Merker med språk som tema
Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.
Blindes venn,
speidere i tropp,
KFUK,
(1955) [1] - (1959) [2]Blindes venn,
speidere i tropp,
NSPF,
(1965) [3] - ?Blindeskrift,
patruljemerke i tropp,
KFUM,
(1986) [4] - ?Døvespråk,
patruljemerke i tropp,
KFUM,
(1986) [4] - ?Esperanto,
speidere i tropp,
NSPF,
(1965) [3] - ?Stenograf,
speidere i tropp,
NSF,
(1915) - ?Tolk,
speidere i tropp,
NSPF,
(1965) [3] - ?Tolk,
speidere i tropp,
KFUM,
(1979) [11] - ?
Innhold
- 1 Merkekrav til dagens merker
- 2 Merkekrav til tidligere merker
- 2.1 Blindes venn-merket, speidere i tropp, (1955) - (1959), Norges KFUK-speidere
- 2.2 Blindes venn-merket, speidere i tropp, (1965) - ?, Norsk Speiderpikeforbund
- 2.3 Blindeskriftmerket, patruljemerke i tropp, (1986) - ?, Norges KFUM-speidere
- 2.4 Døvespråkmerket, patruljemerke i tropp, (1986) - ?, Norges KFUM-speidere
- 2.5 Esperantomerket, speidere i tropp, (1965) - ?, Norsk Speiderpikeforbund
- 2.6 Esperantomerket, speidere i tropp, (1973) - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund
- 2.7 Språk, oppdagere, 2016 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere
- 2.8 Stenografmerket, speider i tropp, (1915) - ?, Norsk Speidergutt-Forbund
- 2.9 Tolkemerket, speidere i tropp, 1911 - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund
- 2.10 Tolkemerket, speidere i tropp, (1933) - (1959), Norges KFUK-speidere
- 2.11 Tolkemerket, speidere i tropp, (1937) - (1965), Norsk Speiderpikeforbund
- 2.12 Tolkemerket, speidere i tropp, (1986) - ?, Norges KFUM-speidere
- 2.13 Tolk, speidere i tropp, (1988) - (2020), Norges speiderforbund
- 3 De ulike merkers funksjonstid
- 4 Utklipp og minner
- 5 Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund
- 6 Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
- 7 Referanser
Merkekrav til dagens merker
Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.
Språk, oppdagere, 2016 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere
- Det finnes omtrent 7 000 ulike språk i verden. Hvilke språk kan dere? Øv på å si enkle setninger på andre språk.
- Merkekravene er veiledende. Det betyr at dere kan tilpasse kravene til deres oppdagerne for at det skal bli spennende og morsomt.
- Dette bør dere gjøre:
- Det er i hovedsak speiderne som skal gjennomføre kravene med veiledning fra ledere.
- Lær å si "God dag" på fire forskjellige språk.
- Lær å si "Alltid beredt" på engelsk.
- Lek en ordlek, for eksempel gruble, mitt skip er lastet med, alias, mimeleken eller lignende.
- Dette kan dere gjøre:
- I tillegg kan speiderne gjøre minst ett av kravene under.:
- Finn ut om noen av oppdagerne kan snakke et annet språk. Lær noen ord fra det språket.
- Finn ut minst ett språk som blir snakket på hvert kontinent.
- Lær å si noen enkle setninger på tegnspråk.
- Finn ut hva Donald Duck heter på engelsk, svensk og dansk.
- Skriv navnene deres på flere måter, for eksempel med latinsk, arabisk eller russisk alfabet, eller med hjelp av koder.
Tolk, speidere i tropp, (1988) - (2020), Norges speiderforbund
Dagens merke er tegnet av Ksenia Sazonova, programkonsulent, Norges speiderforbund.
(2007) [14] - (2020) [15], merket er et speidermerke i programområdene Vennskap og kreativitet :
- Hvorfor: Bli kjent med speidere i andre land og tren på å kommunisere på andre språk enn norsk.
- Fremgangsmåte:
- Hold regelmessig kontakt med en utenlandsk ungdom (ikke skandinavisk) i minst ett år, eller delta på en leir med utenlandske speidere i et annet land (ikke skandinavisk).
