Merker med kjentmann som tema

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Se også Orienteringsmerket, Spormerket og Merker med kommunikasjon som tema.

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Innhold

Merkekrav til dagens merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Nærmiljømerket, småspeidere, 2007 - (2024), Norges speiderforbund

2007 [13] - (2024) [14], merket var i gruppen Samfunnsengasjement:

Hvorfor: For å lære hjemstedet ditt bedre å kjenne.
Fremgangsmåte:
  1. Kjenn hjemstedet ditt så godt at du kan hjelpe en fremmed som spør etter veien.
  2. Vis hvor du finner kjente hus og steder.
  3. Besøk en person eller få besøk av en person på flokkmøtet som kan fortelle deg litt om stedets historie.
  4. Fortell de andre i flokken en historie om hjemstedet.
  5. Delta på Rusken-aksjon eller hjelpe til med å rydde/ordne en tur-/bålplass i skogen for nærmiljøet.
  6. Besøk et kommunalt hus, for eksempel bibliotek, brannstasjonen, rådhuset, aldershjem e.l.
Tidligere het tilsvarende merke "Kjentmannsmerke", se krav til dette merket lenger nede på siden under "Merkekrav til tidligere merker".


Nærmiljømerket, speidere i tropp, 1988 - (2020), Norges speiderforbund

2007 [13] - (2020) [14], merket er et speidermerke i programområdet Samfunnsengasjement:

Hvorfor: Bli kjent med nærmiljøet.
Fremgangsmåte:
  1. Finn beliggenheten til nærmeste brannstasjon, politistasjon, lege, sykehus, legevakt, apotek, postkontor, hotell, kirke, skole og bibliotek. Finn også ut hvor noen lokale severdigheter ligger. Demonstrer dette ved at du på en enkel måte forklarer en fremmed veien.
  2. Lag et kart over viktige veier, gater og stier, samt vann, elver, hus og lignende, innenfor en radius av en kilometer fra speiderhuset, patruljestedet eller et annet sted.
  3. Lag en hjemstedsbok med følgende opplysninger:
    • geologi, dyre- og planteliv
    • historie, folkeminner og stedsnavn
    • historiske minnesmerke
    • næringslivet
    • kirkens historie
    • ulike turmål med en kort presentasjon
    Boka skal være rikt illustrert med skisser, tegninger, figurer og bilder. Presenter boka for kommunens ordfører eller en annen sentral person på stedet.
  4. Velg en aktuell sak i kommunen eller nærmiljøet, og følg denne saken til avgjørelse er tatt. Lag en utstilling med avisutklipp, intervjuer, bilder og annet.
  5. Delta på Rusken-aksjon / eller et annet prosjekt hvor du kan hjelpe til med å rydde/ordne for nærmiljøet.
  6. Arranger en tur for patruljen eller troppen til en severdighet i lokalområdet. Fortell om stedets historie.
For tidligere krav til merket se lenger nede på siden under "tidligere merker".


Merkekrav til tidligere merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Guidemerket, stifinnere, (1971) - (1980), Norges KFUK-speidere

(1971) [1] [21] - (1980) [2], merket var i gruppen Nasjonalt - Internasjonalt:

Du skal:
  1. Planlegge en ukes besøk på hjemstedet ditt for en utenlandsk speiderpike.
  2. Illustrere de stedene du mener dere skal besøke.


Guidemerket, vandrere og rangere, (1994) - 2003, Norges KFUK-speidere

(1994) [3] - 2003 , Guidemerket var et Spesialistmerke som var en fordypning i et emne og beregnet på vandrere, rangere og andre eldre speidere :

Du skal:
  1. På et fremmed spræk (f.eks. engelsk, tysk, fransk) skrive brev til en speider i et annet land og invitere ham/henne til å bo hos deg en stund i ferien. Fortell om deg selv og og familien din.
  2. Lag en bok på det fremmede språket med kart, illustrasjoner og bilder fra hjemstedet ditt. På kartet tegner du inn serverdigheter, fine turmuligheter og andre viktige ting. Fortell om hjemstedet ditt f.eks. folketall, natur, arbeidsplasser, litt historie.
  3. Forklare på et fremmed språk veien til nærmeste :
    • bussholdeplass/jernbanestasjon/trikk eller brygge
    • sykehus/legekontor
    • badestrand/turområde
  4. Sette opp en reiserute med minst to skiftinger av transportmiddel. Bruk rutetabell.


