Norsk Speidergutt-Forbunds historie

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Glimt fra historien, tiår for tiår

Særtrekket med speidingen, slik Lord Baden-Powell ville at det skulle være, ble avgjørende for speidingens utvikling i Norge. Det manglet ikke på tidlige initiativ. Vi tar med her hovedpunkter for forbundet, fra den spede starten i 1908/1911 til 1978. I Norsk Speidergutt-Forbunds periode på 67 år, ble det 15 landsleirer og 6 speidersjefer.

1900-årene

1908-09

Om speidingens start i Norge har Sondre Ljoså skrevet en mastergradsoppgave, den kan du laste ned, se link: [1].

I 1908 kom Scouting for boys ut, og generalsekretær Finn Seeberg sr. i Centralforeningen, senere Norges Idrettsforbund, hadde fått tilsendt denne boken. Hans sønn Finn Seeberg jr. startet opp en patrulje i 1908 og ble den første speider, med diplom Centralforeningens scout nr. 1. Han avla speiderløftet 13. november 1909. 15. desember 1909 ble således den første speidertroppen stiftet av Kristiania Idrettsforening, nå Oslo Idrettslag, med Jens Sundberg Høynes som troppsleder, les mer om 1. Kristiania (NGSK).

1910-årene

1910

Uavhengig av hverandre begynte to menn å arbeide for speidersaken. Den ene var rittmester Jacob Pedersen Grøtum, som stiftet Norske Gutters Speiderkorps.

Den andre var grosserer Christian Dons, som stiftet 1. Kristiania i mai 1910, og som arbeidet helt etter Lord Baden-Powells prinsipper om speiding, slik det var beskrevet i hans bok Scouting for boys.

1911

I januar 1911 ble 2. Kristiania stiftet av Hans Møller Gasmann og påfølgende februar ble Norsk Speidergutt-Forbund stiftet. Stiftelsesdagen ble senere satt til 25. mars 1911 - som samsvarer med Christian Dons fødselsdag. Som første formann, som det da kaltes, ble Christian Dons valgt.

I mai 1911 kom det første Speideren ut, i regi av Norsk Speidergutt-Forbund.

Fra Masteroppgave i historie av Sondre Ljoså, våren 2007 leser vi:

Sondre Ljoså masteroppgave forside.JPG

Norsk Speidergutt-Forbunds første tropper i 1911/11 var 1. Kristiania med troppsfører Dons, 2. Kristiania med troppsfører Gasmann, 3. Kristiania med troppsfører Godal, 5. Kristiania med Eckhoff og 1. Bygdøy med troppsfører Angell. 4. Kristiania var reservert Gasmann, som ønsket å dele troppen sin i to. 6. Kristiania ble senere dannet i Gasmanns gamle forening, Vålerenga KFUM`s gutteavdeling i 1911 med troppsfører Ramnæs. [1]

1911: Morgenbladet orienterer 21. mai 1911 om hvorfor Norge har to speiderforbund

"Norsk speidergutforbund" er dannet av Chr. Dons og H. Møller Gasmann, som vil fastholde det store princip i den engelske speiderbevægelse: Religionen. Speiderløftet lyder derfor ogsaa i dette forbund: "Jeg lover efter evne at søke at gjøre min pligt mot Gud og fædrelandet." - Praktiske, selvhjulpne, sunde friluftsmennesker, gode borgere og sunde kristne vil forbundet søke dannet av de gutter som der blir med. Et bedre maal kan det heller ikke sætte sig." [2]

Underavdeling i NKUF?

Avismelding om tilnærming mellom Norges kristelige ungdomsforbund og Norsk Speidergutt-Forbund.
(Kilde: Bratsberg-Demokraten 17/6 1911)

Christian Dons og Hans Møller Gasmann hadde i utgangspunktet en personlig tilknytning til Norges kristelige ungdomsforbund, NKUF. Forholdet mellom NKUF, Norsk Speidergutt-Forbund og senere Norges KFUM-speidere er en relasjon som er viktig og interessant å følge gjennom hele den perioden der det har vært norsk speideraktivitet.

