Norges KFUK-speideres historie

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Speiderhistoriske tips og sentrale historiesider i Speiderhistorisk leksikon
Postkort brukt i 1925 av en speider fra Norges KFUK-speidere.
25-årsjubileet som forsidetema foto fra KFUK-speiderbladet nr. 3 1945, fra artikkelsiden Utgaver av KFUK-speiderbladet [1]
Speider fra 1920, bilde fra KFUK-speiderbladet nr 6 i 1970
ukjent år, bilde fra På speiding, 1984
ukjent år, bilde fra På speiding, 1984
Speidere fra Larvik 1 i 1919, bilde fra KFUK-speiderbladet nr 1 i 1970
Førerskole på Aur i 1924.
Bilde fra KFUK-speiderbladet nr 4 i 1970
Bjørgvin krets i pinsen 1924, bilde fra KFUK-speiderbladet nr 4 i 1970
Speiderpiker fra Drammen iført leirbluser under en leir på Gleodden ved Kristiansand i 1925. bilde fra KFUK-speiderbladet nr 3 i 1970

De første spor av speiderpiker

Se også artiklene om Tidlige speiderpiker og Tidlige speidergutter som tar for seg spor fra 1909/1910 frem til 1920.

Om oppstarten av Norges KFUK-speidere

I 1917 inviterte Dronning Maud sjefen for Det Danske Pigespejderkorps til Norge for å holde foredrag om speiderarbeidet. Blandt de innbudte var også Margrethe Parm, som var landssekretær i KFUK. Margrethe Parm reiste mye som landssekretær i KFUK, og ofte traff hun speiderjenter. Flere av lagene (troppene) som var igang, hadde tilknytning til lokale ungdomsforeninger, og Margrethe Parm så klart at dette barnearbeidet hadde store muligheter. I Larvik traff hun Anne Katrine Bredvei som hadde startet et speiderlag(tropp) i 1918. En vårkveld i 1919 satt de to sammen og laget det første utkastet til en speiderlov for jenter.

KFUK-50år-s10.jpg

Sommeren 1920 utarbeidet Margrethe Parm et forslag til arbeids- og organisasjonsplan for Norges KFUK-speidere og la det fram for styret i Norges Kristelige Ungdomsforbund. Det ville være galt å si at forslaget ble mottatt med begeistring! Mange ga tvert i mot uttrykk for engstelse for dette nye. En av de mannlige medlemmene uttalte at han fant det opprørende at speiderpikene gikk med soldathatt og kniv. Gikk dette gjennom ville en ødelegge de unge pikene!

Men han føyde senere til senere : "Har dere tro på saken, så gå til den i Guds navn." Det ble nedsatt en komité på 4 medlemmer som skulle se nærmere på saken. De gjorde et grundig arbeid, og forslaget ble endelig vedtatt av forbundsstyret 3. november 1920. Norges KFUK-speidere var et faktum, og som første "chef" ble oppnevnt Margrethe Parm. [2]

Norges KFUK-speidere ble stiftet 3. november 1920.

I Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge, 1996, kan en lese om vanskene ved et samarbeid mellom jentene og guttene:
Frk. Parm ringte til H. Møller Gasmann for høfligst å spørre om de kunne få lov til å komme opp å snakke med ham som hadde så stor erfaring i speiderarbeidet for å få noen gode råd. Til det svarte Gasmann: "Speiderarbeidet for piker er noe tull og Dem vil jeg helst ha i den annen ende av tråden - og den tråden bør være lang. [3]

Tropper som ble stiftet før Norges KFUK-speidere

Ofte refereres det i ulike sammenhenger til de troppene som ble stiftet før Norges KFUK-speidere ble stiftet 3. november 1920. Det kan også ha vært andre tropper som var aktive og blitt nedlagt før forbundet ble stiftet. Listene som er funnet med "ur-tropper" har variert fra 19 til 21 [4] [5] [6] . Noen av troppene hadde også andre navn før stiftelsen av forbundet. Sandefjord 1 har alltid blitt regnet som landets eldste speiderpiketropp.

Glimt fra historien, tiår for tiår

1920-årene

1920:

Norges KFUK-speidere ble stiftet 3. november 1920 med Margrethe Parm som speiderchef.

1921:

Den første landsleir blir arrangert i Sand i Ryfylke med 242 deltagere. Samtidig blir det første landsrådet avholdt. [7]

Norges KFUK-speideres utsalg åpnes. [8]

Første utgave av Blåboken kom ut.

Norges KFUK-speidere blir tilsluttet International Council of Girl Guides. [8]

1922:

Første utgave som er et prøvenummer av K.F.U.K.-speidernes blad kom ut i juni. Esther Horjen ble ansatt som sekretær og redaktør. Fra oktober kommer ordinære utgaver ut.

