Norske Gutters Speiderkorps

Fra Speiderhistorisk leksikon
(Omdirigert fra NGS)
Hopp til:navigasjon, søk
Norske Gutters Speiderkorps
Speiderkorps.jpg
Stiftet: 1910
Lagt ned: 1912 / 1913

Norske Gutters Speiderkorps var det første organiserte forbundet i Norge.

Norske Gutters Speiderkorps er foreløpig en ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med å dokumentere historien. Kanskje du har et dokument, bilde og en god historie om NGS? Bidra du også! [1]

Glimt fra historien

Se også artiklene om Tidlige speiderpiker og Tidlige speidergutter som tar for seg spor fra 1909/1910 frem til 1920.
Referanser til aktivitet
i Norske Gutters Speiderkorps		 1908 1909 1910 1911 1912 1913
[1]
1911: Sommerleir til Sandumsæter på Norefjell, 1. Kristiania (NGSK), 1911, Jens Sundberg Høynes i midten og foran til venstre Finn Seeberg. Foto fra Femti år for norske gutter, 1961. [2]
1912:Fra Aftenposten, 1912 ser vi denne notisen, som forteller om tre forbund i Norge.
18. februar 1910: Artikkel i Indherredsposten om Norske Gutters Speiderkorpss organisering
1913:Fra bladet Norske Gutter, lørdag 5. juli 1913
1916: I Speideren nr. 8 1916 gjengis "M.H."'s opplevelse om utviklingen fra guttekorps til speidere.
1912: Olympisk scoutläger i Stockholm, fra Scouten, 1912.
Se også artikkelsiden om Norske Gutters Speiderkorps historie

1907:

I boka "Store forretningsmenn: Tolv små romaner fra nutiden" av Christian Gierløff, (Gyldendals Norsk Forlag, 1927) finner vi en historie av litt uklar bevisbyrde. I kapittelet "Emigranten" står det en historie om Johannes C. Bull og hans deltakelse ved innføringen av speiderbevegelsen til Norge. Vi vet ikke i hvor sterk grad denne historien er bygget på faktiske hendelser, men den er tydelig skrevet med klar referanse til det som skjedde i perioden 1907-1910.

Men forfatteren av denne boka, Christian Gierløff, har selv en interessant rolle i speiderbevegelsens første tid i Norge. Det skal ha vært ham som i 1909 fikk tak i et eksemplar av "Scouting for Boys". Som redaksjonssekretær i Dagbladet ba han Mathieu Berckenhof om å skrive en omtale. Og det skal være første gang speider-begrepet brukes i Norge, i Dagbladet 14. august 1909.

"Emigranten"
[...] På besøk i London fra Glasgow kom han tilfeldigvis en dag i 1907 til å se Baden Powells første scout-patruljer. Straks tenkte han, og straks skrev han hjem til Norge: dette er akkurat noget for oss norske gutter! Dette var i scout'enes aller første dager, bevegelsen var ikke videre kjent utenfor Baden Powells krets i London. Han henvendte sig til Baden Powell, fikk hvad denne hadde skrevet om tingen og alt materiale, sendte det hjem.
Nogen tid senre opnevnte "Centralforeningen til utbredelse av idrett" på hans optak en komite - rittmester Grøttum og skolebestyrer Grimeland - for å se om bevegelsen kunde omplantes på norsk grunn. Hurtig blev komiteen klar over at det kunde den. 12. februar 1910 fremla den sitt detaljerte forslag til dannelse av "Norske Gutters Speiderkorps", tilsluttet centralforeningen, og oberstløitnant Seeberg, rittmester Grøttum og skolebestyrer Grimeland førte saken videre ved en rekke foredrag.
Norge var det første land utenfor England, hvor der blev slått til lyd for bevegelsen. Johannes C. Bull blev den norske speiderbevegelsens grunnlegger fordi han, den store norske forretningsmannen derute i den store verden, aldri kunde glemme sine egne guttedager i Norge og "de ville, eventyrlystne norske guttene våre"."

1908:

1909:

Jens Sundberg Høynes startet - i følge Nordlands avis 30. januar 1959 - en tropp i Kristiania 15. november 1909, se 1. Kristiania (NGSK).

