Merker med vær som tema

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
SitatMange er redde for å gå utenfor stuedøra hvis det ikke er solskinn og "pent vær"! Det er dumt, for all slags vær er brukbart til tur!Sitat
Speiderguttboka, 1971

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Småspeidere fra 1. Laksevåg er med å kontrollere en av Bergen sine offisielle nedbørsmålere.
Foto: Jostein Træen
Vind skaper ulikt vær! Illustrasjon fra På speiding.
På speiding, 1955, Norges KFUK-speidere
På vei hjem fra telttur til Kvarven i 2007, en helg med mye regn og vind for speidere fra 1. Laksevåg.
Foto: Jostein Træen
En av Thor Wiborgs mange artige tegninger.
fra Speideren nr. 4 i 1946
Det fine med å steike pannekaker ute i mye regn er at røren varer mye lenger, men blir nok litt tynnere. Speidere fra Laksevåg KM på tur i 2009.
Foto: Jostein Træen
Hvilke skyer har vi over Bergen i dag, småspeidere på taket av meterologisk institutt i 2012.
Foto: Jostein Træen
Vandrere fra Laksevåg KM under en telttur på Kvarven i 2011 med ekstremt mye nedbør og vind.
Foto: Jostein Træen
Meterologen kan ikke love oss sol og varme på neste møte. Småspeidere fra 1. Laksevåg og oppdagere fra Laksevåg KM holder på med værmerket.
Foto: Jostein Træen
Dårlig sikt og mye vind for ledere fra 1. Laksevåg i nærheten av Finse tidlig på 1990-tallet.
Foto: Jostein Træen
Mye regn på landsleirer har medført gjøremete leirveier. Her speidere fra Laksevåg 1 KFUKNoresund i 1990.
Foto: Laksevåg KFUK-KFUM-speidere / Speidermuseet på Laksevåg

Merkekrav til dagens merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Meteorolog, vandrere, 2015 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere

2022 [10] - (2023) [10] :

Merkekravene er veiledende. Det betyr at dere kan tilpasse kravene til patruljen for at det skal bli spennende og morsomt.
Dette bør dere gjøre:
  1. Finn ut hvordan termometre og barometre er konstruert og hvordan de fungerer.
  2. Lær minimum 5 ulike spåtegn og ordtak som kan forutsi været.
  3. Bli kjent med Beauforts skala. Prøv å finne ut hvor mye det blåser på en tur med utgangspunkt i skalaen.
  4. Finn ut hva H-ene og L-ene står for på værkartet, hvordan skyene ser ut og hva som viser temperaturen.
Dette kan dere gjøre:
I tillegg kan dere gjøre minst to av kravene under:
  • Skriv værlogg med daglige observasjoner i minimum 14 dager. Vis loggen til hverandre, har dere hatt det samme været?
  • Lær om fire ulike skytyper og hvilket vær de kan bringe med seg.
  • Besøk en meterologisk observasjonsstasjon og finn ut hvordan den fungerer.
  • Følg med på værmeldingen for en bestemt dag en uke i forkant og frem til dagen, hvor mye endrer værmeldingen seg i løpet av uka og hvor godt stemte værmeldingen?
  • Finn ut hvilke ulike klimatypene og klimasonene vi har, og hvilke faktorer som kjennetegner de ulike sonene.
  • Ta observasjoner og før en værrapport gjennom tre måneder med enkle instrumenter som termometer, regnmåler, barometer, vindpølse og lignende. Lag gjerne noen av instrumentene selv.
  • Bruk yr.no eller en annen værmeldingside når dere planlegger en tur eller haik med patruljen. Hva må dere ta hensyn til med tanke på det meldte været?
Merkekravene fra 2015 til 2022 finnes lenger nede på siden under "Merkekrav til tidligere merker".


Vind, oppdagere, 2015 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere

Kan vi bruke et flagg til å finne ut hvilken vei det blåser, og hvordan er det lurt å kle seg når det blåser? Lær mer om vind.

