Norges rolle i den første verdenskrig
Hovedside 1914-1918 I skyggen av krigen 1913-1914 Krigsutbruddet i Europa 28. juli 1914 Speiding under den første verdenskrig 1914-1918 Norges rolle i den første verdenskrig 1914-1918
Våpenhvile 11. november 1918 Gjenoppbygging 1918- Godtørn 1914-1920 Spanskesyken 1918-1920 Mellomkrigstiden 1918-1939 Speidingens fredsarbeid
|
.
Innhold
Norges rolle i den første verdenskrig
|
Norge under den første verdenskrig var nøytralt, og måtte gå en ofte vanskelig balansegang mellom de krigførende maktenes krav og sine egne forpliktelser som nøytral stat. Selv om landet ikke deltok i verdenskrigen, led Norge likevel stor skade på menneskeliv og materiell gjennom senkningene av norske handelsskip. Over 2000 nordmenn omkom på havet under krigen. [1]
Jobbetid og dyrtid
Grunnet handelsblokaden av krigførende parter, ble knapphet på en del varer og rasjonering ble innført, samtidig var det vekst i industrien og samfunnsbyggingen i den unge nasjonen Norge, noe arbeiderklassen ikke fikk glede av grunnet det lave lønningsnivået. Aksjespekulantene tjente stort på høye skipsrater og levde et utsvevende liv under denne "jobbetiden". For alle andre førte krigen til vanskeligheter med å skaffe det daglige brød. Forsyningsproblemene førte til sterkt stigende priser på forbruksvarer, og levekostnadene ble tredoblet i perioden. Samtidig økte lønningene kun 90% disse årene, og spesielt offentlige ansatte hadde problemer med å få endene til å møtes. Mange varer var uansett bare å tak i på svartebørsen, noe som gjorde at situasjonen i praksis var mye verre for folk flest enn tallene viser. Fra årsskiftet 1917-18 ble viktige varer som brød, sukker og kaffe rasjonert. [1]
I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936 nevnes Norges rolle i den første verdenskrig og den første verdenskrig:
(…) Vårt land klarte heldigvis — skjønt det ofte var kritisk nok — å holde sig blandt «de nøitrale». Men selv de nøitrale stater led vondt. Med vareknappheten fulgte dyrtid og rasjonering, og blokaden hadde som konsekvens ubarmhjertige torpederinger av våre skuter, nøitralitetsvakter lå stadig ute, og nervøsiteten var stor — når som helst kunde vi bli tvunget inn i krigen. Godt for landet vårt at vi slapp. Men slemme år var det. Mange led vondt, mange mistet sine kjære ute på sjøen - krigsspøkelsets slagskygge dekket oss alle. I slike tider gjaldt det — som Bjørnson sa i 1905 — å holde sammen. «Også norske speidergutter vil i denne tid ha sin opgave å løse,» skrev Chr. Dons, «Mange av vårt lands menn ligger rede til å forsvare vår nøitralitet. Mange av dem er folk med familie, som nu gjennemgår vanskelige tider, og det er vår plikt å hjelpe disse så langt vi evner. Det er en tid som maner oss alle til nøisomhet og næstekjærlighet. Bruk ikke penger i disse dager til unødige ting. Forsak litt selv og del med dem som er omkring dig i nød, fordi deres kjære har slått vakt om vårt fedreland. (…) [2]
Trekongemøtet i Malmö 18.-19. desember 1914 var et møte mellom Gustav 5, Haakon 7 og Christian 10 under den første verdenskrig. Dette var innledningen til en felles nordisk nøytralitetspolitikk under den første verdenskrig. Et oppfølgingsmøtet ble holdt i Kristiania i november 1917. Det var også begynnelsen på nordisk speidersamarbeide, med møter mellom speidersjefene de kommende årene.
Utklipp og minner
Diskusjon
Ved å beskrive en urolig tid som den første verdenskrig var for Norge og speidingen, har det vært diskusjoner, om endringer i speidingens forutsetninger og dets veivalg. Her skal vi forsøke å gjengi en del av dette. Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3] |
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2
Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
- ↑ Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- Vet du mer om "Norges rolle i den første verdenskrig"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!