Den nye bevegelsen ble mye omtalt i pressen. Den første speidertroppen her i landet ble nokså sikkert startet av løytnant Olaf Herman Huseby på Asker Middelskole i september 1909, se Asker Middelskoles Speiderkorps (NGSK). Dette skjedde muligens på grunnlag av flere artikler som journalist Mathieu Berckenhof skrev i Dagbladet samme året. I "Det bles eit frø frå framandt land" (Speidermuseet 1996) står det at Husebys tropp sannsynligvis kom i gang etter oppfordring fra Bertel Andreas Grimeland i Centralforeningen.

1910:

I Indherredsposten 18. februar 1910 orienteres det om at "Centralforeningen til udbrædelse av idræt" har nedsatt en komite bestående av Grøttum og Grimeland. Disse skulle utarbeide utkast til lover for Norske Gutters Speiderkorps.

12. februar 1910 – Speidergutkomiteen fremla detaljerte forslag til dannelse av "Norske Gutters Speiderkorps", tilsluttet Centralforeningen, og oberstløitnant Seeberg, rittmester Grøtum og skolebestyrer Grimeland førte saken videre ved en rekke foredrag.

Mange tropper ble startet rundt om, og disse ble knyttet til idrettslag. Rittmester Jacob Pedersen Grøtum stiftet på grunnlag av disse "idrettstroppene" forbundet i 1910 og var dens første speidersjef. Norske Gutters Speiderkorps ble dannet som en underavdeling av Centralforeningen, det som senere ble Norges Idrettsforbund.

  • Se også beretningen om Finn Seeberg i Kristiania og hans patrulje.

Norske Gutters Speiderkorps utga Haandbok for Norske Speidergutter i 1910. Den ble utgitt på eget forlag av Speidergutkomiteen. Den var et forsøk på å tilpasse Scouting for boys til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.

Nasjonalt hadde man en speiderchef og en organisasjonssekretær, lokalt hadde man et distriktsråd, og en distriktsinspektør som fører oppsyn med den enkelte tropp, som ledes av en speiderinstruktør/troppsfører. Centralforeningen nedsatte en komite, Speidergutkomiteen, for å ta seg av speiderarbeidets utvikling.

Ved utgivelsen av Haandbok for Norske Speidergutter i 1910 var følgende medlemmer av Speidergutkomiteen:

1911:

Speideren nr. 5. 1911 refererte fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911

Header Speideren 1911 1919.jpg

Om ettermiddagen umiddelbart før Baden-Powells foredrag, ble der avholdt parade på Tullinløkken. Troppene ble oppstilt i hestesko, og i det Baden-Powell trådte inn i hesteskoen blåste 2. Kristiania tropps hornblåsere det internasjonale kjenningssignalet, og det ble gjort honnør. Etter at Rittmester Grøttum hadde talt til guttene om Baden-Powell (på norsk), talte Baden-Powell på engelsk med grosserer Dons som tolk. Så gikk generalen langs rekkene og så på guttene og hans skarpe øye så alt. Han fant det praktisk at anbringe liljen i filt på armene, og synes guttene så svært lik de engelske. Han pratet med enkelte av guttene og de forskjellige troppsførere ble presentert for ham. Etter inspeksjonen kom ettermiddagens høytidelige øyeblikk, da Baden-Powell foldet ut og overrakte nye flagg til 1. Kristiania, 2. Kristiania og 5. Kristiania. (i Norsk Speidergutt-Forbund, red.anm). Samtidig overrakte han 1. Kristiania (NGSK) og Turnforeningens tropp (i Norske Gutters Speiderkorps, (red.anm) deres flagg. Deretter formanet han troppene å gjøre flagget ære. [3] [4]

  • Høsten 1911 søker Grøttum og Norske Gutters Speiderkorps om å få leie Uranienborg skoles gymnastikksal "til teoretisk instruksjon". "Mod formandens stemme besluttedes andragendet ikke anbefalt."[5]

Våren 1911: 2000 medlemmer [6]

(Et annet utsagn, som ikke er verifisert: I 1911 var det over 30 tropper tilknyttet korpset, med over 3000 medlemmer.)