I prøvenummeret av K.F.U.K.-speidernes blad i juni står det at forbundet nå har "snart 10 organiserte kretser med tilsammen ca 65 tropper. [9]

1923:

1924:

Det andre landsrådet blir avholdt på Aur i Østfold.

Førerskole på Aur.

1925:

1926:

1927:

Det tredje landsråd blir avholdt.

Josefine Barman blir valgt til ny speiderchef

Landsutstilling, Oslo (Norges KFUK-speidere)

Det første Juleheftet blir utgitt.

1928:

Den andre landsleir blir arrangert i Horten.

1929:

Førerbladet begynner å komme ut.

1930-årene

1930:

Landsråd på Skånes i Levanger.

Førerskole på Skånes

Norges Kristelige Ungdomsforbund (NKUF) feiret sitt femtiårsjubileum i 1930. Generalsekretær Piene utarbeidet en jubileumsbok som viser at man hadde relativt god oversikt over speiderarbeid knyttet til forbundet. Pr 1. januar 1930 hadde forbundet - i følge Pienes rapport - 1 speidergutt-tropp og 43 KFUK-speidertropper - som ikke var meldt inn andre steder. Av de rapportene man hadde fått regnet man med 1922 speidergutter og 6911 speiderpiker. Men det tas forbehold om ufullstendige opplysninger.

Man regnet med 130 speidertropper for piker: Larvik (2), Sandefjord (2), Skien (3), Holmestrand (2), Horten (2), Porsgrunn (2), Brevik, Oslo (14), Stabekk (5), Hvalstad, Asker, Bekkelaget (2), Bryn, Nordstrand (3), Grefsen, Grorud, Lillestrøm (2), Flekkefjord, Haugesund (3), Stavanger (5), Skudeneshavn, Sokndal, Mandal, Kristiansand (4), Vigeland, Greåker, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Drammen (4), Geithus, Vikersund, Hønefoss, Kongsberg, Hokksund, Bergen (10), Voss, Sogndal, Risør, Harstad (2), Tromsø (2), Nidaros (7), Levanger, Hamar (2), Gjøvik (3), Furnes, Fåvang, Rjukan (3), Ulefoss, Notodden (2), Bodø (2), Svolvær, Sulitjelma, Fauske, Sandnessjøen, Volda, Ålesund (4), Vigra, Vadsø, Vardø, Hammerfest (2). [10]

1931:

1932:

Den tredje landsleir blir arrangert i Elverum.

1933:

Førerskole og Landsråd på Ibestad i Troms.

1934:

1935:

Den fjerde landsleir blir arrangert på Ringerike.

1936:

1937:

1938:

Førerleir på Gvarv

Landsmesse i Oslo, med motto "Vi kan også"

1939:

Norge deltar på Pax Ting i Ungarn.

1940-årene

1940:

Norge blir dratt inn i den andre verdenskrig idet angrepet og okkupert av styrker i det tredje tyske riket 9. april.

1941:

12. september blir speiderarbeidet i Norge forbudt.

1942:

1943:

1944:

1945:

Norge blir igjen fritt land 8. mai og den andre verdenskrig ender høsten 1945.

Norges KFUK-speidere startet opp igjen sitt arbeid med Gudstjeneste i Frogner kirke søndag 13. mai. Landssjef Josefine Barmann deltok og fornyet speiderløftet sammen med mange speidere.

I august ble det holdt Forbundsråd i Larvik.

25-årsjubileet 1945

Forsiden av Svenskt Scoutliv, 1946

Fra Svenskt Scoutliv, 1946 finner vi denne beretningen fra forbundets 25-års jubileum i 1945:

Om de svenska flickscoutcrnas och ledarnas besök i Norge berättar flickscoutsekreteraren Mary Fridström.

Var det verkligen sant? Var det inte bara en dröm, att vi trettio ledare och flickscouter stodo på Oslo Central och efter dessa år av isolering välkomnades av våra norska speiderverdinner? Med undantag av några få tillhörde resenärerna den scoutgeneration, för vilken erfarenheterna av scouternas stora över gränserna gående syskonkedja inskränkte sig till bokstudier och muntlig tradition.

