Mellomkrigstiden

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
I Norge og i verden var speidingen i stor fremgang før den første verdenskrig, under denne stagnerte det litt, for så å skyte fart igjen i mellomkrigstiden.
I lys av dette er den første verdenskrig og dets etterspill historisk interessant for å forstå speidingens utvikling i Norge og internasjonalt,
foruten å vise menneskenaturens verste sider og sårbarhet. Derfor er speidernes fredsarbeid en viktig påminnelse, til alle tider

Mellomkrigstiden

Hånd stopp.jpg Nasjoner og tidl. stater som er nevnt med navn i artiklene om den første verdenskrig, mellomkrigstiden og den andre verdenskrig må sees i en historisk sammenheng og ikke dagens sammenfallende navn, se gjerne oversikten over tidligere nasjoner. Vær også ytterst forsiktig med hvilke opplysninger du legger ut om personer, det er ikke alltid årene har tilgitt alt og allment kjent.

Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av den første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av den andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 og 1. september 1939. Perioden var markert av uro i mye av verden mens Europa strevde med å komme seg etter den første verdenskrigen. Folkeforbundet fordelte tidlig i 1920-årene de tapende parters daværende koloniriker i mandater i ulike graderinger til de "seirende" stormaktene, hvor det lå i kortene at dette skulle før eller senere føre til selvstendighet for territoriene. Mange av disse ble selvstendige i løpet av Mellomkrigstiden, mens andre igjen ble videreført etter den andre verdenskrig som tilsynsområder av FN med samme mål. [1]

10. januar 1920 ble Versaillestraktaten ratifisert. Denne traktaten dikterte fredsbetingelsene for Tyskland etter den første verdenskrig. [1]

Speidingen fortsatte sitt arbeid, nå med en rekke nasjonale og internasjonale arrangementer. Speiderpikeforbundene kom også til i begynnelsen av 1920-årene, med Norges KFUK-speidere, stiftet 3. november 1920 og Norsk Speiderpikeforbund, stiftet 1. juli 1921.

19181919:

1920-årene:

1930-årene:

  • Norsk Speidergutt-Forbund vedtok i 1933, at forbundet ikke ville gå inn i den såkalte Leidangen, en halvmilitær organisasjon, og heller ikke drive eller slutte seg til noen som helst militær eller partipolitisk arbeid.[3] Ifølge boka "Vi er jo et militært parti - den norske militærfascismens historie" - av Lars Borgersrud, var det flere av lederne i den såkalte Leidangen, som hadde sterke bånd til Nasjonal Samling. [4]

Utklipp og minner

Om internasjonalt samarbeid

Om verdenskrigene

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Wikipedia liten logo.png Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
  2. Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  3. [Nidaros, 15. april 1933
  4. https://larsborgersrud.no/boker/militarfascismen_01.pdf
  5. Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, Eivind Strømman
  6. Nidaros.PNG Nidaros, 15. april 1933.