- Delta på JOTA eller JOTI, og gjennomfør en samtale/chat med en speider fra et land utenfor Skandinavia, der du forteller om hjemstedet ditt, speidergruppa di og deg selv.
- Øv deg på å føre en alminnelig samtale om hjemstedet ditt, dagligliv, severdigheter og hvordan man skal finne frem, på et ikke-skandinavisk språk. Gjennomfør en samtale med en utenlandsk speider eller en annen som besøker Norge.
- Les og oversett et stykke om forholdene i et annet ikke-skandinavisk land.
- For tidligere krav til merket se lenger nede på siden under "tidligere merker".
Merkekrav til tidligere merker
Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.
Blindes venn-merket, speidere i tropp, (1955) - (1959), Norges KFUK-speidere
(1955) [1] - (1959) [2] , merket var i gruppen Kunnskapsmerker :
- Overføre til punktskrift 3 trykksider (ca. 1000 ord), hvorav noe poesi, med maksimalt 10 feil.
- Lese en side punktskrift som hun ikke har skrevet selv.
Blindes venn-merket, speidere i tropp, (1965) - ?, Norsk Speiderpikeforbund
(1965) [3], var i gruppen Kunnskapsmerker:
- Overføre til punktskrift 3 trykksider (ca. 1000 ord), hvorav noe poesi, med maksimalt 10 feil.
- Lese en side punktskrift som hun ikke har skrevet selv.
Blindeskriftmerket, patruljemerke i tropp, (1986) - ?, Norges KFUM-speidere
(1986) [4] merket var et patruljemerkemerke med grønt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig og selvfølgelig sammen med patruljen:
- Kjenne til hvordan blindeskriften er oppbygd.
- Kunne forstå og gi en enkel melding med blindeskrift.
- Med bind for øynene lese noe som er skrevet i blindeskrift.
- Låne en blindeskriftmaskin og skrive en kort beskjed.
- Utføre en hjelpeoppgave for blinde eller svaksynte der dere bor.
Døvespråkmerket, patruljemerke i tropp, (1986) - ?, Norges KFUM-speidere
1986 [4] merket var et patruljemerkemerke med grønt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig og selvfølgelig sammen med patruljen:
- Kunne gi og motta en beskjed ved hjelp av enhåndsalfabetet.
- Kunne tallene i døvetegn.
- Kunne ti andre døvetegn.
- Gjøre dere forstått i en samtale med en døv.
Esperantomerket, speidere i tropp, (1965) - ?, Norsk Speiderpikeforbund
(1965) [3], var i gruppen Internasjonale merker:
- Speiderpiken skal vise at hun muntlig og skriftlig kan gjøre seg tilfredsstillende forstått på Esperanto.
- Hun skal kjenne Esperantobevegelsens hovedorganisasjoner, internasjonalt og nasjonalt.
- Hun skal kjenne til Esperanto's "indre ide" og den betydning denne idé har hatt for oppbyggingen av brorskapsfølelsen blant Esperantister.
Esperantomerket, speidere i tropp, (1973) - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund
(1973) [5] - 1978 [5] , var ett vanlig dyktighetsmerke som kunne tas etter å ha fullført Annengraden:
- Speideren skal muntlig og skriftlig vise at han tilfredsstillende kan bruke språket.
- Han må kjenne Esperantobevegelsens hovedorganisasjoner, internasjonalt og nasjonalt.
- Han skal kjenne til esperanto's "indre ide" og den betydning denne idé har hatt for oppbyggingen av brorskapsfølelsen blant esperantister.
Språk, oppdagere, 2016 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere
- Det snakkes omtrent 7000 forskjellige språk i verden. Kan noen i oppdagergruppen et annet språk? Øv på å si enkle ting på forskjellige språk.
- Obligatorisk krav:
- Finn ut om noen av oppdagerne kan snakke et annet språk.
- Kunne si "god dag" på fire språk.
- Kunne si alltid beredt på engelsk.
- Valgfrie krav:
- I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
- Vite hva Donald Duck heter på engelsk, svensk og dansk.
- Skrive sitt navn på flere måter (f.eks. latinsk, arabisk og russiske alfabet).
- Kunne nevne et språk som snakkes på hvert kontinent.
- Lek en bokstavslek (gruble, mitt skip er lastet med, hoppetauleker,)
- Merkekravet som gjelder i dag finnes lenger oppe på siden under "Merkekrav til dagens merker".
