Ny side

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

ØIVIND KRATTUM


UNDER ARBEID ----------------------


NSFs reisesekretær

Å være reisesekretær i NSF var en krevende oppgave, og en oppgave som gjorde deg til et kjent fjes rundt i hele speider-Norge. Her forteller en av de mest kjente reisesekretærene om sin speiderkarriere:

Øivind Krattum

Min speiderhistorie.

Min første kontakt med speiderbevegelsen var igjennom ulvearbeidet. En av mine skolekamerater fikk meg med til det et flokkmøte i 3. Lillestrøm Speidergruppes ulveflokk, og der ble jeg tatt inn som aspirant. Den første aktiviteten var å lære å slå en båtmannsknop. Den neste var å lære forholdene i det norske flagg og å tegne og fargelegge dette. Spennende var det også da Akela og Balo fortalte fra Jungelboka og om Mowgli. Ellers var mye av aktiviteten knyttet til stjerneprøven. Foruten flokkmøter ble det også turer i skog og mark. Det var en del som skulle læres og prøves. En dag var aspiranttiden over og jeg kunne opptas som ulvunge, og jeg fikk oppleve «Det store hylet». Jeg var meget stolt over å kunne bruke ulveungedrakten som besto av en grønn skjorte, gult skjerf med gul knute og ei grønn lue med gule striper. Jeg var også stolt da jeg ble utnevnt til hjelper, og fikk et gult bånd på overarmen. Tiden gikk og jeg trivdes godt som ulvunge. Håpet nå var å kunne klare kravene til 2. stjerna. Selv om krigen var i gang fortsatte ulvearbeidet som vanlig.

Året 1941skulle imidlertid bli dramatisk.

BP dør.

På et flokkmøte på vårparten fortalte Akela at grunnleggeren av speiderbevegelsen og verdensspeidersjef Baden Powel var død. Krigen stopper ulvearbeidet. På et flokkmøte senere på høsten opplyste Akela at det nå var blitt forbudt og drive speiderarbeid. All virksomhet i speidergruppen måtte innstille og alle effekter og utsyr skulle innleveres. Dette betød at også ulveflokken måtte innstille sitt arbeide. For den enkelte ulvunge betød det at alle effekter knyttet til ulvungedrakten måtte innleveres. Det var med sorg jeg pakket inn lua, skjerfet og knuten, skjorten beholdt jeg,

I det håp om at jeg en dag skulle få utstyret mitt tilbake ble pakken påført mitt navn og levert til Akela.


Triangelgutt i KFUM. 3. Lillestrøm speidergruppe, som ulveflokken var en del av, hadde en nær tilknytning til KFUM. Som en del av KFUMs arbeid hadde organisasjonen en aktivitet for gutter kalt Triangelgutt. Etter at ulveflokken var blitt oppløst søkt flere av oss til KFUM for å bli Triangelgutter. Dette arbeidet lignet på speiderarbeidet. Det hadde et gradssystem. Jeg startet som aspirant og for å bli opptatt som Triangelgutt måtte jeg tilfredsstilt kravene i del 1 av gradskravene. Som Triangelgutt fikk jeg oppleve min første teltleir. KFUM hadde et leirsted ved Lysern hvor det ble arrangert sommerleirer. Deltakerne ble forlagt i telt. Mat ble tillaget i et eget kjøkken og servert på en tilstøtende paviljong. De fleste aktivitetene foregikk i felleskap. Dagens høydepunkter var, slik jeg husker det, badingen og leirbålet. Det å fortsette som Triangelgutt kunne by på utfordringer. Jeg fant meg ikke særlig til rette. Jeg synes det ble for mye teori. Jeg savnet praktiske aktiviteter og friluftsliv. Det var også andre forhold som gjorde seg gjeldene. Særlig gjaldt dette i den mørke årstiden. Det var krig og blending. Det var ikke tillatt å bruke lys og det var ikke særlig hyggelig å bevege seg ute i mørklagte gater.