Anledningen till att vi kommit till Norge var, att Norges K. F. U. K den 2. - 4. november firade sitt 25-årsjubileum. Högtidligheterna började med gudstjänst i två kyrkor, Trefaldighetskirken och Jacobskirken. Jag har aldrig sett en kyrka så fylld till bristningsgränsen. I mittgången, i sidogångarna, i koret, på trappan upp till predikstolen sutto åhörare. Men så var det ju också första gången efter fyra långa, mörka år, som de norska flickscouterna hade möjlighet att samlas. – Att så många hade scoutdräkt var förvånande, eftersom scoutdräkter och utrustning hade måst levereras till tyskarna. En norsk patriot av rätta sorten hade emellertid inköpt de norska scoutdräkterna som lump av tyskarna för att enligt order väva om dem till lämpliga artiklar. Emellertid hade han genom list lyckats gömma dräkterna, och då Norge blev fritt, fingo de norska scouterna tillbaka sina dräkter.

Efter gudstjänsten marscherade alla flickscouterna till slottet för att hylla kungafamiljen. Det blev ett imponerande tåg med ungefär 5.000 deltagare. I spetsen bars en norsk, en svensk och en dansk fana. Därefter kommo norska och utländska scoutchefer och kolonn efter kolonn med norska fanor i täten. Stämningen var sådan, som den bara kan vara en strålande solskensdag på Karl Johan. Och värmen, som strömmade emot kungafamiljen kunde fått isstycken att smälta. - Jag kan inte tala om alla festligheter, tal och hyllningar, vi voro med om. En kväll voro de svenska flickscouterna inbjudna till en föreställning på Nationaltheatret, där Peer Gynt gavs. Tänk att få se detta Ibsens mästerverk på nationalscenen!

Den 3. november voro festligheterna förlagda till Oslos största samlingslokal, Filadelfia. Ett rykte hade sagt, att kungen och kronprinsfamiljen skulle hedra festen med sin närvaro. Luften var fylld av förväntningar. Och när klockan slog två, kommo alla de kungliga i sällskap med de norska flickscoutcheferna. Den norska landschefen gav en tillbakablick på scoutarbetet i Norge och berättade om, hur scoutarbetet fått bedrivas i hemlighet, sedan det förbjudits av ockupationsmakten. Kungens; tal blev säkert för de norska flickscouterna jubileets höjdpunkt. Lång och ståtlig stod kung Haakon mot en bakgrund av norska fanor. Han tackade de norska flickscouterna för deras insats i hjemmefronten och uppmanade iematt vara med om att nu bygga upp sitt land med lag och rätt. Under Norgebesöket hann vi också med att bese Oslos omgivningar. Våra norska scoutkamrater tog oss sista dagen med på en tur i Normarka. För oss alla blev denna Norge-resa ett oförglömligt minne.


KFUK-Speiderbladet nr. 3 1945 skriver om Margrethe Parm og Josefine Barman :

Stiftere og landssjefer

KFUK-Speidernes blad-1945-nr3-forside 1.jpg

For 25 år siden stod to K.F.U.K. sekretærer i et kontor på Holbergs plass 1, tok hverandre i hånden og gav hverandre et løfte. Noen dager senere vakte de oppsikt ved å vise seg på Oslos gater i speiderdrakt. De to var landssekretærer for K.F.U.K. Margrethe Parm og reisesekretær Josefine Barman. Margrethe Parm har skapt Norges K.F.U.K.-speidere. Hun har bygget opp organisasjonen og administrert arbeidet i de første spennende nybrottsâr. Fra det øyeblikk forbundet var et faktum, var hun den selvskrevne sjef, fra samme øyeblikk var Josefine Barman speidersekretær. Og da Margrethe Parm ble verdenssekretær fra januar 1927, ble Josefine Barman enstemmig valgt til sjef. Nå har hun stått ved roret i nesten 19 år. To sjefer på 25 år! Den ene avløste den annen. Men de var med fra starten begge. Og i virkeligheten har de stått side og side gjennom alle årene. Det Margrethe Parm etter 5 års utlendighet kom hjem igjen, var hun selvfølgelig straks i virksomhet i speiderarbeidet, og i 1936 ble hun ansatt som speiderkonsulent. For alle norske K.F.U.K. speidere står de to som sjefene, lederne vi samlet oss om, førerne hvis ord har vekt. De er på ingen måte like. Begge har sin sterke og særpregede personlighet. Nettopp derfor har de utfylt hverandre og hatt hvert sitt å tilføre vårt forbund. I 19 år (har Josefine Barman med fast hånd holdt sikker og stø kurs og god fart. Vi som har arbeidet sammen med henne og under henne, vi har følt det trygt og godt å ha henne til rors. Margrethe Parm har vært en uuttømmelig muntrasjonskilde, representanten for den brede rommelige menneskelighet, for internasjonal forståelse og samkjensle. Vi kan ikke tenke oss Norges KFUK-speidere uten disse to. De har preget arbeidet til nå, uten dem ville alt svært annerledes. Og alle vi speidere som har fått være med en stund, vi føler ved jubileet hver for oss trang til å si en personlig takk til våre to sjefer.

