N.S.F. Teist

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Les mer om speidingen i Bærum kommune Bærum kommunevåpen.png

Historie

Bernt N. Nilsen og 1. Snarøen Sjøs store prosjekt gjennom 17 år ble realisert med hjelp av mange gode krefter – både foreldre, firmaer, og sjøspeiderne selv, og de kunne dra på sin første leir i Sandspollen i Hurum i august 1959 med N.S.F. Teist, her ser du N.S.F. Teist slik vi mottok den våren 1959, fortøyet ved Strøms Brygge

N.S.F. Teist var 1. Snarøen Sjøs båt fra 1959 til 1976. I denne perioden var 1. Snarøen Sjø den største sjøspeidergruppen i landet og dens ledere, med blant annet Bernt N. Nilsen var drivkreftene innen utviklingen av sjøspeidingen.

Tiden som torpedobåt under den andre verdenskrig

Motortorpedobåten var bygget i England i 1944, og tilhørte Fairmile D-klassen. Vi ble fortalt at den ved overlevering ble døpt KNM ”Teist”, og at den ble stasjonert på Shetland, hvor den deltok i flere raid mot norskekysten. Det siste var 26. april 1945, da den var med på å senke en tysk ubåt.

Vi vil være med neste gang!, august 1959 på vei til første leir med N.S.F. Teist. Slepes til Sandspollen av Arne Pettersen. Vassholmen i bakgrunnen.

Tiden som sjøspeiderbåt

Ved utrangering i 1959 fikk 1. Snarøen Sjø overta fartøyet (ribbet for skyts og maskineri) for 100 kroner.

N.S.F. Teist var 36 meter lang (117 fot) og ved overtagelse veide den ca. 80 tonn. Den så ille ut, og trengte ombygging for vårt formål. Heldigvis var brennstofftankene i kobber fortsatt der, og disse ble solgt for 40.000 kroner, og det var mye penger den gang! Med hjelp av mange gode krefter – både foreldre, firmaer, og sjøspeiderne selv, kunne vi dra på vår første leir i Sandspollen i Hurum i august 1959, under nytt navn: N.S.F. Teist. Det store maskinrommet (55 m2) ble messe, hvor vi i 17 år hadde alle møter, og på sommerleirene kunne vi skaffe (spise!) med over 100 speidere samtidig; i ro og orden, og prima bordmanerer! Byssa var intakt, og der ble all mat kokt av speiderne selv på omgang. Alle lugarene var som opprinelig, speiderne bodde 16 på forbanjeren og 8 akter. Midtskips var ”offiserssalongen” med 4 køyer, samt skipperlugar. Resten ble forlagt på land i telt.


Om sommeren ble N.S.F. Teist slept til årets leir. De første årene innenfor Drøbak, og senere helt til Stavern på Landsleir i 1960. Men de fleste årene brukte vi ”Haaholmen” i Grimestadbukten på Tjøme, tilhørende Wishy og Bernt N. Nilsen. Dette var et eldorado for oss, med seiling, bading, terrengleker og tokter. Speiderne tok hver sin tørn med døgnvakt på broen, matkoking, servering og vedlikehold. I mellomtiden hadde alle de andre fri til seiling, tokter og moro.

Puss på forbanjeren, fra venstre: Kai Aagaard, Terje Dyvi, Espen Hjøllo og Kaare Granå jr., i leideren

Uten noen regler nedskrevet, ble der en utrolig ”style” om bord. Besøkende var målløse; de kjente ikke igjen sine egne poder! Under et landstreff på Haaholmen for alle sjøspeidergrupper i Norge var der stor aktivitet. Da kom de fra Vest-Norge og kysten rundt til Svenskegrensen med sine fartøyer, og det var et imponerende skue med den store sjøspeiderflåten i Grimestadbukten, med ”Teist” som det naturlige midtpunkt og samlingssted. Om vinteren lå N.S.F. Teist med akterskipet mot land, og var vårt ”Hovedkvarter” for så å si all virksomhet. Vi hadde også flere større konferanser om bord for sjøspeiderledere fra hele Norge, og fartøyet ble omfattet av meget stor interesse av dags- og ukepressen. Interesserte helt fra U.S.A. kom for å titte på denne tilsynelatende vellykkede måte å drive speiding på!

N.S.F. Teist i Snarøykilen

Ikke minst fulgte en stor gruppe entusiastiske offiserer i Marinen med på vår virksomhet om bord. I 1965 ble en minnevegg avduket, med navnene på norske falne om bord på torpedobåter i norsk krigstjeneste.

"Skipper" Bernt N. Nilsen og admiral Aimar Sørenssen

Avdukingen ble foretatt i nærvær av 4 admiraler, 6 kommandører 4 kommandør-kapteiner og 1 orlogskaptein. Dette var det eneste flytende krigsminnesmerke i Norge. Uttalt av en deltager: ”Aldri har det i norsk marinehistorie vært så mye ”gull” om bord i ett norsk marinefartøy samtidig!”

I 1964 besøkte Daniel Charles Spry, Director of World Scout Bureau, N.S.F. Teist med flere. Spry tok over dette vervet etter en annen norgesvenn, John Skinner Wilson. I 1965 besøkte også Chief Guide of The World, Lady Olave Baden-Powell N.S.F. Teist, sammen med side to døtre og svigersønner bl.a. Dette var det 10.og siste besøket hennes i Norge.

Det var ikke så lett å holde båten tett ovenifra, og for å bøte på dette ble hele dekket asfaltert med 16 tonn asfalt! Det er klart at en slik vekt kan forandre skipets sjødyktighet. Vi fikk vurdert krengningen ved å stille opp noen tonn med sjøspeidere på den ene siden, og så forflytte dem til den andre siden. Vi ble godkjent av Veritas! N.S.F. Teist perioden var en fin tid for gruppen. Fartøyet var sterkt miljøskapende, og tilstrømning var stor. Over en periode hadde vi flere hundre medlemmer, og med voksne ledere for hver seksjon ble det stabile forhold og godt speiderarbeid.

N.S.F. Teist blir hugget opp

N.S.F. Teist ble levert tilbake til Marinen i 1976. De så seg ikke råd til å restaurere den, og den ble hugget opp. Et lite sjøspeiderhistorie ble avsluttet med dette, men sjøspeidingen i 1. Snarøen Sjø driver fortsatt i beste velgående, med blant annet S/S Spleis, en ombygd 40 fots Risørskøyte.

Bernt N. Nilsen fikk tildelt Norsk Speidergutt-Forbunds høyeste utmerkelse Sølvulven i 1977 for sin innsats for sjøspeidingen, ikke bare lokalt for 1. Snarøen Sjø, men også for sin innsats på det nasjonale plan.

Litteratur

Bernt N. Nilsen har skrevet ned N.S.F. Teists historie.

Om sjøspeiderarbeidet

Les mer om sjøspeiderarbeidet Båtmannsmerket-Speider-NSPF-1965 (1).jpg

Referanser

<references>

Eksterne Lenker