Mal:SPHL:Ukens artikkel/Uke 41, 2022

"Da Kari ble speider" kom ut for 75 år siden, en av flere norske speiderinspirerte romaner dette året.

Boken begynner slik: Kari var så glad at hun hoppet bortover gata. De store, blå øynene strålte av begeistring og nyfødt interesse og munnen smilte stort og hjertelig. Å - hvor hun gledet seg. Nå skulle alt bli så morsomt, så morsomt. Hun var så glad at hun gjerne kunne omfavne den første den beste som kom i hennes veg. Men for øyeblikket var gata helt tom for mennesker. Nei der kom en mann ut av en port like foran henne. Han hadde hatten langt bak på hodet og anstrengte seg til det ytterste for å få benene til å gå dit han ville. Det så ut til at det var vanskelig å få dem til å lystre, for rett som det var tok han seg en tur ytterst ut på fortaukanten - like mot trikkelinjen, for i neste øyeblikk å deise inn til murveggen på den andre siden. Han åpnet armene mot Kari og ga fra seg en hel del uforstålige lyder. Fysj! Kari smøg seg forbi ham og småsprang nedover gata. Han skulle ikke få noen klem; det var nå helt sikkert. Hun visste godt hvem han var; hadde sett ham mange ganger, og alltid var han full. Og alltid snakket han til henne, en hel del tull som Kari ikke kunne like. Bare en eneste gang hadde hun sett ham edru. Det var da kona hans lå syk, og alle trodde hun skulle dø. Da gikk han og leide den vesle piken sin og så ut akkurat som en «orntlig» mann. Han var nesten pen i ansiktet, og hatten satt rett på hodet og han så ikke på Kari engang da han gikk forbi henne.

Boken kom med ett 2. opplag allerede året etter og ble utgitt på nytt i 1957, med ett 2. opplag i 1958. Forfatteren var Ruth Gulbrandsen, om forfatteren vet vi foreløpig lite, kanskje du kan hjelpe til med opplysninger?

Les mer om "Da Kari ble speider" her"