1912:

Rittmester Grøttum forteller i et intervju i Trondhjems Adresseavis 30. juni 1912:

Trondhjems Adresseavis.JPG

Tilslut meddelte Ritmesteren at Norske Gutters Speiderkorps nu har avdelinger i,
foruten i Kristiania og Trondhjem, Stavanger, Bergen, Aalesund, Molde, Bodø, Harstad,
Narvik, Tromsø, Hedemarken, Hamar, Drammen, Notodden, Skien, Telemark, Sandefjord, Flekkefjord osv. [7]

I 1912 deltok en stor gruppe norske speidere på en Olympisk scoutläger i Stockholm, organisert av Jacob Pedersen Grøtum. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund, les mer om den olympisk scoutlägeren. [8].

1913:

1914:

Finn Seeberg jr. melder seg inn i Norsk Speidergutt-Forbunds 11. Kristiania som troppsfører. [9]

Grupper

En del av gruppenavnene er foreløpige arbeidstitler på det samlede arbeidet av Norske Gutters Speiderkorps i en by/tettsted.

Kjente grupper i Norske Gutters Speiderkorps:

1912

Rittmester Grøttum forteller i et intervju i Trondhjems Adresseavis 30. juni 1912:

Trondhjems Adresseavis.JPG

Tilslut meddelte Ritmesteren at Norske Gutters Speiderkorps nu har avdelinger i,
foruten i Kristiania og Trondhjem, Stavanger, Bergen, Aalesund, Molde, Bodø, Harstad,
Narvik, Tromsø, Hedemarken, Hamar, Drammen, Notodden, Skien, Telemark, Sandefjord, Flekkefjord osv. [12]

Her er laget en oversikt over de grupper i NGS vi har funnet spor av over det ganske land.

Distrikter/kretser

For å samle informasjon om de ulike aktivitene, har vi opprettet fylkesvise oversiktsider for Norske Gutters Speiderkorps. (Det er ikke sikkert de hadde aktivitet i alle fylker, men da er det også informasjon, her forskes det fortsatt). For å forske mer, må en her se etter fylkesnavn og Speiderråd, evnt. by- eller tettstadsnavn og Distriktsråd. Kanskje du har noen å bidra med rundt dette? Bidra du også! [2]

Det er foreløpig ikke lagt ut sider vedr. Sogn og Fjordane og Finnmark.

Medlemsutvikling

(Et annet utsagn, som ikke er verifisert: I 1911 var det over 30 tropper tilknyttet Norske Gutters Speiderkorps, med over 3000 medlemmer.)

Organisasjon

Nasjonalt hadde man en speiderchef og en organisasjonssekretær, lokalt hadde man et distriktsråd, og en distriktsinspektør som fører oppsyn med den enkelte tropp, som ledes av en speiderinstruktør/troppsfører. Centralforeningen nedsatte en komite, Speidergutkomiteen, for å ta seg av speiderarbeidets utvikling.

Ved utgivelsen av Haandbok for Norske Speidergutter i 1910 var følgende medlemmer av Speidergutkomiteen:

Lov og løfte

Norske Gutters Speiderkorps hadde sitt eget speiderløfte:

Jeg lover at gjøre mit bedste for, at Norge aldrig skal faa skam paa mig.

Dette Speiderløftet er noe anderledes enn det løftet som Baden-Powell hadde laget:

I will do my duty to my God and the King.

Utelatelsen av religionen i Speiderløftet var en av grunnene til at Christian Dons og Hans Møller Gasmann i 1911 ønsket å starte Norsk Speidergutt-Forbund ved siden av Norske Gutters Speiderkorps.


I Grøttum og Grimelands utkast til lover for Norske Gutters Speiderkorps - slik vi bl.a. finner det gjengitt i Indherredsposten 18/2 1910 - er det formulert et tredelt speiderløfte:

a) Jeg lover, at Norge aldrig skal faa skam av mig.
b) Jeg lover alltid vise respekt og lydighet mot speiderkorpsets love.
c) Jeg lover at gjøre mit bedste for at hjælpe andre - koste hvad det koste vil"

Avisa Indherredsposten forteller at Grøttum og Grimeland presenterte sitt forslag for Centralforeningens bestyrelse, hvor de ble bifaldt.