2022 [10] - (2023) [10] :

Merkekravene er veiledende. Det betyr at dere kan tilpasse kravene til deres oppdagerne for at det skal bli spennende og morsomt.
Dette bør dere gjøre:
Det er i hovedsak speiderne som skal gjennomføre kravene med veiledning fra ledere.
  1. Lær noe om hvordan vind oppstår.
  2. Finn ut hvordan det er lurt å kle seg når det blåser. Gå ut med og uten jakke og kjenn forskjell.
  3. Hold et flagg eller noe lignende i luften og se om dere klarer å se hvilken vei vinden blåser.
  4. Dramatiser Jesus stiller stormen, Markus 4, 35-41.
Dette kan dere gjøre:
I tillegg kan speiderne gjøre minst ett av kravene under.:
  • Finn ut hvilke nyttige ting vinden kan brukes til.
  • Gå tur til en topp. Er det forskjell på vinden nede og oppe på toppen?
  • Lag en drage og prøv å få den til å fly.
  • Lag en vindmølle eller en vindpølse.
  • Finn ut hva dere skal gjøre hvis det blir storm og vinden blir så sterk at vi ikke kan bevege oss rundt.
Merkekravene fra 2015 til 2022 finnes lenger nede på siden under "Merkekrav til tidligere merker".


Værmerket, småspeidere, (2007) - (2024), Norges speiderforbund

Merket er tegnet av Ksenia Sazonova, programkonsulent, Norges speiderforbund.

(2007) [12] - (2024) [13], merket var i gruppen Friluftsliv:

Hvorfor: For å lære å observere og forstå været.
Fremgangsmåte:
  1. Finn ut hvordan du bør oppføre deg i tordenvær.
  2. Lær å se forskjell på haugskyer og lagskyer.
  3. Se på værmeldingen og finn ut hvilke tegn og symboler som markerer regn, sol og vind.
  4. Registrer været i 4 dager (nedbør, skytyper, temperatur osv).


Merkekrav til tidligere merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Meterologmerket, speidere i tropp, (1955) - (1959), Norges KFUK-speidere

1955 [1] og 1959 [2], merket var i gruppen Naturkjennskapsmerker :

  1. Kjenne bruken av barometer og termometer - spesielt litt om hvordan et termometer må oppstilles.
  2. Ha foretatt værobservasjoner tre ganger daglig (morgen, middag og kveld) i en uke. Notere temperatur, trykk, værtype, skymegde, vindretning og litt om styrken osv.
  3. Kjenne stormsignalene.
  4. Ha noen forståelse av hvordan været avhenger av lufttrykket.
  5. Kjenne litt til forskjellen mellom skyer som dagsregn, skyer som gir byger og skyer som ikke gir regn.
  6. Ha litt kjennskap til regnbue, ring rundt sola, lyn og torden.


Meterologmerket, eldre speidere i tropp, (1956) - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

Dyktighetsmerket er utarbeidet som passende arbeidsprogram for eldre speidere før de går over til roverlaget eller overtar en lederstilling. Fra alle større turer er startkort fra lege nødvendig.

1956 - 1978 [5] :

1. Gjøre rede for atmosfærens og dens oppbygning.
2. Gjøre rede for de forskjellige klimatyper og -soner, og de faktorer som betinger disse.
3. Besøke en meteorologisk observasjonsstasjon. Gjøre rede for meteorologiske observasjoner og instrumenter, utarbeiding av værkart og værvarsel. Selv utarbeide et værkart på grunnlag av offentlige værrapporter. Gjøre rede for betydningen av det moderne værvarslingssystem og utviklingen av norsk værvarsling.
4. Gjøre rede for ulike værslag i Norge, og de meteorologiske forhold som betinger disse. Kjenne litt til de gamle værspådommer som har gyldighet på stedet. Gjøre litt rede for frosttruende strøk i nabolaget og hvordan en bekjemper nattefrosten
eller
orientere seg litt om byklimaet og gjøre rede for kalde og varme strøk.
5. Med enkle og dels selvlagede instrumenter ta observasjoner og føre værrapport gjennom tre måneder. Observasjonene skal være grunnlaget for en kort rapport om hvilke enkle værvarslingsregler man kan trekke for stedet.


Meterologmerket, speidere i tropp, (1965) - ?, Norsk Speiderpikeforbund

(1965) [3], var i gruppen Naturkjennskapsmerker :

  1. Kjenne bruken av barometer og termometer - spesielt litt om hvordan et termometer må oppstilles.
  2. Ha foretatt værobservasjoner tre ganger daglig (morgen, middag og kveld) i en uke. Notere temperatur, trykk, værtype, skymegde, vindretning og litt om styrken osv.
  3. Kjenne stormsignalene.
  4. Ha noen forståelse av hvordan været avhenger av lufttrykket.
  5. Kjenne litt til forskjellen mellom skyer som dagsregn, skyer som gir byger og skyer som ikke gir regn.
  6. Ha litt kjennskap til regnbue, ring rundt sola, lyn og torden.