Stenografmerket, speider i tropp, (1915) - ?, Norsk Speidergutt-Forbund
- Speideren maa kunne beherske det gabelsbergske stenografsystem og maa kunne skrive efter diktat mindst 20 ord i minuttet. Han maa kunne skrive paa skrivemaskine et almindelig brev.
Tolkemerket, speidere i tropp, 1911 - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund
- Speideren maa kunne, paa et fremmed sprog, føre en almindelig samtale, skrive et almindelig brev om et emne opgit av eksaminator, læse og oversætte et stykke av en bok eller avis.
- Kunne paa et fremmed sprog føre en almindelig samtale, skrive et almindelig brev om et emne opgit av eksaminator.
- Læse og oversætte et stykke av en bok eller avis paa vedkomende sprog.
1973 [5] - 1978 [5], var ett tjenestemerke som kunne tas etter fullført Annengraden:
- 1. Regelmessig veksle brev med en utenlandsk ungdom (ikke skandinavisk) i minst ett år eller delta i en leir med utenlandske speidere i et annet land (ikke skandinavisk).
- 2. Føre en alminnelig samtale på et fremmed språk (ikke skandinavisk) om severdigheter, kommunikasjoner, de viktigste hoteller o.l. av interesse for en tilreisende på hjemstedet
- eller
- føre en samtale om speiderarbeidet på ditt hjemsted med en utenlandskontakt (ikke skandinavisk) ved hjelp av amatørradio.
- 3. Lese og oversette et stykke om forholdene i det fremmede land.
Tolkemerket, speidere i tropp, (1933) - (1959), Norges KFUK-speidere
1933 [9] og 1939 [10], merket var av 1.klasse i gruppen Kunnskapsmerker :
- Speiderpiken må på et fremmed sprog kunne føre en almindelig samtale, skrive et almindelig brev om et emne opgitt av eksaminator.
- Må kunne lese og oversette et stykke av en bok eller en avis på vedkommende sprog.
1955 [1] og 1959 [2] , merket var i gruppen Internasjonale merker :
- På et fremmed språk (ikke svensk eller dansk) skrive et brev over et oppgitt emne. Lese og oversette et stykke av en bok eller avis til og fra vedkommende språk.
- Demonstrere for sensor hvorledes hun vil vise en fremmed (fra det land hun har valgt) rundt på sitt hjemsted og fortelle dets historie i korte trekk. Hjelpe til med innkjøp , kjenne de butikker som selger karakteristiske ting for stedet og for landet (husflid osv).
- Kjenne vedkommende lands myntsystem i forhold til sitt eget lands mynt.
- Vite hvor vedkommende lands nærmeste ambassade, legasjon eller konsulat er.
Tolkemerket, speidere i tropp, (1937) - (1965), Norsk Speiderpikeforbund
(1937) - (1947), var for speidere over 14 år, mangler bilde av merket som hadde bilde av to hender. Var et merke av høyere klasse i 1947. [20] [21] [22] :
- Hun må tale, skrive eller lese enten engelsk, fransk, tysk eller spansk i tilknytning til til sitt eget språk.
- Hun må være i stand til å vise en fremmed fra det land hun har valgt, om i sin by og fortelle dens historie i korte trekk – hjelpe til med innkjøp, kjenn til de butikker som selger karakteristiske ting for byen og for landet (husflid osv.).
- Kjenne det fremmede lands myntsystem i forhold til sitt eget land (valuta).
- Kunne finne båtenes, togenes, bussenes og aeroplanenes tider ved hjelp av Rutebok for Norge.
- Hun må ha kjennskap til konsulat og legasjon i det land hun har valgt.
- Hun må kjenne hoteller hvor vedkommende lands språk tales, og helst kjenne mennesker som kan tale det fremmende lands språk, og kanskje være behjelpelig med hus og opphold.
- Hun må ha kjennskap til drakter og merker som bæres av de land som står tilknyttet den internasjonale speiderpikebevegelse.
(1965) [3], var i gruppen Internasjonale merker:
- På et fremmed språk (ikke svensk eller dansk) skrive et brev over et oppgitt emne. Lese og oversette et stykke av en bok eller avis til og fra vedkommende språk.
