- Dette er en nedlagt speidergruppe. [2]
|
Område
Glimt fra historien
Fakkeltiden
I forbindelse med femtiårsjubileet til Narvik frie misjonsmenighet i mars 1950, fortelles det at fakkelforeningen er for gutter og jenter i alderen 9-13 år. Man hadde da over 80 medlemmer.[3]
Fakkelguttene i Narvik ble senere meldt inn i Norsk speiderguttforbund. Se 6. Narvik.
- Misjonsmenigheten i Narvik hadde et omfattende arbeid i årene etter krigen. Hans Hardersen, en av pionerene, forteller selv:
- Fra fakkel til speiderarbeid
- ”Det startet med at Ole Plener startet en fakkelpatrulje i 1947-48 i Misjonshuset. Noe senere, i 1950-52, kom det besøk fra forbundet med Oterholt, som holdt en glimrende agitasjon for fakkelarbeidet. På dette tidspunktet var det allerede sterkt på tale å gå inn i speideren, men etter Oterholts råd ble det besluttet at i tillegg til troppen i Narvik, skulle vi forsøke oss med speiderarbeide på Kvitsandøra der et meget godt søndagssskolearbeid, med meg som leder, foregikk.Jeg startet arbeidet umiddelbart med de største av barna. Den vokste raskt til 4 patruljer: Løve, Elg, Hauk og ekorn. Ragnar Rødtang ble nestleder og patruljefører. De andre patruljeførere ble Hermann Myrvang, Edgar Bervik og Gustav Edvardsen.
- Men også jentene kom med. Vi startet egen tropp for Kvitsandøra og med Gerda Ravn og Arna Olsen. Jeg husker spesielt hvor fine de var i sine spesialsydde uniformer – fakkeluniformer. Men det ble snart klart for oss at vi måtte inn i speideren for å kunne drive rasjonelt. Plener meldte inn sin tropp og jeg tror den fikk navnet Narvik 5. tropp. Jeg meldte inn min tropp og det ble Narvik 6. tropp. Narvik 6. tropp hadde sine lokaler i Søndagsskolebrakka. Jeg var nu søndagsskolebestyrer, speiderleder for jenter og gutter. Det ble etter hvert for hardt.
- Jentetroppen fikk egen leder, Ragnhild Kimsås, og de hadde sporadisk møte sammen med guttene. Den ble seinere oppløst. Vi hadde flere utflukter. Til Råna med Saltenbåt, overnatting ved de idylliske vannene i Råndalen. På lørdagen kom jentespeiderne uventet på besøk. De syklet landeveien. Det var stor stas. Vi badet og steikte fisk som vi hadde fanget. Samlet syklet vi tilbake til Narvik. En uforglemmelig tur! Siden hadde vi tur med tog til Sildvik, gikk derfra over fjellet til Beisfjord og tok bussen hjem. På denne turen vaar jentespeiderne med. Gerda Ravn var da leder.
- Ragnar Rødtang viste seg snart som en ledertype. Han ivret for at vi måtte få til en leir på åtte dager på Herjangsfjellet. Jeg var betenkt for jeg fikk ikke fri fra min jobb. Han sa da at han kunne administrere det hele, og jeg sa ja. Han organiserte da transport frem og tilbake, fikk i stand leveranser av mat og drikke. Jeg besøkte dem lørdag. Da hadde de stillet seg i geledd fra bussholdeplassen til leiren ved Skoddebærvannet. Jeg gikk der som en general mellom leddene. Jeg ble rørt av det hele. Ragnar Rødtang utviklet troppen til det utrolige. På få år fikk han reist et speiderhus for troppen. Gjeldfritt! Han foretok flere turer: Vandring over Finnmarksvidda vinterstid med guttene osv. Troppen eksisterer fremdeles, men Ragnar er død.
- Fakkelspeiderne i Misjonshuset gikk over til speiderforbundet og deltok i landsleir sydpå. […] Fakkel og speiderarbeidet sluttet gradvis av seg selv da lederne etablerte seg på andre felter. Noen giftet seg og andre reiste fra byen. Den eneste som er igjen er 6. Narvik speidertropp som holder til på Fagernes, en bydel av Narvik. Den er utgått av søndagsskolen som ble drevet av Misjonshuset, nu Misjonskirken.
- (Jeg har en del bilder fra diverse utflukter. Det samme har Arna Karlsen)
- Hans Hardersen
- Narvik, 13. februar 1999
|
Bakgrunn for fakkelarbeidet: Misjonskirken Speiderkorps (MSK) har en forhistorie med speiderliknende aktivitet for barn, med benevnelsen Fakler/Fakkelforening. Arbeidets mål var å vinne og bevare barna for kristen tro og menighetsfellesskap, men det ble også lagt til mange andre verdifulle aktiviteter. Fakkelarbeidet startet så smått i 1937 og vokste sterkt under og etter krigen. Gradvis fikk arbeidet landsdekkende rammer som gjorde det mer speiderliknende. Senere ble benevnelsene Fakkelspeider og NMU-speider brukt. Det var samtidig stor lokal variasjon, fra arbeid med hovedsakelig preg av barneforening til arbeid med aktivt speiderarbeid. Mange fakkelforeninger ble med videre som speidere, andre ikke. Fra 1974 gikk MSK inn i Norsk Speidergutt-Forbund og Norsk Speiderpikeforbund. Nå er MSK et speiderkorps i Norges speiderforbund. Se også mer under MSK - Fakkeltiden.
Ledere
Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenner til vedkommende har hatt lederfunksjonen.
| Troppsledere gjennom tidene |
Årstall / periode |
Referanser
|
| Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] [2]
|
Sommerleirer og turer
| År |
Sommerleirer og turer |
Kommune / sted [1] |
Deltakelse |
Referanse
|
| Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2] [2]
|
Utklipp og minner
1946: Narvik fakkelforening forteller hva fakkelspeidere er.
Dette kan være særlig tidlig bruk av fakkelspeider-begrepet i NMU?
Det er også interessant at her inviteres gutter og jenter sammen!
(Fremover 1/3/1946)
1946: Narvik fakkelforening inviterer nye og gamle fakkelspeidere, gutter og jenter, til møte i Misjonshuset.
(Fremover 1/3/1946)
Mer om
Misjonskirkens speiderarbeid 
Speiderhus, -hytter og -leirsteder
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
- ↑ Fremover 18/3/1950
- Vet du mer om "Narvik fakkelforening"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
Narvik
Nordland
Speiderhus, -hytter og -leirsteder
