fast medarbeider i Fakkelposten.
  • Våren ‘55 hilser Bergens fakkeljenter gjennom Fakkelposten. De beretter om aktivt arbeid med grader og prøver, og om mange turer i skog og mark. I nummeret etter gir lederen, Kari Simonsen , gode råd om å pakke sekken for tur.
  • «Kari, hvem er det? Jo, ny fakkelsekretær, gett!» - skriver Tolleif Andersen i Fakkelposten i mai 1955.
  • Arbeidet på Bøle gikk litt opp og ned, helst på grunnn av ledermangel. Våren ‘55 var det ny optimisme, og de fire stammelederne heter Torbjørn Walstrøm, Walter Foss, Kjell Tore Winger og Oddvar Sneltveit. De fire stammene heter Rein, Ørn, Falk og Kvikk. Hovedleder Arvid Ottersen presenterer også stolt leikesjefen, Kjell Aslak Ballestad og ordenssjefen, Åsmund Gonsholt.
  • I forbindelse med Ungdomsukene 1955 samlet fakkelforeningene inn kr 1.693,85 tilsammen. De ulike bidrag var Larvik 20.-, Gjerpen fj 225,85, Skien fj 237,50, Stavanger fj 210.-, Skien fg 115,50, Gjerpen fg 85.-, Mjøndalen fj 600.-, Haugesund fj 200.-.
  • Leirplaner sommeren 1955: Søndre: Kviteseid. Vestlandet: Frekhaug v. Bergen. Østre: Klund - Rødenes.
  • Faklene vil underholde en misjonær, og i juni ‘55 presenteres faklenes egen misjonsbøsse!
  • Anne Lise Lunden er ivrig fakkeljente i Mjøndalen. Gjennom stor innsats bidrar hun til at faklene i Mjøndalen - igjen - får Æresbanneret for 1955.
  • Søndag 8. mai 1955 - på 10-årsdagen for Frigjøringen - kom over 200 fakler sammen på Bøle til fakkeldag. Der var sang, fakkelmøte, sporleik og brussalg. Bøle-guttene vant sporleiken. Gjerpens-faklene hadde egen buss, mens Herøya-faklene marsjerte til stevnet.
  • Turid Jellestad, 12 ½ år fra Bergen, skriver i Fakkelposten et interessant lite brev. Hun forteller om at hun har gått 3 år i fakkelen og 2 år i gnisten. Nå er hun nettopp ferdig med 5. graden. Hun har også gått 10 år i søndagsskolen! Hun forteller at det er en ting hun lurer på: «... og det er hvordan vi skal sette opp et telt. Når jeg spør lederne hvordan vi skal gjøre det, svarer de bare at det gjør ingen ting om jeg ikke vet det. Vil dere være så snill å skrive hvordan vi skal gjøre det?» Fakkelsekretæren, KS, svarer ivrig i samme blad. - Og Turid blir omtalt som den første Fakkel som har tatt 5. graden.
  • NMU tilbyr korrespondansekurs for junior- og fakkelledere, - med fokus på forkynnelse.
  • I Fakkelposten hilser de 27 fakkelguttene fra Gjerpen, - med takk til fakkelsekretæren for besøket. «Kari Simonsen har deltatt og gitt oss mange gode råd og tips, samtidig som vi har fått nytt pågangsmot og ny iver til å gå på i vårt arbeide.»
  • På lederkurset i Skien 17/10/55 var et av temaene - for de ca 20 deltakerne - «Fakkel eller speider. Diskusjon.»
  • Før jul 1955 får alle fakler en hilsen fra NMUs landsstyre. Landsstyret består av Rolf Drangsgaard, Sverre Farstad, Th. Gran-Nielsen, Ivar Jarstein, Per Jellestad, Ole Lie Hansen, Arnold Mediaas, Torkild B. Oterholt, Hans Magnus Reiersrud, Oddvar Zakariassen - og Erling Skallerud.