Heimstedsmerket, spesialistmerke i tropp, (1986) - ?, Norges KFUM-speidere

1986 [4] merket var et spesialistmerke med gult motiv som kunne taes når 2. graden var ferdig og tilsvarende hovedpunkt på 1. graden var tatt:

  1. Kjenne heimstedets historie i korte trekk, historiske minnesmerker og en del stadsnavns opprinnelse.
  2. Vite hvordan kommunestyre og formannskap arbeider. Sett deg inn i behandlingen av en bestemt sak.
  3. Kjenne til de tre største arbeidsplassene i kommunen.
  4. Kjenne til heimstedets friluftsområder og vite hvilke planer det er for disse.
  5. Kjenne til det som gjøres for trafikksikkerheten på heimstedet.
  6. Undersøke hvor lett/vanskelig det er for funksjonshemmete å ta seg fram til ulike kontorer, butikker osv. på heimstedet.


Heimstedsmerket, ulvunger, (1994) - 2003, Norges KFUM-speidere

1998 [5] til 2003 :

  1. Vite navn på kommunen og fylket du bor i.
  2. Vite navn på den største bedriften på hjemstedet.
  3. Sammen med flokken besøke en bedrift eller annen arbeidsplass.


Hjemstedsmerket, speidere i tropp, (1966) - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

1966 [7][8] - 1978 [8] , var ett vanlig dyktighetsmerke som kunne tas etter å ha fullført Annengraden:

  1. Kjenne hjemstedets natur (geologi, dyre- og planteliv).
  2. Kjenne hjemstedets historie og folkeminner, samt en del stedsnavns opprinnelse.
  3. Kjenne de historiske minnesmerker.
  4. Kjenne næringslivet.
  5. Lage en hjemstedsbok med opplysninger fra pkt. 1 - 4. Boken skal være rikt illustrert.


Kjentmannsmerket, speidere i tropp, (1973) - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

(1973) [8] - 1978 [8] , var ett vanlig dyktighetsmerke som kunne tas etter å ha fullført Annengraden:

  1. Vite hvor vi kan finne nærmeste: Brannstasjon, brannalarmapparat, politistasjon, lege, sykehus, legevakt, apotek, telegraf, postkontor, hotell, kirke, skole, bibliotek og serverdigheter.
  2. Kan vise en fremmed vei til nærmeste bussholdeplass, jernbanestasjon, drosjeplass, trikkeholdeplass eller brygge.
  3. Hvis du bor utenfor tettbygd strøk: i en radius av 4 km fra hjemmet kjenne alle veier, vann, store stier og elver. Hvis du bor i tettbygd strøk: i en radius av 2 km fra hjemmet kjenne alle veier og gater.
  4. Kunne bruke "Rutebok for Norge".

Tidligere var Veivisermerket et merke med noenlunde tilsvarende krav. Se merkekrav lenger nede på siden.


Kjentmannsmerket, speidere i tropp, (1986) - ?, Norges KFUM-speidere

1986 [4] merket var et aktivitetsmerke med rødt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig:

  1. Vite hvor vi kan finne nærmeste: brannstasjon, brannalarmapparat, politistasjon, lege, sjukehus, legevakt, apotek, telefonkiosk, postkontor, hotell, kirke, skole og bibliotek. Kjenne heimstedets viktigste severdigheter og forklare hvor de er.
  2. Vise en fremmed vei til nærmeste bussholdeplass, jernbanestasjon, drosjeplass, trikkeholdeplass eller brygge.
  3. Hvis du bor utenfor tettbygd strøk: i en radius av 2 km fra heimen kjenne alle veier, vann, store stier og elver. Hvis du bor i tettbygd strøk: i en radius av 1 km fra heimen kjenne alle veier og gater.
  4. Sette opp ei reiserute med minst to skiftinger av transportmiddel ved hjelp av rutetabeller.