I en melding i Bratsberg-Demokraten 17/6 1911 heter det:

Gode kristne og sande patrioter.
»Norsk speidergutforbund« har meddelt »Norges kristelige ungdomsforbund* at det er villig til at la sig opta som et led i dette. Forbundsstyret har med glæde mottat denne meddelelse og foreslaat, at speidertropperne slutter sig til kristelige ungdomsforeninger som specielle underavdelinger. Saken vil bli nærmere behandlet paa generalforsamlingen."

Om denne meldingen er presis, så viser den at ledelsen i både NKUF og NSF så positivt på at Norsk speiderguttforbund ble en avdeling i NKUF. Men NKUFs ledelse forutsatte en videre behandling på generalforsamlingen. Og der ble resultatet kanskje ikke slik man opprinnelig så for seg?

Speideren nr. 5. 1911 refererte fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911

Header Speideren 1911 1919.jpg

Om ettermiddagen umiddelbart før Baden-Powells foredrag, ble der avholdt parade på Tullinløkken. Troppene ble oppstilt i hestesko, og i det Baden-Powell trådte inn i hesteskoen blåste 2. Kristiania tropps hornblåsere det internasjonale kjenningssignalet, og det ble gjort honnør. Etter at Rittmester Grøttum hadde talt til guttene om Baden-Powell (på norsk), talte Baden-Powell på engelsk med grosserer Dons som tolk. Så gikk generalen langs rekkene og så på guttene og hans skarpe øye så alt. Han fant det praktisk at anbringe liljen i filt på armene, og synes guttene så svært lik de engelske. Han pratet med enkelte av guttene og de forskjellige troppsførere ble presentert for ham. Etter inspeksjonen kom ettermiddagens høytidelige øyeblikk, da Baden-Powell foldet ut og overrakte nye flagg til 1. Kristiania, 2. Kristiania og 5. Kristiania. (i Norsk Speidergutt-Forbund, red.anm). Samtidig overrakte han 1. Kristiania (NGSK) og Turnforeningens tropp (i Norske Gutters Speiderkorps, red.anm) deres flagg. Deretter formanet han troppene å gjøre flagget ære. [3] [4]

1911: Christian Dons orienterer om speiderarbeidet på landsmøtet i Norges kristelige ungdomsforbund. Her finner vi også fokus på skillet mellom de to norske speiderforbund.

1912

Hans Møller Gasmann blir første forfatter av Speiderguttboken. De to forbundene kom ikke til enighet, og i 1912 oppløste Norske Gutters Speiderkorps seg.

1913

Den første ordinære generalforsamling blir avholdt i Kristiania.

Deltakerne på generalforsamlingen i 1913 - fra Speideren nr. 9 1913

1914

Den første landsleiren går av stabelen på Hovedøya, Oslo, med 200 deltagere. Dette ble en suksess, med Hans Møller Gasmann og Edvard Eckhoff i spissen.

I Speideren nr. 1 1948 fortelles Christian Dons om 1914:

Christian Dons.jpg

1914 var et underlig år for vårt land. Det var jo 100-årsminnet om Riksforsamlingen på Eidsvoll og grunnloven som skulle feires. Oslo stod i jubileumsutillingens tegn, den største mønstring som noen hadde vært holdt i Norge. Og den ble en stor begivenhet. Men speiderne skulle også holde mønstring, - landsleir for første gang - etter fire års arbeid. (…) Jeg sa at 1914 var et underlig år. I august måned brøt den første verdenskrigen ut, og det ble alvor for noen hver innen speidernes rekker. Men speidersaken vokste med rivende fart, og den første landsleiren hadde gitt mersmak.

Christian Dons, fra Speideren nr. 1 1948.[5]

I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936 nevnes Norsk Speidergutt-Forbunds historie:

