Nora Thorstensen

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Nora Thorstensen
pikenavn Næsheim
Personalia
Thorstensen, Nora - fra H Aschehoug 1872-1922.jpg
Født: 21. desember 1874[1]
Bortgang: 21. februar 1942
Bosted: [2] Drammen kommunevåpen.png Drammen og Bærum kommunevåpen.png Bærum
Speiderbakgrunn
Verv: Forfatter av speiderromaner

Om Nora Thorstensen

Hennes fulle navn var Nora Marcilla Thorstensen.

I folketellingen for 1910 finner vi Nora på Nedre Høvik i Bærum. Hun er gift og opptatt med husstell. Fødselsåret er der oppgitt til 1873. Nora er gift med bankfullmektig Kristian Thorstensen, født 1872 i Drammen. Sammen har de barna Ella f 1904 og Astri f 1909. Sammen med dem bor også "bestemor", Marsilla Nesheim (Marcilia), født i 1836 i Lillesand. [3] [4][[3]].

Speiderbakgrunn

Vi har ikke funnet noen personlig tilknytning til speiderarbeid, ennå.

Forfatterskap

Nora Thorstensen skrev flere "ungpikebøker". I minst tre av disse finner vi klare referanser til speidersaken. I "Snøfrid, kjærsten min" fra 1917, finner vi interessant omtale av tanker om at piker kan og bør bli speidere.

I Pax' "Norsk kvinnelitteraturhistorie", bind 1 - 1600-1900, omtgales Nora Thorstensen sammen med Julli Wiborg. Det heter at de...

"er mest aktive som forfattarar etter 1910. Dei spesialiserer seg begge innafor ungjentebokgenren og utviklar den vidare som populærlitteratur for jenter."

Jo Tennfjord omtalte Nora Thorstensen i "Hundre års barndom", utgitt i 1997:

"Noen av de mest produktive og mest populære forfatterne fra denne tiden er nå nesten glemt. Nora Thorstensen hadde på sitt beste et livfullt og fargerikt språk som virker forbløffende moderne den dag i dag. Grytelill og hennes brødre (1912) innledet en serie om brukseier Tranes barn på Høinæs, hjemmet var plassert i betryggende avstand fra selve bruket. Også hennes bøker blir i dag kulturhistorie. Her kan voksne få interessante glimt av tidens moralsyn og barneoppdragelse. Vi ser f.eks. hvordan barn fra «gode hjem» opplevde en fødsel i familien. Thorstensens andre serie, den om Snøfrid, også kalt Vimsen, begynte med en turfortelling, Eneste hane i kurven (1914). Emnet kjenner vi godt: den fattige, foreldreløse søskenflokken som etter hvert når opp til den sosiale posisjon de mistet da faren døde. Verd å merke seg er det at Snøfrid og venninnene ville bli speidere - med veldedig formål."

Utklipp og minner

Minneord 1942

I Kongsvinger arbeiderblad omtales hun slik ved hennes død i 1942[5]:

"Forfatterinnen Nora Thorstensen

er død, 68 år gammal. Hun debuterte i 1911 med en barnebok «Annies hemmelighet» som kom ut hos Aschehoug og ble meget godt mottatt både av publikumm og av kritikerne. Året etter kom en ny barnebok «Grethelill og hennes brødre», og nå kom det årligårs barnebøker fra Nora Thorstensens hånd: «Anstandsdamen på Høiriæs», «Eneste hane i kurven», «Vikaren», «Vimsen» som nådde 5 opplagg, «Roses bryllup», "Sneballen» og «Vimsens forlovelse»."

Om skrevne og visuelle kilder innen speiding

Eksterne lenker

Biografi på Wikipedia: [[4]].

Referanser

  1. "Dette skrev kvinner : bibliografi over norske kvinnelige forfattere med debut før 1931", utg 1984
  2. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  3. Her er Marsilia Tomine Næsheim f Andersen i 1865 - på Hitra ved flekkefjord: [[1]]
  4. Familien i Drammen i 1875: [[2]]
  5. Kongsvinger Arbeiderblad 27/2/1942
Vet du mer om "Nora Thorstensen"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!