Kjentmannsmerket, småspeidere, (1987) - (1995), Norges speiderforbund

(1987) - (1995) [22] [9] [23] [10] :

I 1987 - 1990 var merket var i gruppen "Vi er sammen", i 1995 i gruppen "Samfunnsengasjement" :
  1. Kjenn hjemstedet ditt så godt at du kan hjelpe en fremmed som spør om veien.
  2. Vis hvor du finner kjente hus og steder.
  3. Besøk en person som kan fortelle deg litt om stedets historie.
  4. Fortelle de andre i flokken en historie om hjemstedet.

I dag heter tilsvarende merke "Hjemstedsmerket", se dagens merkekrav lenger oppe på siden under "Merkekrav til dagens merker".


Nærmiljømerket, speidere i tropp, 1988 - (2020), Norges speiderforbund

(1988) - (1995) [11] [12], merket var i 1988 i gruppen "Verden og vi" og 1995 i "Samfunnsengasjement", merkenummer 5210 :

1. Vit hvor vi kan finne nærmeste brannstasjon, brannalarmapparat, politistasjon, lege, sykehus, legevakt, apotek, telegraf, postkontor, hotell, kirke, skole, bibliotek og serverdigheter. Demonstrer dette ved at dere på en enkel måte forklarer en fremmed veien.
2. Kartlegg innen en radius av 3 km fra speiderlokalet/patruljestedet eller annet alle veier, stier, vann, elver, gater, hus osv.
3. Lag en hjemstedsbok med bl.a. følgende opplysninger:
- geologi, dyre- og planteliv.
- historie, folkeminner og stedsnavn.
- historiske minnesmerker.
- næringslivet.
- kirkens historie.
Boka skal være rikt illustrert med skisser, tegninger, bilder, osv.
Presenter boka for kommunens ordfører e.l.
4. Velg en aktuell sak i kommunen/nærmiljøen, og følg denne saken til avgjørelse er tatt. Lag en utstilling med avisutklipp, intervjuer, bilder, osv.
5. Arranger et nærmiljøløp for troppen/gruppa.
For dagens krav til merket se øverst på siden under "dagens merker".


Veivisermerket, blåmeis, (1937) - ?, Norsk Speiderpikeforbund

Bilde av merket mangler.

1937 [24] :
Blåmeisen må:

  1. Kunne almindelig hjemstedslære.
  2. Kunne vise en fremmed vei til politistasjonen (lensmannen), doktor, (apotek), (bank), post, telefon, telegraf osv.


Veivisermerket, ulvunger, (1948) - ?, Norsk Speidergutt-Forbund

Bilde av merket mangler.

1948: [25]

  • Være så kjent på sitt hjemsted at han kan gi en fremmed som spør om vei, tydelig beskjed om denne, kort og klart uttrykt og høyt framsagt.
  • Foruten de viktigste veier, må han også kunne forklare beliggenheten av de viktigste offentlige bygninger, og vei til nærmeste læge og apotek.


Vegvisermerket, speidere i tropp, (1955) - (1959), Norges KFUK-speidere

1955 [15] og 1959 [16], merket var i gruppen Idretts-, leke og speiderferdighetsmerker:

1a. Innenfor et område av minst 1 km radius kjenne alle gater, veger og større skogstier, beliggenheten av og navnet på offentlige bygninger, større gårder, vann, elver, bekker, bruer o.l.
1b. For tropper i byer også: kjenne de forskjellige bydeler og kunne vise veg til disse. Kjenne byens buss- og sporvegslinjer.
2. Kjenne beliggenheten av nærmeste brannstasjon, brannalarmapparat, politistasjon. Kjenne nærmeste lege (telefon), sykehus og legevaktstasjoner, apotek og hoteller (de viktigste).
3. Vise veg til offentlige bygninger som museer, kirker, skoler, bibliotek, serverdigheter.
4. Kjenne beliggenheten av og avstanden til de nærmeste 3 byer og gjøre rede for forbindelsen med dem (jernbane-, dampskipsforbindelser, hovedveger, om de er åpne for automobiler eller motorsykler o.l.).