- Demonstrere for sensor hvorledes hun vil vise en fremmed (fra det land hun har valgt) rundt på sitt hjemsted og fortelle dets historie i korte trekk. Hjelpe til med innkjøp , kjenne de butikker som selger karakteristiske ting for stedet og for landet (husflid osv).
- Kjenne vedkommende lands myntsystem i forhold til sitt eget lands mynt.
- Vite hvor vedkommende lands nærmeste ambassade, legasjon eller konsulat er.
Tolkemerket, speidere i tropp, (1986) - ?, Norges KFUM-speidere
1986 [4] merket var et aktivitetsmerke med rødt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig:
- Brevveksle regelmessig med en utenlandsk ungdom (ikke skandinavisk) i minst ett år
- eller
- delta i en leir med utenlandske speidere i et annet land (ikke skandinavisk).
- Føre en alminnelig samtale på et fremmed språk (ikke skandinavisk) om serverdigheter, kommunikasjon og andre forhold på heimstedet.
- eller
- føre en samtale om speiderarbeidet på heimstedet med en utenlandskontakt (ikke skandinavisk) ved hjelp av amatørradio.
Tolk, speidere i tropp, (1988) - (2020), Norges speiderforbund
(1988) [7] - (1995) [13], merket var i 1988 i gruppen "Verden og vi" og 1995 i "Samfunnsengasjement", merkenummer 5266 :
- 1. Regelmessig brevveksle med en utenlandsk ungdom (ikke skandinavisk) i minst ett år, eller delta i en leir med utenlandske speidere i et annet land (ikke skandinavisk).
- 2. Føre en alminnelig samtale på et fremmed språk (ikke skandinavisk) om severdigheter, kommunikasjoner o.l. av interesse for en tilreisende på hjemstedet,
- eller
- føre en samtale om speiderarbeidet på hjemstedet med en utlending (ikke skandinavisk) ved hjelp av amatørradio.
- 3. lese og oversette et stykke om forholdene i et fremmed land.
- 4. Ha kjennskap til døvespråk.
- For dagens krav til merket se øverst på siden under "dagens merker".
De ulike merkers funksjonstid
Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.
Merkenavn | Aldersgruppe | Forbund | Merket utkom: | Merket gikk inn: |
---|---|---|---|---|
Blindes venn-merket | speidere i tropp | Norges KFUK-speidere | (1955) | (1959) |
Blindes venn-merket | speidere i tropp | Norsk Speiderpikeforbund | (1965) | |
Blindeskriftmerket | patruljemerke i tropp | Norges KFUM-speidere | (1986) | |
Døvespråkmerket | patruljemerke i tropp | Norges KFUM-speidere | (1986) | |
Esperantomerket | speidere i tropp | Norsk Speiderpikeforbund | (1965) | |
Esperantomerket | speidere i tropp | Norsk Speidergutt-Forbund | (1973) | 1978 |
Språk | oppdagere | Norges KFUK-KFUM-speidere | 2016 | (2023) |
Stenografmerket | speidere i tropp | Norsk Speidergutt-Forbund | (1915) | |
Tolkemerket | speidere i tropp | Norsk Speidergutt-Forbund | 1911 | 1978 |
Tolkemerket | speidere i tropp | Norges KFUK-speidere | (1933) | (1959) |
Tolkemerket | speidere i tropp | Norsk Speiderpikeforbund | (1937) | (1965) |
Tolkemerket | speidere i tropp | Norges KFUM-speidere | (1979) | (1986) |
Tolkemerket | speidere i tropp | Norges speiderforbund | (1988) | (2020) |
Utklipp og minner
2019: Norges speiderforbund har merker for de som kan andre språk, se de ulike språkmerkene, her ett for vietnamesiske språk, (Norges speiderforbund)
Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund
Astronomi - Baking - Barnepleier - Beredskap - Bibel - Botaniker - Brannvern - Bål - Data og edb - Dikter - Diverse - Drama og lek - Dykking - Dyr - Eldre håndverk - Elektronikk - Etikk og verdier - FA - Filèring - Fiske - Fjellsport - Flagg - FN - Forbund og korps - Foto og film - Fred - Friluftsliv - Fugler - Førstehjelp - Gartner - God tørn - Haik - Historie - Hobby - Hornblåser - Husarbeid - Husdyr - Hygiene - Hytte - Iakttager - Idrett - Insekter - Internasjonalt arbeid - Jordbruk - Journalist - Jungel - Kirke- og menighet - Kjemi - Kjentmann - Klar-Deg-Selv - Knuter og tauverk - Kommunikasjon - Kontor og økonomi - Kunst og håndverk - Leir - Leirbål - Litteratur - Livline - Livredning - Male og tegne - Marsj - Mat - Misjon - Motor og mekanikk - Musikk - Naturkjennskap - Natur- og miljøvern - Nevenyttighet - Norden - Orientering - Padling - Planter og urter - Radio - Reise - Religion - Rusgift - Samle - Seiling - Signalør - Sjø - Sjømann - Sjøspeider - Ski - Skiløper - Skogbruk - Skøyter - Snekker - Sofa - Sopp og nyttevekster - Speideridealer - Sportegn - Språk - Stein - St. Georg - Sykepleier - Sykkel - Svømming - Søm - Tenkedag - Tur - Vennskap - Vertinne - Vinterspeiding - Vær - Øks og kniv
Sortert etter forbund: Norsk Speidergutt-Forbund - Norges KFUK-speidere - Norsk Speiderpikeforbund - Norges KFUM-speidere - Norges speiderforbund - Norges KFUK-KFUM-speidere
Sortert etter aldersenheter: Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Familiespeiding | Old Guides | St. Georgsgildene
Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre
Speiderdrakten:
Skjorta –
Skjerfet –
Skjørt, bukser, strømper og benklær –
Luer og hatter –
Jakker og gensere –
Belter og kniver –
Metallmerker –
Fløyter og snorer –
Leder og peff-distinksjoner –
Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker –
Kretsmerker –
Gruppebånd –
Gradsmarkeringer –
Dyktighetsmerker –
Merkesnorer –
Patruljemerker –
Hederstegn –
Leirmerker –
Språkmerker –
Andre merker –
Samleside
Leir- og turutstyr:
Telter –
Soveposer –
Underlag –
Ryggsekker –
Sko og støvler –
Kniv og belter –
Økser –
Kokeapparater –
Lommelykter –
Speiderstaver –
Patruljekasser –
Spader
–
Kanoer –
Kommunikasjonsutstyr –
Kart, kompass og GPS –
Musikkinstrumenter –
Nytteløst speiderutstyr –
Minneprodukter –
Flagg og banner –
Pris- og utstyrslister –
Samleside
-
- Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
- Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
-
Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.
Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 På speiding, 1955, Norges KFUK-speidere
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 På speiding, 1959, Norges KFUK-speidere
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Speiderpikeboken, 1965, Norsk Speiderpikeforbund
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Merkeboka, 1986, Norges KFUM-speidere
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 Speiderveien, 1973, Norsk Speidergutt-Forbund
- ↑ 6,0 6,1 Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 7,5 7,6 Speiderprogram [1], Norges KFUK-KFUM-speidere
- ↑ Speideren, nr. 6 i 1911, Norsk Speidergutt-Forbund
- ↑ 9,0 9,1 Blåboken, 1933, Norges KFUK-speidere
- ↑ 10,0 10,1 Blåboka, 1939, Norges KFUK-speidere
- ↑ Medlemsboka, 1979, Norges KFUM-speidere
- ↑ Aktivitetsmerker for speidere, 1988, Norges speiderforbund
- ↑ 13,0 13,1 Aktivitetsmerker for speidere, 1995, Norges speiderforbund
- ↑ 14,0 14,1 Fordypningsmerker for flokk og tropp, 2007, Norges speiderforbund
- ↑ 15,0 15,1 [2] Speiderbasen, Norges speiderforbund
- ↑ Speiderguttboka, 1915, Norsk Speidergutt-Forbund
- ↑ Speideren nr 6 1911, Norsk Speidergutt-Forbund
- ↑ Speiderguttboka, 1921, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speiderguttboka, 1928, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speiderpikeboken, 1937, Norsk Speiderpikeforbund
- ↑ Speiderpikeboken, 1945, Norsk Speiderpikeforbund
- ↑ Speiderpikeboken, 1947, Norsk Speiderpikeforbund