Men i følge Stavanger Aftenblad 31/5/1910 ble løftet justert litt i møtet i "den forsterkede speidergutkomite" på møtet sist i mai 1910:

"1. Jeg lover, at Norge aldrig skal faa skam af mig.
2. Jeg lover at overholde Speiderkorpsets love.
3. Jeg lover at hjelpe andre det bedste, jeg kan."

Idemessig var nok ikke den siste justeringen vesentlig, men den viser at man arbeidet for å få dette best mulig gjennom en prosess. Vi må jo ta forbehold om at de avisartiklene vi baserer dette på har tilstrekkelig presisjon i gjengivelsen.

Stavanger Aftenblad 31/5/1910 forteller også at Norske Gutters Speiderkorps hadde sitt motto - kjennelig også for senere speidere:

Vær beredt og gjør din pligt.

Gradsmarkeringer

Norske Gutters Speiderkorpss program fra 1910 er det et gradsystem veldig likt slik Lord Baden-Powell presenterte det i 1908. Her er det to grader for vanlige patruljebarn (første og andre klasse) og patruljeførere og assistenter er speidere av tredje klasse. [14]

NGSK vs. NSF

Christian Dons, som lærte speiderarbeidet å kjenne i England, startet en tropp etter sin hjemkomst i 1910. Troppen fikk betegnelsen 1. Kristiania. Han kom i kontakt med Hans Møller Gasmann som hadde hatt en tropp ved Frogner skole siden 1911. Denne troppen fikk senere betegnelsen 2. Kristiania.

Våren 1911 bestemte de seg for å starte et nytt forbund. Det skulle hete Norsk Speidergutt-Forbund. Uenigheten med Norske Gutters Speiderkorps gikk på både det religiøse tilsnittet og uniformeringen.

Hovedinnvendingen var religion, men den andre innvendingen var militarisme, og Hans Møller Gasmann fraråder ledere, etter først å ha oppfordret til kreativitet rundt aktivitetene, fra å henfalle til for mye militær eksersis eller gymnastikk, men å legge vekt på lek.[16]

Da Lord Baden-Powell var i Kristiania i august 1911 ga han uttrykk for at Norsk Speidergutt-Forbund hadde oppfattet hans idé riktig, men også Norske Gutters Speiderkorps fikk gehør. Lord Baden-Powell hadde håpet at Norges to forbund etterhvert ville komme til enighet på eget vis og at denne tvisten etter hvert løste seg selv. F.eks. i eget land, England og Storbrittania viste det seg at mange ulike interesser tok del i speidersaken og Lord Baden-Powell hadde en stri tørn med å få samlet speiderarbeidet der. De to norske forbundene kom ikke til enighet, og i 1912 oppløste Norske Gutters Speiderkorps seg. Mange tropper fortsatte som før og andre tilsluttet seg Norsk Speidergutt-Forbund. [17]

At denne nedleggelsen ikke hadde full oppslutning og drøyde over et lengre tidsrom, viser denne annonsen i bladet Norske Gutter lørdag 5. juli 1913 hvor det reklamerer etter nye gutter (og tropper). Omtrent likelydende annonse var også rykket inn i Aftenposten 15/5, 15/5, 17/5 og 20/5/1913. Dette tyder jo på en offensiv holdning.

Centralforeningens generalforsamling i juni 1912 refereres i Aftenposten 19/6 1912. Der pekes det på problemer ved at fokus på særforbund øker, mens ressursene til det sentrale ledd er begrenset. Speiderarbeidet omtales ikke i denne sammenheng.