1956

  • I Fakkelposten 3/56 forteller KS at hun planlegger å besøke Lista, Kristiansand S., Grimstad og Arendal. Et besøk av fakkelsekretæren kan inneholde offentlige møter, propagandakvelder, ledermøter m.m. Vi hører også at Kari har vært noe syk.
  • I Bergen var det Hildur Veraas som dro arbeidet i gang. Etter fem års innsats og ett års permisjon pga. utenlandstur slutter hun. Som ny leder i Bergens piketropp overtar Inger Margrethe Kulsrud.
  • Fakkelsekretæren, Kari Simonsen, er ivrig og oppmuntrer sterkt til at faklene skal ta grader. På melodien «Tipperary», sannsynligvis inspirert av en annen speidersang, skriver hun en sang om «femtegraden».
  • I Fakkelposten oppsummerer KS Sørlandsreisen. På Lista er det en flott barneforening som sikkert blir til 2 ekte Fakkelforeninger. Ledere er Odd og Bjørnhild. I Kristiansand var det mange fakkeljenter, men få ledere. Hun regner med at det skal bli bedre med Rigmor i spissen, og kanskje Ester, Judith og Kirsten som stammeldere. I Grimstad var flokken stor og fin. Solveig er leder. Bjorbekk er nystartet, - og har allerede 60 - 65 fakler.
  • Våren 1956 tilbyr NMU et korrespondansekurs for fakkelledere og lederaspiranter. Kurset omfatter 10 brev og kurset favner spørsmål som Stammemøter, troppsmøter, lederproblemer, grader, kontingent, fakkeldrakten, andaktene m.m.
  • Våren 1956 startes det både gutte- og jentetropp på Bryne! På Nesodden slutter Dines Aslaksen som leder for guttetroppen, og Svein Floor overtar. I Gjerpen avslutter Rakel Glenna etter tre år som leder i jentetroppen. Torbjørg overtar.
  • I Fakkelposten 6/56 presenterer Tronheims guttetropp 14-åringen Sven Otto Brechan, som har tatt 5.-graden, kanskje som den første gutt i landet? Som ledere i Trondheim underskriver J. Gullstad og E. Pedersen.
  • NMU reklamerer våren ‘56 for nyttige effekter; håndbøker, sangbok, gutteskjorter, jenteskjorter, fakkelbelte, fløytesnorer, luesnor, filtfakler, gradsbøker, innmeldingsskjema, stempel, rullebok, skaut, luer, stjerner, «S», blader.
  • På fakkelleiren i Tvedestrand sommeren ‘56 deltar bl.a. 25 svenske fakler (VP & VF) fra Forshaga. Leiren fikk omtale i Agderposten.
  • Skiensfjordens leir på Luksefjell samlet 100 deltakere. Regnet var neppe det viktigste på leiren, men det satte sitt preg på dagene.
  • På Lista fant man et misjonshus, ei løe og en metodistkirke. Og det var tilstrekkelig som base for Sørlandets fakler som kom sammen til leir i august. Dette var den første sørlandsleiren.
  • Fakkelsekretæren oppsummerer leirsommeren og konstaterer at ca 500 fakler har vært på leir.
  • Odd Ommundsen, Stavanger, mottar på troppens vegne NMUs æresbanner for innsatsen i Ungdomsuka 1956.
  • Høsten 1956 planlegger KS besøk i Askim, Nesodden, Mjøndalen og Trysil.
  • Ellen M. Ingebrigtsen er fakkelleder i Bergen. Hun skriver i Fakkelposten en varm takk for sist etter sommerens leirer. Hun ønsker at alle skal være «levende fakler for Jesus»! Hun oppfordrer samtidig faklene om å sende brev til Bergensernes «brevkveld» den andre oktober.
  • 15. november 1956 starter fakkelgutt-arbeidet i Salem, Kristiansand. En av lederne er Gunnar Verås.