Veivisermerket, speidere i tropp, (1956) - ?, Norsk Speidergutt-Forbund

(1956) [17] :

  1. Være så orientert innenfor et område med en km radius fre troppslokalet eller hjemmet, at han med sikkerhet kan vise en fremmed vei til en hvilken som helst gate innenfor området.
  2. Kjenne beliggenheten av nærmeste brannstasjon, brannalarmapparat, politistasjon, legebolig (-kontor), sykehus og legevaktstasjon, apotek, telegraf- og postkontor, hoteller (de viktigste), holdeplasser for drosjer.
  3. Vise vei til offentlige bygninger og museer, kirker, skoler, biblioteker og serverdigheter, og sette en fremmed på rett vei til brygge, jernbane- eller rutebilstasjon.
  4. Bruke "Rutebok for Norge".
Senere overtok Kjentmannsmerket, et merke med noenlunde tilsvarende krav. Se merkekrav lenger oppe på siden.


Veivisermerket, meiser, (1958) - 2003, Norges KFUK-speidere

(1958) dyktighetsmerket kunne ikke oppnås før meisen hadde avlagt prøven til storevingen [26] :

  • Meisen må være vel kjent på hjemstedet og må kunne vise vei til nærmeste lege, apotek, post, telegraf, politistasjon osv.
  • Hun må kunne sende ærend uten å gå feil og må kunne trafikkreglene, slik at hun bruker dem riktig også når hun har sykkel eller spark.


1965 dyktighetsmerket kunne taes etter at meisen var ferdig med lillevingen [18] :

  • Meisen må være vel kjent på hjemstedet og må kunne vise vei til nærmeste lege, apotek, post, telegraf, politistasjon osv.
  • Hun må kunne sende ærend i byen eller bygda uten å gå feil, og må kunne trafikkreglene, slik at hun bruker dem helt riktig også når hun har sykkel eller spark.


(1988) [20] - 1994 :

Du skal:
  1. Vite hvor skole, kirke, posthus, bank og andre viktige steder på hjemstedet ligger.
  2. Kunne forklare andre hvordan de kommer til disse stedene.
  3. Skrive adresse og telefonnummer til noen av stedene.
  4. Besøke et av stedene, bli mer kjent og fortelle meisemor, patruljen eller andre om det.


1994 [3] [27] - 2003 :

Du skal:
  1. Vite hvor skole, kirke, posthus, bank og andre viktige steder på hjemstedet ligger.
  2. Kunne forklare andre hvordan de kommer til disse stedene.
  3. Besøke et av stedene sammen med de andre meisene.


Veivisermerket, speidere i tropp, (1965) - ?, Norsk Speiderpikeforbund

(1965) [19], var i gruppen Idretts-, leke og speiderferdighetsmerker:

1a. Innenfor et område av minst 1 km radius kjenne alle gater, veger og større skogstier, beliggenheten av og navnet på offentlige bygninger, større gårder, vann, elver, bekker, bruer o.l.
1b. For tropper i byer også: kjenne de forskjellige bydeler og kunne vise veg til disse. Kjenne byens buss- og sporvegslinjer.
2. Kjenne beliggenheten av nærmeste brannstasjon, brannalarmapparat, politistasjon. Kjenne nærmeste lege (telefon), sykehus og legevaktstasjoner, apotek og hoteller (de viktigste).
3. Vise veg til offentlige bygninger som museer, kirker, skoler, bibliotek, serverdigheter.
4. Kjenne beliggenheten av og avstanden til de nærmeste 3 byer og gjøre rede for forbindelsen med dem (jernbane-, dampskipsforbindelser, hovedveger, om de er åpne for automobiler ellermotorsykler o.l.).