Det dog vanskelig å si sikkert når det var slutt for Norske Gutters Speiderkorps. Haandbok for Norske Speidergutter fantes i salg utover våren og forsommeren 1913, og så sent som juli det året kunne nye tropper og speidere innskrives ved Kristiania Inspeksjonsskole på kveldstid. En rimelig datering av den endelige slutten kan være september 1913, da Speiderkorpset i Drammen gikk inn i Norsk Speidergutt-Forbund. [18]

Sondre Ljoså omtaler avviklingen av Norske Gutters Speiderkorps - en gang etter Baden-Powells besøk i august 1911 - slik i sin masteroppgave: "Og etter dette ramlet Norske Gutters Speiderkorps fra hverandre i det stille, og de enkelte troppene gikk inn i Norges Speidergut-Forbund." [19]

I "Speideren" nr 8-1916 har signaturen M.N. en malende skildring av en overgang fra "guttekorps" med "vaiende fjær, tredolke samt "tomahawker" - via en "Speidergutbok" - til grundstenen til "troppens virkelige dannelse og ordning". Teksten er subjektiv i formen, men illustrerer (kanskje provoserende?) den rivning og utvikling man gikk gjennom. Men en annen tolkning kan jo være at dette handler mest om endringen fra guttekorps (som buekorps) og over mot speiderarbeid etter Baden Powells prinsipper.

I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:

Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg

"Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale.

Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på.

pastor Gasmann vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner.

Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". (Teksten fortsetter....) Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981

Les mer om Odd Dahls speiderminner i I knebukser, Odd Dahl , utdrag av "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981.

Arrangementer

I 1912 deltok en gruppe norske speidere på en Olympisk scoutläger i Stockholm, organisert av Jacob Pedersen Grøtum. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund. [20].

Litteratur

Norske Gutters Speiderkorps utga Haandbok for Norske Speidergutter i 1910. Den ble utgitt på eget forlag av Speidergutkomiteen. Den var et forsøk på å tilpasse Scouting for boys til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.

Se også siden Litteratur i Norske Gutters Speiderkorps.

Mer om Norske Gutters Speiderkorps

Se også siden Hederstegn i Norske Gutters Speiderkorps .

Fra Axel Thallaugs fotoalbum

Thallaugs dattersønn, Pål Storvold i Grimstad, oppbevarer enkelte minner etter sin morfar. I et gammelt fotoalbum finnes noen foto av speidere eller ungdom som kanskje var speidere. Et nærmere studium vil forhåpentligvis avklare hvem og hva dette er. Siden det også opptrer pikespeider på bildet er dette sannsynligvis bilder fra tiden etter at Thallaug var engasjert i Norske Gutters Speiderkorps. Det kan være at dette er Thallaugs barn, og at disse var speidere på Lillehammer?

  • Tre speidergutter som gjør speiderhilsen.

  • Tre speidergutter og ei speiderjente som gjør speiderhilsen.

  • Er dette speidere?

Om NGSK

Organisasjoner, artikler og personer i og rundt Norske Gutters Speiderkorps

Eksterne lenker

Steinkjerleksikonet: [3]

Referanser

  1. ↑ Nordlands avis 30. januar 1959
  2. ↑ Femti år for norske gutter, 1961
  3. ↑ Speideren nr. 5. 1911
  4. ↑ Speiderens referat fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911
  5. ↑ Uranienborg skole 100 år. 1886-1986"
  6. ↑ NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 34. 1961
  7. ↑ Trondhjems Adresseavis 30. juni 1912
  8. ↑ Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007
  9. ↑ "Minner og tradisjoner. 1. Oslo speidertropp gjennom 40 år" s 70
  10. ↑ NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 36. 1961
  11. ↑ NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 35. 1961
  12. ↑ Trondhjems Adresseavis 30. juni 1912
  13. ↑ NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 34. 1961
  14. ↑ Opplysninger hentet med tillatelse fra artikkel på www.askerspeiderne.no av Thor-Ivar Pute Eriksen og Rolf Falchenberg
  15. ↑ Haandbok for Norske Speidergutter, 1910
  16. ↑ Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  17. ↑ Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  18. ↑ Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  19. ↑ Masteroppgave i Historie, side 6, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  20. ↑ Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007
  21. ↑ Trondhjems adresseavis 14/2 1911
  22. ↑ Trondhjems Adresseavis.JPG Trondhjems Adresseavis, 30. juni 1912.
  23. ↑ Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961.
Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Norske_Gutters_Speiderkorps&oldid=365864»