1957

  • På nyåret 1957 var Hans Aas, Tolleif Andersen, Knut Røed og Kari Simonsen sekretærer i NMU. Erling Skallerud var administrerende ungdomssekretær.
  • «Stakkars Kari» tenkte eg. «Krabbene har nok fått møje mad av na, i dag. Hu’ e’ nok grønne i fjese, når ‘u komme. Og så e’ hu’ vel heilt igjønåblåste.» Slik skriver Esther som står på kaia og venter på Fakkelsekretæren som kom med «Haugesund» fra Haugesund en vindfull tirsdag i 1957.
  • Kristiansands fakkelgutter er i vekst. Ved starten var de 14, og noe utpå nyåret rapporterer de at de er 40 gutter. Guttene er fordelt i tre stammer. I Fakkelposten forteller de om aktiviteter som grader, hobbykvelder og underholdningskvelder. På hobbykveldene lager de modellfly og driver med kurvfletting.
  • Fakkelsekretæren besøker Kristiansand, Lista, Bjorbekk, Grimstad, Skien, Bøle, Gjerpen og Herøya. Alle disse stedene driver fakkelarbeid.
  • Landsleiren for fakler ble arrangert på Sjøstrand bad 25. juni - 1. juli. Dette er NMUs første landsleir bare for fakler. Sjøstrand har god plass for telt, for leirbål og for bading. Over 300 fakler og ca 40 ledere deltar på leiren som har mottoet «Jesus alene». Eivind Oterholt var bl.a. teltsjef på leiren. Knut Røed var bibelleder og Arvid Gundersen deltok også på samlingene. Fakkelsekretæren, Kari Simonsen, var leirsjef.
  • Like før landsleiren kan NMU sende ut egne slips for troppsledere og assistenter.
  • Etter landsleiren deltok Kari Simonsen på leir med Trondheims-faklene i Vassbygda. Senere besøkte hun Kristiansund, Byskogen (utenfor Kristiansund), Bergen, Haugesund, Stavanger og Mjøndalen.

1958

  • I Fakkelpostens 1. nummer for 1958 dveler fakkelsekretæren ved faklenes løsen; «Fremad i renhet, sannhet og enhet».
  • Gjerpens guttetropp presenteres som en av landets største, med sine 40 gutter. I Fakkelposten 2-3/58 viser de sine aktiviteter, som nedfiring i tau langs fjellkanten, fastbinding av pasient til provisorisk båre og armgang i tau fra tre til tre. Troppen er ofte på tur og de er glade i friluftsliv. Det fortelles at de ofte har offentlig møte lørdagskvelden når de er på tur.
  • Tre nye tropper ønskes velkommen våren 1958; Porsgrunns guttetropp, Solums piketropp og Solums guttetropp.
  • Troppene i Skiensfjorden avholdt ledermøte 24. februar med 20 troppsledere og assistenter. På neste møte skal også stammelederne delta, - og da ventes 40 - 50 deltakere. 24. mars var det nytt ledermøte i Porsgrunn. Herløw Kollstad refererer i Fakkelposten. Hovedsaker var de kommende fakkelleirer og presentasjoner av de ulike troppene. Sørlig var det oppmuntrende å høre fra de nye troppene!
  • Våren ‘58 reklamerer NMU for nye merker: Bibelmerket, Røde Kors-merket, Hedningemerket, Friluftsmerket, Livredningsmerket, Misjonsmerket, Kunnskapsmerket, Telegrafist-merket, Søndagsskole-S, NMU-merket, Musikkmerket. Luene leveres i str. 52-59, og beltene i nr. 70, 75, 80, 85 og 90.
  • Ludolf Brekke har vært leder for Haugesunds guttetropp siden starten. Nå overtar tidligere troppsassistent Olav Throndsen. I Skiens guttetropp slutter troppsleder Rolf Ådnå.
  • Porsgrunns jentetropp er to år gammel. Bergljot Gundersen er troppsleder og Gerd Tallaksen assistent. Stammeledere er Laila Karlsen og Ellinor Gundersen. Guttetroppen hadde sitt første møte 18. februar 1958. Herløw Kollstad er troppsleder og Kjell Høgestøl assistent.
  • Herre piketropp introduseres som nykommer våren ‘58, det samme gjør Ålesunds jenter.
  • I Bergen går troppene godt. Jentene er 40 stk i fem stammer samt «gnistene». Både gnisten og stammene ledes av stammeledere og fakler som selv begynte som fakler. Guttene er 30 stk i tre stammer. De har tydeligvis satset på gradsarbeidet.
  • Sammen med fakkelsekretæren avhold Haugesund fakkeluke sist i juni. Haugesunds jentetropp er landets største, med ca 100 jenter og åtte stammer.
  • I begeistringen fra Haugesundsbesøket reiser Kari Simonsen videre til Stavanger, til Lista og til Kristiansand. Alle steder opplever hun tropper i vekst.
  • Materiellsituasjonen er stadig bedre. «Alt materiell er nå på lager» skriver Kari. Samtidig er sangboka, som har vært utsolgt en stund, kommet i nytrykk - med ny innbinding.
  • Høsten 1958 presenteres begrepet «lederstamme». Dette er et sted der ledere og assistenter kan komme sammen og utveksle erfaringer og kunnskaper.