Veivisermerket, stifinnere, (1971) - (1980), Norges KFUK-speidere

(1971) [1] [21] - (1980) [2], merket var i gruppen Tjeneste:

Du skal:
  1. Tegne og fortelle om hjemstedet ditt innen et område av minst 1 km radius.
  2. Tegne en enkel skisse fra jernbanestasjonen (eller busstasjonen, kaien) til 3 oppgitte steder.
  3. Kjenne beliggenheten til nærmeste brannstasjon.
  4. Kunne gjøre rede for veien til nærmeste lege, sykehus, legevakt, apotek og hotell.


De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Aldersgruppe Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Guidemerket stifinnere Norges KFUK-speidere (1971) (1980)
Guidemerket vandrere og rangere Norges KFUK-speidere (1994) 2003
Heimstedsmerket speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Heimstedsmerket ulvunger Norges KFUM-speidere (1998) 2003
Hjemstedsmerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1966) 1978
Kjentmannsmerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1973) 1978
Kjentmannsmerket speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Kjentmannsmerket småspeidere Norges speiderforbund (1990) (1995)
Nærmiljømerket småspeidere Norges speiderforbund 2007 (2024)
Nærmiljømerket speidere i tropp Norges speiderforbund 2007 (2020)
Veivisermerket blåmeiser Norsk Speiderpikeforbund (1937)
Veivisermerket ulvunger Norsk Speidergutt-Forbund (1948)
Vegvisermerket speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1955) (1959)
Veivisermerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1956)
Veivisermerket meiser Norges KFUK-speidere (1958) 2003
Veivisermerket speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1965)
Veivisermerket stifinnere Norges KFUK-speidere (1971) (1980)

Utklipp og minner

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Stifinnere på speiding, 1971, Norges KFUK-speidere
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Min speiderloggbok, 1980, Fellesrådet for speiderpiker
  3. 3,0 3,1 3,2 Merkeboka, 1994, Norges KFUK-speidere
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 Merkeboka, 1986, Norges KFUM-speidere
  5. 5,0 5,1 Medlemsboka, 1998, Norges KFUM-speidere
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  7. 7,0 7,1 Speiderveien, 1967, Norsk Speidergutt-Forbund
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 Speiderveien, 1973, Norsk Speidergutt-Forbund
  9. 9,0 9,1 Aktivitetsmerker for småspeidere, 1990, Norges speiderforbund
  10. 10,0 10,1 Småspeiderbitboka, 1995, Norges speiderforbund
  11. 11,0 11,1 Aktivitetsmerker for speidere, 1988, Norges speiderforbund
  12. 12,0 12,1 Aktivitetsmerker for speidere, 1995, Norges speiderforbund
  13. 13,0 13,1 13,2 13,3 Fordypningsmerker for flokk og tropp, 2007, Norges speiderforbund
  14. 14,0 14,1 14,2 14,3 NSF logo kløverlilje.PNG Speiderbasen [1], Norges speiderforbund Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Speiderbasen» er definert flere steder med ulikt innhold
  15. 15,0 15,1 På speiding, 1955, Norges KFUK-speidere
  16. 16,0 16,1 På speiding, 1959, Norges KFUK-speidere
  17. 17,0 17,1 Speiderguttboka, 1956, Norsk Speidergutt-Forbund
  18. 18,0 18,1 KFUKlogo.jpg Meisemors bok, 1965, Norges KFUK-speidere
  19. 19,0 19,1 Speiderpikeboken, 1965, Norsk Speiderpikeforbund
  20. 20,0 20,1 Meiseboka, 1988, Norges KFUK-speidere
  21. 21,0 21,1 Stifinnere på speiding, 1978, Norges KFUK-speidere
  22. Småspeiderboka, 1987, Norges speiderforbund
  23. Flokkleders arbeidsbok 1, 1995, Norges speiderforbund
  24. Blåmeisboken, 1937, Norsk Speiderpikeforbund
  25. Ulvungearbeidet, ca 1948, Norsk Speidergutt-Forbund
  26. Lover og vedtak, 1958, Norges KFUK-speidere.
  27. Min meiseloggbok, Norges KFUK-speidere, 1997