Norske speidere NSF25 l.jpg
1 verdenskrig ill.JPG

(…) Efter Hovedøleiren drog Møller Gasmann over til England med en del av sin tropp, til gjenbesøk til mr. Nevill, som året forut hadde gjestet Oslo med et hold engelske speidere. Hensikten med reisen var ikke minst å studere den engelske speiderbevegelse på nært hold, og han kom da også hjem med mange og gode ideer. Men han kom også hjem med inntrykk fra et land i krig. Verdenkrigen var brutt ut! Allerede da guttene lå i leir på Hovedøen, banket krigsskyene sig op over Europa. Etter fyrstemordet i Sarajevo 28. juni fulgte en skarp noteveksling mellem Østerrike-Ungarn og Serbia. Stadig nye spenningsmomenter kom til, andre land blev trukket inn i forviklingene; det politiske hasardspill begynte, samvittighetsløse politikere pustet i ilden — og før folk flest i Europa var klar over hva som egentlig foregikk, smalt det første skudd — så var Ragnarok løs. I fire lange, lange år hvilte krigen som en mare over Europa, lammet landenes produksjon, skar over sans ferdselslinjene, stanset en hel verdensdel i dens utvikling og bragte skam over hele den hvite rase.

Lenger var man altså ikke kommet i sivilisasjon! Alle tenkelige og utenkelige grusomheter blev tatt i bruk, kløkt i hjerner overgikk hverandre i opfinnsomhet når det gjald i å tilintetgjøre motstanderne — og alle kjempet de for rette, rettferdige sak! Og i krigens fotspor fulgte pest, hungersnød, fordervelse og forfall — dens snert rammet alle, og vi lider ennu under dens følger.

Vårt land klarte heldigvis — skjønt det ofte var kritisk nok — å holde sig blandt «de nøitrale». Men selv de nøitrale stater led vondt. Med vareknappheten fulgte dyrtid og rasjonering, og blokaden hadde som konsekvens ubarmhjertige torpederinger av våre skuter, nøitralitetsvakter lå stadig ute, og nervøsiteten var stor — når som helst kunde vi bli tvunget inn i krigen. Godt for landet vårt at vi slapp. Men slemme år var det. Mange led vondt, mange mistet sine kjære ute på sjøen - krigsspøkelsets slagskygge dekket oss alle. I slike tider gjaldt det — som Bjørnson sa i 1905 — å holde sammen. «Også norske speidergutter vil i denne tid ha sin opgave å løse,» skrev Chr. Dons, «Mange av vårt lands menn ligger rede til å forsvare vår nøitralitet. Mange av dem er folk med familie, som nu gjennemgår vanskelige tider, og det er vår plikt å hjelpe disse så langt vi evner. Det er en tid som maner oss alle til nøisomhet og næstekjærlighet. Bruk ikke penger i disse dager til unødige ting. Forsak litt selv og del med dem som er omkring dig i nød, fordi deres kjære har slått vakt om vårt fedreland. (…) [6]

I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936 nevnes oppstarten av Norsk Speidergutt-Forbunds Depot høsten 1914 under den Den første verdenskrig:

1914 Speideren 10 NSGF Depot reklamerer.JPG

(…) Eftersom speiderarbeidet tok fatt og adopterte nye momenter, blev det spørsmål efter mere og bedre utstyr av forskjellig art. Visstnok var uniform ikke nødvendig; men de fleste av guttene skaffet sig den — klær måtte de så allikevel ha, og uniformen var smart og praktisk. Hittil hadde Samson Co. A/S vært Forbundets godkjente leverandør. Firmaet gikk nu inn, og Forbundet besluttet, da herefter selv å forhandle sine effekter. (…) Forbundet hadde hittil hatt en liten fortjeneste på salg av liljer, merker o. s. v., som sammen med patruljekontingenten skaffet midlene til driften. Man fant det nu fornuftig å ha fortjenesten også på andre effekter selv, og vareskapet blev plassert i et patruljeværelse i Pipervikskirken og holdt åpent hver onsdag 6-8 em. Det var begynnelsen til Speiderdepotet! Dessverre la krigen vanskeligheter i veien for depotets drift. Det blev snart uråd å skaffe de nødvendige merker og effekter fra England, det tok optil 5 måneder å få en sending, dessuten steg prisene raskere enn kjøpeevnen. Omsetningen var da i løpet av 1915 heller ikke større enn 681 kroner. (…) [6]

1915

Den første utgaven av Speidersangboka ble samlet og redigert av Christian Dons, Ragnvald Martens, Edvard Eckhoff og Fredrik W. Rieber-Mohn. [6]

Den andre generalforsamlingen blir avholdt i Bergen.