1959

  • Fra september ‘58 er Kari Simonsen sykmeldt. Våren ‘59 takkes hun av etter fire års innsats som fakkelsekretær.
  • Eyvind Oterholt utvider sitt arbeidsområde til også å gjelde fakler og juniorer. Hans nisje er kanskje spesielt barnemøter.
  • I Fakkelposten 1/59 presenteres en egen kryssord. Etter loddtrekning er vinneren Gerd Stensvold, Drammen.
  • Sverre Fjellvang tiltrer 1. september 1959 som NMUs nye fakkelsekretær. Han kommer til NMU fra pastorstilling i Tromsø.
  • Fakkelleir for Vestre distrikt på Sandeid 25. - 30. juni og for Søndre i Numedal 14. - 20. juli. I Numedal var mottoet «Rett kurs - Rett spor».
  • Fakkeljentene i Berlevåg, 20 i tallet, vinner NMUs æresbanner for sin innsamlingsiver i forbindelse med ungdomsuka. Fakkelen med beste individuelle resultat er Randi Winger Dahl fra Larvik.
  • Skien, Porsgrunn, Gjerpen og Bøle - var de første stedene den nye fakkelsekretæren besøkte. «Jeg gleder meg til å besøke alle dere fakkelspeidere i hele vårt vidstrakte land. Vel møtt med det samme mål, med de samme midler.» I en hilsen bruker han begrepene fakkelspeider, tropp og patrulje.
  • Fjellvang oppmuntrer faklene til å ta merker, også lederne - som etter regelendring kan bære distinksjoner. Fakkelsekretæren har blå og hvit fløytesnor og terrakottafarget fakkel festet på høyre overarm.

1960

  • I Eidsvåg har Turid Jellestad drevet gnistearbeid i to år. Arbeidet hadde ikke fast lokale, men vekslet mellom private hjem. Etterhvert fikk de bruke plass i nybygd kommunal barnehage.
  • Fakkellederen på Bøle, Arvid Ottersen, feirer tiårs-jubileum som leder. Først i Betania, Skien, og siden på Bøle. Som hjelpere har han troppassistentene Reidar Oterholt og Åsmund Gonsholt.
  • Fjellvang ivrer sterkt for gradsarbeid og oppnevner regionale instruktører: I østre distrikt Alf Sandbekk og i Skiensfjorden bl.a. Gunnar Fjeld og Herløv Kollstad. På sommerens leir vil det bli egne ledertimer med tanke på arbeid med gradene. Fakkelsekretæren erkjenner at mange ikke er kommet så langt som ønskelig.
  • Trondheims fakkeljenter feirer 10-års-jubileum i mai under ledelse av troppsleder Mabel Stordahl og troppsassistent Astrid Aune.
  • I Arendal «vigsles» to nye tropper i juni. De deltok med iver på leir på Lista, - og pastor Ulseth forteller om at nye speidere står klare til opptakelse.
  • På neste sommers leirer vil det, i følge Sverre Fjellvang, bli satt opp «spesielle speidermessige øvelser». I Fakkelposten presenteres program for leirkveld som forberedelse og propaganda for leirdeltakelse.
  • I oktober ‘60 samler troppsleder Fin Utne Askimfaklene til stor opptakelse og innvielsesfest.
  • I november besøker Sverre Fjellvang Arendal, Kristiansand, Lista, Stavanger og Haugesund.

1961

  • Våren 1961 planlegger NMU lederkurs omkring i menigheter under ledelse av søndagsskolesekretær Johs. Ødegaard og fakkelsekretær Sverre Fjellvang. Kursserien starter i Oslo 14. februar og avsluttes i Trondheim sist i mai.
  • En lørdag i april ‘61 hadde Salemtroppene speiderdemonstrasjon på Hamresanden, menighetens utfluktssted og ungdomssenter. De hadde realistisk øvelse med spjelking av beinbrudd m.v. Syv skadde personer lå spredt rundt om i terrenget, - og alle ble spjelket og hjulpet til hytta.

Fakkelsekretærer


Se egen oversikt over NMUs leirer, kurs og større arrangementer.

Om Misjonskirkens speiderarbeid

Msk.jpg Misjonskirkens speiderarbeid

Eksterne lenker

Referanser

Vet du mer om "MSK - Fakkelspeidere"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!