Stormogulen. [13]

Landsråd ble avholdt i desember.

1946:

Forbundet kjøper leirstedet Nordtangen.

1947:

Den femte landsleir blir arrangert i Eidskog.

1948:

Inger-Johanne Ameln overtar som landssjef

1949:

1950-årene

1950:

Forbundets 30-års jubileum feires med messe i Håndverkeren i Oslo.

1951:

1952:

1953:

Den sjette landsleir blir arrangert i Verdal.

1954:

1955:

1956:

Speiderjobben arrangeres for første gang.

1957:

Maria Graf blir valgt til landssjef.

1958:

Den sjuende landsleir blir arrangert på Stange.

1959:

1960-årene

1960:

1961:

1962:

Den åttende landsleir blir arrangert i Stokke.

1963:

Landsråd på Brekkestø, Lillesand.

1964:

1965:

1966:

Den niende landsleir blir arrangert på Tromøy.

Hanna Romfo blir valgt til landssjef.

1967:

1968:

1969:

1970-årene

1970:

Til 50-årsjubileet i 1970 gav de ut et hefte med historien sin, KFUK-speidere 1920 - 1970.

Den 10. landsleir blir arrangert i Starum.

1971:

1972:

Landsråd i Stavanger

Bjørg Thorkildsen blir valgt til ny landssjef.

1973:

1974:

Den 11. landsleir blir arrangert i Seljord.

1975:

1976:

1977:

1978:

Den 12. landsleir blir arrangert på Øysand.

1979:

1980-årene

1980:

Elise Bulie blir valgt til ny landssjef.

1981:

1982:

Den 13. landsleir blir arrangert på Jørstadmoen.

1983:

1984:

1985:

1986:

Den 14. landsleir blir arrangert på Tromøy.

Bjørg Simonsen blir valgt til ny landssjef.

1987:

1988:

Landsråd i Verdal.

Grete Mugaas blir valgt til ny landssjef.

1989:

1990-årene

1990:

Landsrådet i 1990 ble avholdt i Porsgrunn.

Den 15. landsleir blir arrangert i Noresund.

1991:

1992:

Gunn Bjørg Wisløff blir valgt til ny landssjef.

1993:

1994:

Den 16. landsleir blir arrangert i Solør, med Norges KFUM-speidere.

1995:

Sidsel Grønlund blir valgt til ny landssjef.

1996:

1997:

1998:

Den 17. landsleir blir arrangert på Jæren, med Norges KFUM-speidere.

1999:

2000-årene

2000:

2001:

Mary Anne Vestre blir valgt til landssjef.

2002:

Den 18. landsleir blir arrangert i Valebø, med Norges KFUM-speidere.

2003:

Norges KFUK-KFUM-speidere ble stiftet 11. oktober 2003. Da slo Norges KFUK-speidere og Norges KFUM-speidere seg sammen til ett forbund.

Utklipp og minner

Om Norges KFUK-speidere

KFUKlogo.jpg Norges KFUK-Speidere

Om den andre verdenskrig

Artikkelsider om speiding i Norge under den andre verdenskrig 1939 - 45

Speiderhistoriske hendelser i hvert enkelt år: 1939 – 1940 – 1941 – 1942 – 1943 – 1944 – 1945
Den 2. verdenskrig er foreløpig et ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med dokumentasjon. Kanskje du vet noe mer? Bidra du også! [2]

Om pandemier

Koronadugnad (1)-NSF-Flokk-fra 2020 1.jpg Pandemier

Referanser

  1. ↑ KFUK-speiderbladet nr. 3 1945
  2. ↑ http://gammel.iogt-junior.no/index.php/juniorfriluft/historie/i_norge_gnisten_fikk_oss_i_brann
  3. ↑ Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge i 20-åra, 1996
  4. ↑ KFUK-speiderbladet, nr 1 1960
  5. ↑ KFUK-speiderbladet, nr 2 1970
  6. ↑ Ja, jeg vil!, Guri Sjøvold, 1990, Norges KFUK-speidere
  7. ↑ Ja, jeg vil!, 1990
  8. ↑ 8,0 8,1 Førerbladet nr 4 i 1960
  9. ↑ KFUK-Speidernes blad prøvenr. (juni) i 1922, les hele bladet her
  10. ↑ NKUF 50-årsberetning 1930 v generalsekretær Pikene
  11. ↑ Ja, jeg vil!, 1990, Norges KFUK-speidere
  12. ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 12,4 12,5 Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  13. ↑ KFUK-Speiderbladet nr. 3 1945
Vet du mer om "Norges KFUK-speideres historie"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Norges_KFUK-speideres_historie&oldid=361356»