Edvard Eckhoff blir ansatt som forbundssekretær.

Edvard Eckhoff, Oslo og Christian Dons, Oslo mottar de første Sølvulven-hederstegnene i Norge.

H. M. Gasmann i Åstvedtskogen under landsmøtet i Bergen i 1919

1916

Den andre landsleiren går av stabelen i Sverresborg, Bergen, med 400 deltagere.

1917

Den tredje generalforsamling blir avholdt i Nittedal. Edvard Eckhoff dør og Birger L. D. Brekke blir ansatt som forbundets første fastlønnede sekretær.

1918

31. oktober 1918 ble det organisert et Forbundsråd i Norsk Speidergutt-Forbund, med medlemmer utenom Norsk Speidergutt-Forbund, dette skulle stå som en rådgivende komite og danne bindeleddet mellom hjemmet, skolen og samfunnet og speidersaken. [6]

1919

Den fjerde generalforsamling blir avholdt i Bergen.

1920-årene

1920:

Den tredje landsleiren går av stabelen i Trondheim, med 800 deltakere.

Den første verdensjamboreen blir arrangert i England, med 54 norske deltagere fra NSF.

Hans Møller Gasmann overtar som speidersjef, etter Christian Dons.

Det blir utgitt Grunnregler, bestemmelser og anvisninger som en kjørebok for arbeidet i forbundet.

1921:

Den femte generalforsamling blir avholdt på Gjøvik.

Forbundet feirer 10 år og nedsetter et jubileumsfond, hvor rentene brukes til speidere som skal på forbundsleirer eller utenlandske leirer.

1922:

I april etterfølger Erik Rasmussen som ny forbundssekretær etter Birger L. D. Brekke.

1923:

Dette året kom Lederen ut for første gang, i regi av Norsk Speidergutt-Forbund.

1924:

Den fjerde landsleiren går av stabelen i Hamar, med 1800 deltagere.

Det sjette landsmøtet blir avholdt på Hamar.

Den andre verdensjamboreen blir arrangert i Danmark, med 35 norske deltagere fra NSF.

1925:

I Lederen nr. 2 1925 står det i referatet fra forbundstyremøtet 6. april - 7. april 1925 under sak 13 av i alt 17 saker: Besluttedes at forandre skrivemåten av Forbundets navn gradvis i overensstemmelse med rettskrivningen av 1917.

1926:

Norge var representert på 4. verdenskonferanse, Kandersteg, Sveits (International Bureau) ved Norsk Speidergutt-Forbund og deltok med speiderchef Hans Møller Gasmann, vicespeiderchef Ragnvald Iversen, forbundssekretær Erik Rasmussen og troppsfører Thorvald Langaard. [8]

1927:

Det sjuende landsmøtet blir avholdt i Haugesund.

1928:

Den femte landsleiren går av stabelen i Åndalsnes.

Det åttende landsmøtet blir avholdt i Åndalsnes.

1929:

Den tredje verdensjamboreen blir arrangert i England, med 330 norske deltagere fra NSF.

1930-årene

1930:

1931:

1932:

Den sjette landsleiren går av stabelen i Mandal

Det niende landsmøtet blir avholdt i Mandal.

Jubileumsutstilling, Oslo (Norsk Speidergutt-Forbund)

1933:

Den fjerde verdensjamboreen blir arrangert i Ungarn, med 130 norske deltagere fra NSF.

1934:

1935:

1936:

Den sjuende landsleiren går av stabelen på Jeløy

Det tiende landsmøtet blir avholdt på Jeløy.

Fra NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 om året 1936: Jubileumsåret ble en spore til videre innsats, selv om det også etter denne landsleiren viste seg å bli et lite frafall i rekkene. Høydepunkter gir ofte tilbakeslag, men heldigvis er disse alltid snart blitt rettet opp igjen. [9]

1937:

Den femte verdensjamboreen blir arrangert i Nederland, med 400 norske deltagere fra NSF.

1938:

1939:

1940-årene

1940:

Norge blir dratt inn i den andre verdenskrig idet angrepet og okkupert av styrker i det tredje tyske riket 9. april.

1941:

12. september blir speiderarbeidet i Norge forbudt.