Meterologi, speidere i tropp, 1995 - ?, Norges speiderforbund

1995 - ? [8], var et speidermerke i gruppen "Friluftsliv", merkenummer 5363 :

  1. Lær noen alminnelige spåtegn og ordtak som kan forutsi været.
  2. Vis at du forstår værkartet og de mest brukte symbolene.
  3. Forklar hvorfor det finnes regn, snø, hagl, sludd, regnbue og "ring rundt månen".
  4. Gjør en av disse:
    • Forklar hvordan et termometer og et barometer er konstruert, og forklar hvordan de virker.
    • Legg fram en værlogg med daglige observasjoner som du har gjort over 14 dager.
    • Fortell om de forskjellige klimatyper og klimasoner vi har, og fortell hvordan de oppstår.
    • Fortell om ulike værslag i Norge og de meterologiske forhold som skaper dem. Lær noen av de gamle værspådommer som gjelder på ditt hjemsted. Fortell hvor det er frosttruende strøk i nabolaget og forklar hvordan man kan bekjempe nattefrosten.
    • Lær litt om byklimaet og forklar om kalde og varme strøk.
  5. Besøk en meterologisk observasjonsstasjon og få noen til å fortelle deg om arbeidet der.
Merket het frem til 1995 Været


Meterologmerket, stifinnere og vandrere, (1994) - 2003, Norges KFUK-speidere

(1994) [6] - 2003:

Du skal:
  1. Kunne lese av termometer og barometer.
  2. Foreta værobservasjoner 3 ganger pr. dag i 1 uke. Notere temperatur - trykk - værtype - vindretning - styrke -skymengde - nedbør.
  3. Vite navnet på ulike skytyper.
  4. Forklare for andre hvordan naturfenomen som regnbue, nordlys, torden og lyn oppstår.


Meteorolog, vandrere, 2015 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere

2015 [9] - 2022 [9] :

Mennesker har alltid prøvd å forutsi været. Lær om spåtegn som ble brukt før og om instrumenter vi bruker i dag.
Obligatorisk krav:
  1. Forklare konstruksjon og virkemåte av termometer og barometer.
  2. Kjenne de alminnelige spåtegn og ordtak som kan forutsi været.
  3. Lære om de forskjellige vindstyrkene i Beauforts skala.
  4. Vise at du forstår værkartet og de mest brukte symbolene.
Valgfrie krav:
I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Legge fram en værlogg med daglige observasjoner over et tidsrom av 14 dager.
  • Kjenne til fire forskjellige skytyper, og vite hvilket vær de kan bringe med seg.
  • Besøke en meterologisk observasjonsstasjon og få en orientering om dens funksjon.
  • Gjøre rede for de forskjellige klimatyper og -soner, og de faktorer som betinger disse.
  • Med enkle og dels selvlagede instrumenter ta observasjoner og føre værrapport gjennom tre måneder. Observasjonene skal være grunnlaget for en kort rapport om hvilke enkle værvarslingsregler man kan trekke for stedet.
Merkekravene fra 2015 til 2022 finnes lenger nede på siden under "Merkekrav til tidligere merker".


Vind, oppdagere, 2015 - (2023), Norges KFUK-KFUM-speidere

2015 [9]2022 [10] :

Kan vi bruke et flagg til å finne ut hvilken vei det blåser? Lær litt om vind. Lag en vindmølle som kan snurre.
Obligatorisk krav:
  1. Kjenne til hvordan vinden oppstår.
  2. Lage en vindmølle å se hva som skjer når man blåser på den.
  3. Holde et flagg i luften å se om du klarer å se hvilken vei vinden blåser.
Valgfrie krav:
I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Lære forskjellen på fallvind og oppvind.
  • Finne ut hva vinden kan brukes til å hvordan den kan hjelpe oss i hverdagen.
  • Gå til et høyt punkt i deres område. Kjenne om det er noen forskjell om man er høyt eller lavt i terrenget.
  • Finne ut hva man gjør dersom det blir storm og vinden blir så sterk at man ikke kan bevege seg rundt.
  • Snakke om og vise hvordan det er lurt å kle seg når det blåser.
  • Lage en drage.
Merkekravet som gjelder i dag finnes lenger oppe på siden under "Merkekrav til dagens merker".