Juniorligaen i Metodistkirken. Det var noen av mine eldre kamerater som hadde begynt i Juniorligaen, og som fikk meg med. Arbeidet foregikk i Metodistkirken i Lillestrøm og ble ledet av to tidligere speiderledere fra den speidertroppen som hadde vært tilknyttet Metodistkirken. Dette var en direkte videreføring av det speiderarbeidet. Både Speiderguttboka og Speidersangboka ble benyttet. Aktivitetene fulgte gradskravene så langt som mulig. Selv ble jeg antatt som aspirant og etter gjennomført 3. grad ble jeg opptatt. Med hånden på det norske flagget avla jeg speiderløftet. Med en stadig økende tilslutning måtte virksomheten utvides med flere med patruljer. Det som gjorde virksomheten noe spesiell var at vi måtte holde aktiviteten hemmelig. En gang gikk det rykter om at Unghirden til NS skulle komme på besøk. Det medførte at vi måtte rydde vekk og gjemme alt utstyrer som kunne minne om speideraktivitet. Det kom ingen på besøk. I ettertid fikk jeg greie på at noe av det vi gjemte bort på loftet i kirken ikke hadde noe med vårt arbeide å gjøre, men var utstyr som våre ledere brukte til å trykke en illegal avis.


Metodistkirkens Juniostevne på Darbu. I 1944 arrangerte Metodistkirken et Juniorstevne på Darbu. Deltakerne ble forlagt på Darbu Folkehøyskole. Ledelsen for stevnet var personer som senere ble ledere av Metodistkirkens Speiderkorps. Jeg var medlem av Falkpatruljen som var en av patruljene som deltok på stevet. Deltakerne kom fra forskjellige kanter, og det var både gutter og jenter. Jeg antar at antall deltakere kunne være mellom 25 og 35.

I ettertid er det beundringsverdig å tenke på at noen kunne påta seg et slikt ansvar å arrangere et slik samling for barn og ungdom. Det var mange restriksjoner å forholde seg til. Dessuten skulle det organiseres og skaffes mat. Om deltakerne måtte levere inn rasjoneringsmerker husker jeg ikke, men maten måtte skaffes og tillages. Jeg husker godt at når vi skulle spise så gikk en av lederne rundt og ringte med ei bjelle. Det var arrangementer både ute og inne. Det var leker og konkurranser og turer, en av turene gikk til Fiskum gamle kirke.

2. Lillestrøm Speidertropp Ved krigens slutt var vi vel 30 medlemmer i Juniorligaen. En tidligere troppsleder hadde planer om å starte opp 2. Lillestrøm Speidertropp, Dette skulle være en tropp som skulle stå utenfor Metodistkirken. Det var flere av oss som ville være med på dette, og jeg var en av dem. Arbeidet kom i gang. Det ble dannet patruljer, og troppen fikk en god start. Troppslederen hadde, i 1941, unnlatt å levere inn en del utstyr. Dette ble nå tatt fram og brukt til mye av aktiviteten i troppen. Mye av aktivitetene gikk ut på teltslagning og leirarbeid, og i pinsen 1946 hadde vi vår første leir. Arbeidet i patruljen gikk sin gang. Troppens mål var nå å delta på kretsleiren til Nedre Romerike krets i Follebu. For meg ble leiren en hyggelig opplevelse. Deltakelse kom fra de fleste troppene kretsen, og det gav muligheter til å få mange gode speidervenner. For meg var det flere høydepunkter knyttet til leiren. Den ene var besøket til Forbundssekretær Erik Rasmussen. Det andre var besøket på Bjørnsons hjem på Aulestad. Foruten bading og leirbål ble det lagt opp til opplæring i diverse speideraktiviteter. Det ble også arrangert konkurranser mellom de forskjellige troppene. Vår tropp var ikke den som hevdet seg blant de beste, men vi deltok. Jeg kunne se tilbake på en hyggelig leiropplevelse.

Da troppsarbeidet skulle tas opp igjen den høsten var det flere som ikke kunne, eller ville være med. Jeg syntes det var trist. Særlig fordi to av delingsførerne (Troppshjelpere) og noen av de eldste guttene ble borte. Dette så ut til å bevirke at andre gutter også forsvant. Det var trist. For det jeg hadde vært med på starten av så nå ut til å forsvinne.


4. Lillestrøm Speidergruppe

. Jeg ble kontaktet av en god venn fra Juniorligaen. Han hadde registrert den dårlige utviklingen i 2. Lillestrøm. Han var nå blitt troppsassistent i 4. Lillestrøm, og han ønsket at jeg skulle komme tilbake. Dessuten hadde troppen fått en ny troppsleder. Jeg gikk tilbake, og nå kunne jeg få fullført min 2. grad. Jeg fikk tilbake noe av gløden. Jeg fullførte 2. graden og tok en del dyktighetsmerker, og jeg ble utnevnt til patruljefører for Oterpatruljen. Jeg blir oppnevnt som delegat for 4. Lillestrøm Speidergruppe til Metodistkirkens Speider- og Juniorstevne i Halden. Det ble en hyggelig opplevelse og mange gode vennskapelige kontakter ble knyttet.

Metodistkirken hadde bygget ny kirke og der var det tatt hensyn til at speiderne skulle ha god vilkår. Vi fikk egne patruljerom som ga gode muligheter for patruljearbeidet. Dette bevirket også at Ulveflokken kunne starte med sitt arbeide. Foreldrearbeidet kom også i gang. Troppen fikk en del nytt utstyr og det ble bestemt at tropp skulle delta på NSFs landsleir i Mandal. Aktiviteten i troppen ble også preget av dette. Det ble flere helgeturer med overnatting i telt Sommeren 1948 var det flere forventningsfulle ledere og speidere fra 4. Lillestrøm Speidertropp som gikk fra brygga i Oslo om bord i DS Oslo. Båten fraktet oss til Kristiansand. Hvorfra transporten videre til leirområdet i Mandal gikk med buss. Vel framme fikk troppen tildelt sitt leirområde. Teltene ble slått opp og leiren innredet.

MANDALSLEIREN

Dette var en leir med hele 12000 deltakere. Leiren var så stor at den var regulert med gater og torg som hadde navn fra personer som var kjent fra speiderhistorien. Foruten bading og krabbefiske var det mange aktiviteter å være med på. Selv deltok jeg på en del aktiviteter ved leiruniversitetet. Elles ble det arrangert en gigantisk skattejakt. Målet var å samle flest mulige dukater. Samtidig med denne aktiviteten ble Landsmøtet arrangert. En dag besøkte Kongen leiren, og da ble det arrangert en stor parade. Det ble en flott opplevelse. Jeg må si det samme om leirbålene. Mellom revelje og rosignal var det alltid en viss aktivitet. Oppgavene rullerte mellom patruljen. De kunne være matlaging eller oppvask, eller å holde orden på leirområdet. Det ble anledning til å delta på Speider - universitet. Dessuten var bading en populær aktivitet. Daglig var det inspeksjon og det ble utdelt vimpler til beste og nest beste område. En dag fikk vi vimpel for nest beste leirområde.

Hjemreisen fra leiren ble for oss et mareritt. På kvelden ble alt av troppens utstyr pakket ned og gjort klart for å bli hjemsendelse. Toppen ble så plassert i en stor fly hangar. Området leiren hadde ligget på en flyplass tyskerne hadde bygget under krigen, og det var i en av disse hangarene fra denne tiden vi ble plassert. Etter flere timers ventetid kom endelig den bussen som skulle transportere oss til Marnadal stasjon. Her ble vi lastet om bord i et tog av kuvogner. Vi fant oss til rette så godt vi kunne, og etter en del venting startet hjemreisen. Det ble en del stopp under veis, men utpå ettermiddagen eller kvelden kom vi endelig fram til Oslo Vestbanestasjon. Turen videre til Lillestrøm gikk greit, men jeg må innrømme at det var godt å komme hjem.

I troppen startet arbeidet igjen på høsten. Jeg sluttet som patruljefører og oterpatruljen fikk en ny patruljefører. Mitt arbeid i troppen nå ble å hjelpe til med aspirantpatruljen. Jeg var blitt som en troppshjelper. Jeg deltok på turer og samlinger. De fleste av aspirantene har klart gradskravene og på et høytidelig troppsmøte avlegger de speiderløftet og blir opptatt i troppen. Jeg ble oppnevnt som 4. Lillestrøm Speidergruppes delegat til Metodistkirkens årlige Speider og juniorstevne i Oslo. Jeg fikk også det ærefulle oppdrag å være flaggvakt ved avduking av minnesmerket for de fallene fra Romerike, og ved tilsvarende avduking for de fallene fra Lillestrøm. Til høytidelige anledninger satt Lillestrøm kommune opp flaggstenger i Lillestrøm Speiderne i Lillestrøm hadde ansvaret for heising og firing av flagg på disse stengene samt å trekke ut og inn flaggene i kirketårnet,


Sommeren 1949 arrangerte Metodistkirkens speiderkorps Korpsleir Borre. Det ble ingen deltakelse fra troppen. Interessen blant troppens medlemmer var for liten. Flokklederen, troppsassistenten og jeg reiste ned til Borre og besøkte leiren. 4. Lillestrøm Speidergruppe tar mer og mer form. Troppslederen blir Gruppeleder. Troppsassisten tar over som Troppsleder. Jeg blir Troppsassistent. Ulveflokken får to nye assistenter. Jeg blir oppnevnt som delegat til Metodistkirkens Speider og Juniorstevet i Moss. Jeg får ansvaret for en ny aspirantpatrulje.

Troppsaktiviteter Vi begynner planleggingen av en troppsleir i 1951. Troppslederen går inn for å legge leiren til Sanner i Sør Odal. Han er fra tidligere meget kjent i området. Vi reiser på befaring og finner et velegnet sted. Vi innhenter tillatelse fra grunneier, og avtalte med kjøpmann om leveranse av matvarer. Ved sidn av leirplassen var det anlagt en fotballbane. Til den hørte det noen doer og dessuten var det i nærheten et tappested for vann. Alt dette lå på kommunal grunn og vi fikk kommunens tillatelse til å benytte dette forbindelse med leiren. Troppen får anledning til å gå til innkjøp av to nye telt. For å teste det og det andre utstyret ble det arrangeres en troppstur med overnatting. Dessuten skulle patruljen bygge ildsteder. Preparere kjeler og koke havregrøt. Jeg husker at det var noen som ikke kunne delta fordi de ikke hadde soveposer. Ellers var mye av aktivitetene i patruljene knyttet til leirarbeid. Det var blitt skaffet tauverk og trevirke slik at patruljene kunne øve på knuter, stikk og surringer. Noen av aspirantene har klart 3. graden og er klare for opptagelse. Arbeidet i troppen gikk som vanlig hele høsten. En tid ble også brukt til å forberede innslag til julemøte i kirken. Ved juletiden ble det i kirken et stort møte hvor både speiderpikene, speiderguttene, ulvungene og meisene deltok. Det var et hyggelig julearrangement med mye fin underholdning. Speiderne deltok med sitt, men det var også profesjonelle utøvere som deltok. Året 1951 skulle bli et begivenhetsrikt år. I mitt arkiv har jeg mange notater som beskriver troppens aktiviteter. Særlig gjelder planer og program for skirenn og troppsleien.


SKIRENN Året startet med skirenn. Dette var et felles arrangement som både gutter og jenter, meiser og ulvunger kunne delta. Det skulle konkurreres i hopp, langrenn og utfor. For de fleste var dette kjente øvelse fra skoleskirenn. Det var foreldrene som sammen lederne som sto som arrangør. Opplegget skulle være slik at flest mulig skulle kunne delta. Det ble flere forskjellige lengder og vanskelighets grad på langrennsløypene. Det samme var det for utforløypene. Da hele arrangementet ble lagt til det samme området som skoleskirennene blir arranger kunne vi benytte hoppbakken og med noen justeringer også løypene i området. Foreldrene arbeidet aktivt for at arrangementet skulle bli så vellykket som mulig. En av foreldrene var medlem av en av lokal skiforeningene i området og han fremskaffet både startnummer og utstyr til tidtaking. Dessuten hadde han erfaring fra arrangement av skirenn. Foreldre skulle delta som tidtakere og dommere. Lederne skulle delta som tilretteleggere. Det ble bestemt at vinnerne av hver klasse skulle få en plakett som premie. Ellers ville alle deltakerne få en tørkle-ring i tre. En søndag i januar gikk skirennet av stabelen. Det var fint vær, og god deltakelse. Det ble stor aktivitet, og med den innsats som foreldrene representerte ble arrangementet vellykket.


TROPPSLEIR

Mye av mitt arbeid måtte nå vies troppsleiren. Aktiviteter skulle planlegges. Proviantlister skulle settes opp. Transporten til og fra skulle planlegges. Utstyr skulle kontrolleres og eventuelt suppleres. Sette opp liste over det personlig utstyr som deltakerne måtte medbringe . Cirkapriser på transport og mat måtte innhentes.

Når en del av disse detaljer kom på plass kunne vi beregne en cirkapris pris pr. deltaker. Vi kunne orientere foreldrene. For å få en oversikt over mulig deltakelse fikk speiderne utlevert en foreløpig påmelding. Den inneholde opplysninger om når og hvor leiren skal være En liste over den personlige utrustning den enkelte må medbringe. Det ble opplyst om dato og klokkeslett for frammøte og avgang for transport. Hjemtransport med klokkeslett for avgang og antatt klokkeslett på hjemstedet. En cirkapris for deltakelse. Hvem som skulle være ansvarlig leder av leiren.

Den første reaksjonen var meget positiv. Det så ut til at vi skulle få med fire patruljer. Noen av aspirantene ønsket også å være med på. Når vi nå viste hvor mange deltaker vi kunne regne med ville delta, og vi hadde bestemt tidspunktet for åpning og avslutning av leiren, kunne vi starte med detaljplanlegging. Lister over proviant kunne utarbeides. Da leirplassen lå i nærheten av en jernbanestasjon ville det være naturlig at transport av deltakere og utstyr gikk med jernbane. En av fedrene var ansatt i NSBs reisebyrå, og han påtok seg å planlegge hele reiseopplegget. Han ville også sørge for billetter samt sørge for plassreservasjon i vogn og transport av utstyr.

Vi hadde i leirprogrammet hadde avsatt ett døgn til haik for patruljene. Dette medførte at vi ga patruljene ekstra opplæring og trening i bruk av kart og kompass. I Speider-Sport kjøpt vi teltduker og feltspater. Dette var militært utstyr etter tyskerne, og som troppen fikk kjøpte for en rimelig penge.

For å prøve dette utstyret tok troppslederen og jeg med oss førerpatruljen med på en helgetur. Det ble en hyggelig speidertur. Av de teltdukene vi hadde med laget vi oss overnattingsplasser. Det var gøy å se hvilke muligheter vi hadde med disse teltdukene. Vi laget oss mat, og hadde et hyggelig måltid. Ved leirbålet på kvelden ble det mye snakk om troppsleiren Det ble orientert om transporten, og hvordan den ville bli organisert. Vi orienterte litt om programmet som vi hadde lagt opp for leiren. Spesielt tok vi opp dette med haik. Hvilke ansvar patruljeførerne har, og at det var mye opp til han om haiken ble vellykket eller ikke.

Etter frokost neste dag fordelte vi utstyrer og pakket sekkene. Vi startet på hjemtur. Det første målet var en bussholdeplass. Derfra skulle vi ta bussen hjem, men det var først om noen timer at bussen ville komme. Denne tiden brukte vi til en vandring i et terreng hvor vi kunne praktisere bruken av kartet og kompasset. Vi kom fram til bussholdeplassen. Bussen som vi skulle være med kom, og vi kom vel hjem.

Tidspunktet for troppsleiren nærmet seg. Alle nødvendige detaljer var nå på plass. Vi utarbeidet en orientering og ba om en endelig påmelding. Da den endelige påmeldingen var kommet inn viste det seg at det var fire patruljer som kom til å delta. To av dem blir fulltallig mens to av de andre patruljene ville mangle en. Det ble 18 speidere som ville delta på leiren I tillegg kom staben med troppsleder, troppsassistent, to troppshjelpere og en assistent fra ulveflokken til sammen fem personer. Til sammen ble dette 23 som skulle delta på leiren.

På et eget troppsmøte gikk vi gjennom leierutstyret og fordelte det mellom patruljene. Disse sørget for å pakke utstyret i egne kasser og merke disse og gjøre dem klare for transport. Jeg får beskjed om at troppslederen, på grunn av forhold knyttet til hans arbeide, ikke kunne delta på leiren. Jeg måtte derfor overta ansvaret som leder av leiren. Jeg syntes det var veldig beklagelig, men jeg følte at leiren var så godt planlagt at jeg skulle kunne klare oppgaven. Troppens utstyr ble sendt, og det ble også utarbeidet en bestillingsliste på proviant. I helgen før leiren skulle starte besøkte troppslederen og jeg leirstedet. Vi hadde kontakt med NSB som kunne bekrefte at troppens utstyr var kommet og at det kunne stå til oppbevaring. Vi hadde også kontakt med kjøpmann, og vi avtalte matleveransen til leiren. Leiren skulle starte på en søndag og vare fram til lørdag.

Lørdagen før åpningsdagen reiste de to troppshjelperne og jeg til leirstedet. Vi hentet ut troppens utstyr fra NSBs oppbevaring og brakte det til leirområdet. Vi merket av patruljeområdene og plasserte patruljekassene innenfor disse områdene. Vi satte opp flaggstang og slo opp teltene til staben. Det ble også laget et ildsted ei fettfelle og en jordkjeller. Da det var troppshjelperne som skulle ha ansvaret for provianten besøkt vi kjøpmann for å avtale noen detaljer forbindelse med matleveransen. Mye av den maten som var bestilt var hermetikk eller varer som var emballert slik at det tålte oppbevaring.


For å unngå at det i patruljeområdene ble oppbevart for mye mat som kunne bli ødelagt, vil det være daglig utlevering til patruljene. Av kjøpmannen fikk vi låne noen praktiske trekasser som matvarene til patruljene kan plasseres i. Vi var enige om å se hvilke ønsker og behov som patruljene måtte ha, og ut ifra det justere på opplegget.

MILITÆRET Vi skriver året 1953 og i mars startet jeg min militære løpebane. Etter befalsutdannelsen ble det utdannelse ved skyte- og vinterskole og videre ved radio- og sambandsskole. Det ble et omflakkene liv med mange tjenestesteder, og jeg hadde derfor liten kontakt med speiderarbeidet, men når anledningen bød seg tok jeg kontakt med min gamle venn og speiderbror. Han var nå blitt kretsleder. NAVN?Ved disse treffene drøftet vi mange tanker og ideer om å utvikle speiderarbeidet. En forutsetning for meg for å være med på dette var å få tjenestegjøre i nærheten av Oslo. For å få en slik stilling måtte jeg øke min kompetanse. Jeg søkte opptak ved en av forsvarets skoler og etter en tid fikk jeg et positivt svar om at jeg var kommet inn ved skolen.


FORBUNDSSEKRETÆR

Nesten samtidig med dette ble jeg kontaktet av min venn og speiderbror, NAVN? som nå var innvalgt medlem av speiderstyret. Spørsmålet han stilte meg var om jeg kunne meg å søke stilling som sekretær i Norsk speidergutt-Forbund for en periode på to til tre år. Tilbudet virket meget forlokkende og interessant. Jeg ba om betenkningstid. Det var forhold et til forsvaret jeg måtte få en avklaring på. For å få en orientering om hva en sekretærstilling i forbundet innbar ba jeg om et møte generalsekretær Odd Hopp. Sekretæren viktigste oppgave ville være og utvikle å stimulere norsk speiding. Dessuten ville det være mange andre oppgaver en sekretær måtte påregne å bil engasjert med. Odd Hopp av sluttet med å si: «her i forbundet er ingen jobb for stor og ingen for liten.»

Etter samtalen med Odd Hopp ble jeg inspirert. Dette var noe jeg ville være med på Etter noe betenkningstid meddelte jeg Odd Hopp at jeg er interessert i stillingen og ønsket å drøfte betingelsene. Jeg ble i en samtale med speidersjef Bernhard Müller enig om betingelsene og om tiltredelsestidspunktet. Jeg trakk meg fra min plass på en av forsvarets skoler, og jeg søkte permisjon fra forsvaret for inntil to år. Jeg tiltrer min nye stilling som sekretær i Norsk Speidergutt-Forbund i mars i 1961 I den første tiden ble det mange samtaler med Generalsekretæren og administrasjonen, og jeg ble orientert om Forbundskontorets virksomhet og om bl.a. om arrangementene knyttet til NSFs 50 ås jubileum. Jeg hadde ikke noen spesiell oppgave i forbindelse med jubileet, men jeg fikk delta på flere av de store arrangementene i Oslo.









Eksempel på Troppsleir for 60 år siden

Troppsleir dagprogram:

Dag: 1 Søndagen kom og jeg husker jeg var temmelig nervøs da vi sto på stasjonen og ventet på toget. Med toget kom 18 speidere og flokkassistenten som hadde vært reiseleder. I sluttet tropp marsjerte vi til leirplassen. Her ble patruljene anvist sine områder og oppsetting av telter og innredning av patruljeområdene kunne begynne.

Etter en tid ble troppen samlet og det ble servert lapskaus. Det var kjøpmannen som hadde påtatt seg oppgaven med å administrere og levere lapskausen. Patruljene fortsatte med utbedringer av patruljeområdene. Patruljene fikk utlevert proviant som skulle dekke kveldsmat og frokost neste dag. Melk og brød til frokosten ville bli levert neste morgen.

Det ble arranger et møte med patruljeførerne. Det ble orientert om neste dags program, og om de leirrutiner vi skulle følge. Det ville bli opprettet vaktpatrulje og instruksen for den ble gjennomgått. Det ble også gitt en orientering om hensikten med morgeninspeksjonen. Inspeksjonen skal gjennomføres av to medlemmer fra førerpatruljen. Utvelgelsen av disse skjer ved loddtrekning, og de som blir trukket ut får oppdraget presentert ved morgenstellet. Etter møtet og fram til revelje kl. 07.30 neste dag kan patruljene disponere fritt.

Dag: 2 Det ble blåst revelje kl. 07.30, og etter morgenstell og frokost var det morgeninspeksjon.

Kl. 0900 Flaggparade og åpning av leiren. Gjennomgang av morgeninspeksjonen og utdeling av leirvimpelen til beste patrulje. Orientering om dagens program. Dagen vil bli avsluttet med leirbål. Patruljene må forberede innslag til leirbålet.

1. Økt. Patruljekonkurranse i kasting med livline. Instruksjon i bruk av kart og kompass. Øvelse i bruk av kompass. Instruksjon i bruk av primus, og praktisk øvelse i montering og bruk av teltduker. Patruljene bruker primus ved tilberedning av middagen. Middag. 2. Økt. Skattejakt. Praktisk bruk av kart og kompass og kartskisse. Gjennomgang av skattejakten. Mat. Flaggfiring. Utdeling av sløyfe til patruljen som vant skattejakten. Leirbål. Tema: Speiderloven. Innslag fra patruljene. Kl. 22.30 ro i leiren.

Dag: 3 Revelje, morgenstell, frokost. og inspeksjon. Oppstilling og flaggheis. Flaggparade med utdeling av leirvimpelen. Orientering om dagens aktiviteter. Patruljene skal i dag på haik. 1. Økt. Gjennomgang av det utstyr og proviant som patruljene skal medbringe på haiken. Baking av pinne- pannebrød. Tilberedning av mat. Bruk av teltduker og innredning av en overnattingsplass. Bruk av bål til matlaging. Krav til sikkerhet ved bålbrenning. Mat. Utdeling av utstyr og proviant til patruljen. Haikeruten og oppgaver er beskrevet, og patruljene får utlevert kart som viser hvor patruljen skal overnatte. Etter frokost klargjøring og avmarsj for haik. Deler av staben besøker haikeområdet.

Dag: 4 Patruljene returnerer fra haiken. Klargjøring av utstyr, bading, bespisning. På kvelden leirbål. Patruljene rapporterer fra haiken.

Dag: 5 De vanlige morgenrutiner med morgenstell, frokost, inspeksjon oppstilling og flaggheis. Det var planlagt leirbål på kvelden og det var satt opp plakater i nabolaget hvor folket ble invitert til å besøke leiren og å være med ved leirbålet. For patruljene ble det foruten vanlig leirrutine forberedelser til kveldens leirbål. Det var over 20 personer som besøkte leiren og tilstede ved leirbålet.

Etter leirbålsinnvielsen og en velkomsthilsen til gjestene var det foruten underholdningsinnslag fra patruljene, sanger, rop og sanger som også gjestene kunne delta. Leirbålet ble avsluttet med en takk til de fremmøtte for deltakelsen. Speiderbønn og vær beredt.

Dag 6. Revelje, morgenstell, frokost og inspeksjon. Oppstilling og flaggheis. Utdeling av leirvimpelen. Orientering om dagen program og gjøremåla.

En av dag kom to damer på besøk til leiren. De ville i takknemlig het for det de hadde opplevd ved leirbålene yte noe tilbake. Spørsmålet var om de kunne få servere oss eggedosis. Jeg takket ja for tilbudet, og på kvelden hadde vi det skikkelig kos med eggedosis.


Allting har sin ende, det hadde også denne leiren. Jeg fikk inntrykk av at vi hadde hvert et hyggelig innslag i bygda. Brytingen av leiren gikk etter planen med pakking av utstyr og klargjøring for hjemtransport. En siste oppstilling med flaggfiring satte punktum for vår topps leir 1951.

Hjemtransporten gikk greit, og vi satte pris på å være tilbake hjemlige takter. For mitt vedkommende fikk jeg fra høsten ansvaret for en aspirantpatrulje. Målet var å kvalifisere dem til deltakelse på landsleiren i Trøndelag sommeren 1952. Jeg ble dessuten utnevnt til viseavdelingsleder. Avdelingen var meget aktiv i å arrangere høst- og vinterkonkurranser for speidere og ulvunger. Speiderpikene ble også inviter til å delta på disse konkurransene.


I troppen gikk arbeidet sin gang. Målsettingen var å få flest mulig som deltakere med til landsleiren i Trøndelag.