1942:

1943:

1944:

1945:

Norge blir igjen fritt land 8. mai og den andre verdenskrig ender høsten 1945.

Det 11. landsmøtet blir avholdt i Trondheim.

Birger L. D. Brekke overtar etter Hans Møller Gasmann, som har vært speidersjef i 25 år.

Fra slutten av 1945 var HKH. Kronprins Olav Norsk Speidergutt-Forbunds høye beskytter. [11]

1946:

1947:

Den sjette verdensjamboreen blir arrangert i Frankrike, med 150 norske deltagere fra NSF.

1948:

Den åttende landsleiren går av stabelen i Mandal

Det 12. landsmøtet blir avholdt i Mandal.

1949:

4th World Rover Moot ble arrangert i Skjåk.

1950-årene

1950:

'

1951:

I 1951 feiret Norsk Speidergutt-Forbund sine første 40 år. De laget en lysbildeserie "Norsk speiding 40 år" som tok for seg små og store hendelser i løpet av disse årene. [12] [13]

Den sjuende verdensjamboreen blir arrangert i Østerrike, med 153 norske deltagere fra NSF.

1952:

Den niende landsleiren går av stabelen i Verdal, med 4200 deltakere.

Det 13. landsmøtet blir avholdt i Verdal.

1953:

1954:

1955:

Den åttende verdensjamboreen blir arrangert i Canada, med 4 norske deltagere fra NSF.

1956:

Den tiende landsleiren går av stabelen i Voss.

Det 14. landsmøtet blir avholdt i Voss.

Bernhard Müller overtar etter Birger L. D. Brekke som speidersjef.

1957:

Den niende verdensjamboreen blir arrangert i England, med 341 norske deltagere fra NSF.

1958:

1959:

Den 10. verdensjamboreen blir arrangert i Filippinene, med 2 norske deltagere fra NSF.

1960-årene

50 år som forbund markeres med tøymerke i 1961

1960:

Den ellevte landsleiren går av stabelen i Brunlanes

Det 15. landsmøtet blir avholdt i Brunlanes.

1961:

50 år som forbund markeres med tøymerke.

1962:

1963:

Den 11. verdensjamboreen blir arrangert i Hellas, med 145 norske deltagere fra NSF.

1964:

Den tolvte landsleiren går av stabelen i Bodø

Det 16. landsmøtet blir avholdt i Bodø.

1965:

1966:

1967:

Den 12. verdensjamboreen blir arrangert i USA, med 43 norske deltagere fra NSF.

1968:

Den trettende landsleiren går av stabelen i Lillehammer.

Det 17. landsmøtet blir avholdt i Lillehammer.

Knut Enger overtar etter Bernhard Müller som speidersjef.

1969:

1970-årene

1970:

1971:

Den 13. verdensjamboreen blir arrangert i Japan, med 41 norske deltagere fra NSF.

1972:

Den fjortende landsleiren går av stabelen på Røros

Det 18. landsmøtet blir avholdt på Røros.

1973:

Det 19. speiderting blir avholdt i Oslo.

1974:

Det 20. speiderting blir avholdt i Lillehammer.

1975:

Det 21. speiderting blir avholdt i Ås.

Den 14. verdensjamboreen blir arrangert i Norge, med 600 norske deltagere fra NSF.

I FNs kvinneår hadde Norsk Speidergutt-Forbund 17 kvinnelige gruppeledere, i tillegg til 8 blant korpsgruppene. [14]

1976:

Den femtende og siste landsleiren går av stabelen i Åndalsnes. Kjell Melhus overtar etter Knut Enger som speidersjef.

Det 22. speiderting blir avholdt i Tønsberg.

1977:

Det 23. speiderting blir avholdt i Fredrikstad.

1978:

Det 24. og siste speiderting blir avholdt i Trondheim.

Norsk Speidergutt-Forbund og Norsk Speiderpikeforbund slår seg sammen og dannet Norges speiderforbund.

Utklipp og minner

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Om verdenskrigene

Om pandemier

Koronadugnad (1)-NSF-Flokk-fra 2020 1.jpg Pandemier

Referanser

Vet du mer om "Norsk Speidergutt-Forbunds historie"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!