Været, speidere i tropp, (1984) - 1995, Norges speiderforbund

(1984) [15] - 1995 [11][8], var et speidermerke i gruppen "Friluftsliv", merkenummer 5363 :

1a. Kjenne noen alminnelige spåtegn og ordtak som kan forutsi været.
1b. Vis at du forstår værkartet og de mest brukte symbolene.
1c. Gjør rede for regn, snø, hagl, sludd, regnbue og "ring rundt månen".
2. Utfør en av disse:
- Forklar konstruksjon og virkemåte av termometer og barometer.
- Legg fram en værlogg med daglige observasjoner over et tidsrom av 14 dager.
- Gjøre rede for ulike værslag i Norge og de meterologiske forhold som betinger disse. Kjenn litt til de gamle værspådommer som har gyldighet på stedet. Gjør litt rede for frosttruende strøk i nabolaget og hvordan en bekjemper nattefrosten.
- Orienter deg litt om byklimaet og gjør rede for kalde og varme strøk.
3. Besøk en meterologisk observasjonsstasjon og få en orientering om dens funksjon.
Merket endret i 1995 navn til Meterologimerket


Vær og vindmerket, 2008 - 2016, patruljemerke for vandrere, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt spesialistmerke som kom i 2008 [16]:

2008 - 2016 [10] :

Hensikten med dette merket er å ha det gøy ute i vind og regn, og lære om ulike typer vær og hva vi må gjøre for å klare oss på tur i dårlig vær.

Patruljen har tatt merket når dere har gjennomført minst én aktivitet for alle obligatoriske emnene og minst én aktivitet innenfor ett av de valgfrie emnene. Patruljen kan lage sine egne aktiviteter til emnene.

Merket er webbasert [4] med tips til aktiviteter og gjennomføring, slik at kun hovedpunktene kommer frem her.

Obligatoriske emner:

  • Sikkerhet på tur
    • Bekledning. Lære om hvilke klær man skal ha på seg i ulikt vær for å holde seg tørr og passe varm. Hensikten med denne aktiviteten er å lære å ta med seg riktige klær på tur, slik at man har det godt på tur. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.
    • Kompasskurs. Denne aktiviteten går ut på å gå etter kompasskurs. Hensikten med denne aktiviteten er å bli fortrolig med kompasset, lære å gå i naturen i en rett linje, og kunne finne nord, sør, øst og vest i naturen.
    • Nødsignal. Lære om bruk av ulike nødsignaler. Hensikten med denne aktiviteten er å lære hvordan man kan vite at andre trenger hjelp, og hva en selv skal gjøre for å få hjelp.
  • Forholdsregler
    • Fjellvettreglene. Denne aktiviteten går ut på å bruke fjellvettreglene til å lage små historier om hva som kan skje dersom man ikke er forsiktig på fjellet. Hensikten med denne aktiviteten er å lære fjellvettreglene og hva de betyr.
    • Badereglene. Lære de ti badereglene. Hensikten med denne aktiviteten er å øke sikkerheten når patruljene svømmer eller bader.
    • Sjøvettreglene. Lære sjøvettreglene. Hensikten med denne aktiviteten er å bli trygg i båt og kano.
  • Førstehjelp
    • Livredning i vann. Lære livredning i en svømmehall. Hensikten med denne aktiviteten er å bli trygg i vannet og vite hva en skal gjøre dersom noen får problemer i vannet.
    • Livredning på isen. Denne aktiviteten går ut på å redde en som er falt gjennom isen. Hensikten med denne aktiviteten er å bli beredt til å takle ulykker på isen, og å forhindre ulykker.
  • Friluftsliv
    • Overlevelsestur. Gå på tur uten sekk. Hensikten med denne aktiviteten er å kunne ha det bra ute i naturen uten å ha mye utstyr.

Valgfrie emner:

  • Lek og konkurranse
    • Dragefestival. Lære om vindretning og vindstyrke gjennom å lage drager. Hensikten med denne aktiviteten er å lære morsomme aktiviteter som en kan gjøre når det blåser mye ute.
    • Gi et lite blink. Signalisere med lommelykter. Hensikten med denne aktiviteten er å leke ute når det er mørkt og bli trygg i mørket.
    • Hviskeleken - fjellvettreglene.
  • Natur
    • Værvarsel. Aktiviteten går ut på å finne ut hvordan været blir med gamle og nye metoder. Hensikten med denne aktiviteten er å få respekt for værmeldingen og selv kunne vurdere værforholdene på tur.
    • Værlogg. Føre en værlogg på tur. Hensikten med denne aktiviteten er å lære hvordan en kan beskrive været og å følge med på om været endrer seg.
    • Ekstremvær. Denne aktiviteten går ut på å lage en Guides & Scouts Own med tema klimaendringer og ekstremvær. Hensikten med denne aktiviteten er å vise solidaritet med dem som blir rammet av ekstremvær og å få respekt for skaperverket.
    • Lag en vindmåler. Lage en vindmåler. Hensikten er å finne ut hvor mye det blåser, og å trene på nevenyttighet.
  • Mat
    • Isfiske. Fiske på islagt vann. Hensikten med denne aktiviteten er å lære at fiskene lever under isen om vinteren, og å ha et måltidsfellesskap.
    • Nødproviant. Lag næringsrik mat som tar liten plass. Hensikten med denne aktiviteten er å lage mat som man kan ha med på tur i ruskevær.
    • Tørking av mat. Bruk speidermøtet på å lære om tørking av mat og til å kutte grønnsaker og andre ting man vil tørke. Vandrerne må tørke matvarene hjemme. Dere kan også gjøre aktiviteten på en hyttetur.
    • Loganbrød. Lag brødet som opprinnelig ble laget til en ekspedisjon til Mount Logan i 1950.


Værprofetmerket, speidere i tropp, (1956) - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

1956 [17] - 1978 [5], var ett vanlig dyktighetsmerke som kunne tas etter fullført Annengraden:

  1. Forklare konstruksjon og virkemåte av termometer og barometer.
  2. Legge frem en værlogg med daglige observasjoner over et tidsrom av 14 dager.
  3. Kjenne de alminneligste spåtegn og ordtak som kan forutsi været på hjemstedet.


Værprofetmerket, speidere i tropp, (1986)- ?, Norges KFUM-speidere

1986 [14] merket var et aktivitetsmerke med rødt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig:

  1. Forklare konstruksjon og virkemåte av termometer og barometer.
  2. Legge fram værlogg med daglige observasjoner over et tidsrom av 14 dager.
  3. Kjenne de alminnelige spåtegn og ordtak som kan forutsi været.
  4. Gjøre rede for værkartet.
  5. Gjøre rede for regn, snø, hagl, sludd, regnbue og ring rundt månen.


La oss intet gjøre inne, som kan gjøres ute.
~ Lord Baden-Powell ~


Annet om vær

Her er litt fra heftet, gjengitt i Speiderbasen.no: [13]

VÆRTEGN

Skyene forteller

Den som har lært seg å tolke de ulike skyformene kan ofte se hvordan været vil utvikle seg. Det første tegnet på at en kaldfront eller en varmfront nærmer seg, er at vinden øker på i styrke.
Fjørskyer er tynne skyer av iskrystaller. Hvis de ender i en «skitupp» kan de varsle om uvær.
Bukleskyer er vanlige vanndråpeskyer som man ofte kan se her til lands.
Haugskyer kalles også godværsskyer, og sees ofte på fine dager.
Bygeskyer er en type haugskyer som har høye topper og mørk underside. Bygeskyene varsler om uvær, ofte med kraftige skurer og torden.

Dyra forteller

– Ser man flaggermus om kvelden blir det fint vær.
– Når frosken krabber opp på land blir det regn.
– Når svalene flyr høyt blir det godvær.
- Hvis meitemarken kryper opp av jorda blir det regn.
– Når edderkoppen spinner nettet sitt nær bakken blir det pent vær.
– Hvis biene søker til kuben blir det regn.
– Hvis grashoppene spiller ivrig blir det en fin dag.
– Dersom dyra går opp på det høyeste stedet på jordet blir det fint vær.

Generelle værtegn

«Dersom fjellet tar hatten på blir det regn.» (Dvs. at skyene ligger lavt og man ikke ser toppen av fjellet.)
«Aften røde gir morgen søde.»
«Morgen røde gir aften bløde.»

De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Aldersgruppe Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Meterolog speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1955) (1959)
Meterolog eldre speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund 1956 1978
Meterolog speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1965)
Meterolog stifinnere og vandrere Norges KFUK-speidere (1994) 2003
Meterologi speidere i tropp Norges speiderforbund 1995
Meteorolog vandrere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 (2023)
Vind oppdagere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 (2023)
Været speidere i tropp Norges speiderforbund (1984) 1995
Vær småspeidere Norges speiderforbund (2007) (2024)
Vær og vind patruljemerke for vandrere Norges KFUK-KFUM-speidere 2008 2016
Værprofet speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1956) 1978
Værprofet speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1986)

Utklipp og minner

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser