Merker med språk som tema

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Scouts of the World - Brothers Together, akvarell av B-P, fra boken Aids to Scoutmastership, 1919.
Mange speiderleirer krever litt språkkunnskap, som denne historien: På speidertur til London er Speidermuseets Speiderhistoriske skrift i 2011.

Merkekrav til dagens merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Språk, oppdagere, 2016 - (2020), Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt Aktivitetsmerke som kom i 2016 [17] :

Det snakkes omtrent 7000 forskjellige språk i verden. Kan noen i oppdagergruppen et annet språk? Øv på å si enkle ting på forskjellige språk.

Obligatorisk krav:

  1. Finn ut om noen av oppdagerne kan snakke et annet språk.
  2. Kunne si "god dag" på fire språk.
  3. Kunne si alltid beredt på engelsk.

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Vite hva Donald Duck heter på engelsk, svensk og dansk.
  • Skrive sitt navn på flere måter (f.eks. latinsk, arabisk og russiske alfabet).
  • Kunne nevne et språk som snakkes på hvert kontinent.
  • Lek en bokstavslek (gruble, mitt skip er lastet med, hoppetauleker,)


Tolk, speidere i tropp, (1988) - er i dag, Norges speiderforbund

Dagens merke er tegnet av Ksenia Sazonova, programkonsulent, Norges speiderforbund.

(2007) [15] - er i dag [16], merket er et speidermerke i gruppen Vennskap:

Hvorfor: Bli kjent med speidere i andre land og tren på å kommunisere på andre språk enn norsk.
Fremgangsmåte:
  1. Hold regelmessig kontakt med en utenlandsk ungdom (ikke skandinavisk) i minst ett år, eller delta på en leir med utenlandske speidere i et annet land (ikke skandinavisk).
  2. Delta på JOTA eller JOTI, og gjennomfør en samtale/chat med en speider fra et land utenfor Skandinavia, der du forteller om hjemstedet ditt, speidergruppa di og deg selv.
  3. Øv deg på å føre en alminnelig samtale om hjemstedet ditt, dagligliv, severdigheter og hvordan man skal finne frem, på et ikke-skandinavisk språk. Gjennomfør en samtale med en utenlandsk speider eller en annen som besøker Norge.
  4. Les og oversett et stykke om forholdene i et annet ikke-skandinavisk land.
For tidligere krav til merket se lenger nede på siden under "tidligere merker".


Merkekrav til tidligere merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Blindes venn-merket, speidere i tropp, (1955) - (1959), Norges KFUK-speidere

(1955) [1] - (1959) [2] , merket var i gruppen Kunnskapsmerker :

  1. Overføre til punktskrift 3 trykksider (ca. 1000 ord), hvorav noe poesi, med maksimalt 10 feil.
  2. Lese en side punktskrift som hun ikke har skrevet selv.


Blindes venn-merket, speidere i tropp, (1965) - ?, Norsk Speiderpikeforbund

(1965) [3], var i gruppen Kunnskapsmerker:

  1. Overføre til punktskrift 3 trykksider (ca. 1000 ord), hvorav noe poesi, med maksimalt 10 feil.
  2. Lese en side punktskrift som hun ikke har skrevet selv.


Blindeskriftmerket, patruljemerke i tropp, (1986) - ?, Norges KFUM-speidere

(1986) [4] merket var et patruljemerkemerke med grønt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig og selvfølgelig sammen med patruljen:

  1. Kjenne til hvordan blindeskriften er oppbygd.
  2. Kunne forstå og gi en enkel melding med blindeskrift.
  3. Med bind for øynene lese noe som er skrevet i blindeskrift.
  4. Låne en blindeskriftmaskin og skrive en kort beskjed.
  5. Utføre en hjelpeoppgave for blinde eller svaksynte der dere bor.


Døvespråkmerket, patruljemerke i tropp, (1986) eller tidligere - ? , Norges KFUM-speidere

1986 [4] merket var et patruljemerkemerke med grønt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig og selvfølgelig sammen med patruljen:

  1. Kunne gi og motta en beskjed ved hjelp av enhåndsalfabetet.
  2. Kunne tallene i døvetegn.
  3. Kunne ti andre døvetegn.
  4. Gjøre dere forstått i en samtale med en døv.


Esperantomerket, speidere i tropp, (1965) - ? , Norsk Speiderpikeforbund

(1965) [3], var i gruppen Internasjonale merker:

  1. Speiderpiken skal vise at hun muntlig og skriftlig kan gjøre seg tilfredsstillende forstått på Esperanto.
  2. Hun skal kjenne Esperantobevegelsens hovedorganisasjoner, internasjonalt og nasjonalt.
  3. Hun skal kjenne til Esperanto's "indre ide" og den betydning denne idé har hatt for oppbyggingen av brorskapsfølelsen blant Esperantister.


Esperantomerket, speidere i tropp, (1973) - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

(1973) [5] - 1978 [5] , var ett vanlig dyktighetsmerke som kunne tas etter å ha fullført Annengraden:

  1. Speideren skal muntlig og skriftlig vise at han tilfredsstillende kan bruke språket.
  2. Han må kjenne Esperantobevegelsens hovedorganisasjoner, internasjonalt og nasjonalt.
  3. Han skal kjenne til esperanto's "indre ide" og den betydning denne idé har hatt for oppbyggingen av brorskapsfølelsen blant esperantister.


Stenografmerket, speider i tropp, (1915) - ? , Norsk Speidergutt-Forbund

1915 [8] :

  • Speideren maa kunne beherske det gabelsbergske stenografsystem og maa kunne skrive efter diktat mindst 20 ord i minuttet. Han maa kunne skrive paa skrivemaskine et almindelig brev.


Tolkemerket, speider i tropp, 1911 - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

1911 [18] :

  • Speideren maa kunne, paa et fremmed sprog, føre en almindelig samtale, skrive et almindelig brev om et emne opgit av eksaminator, læse og oversætte et stykke av en bok eller avis.

1921 [19] og 1928 [20] :

  1. Kunne paa et fremmed sprog føre en almindelig samtale, skrive et almindelig brev om et emne opgit av eksaminator.
  2. Læse og oversætte et stykke av en bok eller avis paa vedkomende sprog.

1973 [5] - 1978 [5], var ett tjenestemerke som kunne tas etter fullført Annengraden:

1. Regelmessig veksle brev med en utenlandsk ungdom (ikke skandinavisk) i minst ett år eller delta i en leir med utenlandske speidere i et annet land (ikke skandinavisk).
2. Føre en alminnelig samtale på et fremmed språk (ikke skandinavisk) om severdigheter, kommunikasjoner, de viktigste hoteller o.l. av interesse for en tilreisende på hjemstedet
eller
føre en samtale om speiderarbeidet på ditt hjemsted med en utenlandskontakt (ikke skandinavisk) ved hjelp av amatørradio.
3. Lese og oversette et stykke om forholdene i det fremmede land.


Tolkemerket, speider i tropp, (1933) eller tidligere - ? , Norges KFUK-speidere

1933 [10] og 1939 [11], merket var av 1.klasse i gruppen Kunnskapsmerker :

  • Speiderpiken må på et fremmed sprog kunne føre en almindelig samtale, skrive et almindelig brev om et emne opgitt av eksaminator.
  • Må kunne lese og oversette et stykke av en bok eller en avis på vedkommende sprog.

1955 [1] og 1959 [2] , merket var i gruppen Internasjonale merker :

  1. På et fremmed språk (ikke svensk eller dansk) skrive et brev over et oppgitt emne. Lese og oversette et stykke av en bok eller avis til og fra vedkommende språk.
  2. Demonstrere for sensor hvorledes hun vil vise en fremmed (fra det land hun har valgt) rundt på sitt hjemsted og fortelle dets historie i korte trekk. Hjelpe til med innkjøp , kjenne de butikker som selger karakteristiske ting for stedet og for landet (husflid osv).
  3. Kjenne vedkommende lands myntsystem i forhold til sitt eget lands mynt.
  4. Vite hvor vedkommende lands nærmeste ambassade, legasjon eller konsulat er.


Tolkemerket, speidere i tropp, (1937) - (1965), Norsk Speiderpikeforbund

(1937) - (1947), var for speidere over 14 år, mangler bilde av merket som hadde bilde av to hender. Var et merke av høyere klasse i 1947. [21] [22] [23] :

  • Hun må tale, skrive eller lese enten engelsk, fransk, tysk eller spansk i tilknytning til til sitt eget språk.
  • Hun må være i stand til å vise en fremmed fra det land hun har valgt, om i sin by og fortelle dens historie i korte trekk – hjelpe til med innkjøp, kjenn til de butikker som selger karakteristiske ting for byen og for landet (husflid osv.).
  • Kjenne det fremmede lands myntsystem i forhold til sitt eget land (valuta).
  • Kunne finne båtenes, togenes, bussenes og aeroplanenes tider ved hjelp av Rutebok for Norge.
  • Hun må ha kjennskap til konsulat og legasjon i det land hun har valgt.
  • Hun må kjenne hoteller hvor vedkommende lands språk tales, og helst kjenne mennesker som kan tale det fremmende lands språk, og kanskje være behjelpelig med hus og opphold.
  • Hun må ha kjennskap til drakter og merker som bæres av de land som står tilknyttet den internasjonale speiderpikebevegelse.

(1965) [3], var i gruppen Internasjonale merker:

  1. På et fremmed språk (ikke svensk eller dansk) skrive et brev over et oppgitt emne. Lese og oversette et stykke av en bok eller avis til og fra vedkommende språk.
  2. Demonstrere for sensor hvorledes hun vil vise en fremmed (fra det land hun har valgt) rundt på sitt hjemsted og fortelle dets historie i korte trekk. Hjelpe til med innkjøp , kjenne de butikker som selger karakteristiske ting for stedet og for landet (husflid osv).
  3. Kjenne vedkommende lands myntsystem i forhold til sitt eget lands mynt.
  4. Vite hvor vedkommende lands nærmeste ambassade, legasjon eller konsulat er.

Tolkemerket, speidere i tropp, (1986) eller tidligere - ? , Norges KFUM-speidere

1986 [4] merket var et aktivitetsmerke med rødt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig:

  1. Brevveksle regelmessig med en utenlandsk ungdom (ikke skandinavisk) i minst ett år
eller
delta i en leir med utenlandske speidere i et annet land (ikke skandinavisk).
  1. Føre en alminnelig samtale på et fremmed språk (ikke skandinavisk) om serverdigheter, kommunikasjon og andre forhold på heimstedet.
eller
føre en samtale om speiderarbeidet på heimstedet med en utenlandskontakt (ikke skandinavisk) ved hjelp av amatørradio.


Tolk, speidere i tropp, (1988) - er i dag, Norges speiderforbund

(1988) - (1995) [13] [14], merket var i 1988 i gruppen "Verden og vi" og 1995 i "Samfunnsengasjement", merkenummer 5266 :

1. Regelmessig brevveksle med en utenlandsk ungdom (ikke skandinavisk) i minst ett år, eller delta i en leir med utenlandske speidere i et annet land (ikke skandinavisk).
2. Føre en alminnelig samtale på et fremmed språk (ikke skandinavisk) om severdigheter, kommunikasjoner o.l. av interesse for en tilreisende på hjemstedet,
eller
føre en samtale om speiderarbeidet på hjemstedet med en utlending (ikke skandinavisk) ved hjelp av amatørradio.
3. lese og oversette et stykke om forholdene i et fremmed land.
4. Ha kjennskap til døvespråk.
For dagens krav til merket se øverst på siden under "dagens merker".


De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Aldersgruppe Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Blindes venn-merket speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1955) (1959)
Blindes venn-merket speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1965)
Blindeskriftmerket patruljemerke i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Døvespråkmerket patruljemerke i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Esperantomerket speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1965)
Esperantomerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1973) 1978
Språk oppdagere Norges KFUK-KFUM-speidere 2016 (2020)
Stenografmerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1915)
Tolkemerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund 1911 1978
Tolkemerket speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1933) (1959)
Tolkemerket speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1937) (1965)
Tolkemerket speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1979) (1986)
Tolkemerket speidere i tropp Norges speiderforbund (1988) er i dag (2016)

Utklipp og minner

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 På speiding, 1955, Norges KFUK-speidere Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «På speiding-1955» er definert flere steder med ulikt innhold
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 På speiding, 1959, Norges KFUK-speidere Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «På speiding-1959» er definert flere steder med ulikt innhold
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Speiderpikeboken, 1965, Norsk Speiderpikeforbund
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Merkeboka, 1986, Norges KFUM-speidere Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Merkeboka-1986» er definert flere steder med ulikt innhold
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 Speiderveien, 1973, Norsk Speidergutt-Forbund
  6. Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  7. 7,0 7,1 Speiderprogram [1], Norges KFUK-KFUM-speidere
  8. 8,0 8,1 Speiderguttboka, 1915, Norsk Speidergutt-Forbund.
  9. Speideren nr 6 1911, Norsk Speidergutt-Forbund
  10. 10,0 10,1 Blåboken, 1933, Norges KFUK-speidere."
  11. 11,0 11,1 Blåboka, 1939, Norges KFUK-speidere."
  12. Medlemsboka, 1979, Norges KFUM-speidere
  13. 13,0 13,1 Aktivitetsmerker for speidere, 1988, Norges speiderforbund Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Aktivitetsmerker for speidere-1988» er definert flere steder med ulikt innhold
  14. 14,0 14,1 Aktivitetsmerker for speidere, 1995, Norges speiderforbund
  15. 15,0 15,1 Fordypningsmerker for flokk og tropp, 2007, Norges speiderforbund
  16. 16,0 16,1 [2] Speiderbasen, Norges speiderforbund
  17. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn speiderprogram
  18. Speideren nr 6 1911, Norsk Speidergutt-Forbund
  19. Speiderguttboka, 1921, Norsk Speidergutt-Forbund.
  20. Speiderguttboka, 1928, Norsk Speidergutt-Forbund.
  21. Speiderpikeboken, 1937, Norsk Speiderpikeforbund
  22. Speiderpikeboken, 1945, Norsk Speiderpikeforbund
  23. Speiderpikeboken, 1947, Norsk Speiderpikeforbund