Norsk Speiderpikeforbunds historie

Speiderhistoriske tips og sentrale historiesider i Speiderhistorisk leksikon

Hjelp til å komme i gang – Hvorfor speiderhistorie? – Skriv om gruppen din her – Intervjuguide veteraner – Historiske kilder – Presentasjon og publisering – Aktiviteter – Uverifiserte grupper
Ta vare på tingene – Tekniske tips – Kildekritikk – Bål av gamle glør – Ukjente foto – Kritikk og debatt – Speiderhistorisk skrift – Speidermuseer og samlinger – Ulike uttrykk – Vær varsom

Sentrale historiesider: Tidlige speidergutter – Tidlige speiderpiker – Norske Gutters Speiderkorps – Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere
Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund – Norges KFUK-KFUM-speidere – Old Guides – St. Georgsgildene – WOSM – WAGGGS

---

Samarbeidsorganisasjoner: Fellesrådet for speiderpiker – Norsk Speiderråd – Norske speideres fellesråd – Speidernes fellesorganisasjon – Speiderne i Norge

Norsk Speiderpikeforbund
Stiftet:	1. juli 1921
Fusjonert	23. april 1978
Viktige sider	NSPF forside Landssjefer

De første spor av speiderpiker

Se også artiklene om Tidlige speiderpiker og Tidlige speidergutter som tar for seg spor fra 1909/1910 frem til 1920.

Lederen for Dansk Pikespejerforbund kom i 1916, etter invitasjon fra dronning Maud til Kristiania og holdt et foredrag, noe som resulterte i en arbeidskomité, men ikke noe landsforbund. Norges KFUK-speidere ble stiftet 3. november 1920. Forbundets eldste tropp, Trondheim 1 (NSPF) ble stiftet 2. oktober 1915 i Trondheim.

Allerede i 1910 forteller "Norske Gutter" om at speiderarbeidet har spredt seg til pikene. En artikkel fra "Norske Gutter" tas f.eks. inn i Stavanger Aftenblad 20. april 1910.

I heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund kan vi lese om pikespeiding i Bergen 1910 Fra Ellen Michelet har vi fått noen tidlige speidererindringer: Jeg var patruljefører i Bergen ca. 1910 - 1912. Vi var 5 - 6 småpiker som begynte som «Girl Scouts» på oppfordring av våre venner blant guttene. Patruljenavnet ble ELGE-patruljen etter forbokstavene i navnene våre. Vi rettet oss etter Speiderboken og drev våre øvelser. Vi hadde en slags uniform med blått foldeskjørt og en slags bluse, skjerf og snor med fløyte i. Vi hadde signalflagg og drev med morse. Ellers gikk vi orienteringsturer på alle Bergens fjell. Jeg fikk en nydelig utskåret stav, ca. 1,2 m lang, med innbrente initialer og symboler. Den var med på alle turer. Dessverre hadde vi ingen voksen til å rettlede oss, men et par år holdt vi det gående som speidere. Ellen Michelet

I Trondhjems Adresseavis 11. mai 1918 kan vi lese om sjefen for speiderpikene i Stavanger, Johansen, sitt besøk i Trondheim. Hun holdt et foredrag for både speiderpiker og speidergutter i Trondheim og anbefalte speiderne i Trondheim å opprette en speiderpikenemd, for å ha kontroll på speidervirksomheten og for å skaffe arbeidsmidler. Speiderpikenemda skulle bestå av byens mødre, Røde kors-søstre, sykepleiere, kvinnlige lærere og lærerinner. Det var meningen å få i gang korrespondanse mellom speiderpikelederne i landet, for å få startet Norsk speiderpikeforbund, med hovedstyre i Oslo.

• 

  1910: 20/4 1910 trykker Stavanger Aftenblad en artikkel fra "Norske Gutter". Artikkelen handler om speidergutter, men det fortelles tydelig om at det nå også er pikespeidere.

• 

  1913: Aftenposten forteller 28/3 1913 om organisering av speiderpiker i Sverige.

• 

  1916: Tidsskriftet "Hver 8. Dag" beretter om Danske speiderpiker.

• 

  1917: Indirekte tegn på speiderpiker i Stavanger (Stavanger aftenblad 17/8 1917)

Glimt fra historien, tiår for tiår

1920-årene

1921:

Se også jubileumsnummeret av Lederbladet nr. 5, 1951 som forteller om de første 30 årene.

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese Gunvor Lykkens ord om leiren og bakgrunnen for et alternativt forbund til Norges KFUK-speidere:

Gunvor forteller om forberedelsene til forbund - om den begivenhet det var i de dager å reise fra Trondheim om Oslo for å komme til Sand i Ryfylke, hvor K.F.U.K. hadde innbudt alle speiderpiker til leir. Om bakgrunnen for stiftelsen av Norsk Speiderpikeforbund har Gunvor skrevet i boken til 25-årsjubileet: «Under leiren hadde vi flere sammenkomster med lederne for K.F.U.K,, mer efterhvert ble det klart for oss at det ikke var muligheter tilstede for et felles nasjonalt forbund. K.F.U.K. hadde at konstituert seg som Norges K.F.U.K-speidere og ville fortsatt bli der. De hadde formet slike bestemmelser som høvet en organisasjon som er ledd av Norges Kristelige Ungdomsforbund, deriblant forandringer av selve speiderloven og løftet. Vi mente derfor at det var nødvendig å lage et speiderpikeforbund som kunne omfatte piker som ikke var medlemmer av Norges Kristelige Ungdomsforbund idet vi også fullt ut ville følge de linjer som Baden-Powell hadde trukket opp for speiderarbeidet. Etter livlig korrespondanse mellom Bergen, Trondhjem og de andre frie tropper, dannet så Bergen etter inntrengende oppfordring, Norsk Speiderpikeforbunds første hovedstyre.» Gunvor Lykken

Norsk Speiderpikeforbund sin offisielle stiftelsesdato er 1. juli 1921. Dette er en valgt dag som markerte en sammenslutning av enkeltstående grupper og tropper. Det første styret besto av Landssjef Brit Taraldset, Else Rieber-Mohn og sekretær Fredrik W. Rieber-Mohn, dette etter en overenskomst mellom troppene som da fantes i Bergen, Trondheim og Fredrikstad, med cirka 900-1000 medlemmer.

Det første styret hadde mye å gjøre, for det fantes svært lite materiell og utstyr for pikespeidere. Mye av utstyret som ble benyttet av pikespeiderne, slik som sang- og instruksjonsbok, ble lånt av speiderguttene. Fredrik W. Rieber-Mohn, medlem av Norsk Speidergutt-Forbund og sekretær i NSPF bidro til å gjøre dette mulig. Styret fikk også ordnet med en egen blå drakt til speiderpikene etter hvert.

• 

  Banneret til Norsk Speiderpikeforbund i 17. mai-toget 1921 i Bergen, noen måneder før den offisielle stiftelsen.

1922:

Den offisielle godkjennelsen fikk Norsk Speiderpikeforbund på 2. verdenskonferanse i WAGGGS i Cambridge i 1922.

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om verdenskonferansen i Cambridge i 1922: (...) Frk. Liska Michelet reiste i 1922 sammen med daværende kretssjef i Trondheim krets til England, og Norsk Speiderpike-Forbund ble der innmeldt i Verdensforbundet. (...) I ett annet kapittel kan vi lese: (...) Høsten 1922 ble Norsk Speiderpikeforbund invitert av denne komiteen til å delta i verdenskonferansen i Cambridge i 1922. Det var Brit Taraldset, to ledere fra Bergen, 1 fra Trondheim og frk. Liska Michelet som drog til Cambridge i dette viktige ærend. På fotoet i samme bok er disse: frk. Liska Michelet, Else Christie Kielland, Brit Taraldset, frk. Ingeborg Rieber-Mohn og frk. Anna Konow (...)

• 

  1922: De delegerte til verdenskonferansen i Cambridge i 1922, den første konferansen hvor også Norsk Speiderpikeforbund var representert. Lady Baden-Powell sitter midt i annen rekke (nr. 7 fra venstre). Frk. Brit Taraldset (nå fru Dietrichs) er stående i bakerste rekke, nr. 6 fra høyre, midt mellom Danmarks og Sveriges utsendinger. Frk. Liska Michelet sitter som nr. 3 fra venstre i forreste rad. Andre representanter fra Norge er frk. Ingeborg Rieber-Mohn fra Bergen (nr. 5 fra venstre, sittende i første rad) og frk Anna Konow fra Bergen (nr. 1 til høyre, sittende). Som nr. 5 fra venstre i midterste rad sitter Juliette Low, landssjef for speiderpikene i U.S.A.. Else Christie Kielland ikke nevnt.

1923:

Den første landsleir ble holdt i Brandbu i 1923 med 300 deltakere. Her ble det første ordinære landsmøte også avholdt. . Gjennom hele uken ble det holdt samlinger hvor lederne gikk i gjennom Speiderpikeloven og Speiderpikeløftet, grunnregler og bestemmelser. Grunnreglene ble så vedtatt på selve landsmøtet og det ble trukket opp retningslinjer for det videre arbeid. Leiren ble betegnet som en samling, og ikke en skikkelig leir, siden speiderpikene ikke overnattet ute i telt, men på inne på en stor låve. Med sine 300 deltakere ble dette en vellykket leir, som bidro til å øke interessen for speiding i Norge.

• 

  Trondheim 1 (NSPF) i 1923

1924:

1925:

Den andre landsleiren ble holdt i Stabekk i 1925, ledet av leirsjef Hildur Ulleberg. Denne leiren ble også betegnet som en samling, og ikke en leir, siden de 400 deltakerne bodde inne på en skole. Også under denne leiren ble det holdt landsmøte der Hildur Ulleberg ble valgt som landssjef. Siden hun var den første landssjefen som ble valgt på et landsmøte, regnes hun som den første fungerende landssjefen.

1926:

Etter at 50 heldige speidere fra patruljeførere og oppover fikk delta på den første skandinaviske speiderpikeleiren som ble holdt på Brahe Trolleborg i Danmark, der de fikk ideen om at forbundet skulle utgi sitt eget medlemsblad (Speiderpiken), kom det første eksemplaret ut første gang i november 1926.

• Forbundet skal ha blitt medlem av Norges Røde Kors dette året

Det tredje landsmøtet ble holdt på Lillehammer, der kretssjefen i Trøndelag, Kari Aas ble valgt til landssjef. Det ble også opprettet en komite som arbeidet med å skaffe en egen sangbok for forbundet (ble ferdig i 1929) og en ordenskomitee hvor Liska Michelet var medlem (de ble ferdig med sitt arbeid rett før landsleiren på Steinkjersannan, der de første orener ble utdelt). Før dette landsmøtet har det meste av forbundsarbeidet foregått muntlig og det finnes ingen forhandlings-protokoller fra de tidligere seks årene, det meste hadde blitt vidreført muntlig. Fra og med 1927 ble forbundets organisasjon "sveiset sammen". Det ble mer liv og samarbeid mellom kretsene, der det ble holdt kretsleirer. Det ble også mer sammarbeid i landsstyret, da både landssjefen og sekretær holdt til i samme by. Frem til dette landsmøtet hadde hovedstyret kun bestått av tre medlemmer, nå ble utvidet til fem.

Føreren ble utgitt for første gang.

1928:

1929:

NSPFs tredje landsleir ble arrangert, sammen med det fjerde landsmøtet på Steinkjersannan. Her ble 900-1000 speidere fra hele Norge samlet til NSPFs første leir hvor deltakerne sov ute i telt. Før denne leiren hadde forbundet ferdigstilt sangboken, leirdrakten og speiderpikedrakten med fullstendige distinksjoner, et tredelt gradsystem og dyktighetsmerker. Ett nytt hovedstyre ble valgt, og de fikk i oppgave å jobbe videre med Blåmeisboken (som i grunn var en oversettelse av den engelske utgaven) og Speiderpikeboken (som ble utgitt i 1930.

• 

  NSPF, forbundsmerke

1930-årene

1930:

Norsk Speiderpikeforbund utga Speiderpikeboken

• 

  Speiderpikeboken utkom fra høsten 1930.

1931:

I 1931 ble Norsk Speiderpikeforbunds lederfond opprettet, etter gaver fra NSPFs ledere i anledningen 10-årsjubileet.

• 

  Metallmerke for 10-års jubileet
  Fra arkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

1932:

1933:

1934:

1935:

1936:

• Forbundet har to æresmedlemmer. Kari Aas og Liska Michelet

1937:

I heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund kan vi lese: «Engang speider - alltid speider» var det ordtaket som levde i dem, og som de ønsket å gjøre til en realitet. Marcella Bøe, Bergen, tok initiativet til at «voksen-speidingen» ble tatt opp som egen gren i forbundet. På landsmøtet i Mandal i 1937 ble det bestemt at den «4de gren» skulle kalles Old Guides - O G- inntil man kunne finne et godt norsk navn i stedet. Dette er ennå ikke funnet! Marcella Bøe ble valgt til sekretær (ombudsmann) for O G. Sara Synnestvedt

1938:

1939:

Norge deltar på Pax Ting i Ungarn.

• 

  Aftenpostens reportasje fra 10-års jubileet.

• 

  Aftenposten rapporterer fra Lyngseidet der man hadde 7. landsmøte og 3. treningsleir.

• 

  Landsmøte på Frekhaug 1939. Fra Aftenposten 3/8/1939.

1940-årene

1940:

Norge blir dratt inn i den andre verdenskrig idet angrepet og okkupert av styrker i det tredje tyske riket 9. april.

1941:

12. september blir speiderarbeidet i Norge forbudt.

1942:

1943:

1944:

1945:

Norge blir igjen fritt land 8. mai og den andre verdenskrig ender høsten 1945.

1946:

1947:

1948:

1949:

I 1949 var NSPF til sammen 10.404 medlemmer, med 489 tropper fordelt på 27 kretser.

• 

  Logo brukt i 1946

• 

  Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år er jubileumsboken utgitt til forbundets 25-årsjubileum i 1946.

• 

  Metallmerke fra et patruljelederkurs på Håøya, 1956

1950-årene

1950:

1951:

I 1951 feiret Norsk Speiderpikeforbund sitt 30-årsjubileum. Les om Lederbladets markering av dette, gjennom tekst av blant annet Gunvor Lykken, i artikkelen Norsk Speiderpikeforbund 30 år - Lederbladet.

1952:

1953:

1954:

1955:

1956:

1957:

1958:

1959:

1960-årene

1960:

1961:

1962:

1963:

1964:

1965:

1966:

1967:

1968:

1969:

• 

  Stoffmerke utgitt i anledning at forbundets markerte 40 år i 1961.

1970-årene

1970:

I heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund kan vi lese: Ombudsmann for O G i 1970 er Sara Synnestvedt, Bergen. Nå har vi 372 O G-medlemmer fordelt på 31 grupper, fra smågrupper på 3 - 4 medlemmer opp tii Bergensgruppen med 72. På landsbasis har det vært holdt spesielle O G-samlinger, blant annet en fire dagers samling i Bergen, hvor man fikk oppleve Festspillene og være med på en festmiddag som samlet 88 deltagere. l juli 1970 dro O G'ene med buss gjennom Danmark, Tyskland og Østerrike frem til Gardasjøen i Nord-Italia. Tilbaketuren gikk gjennom Sveits. Turens største. opplevelse var nok besøket på «Our Chalet», verdenssentret i Sveits. O G er en del av speiderfellesskapet. La oss håpe at den fortsatt vil ha fremgang og kan være til nytte. Det er det vi vil. Sara Synnestvedt

1971:

	Gjennom alle disse 50 årene har jeg hatt uendelig mye glede, mange morsomme og eventyrlige opplevelser, reiser, turer og leirer. Tilbakeblikket får meg til å føle uendelig takknemlighet for at jeg har fått lov å være med i verdens festligste bevegelse.
– – Dagmar Maalstad fra heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund, 1971, se flere speidersitater her –

1972:

1973:

1974:

1975:

1976:

1977:

1978:

• 

  Til 50-årsjubileet i 1971 gav de ut heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund.

Historiebøker

• Til 25-årsjubileet i 1946 ble boken Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år utgitt.
• Til 50-årsjubileet i 1971 gav de ut heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund.

Utklipp og minner

• 

  1962: Notis om nordisk konferanse på Island, fra Verdens Gang 31. juli 1962

• 

  1965: VG rapporterer 28/5 1965 fra Forbundsrådet

Om Norsk Speiderpikeforbund

Norsk Speiderpikeforbund

Om den andre verdenskrig

Artikkelsider om speiding i Norge under den andre verdenskrig 1939 - 45

Hovedside 1939-1945 Mellomkrigstiden 1918-1939 I skyggen av verdenskrigen 1939-1940 Krigsutbruddet i Norge våren 1940 Speiding under okkupasjonen 1940-1941
Speiding blir forbudt september 1940 Men vi er fortsatt speidere! 1941-1945 NS og speidingen 1940-1945 Speidere i illegal virksomhet 1940-1945 Speidere i militære oppdrag 1940-1945
Fred! 8. mai 1945 Gjenoppbygging 1945-1946 Beslaglagte midler skaffes tilbake 1945-1948 Gaver og innsamlinger 1945-1948 Forsoning (?) 1945-i dag Speidingens fredsarbeid

Speiderhistoriske hendelser i hvert enkelt år: 1939 – 1940 – 1941 – 1942 – 1943 – 1944 – 1945
Den 2. verdenskrig er foreløpig et ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med dokumentasjon. Kanskje du vet noe mer? Bidra du også! [1]

Om pandemier

Pandemier

Referanser

Vet du mer om "Norsk Speiderpikeforbunds historie"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!