Olympisk scoutläger Stocholm 1912
| Olympisk scoutläger Lägeret på Gärdet | |
|---|---|
| Om leiren | |
| |
| Sted: | Stockholm |
| Land: |  Sverige
|
| Deltagertall: | ≈ 2500 - 3000 |
| Dato | 1. juli - 15. juli 1912 |
| Den norske kontingenten | |
| Antall nordmenn: | ≈ 60 - 70 stk. |
| Kontingentleder: | Nikolai Ramm Østgaard |
Innhold
- 1 Om Olympisk scoutläger
- 2 Sted
- 3 Olympisk scoutlägerets program og gjennomføring, dag for dag
- 4 Minner og omtaler fra leiren
- 5 Organisering
- 6 Olympisk scoutlägerets bakgrunn og planlegging
- 7 Minneprodukter fra leiren
- 8 Utklipp og minner
- 9 Hilsener, gaver og utmerkelser til Norge etter Olympisk scoutläger
- 10 Om Norske Gutters Speiderkorps
- 11 Om Norsk Speidergutt-Forbund
- 12 Eksterne linker
- 13 Referanser
Om Olympisk scoutläger
Olympisk scoutläger Stocholm 1912 gikk av stabelen 1. juli - 15. juli 1912, mens de olympiske lekene begynte 5. mai, ble åpnet 6. juli og avsluttet 22. juli 1912. Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund deltok med en felles tropp. Dette regnes som første landsleir til Sveriges scoutförbund, som ble stiftet tidl. dette året. [5] [2]
|
Verdt å merke seg når en leser artikkelsiden i ett retrospektiv perspektiv, er at Centralforeningen som stod bak Norske Gutters Speiderkorps, var den samme organisasjonen som sendte idrettsdeltagere til de olympiske lekene. De byttet navn til Norges Riksforbund for Idræt i 1910, mens Centralforeningen fortsatte i en aller annen form frem til 1919. Norske Gutters Speiderkorps som var det første norske speiderforbundet og med stor tilslutning på denne tiden, ga seg utover 1913 / 1914. Men dette viste en ikke i et prospektivt perspektiv, da Olympisk scoutläger Stocholm 1912 var en meget stort arrangement i speidingens tidlige år. |
|
|
Sted
Djurgården, Stockholm, Sverige
Olympisk scoutlägerets program og gjennomføring, dag for dag
Mandag 1. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Tirsdag 2. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Onsdag 3. juli
- Hovedtema/-aktivitet: Avreise fra Kristiania til Stockholm med jernbane for alle utenom de fra Trondheim. Leirslagning. [6]
Torsdag 4. juli
Fredag 5. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Lørdag 6. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Søndag 7. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Mandag 8. juli (Åpningsseremoni for de olympiske leker på Stockholms Olympiastadion)
- Hovedtema/-aktivitet:
Tirsdag 9. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Onsdag 10. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Torsdag 11. juli
- Hovedtema/-aktivitet: Den nationella sångarefästtåget ogh flaggbæring på Stockholms Olympiastadion [7]
Fredag 12. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Lørdag 13. juli
- Hovedtema/-aktivitet: Oppvisning på Stockholms Olympiastadion [7]
Søndag 14. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Mandag 15. juli
- Hovedtema/-aktivitet: Gymoppvisning på Stockholms Olympiastadion og overvære prisutdelingen. [7]
Tirsdag 16. juli
- Hovedtema/-aktivitet: Idrettsleker i i leiren i Djurgården.
Onsdag 17. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Torsdag 18. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Fredag 19. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Lørdag 20. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Søndag 21. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Mandag 22. juli (Avslutningseremoni for de olympiske leker på Stockholms Olympiastadion)
- Hovedtema/-aktivitet:
Litt om programmet
Ifølge den svenske avisen "Kalmar" 23. mars 1912 dukket ideen om den Olympisk scoutläger Stocholm 1912 først opp i den olympiske gymnastikk-komite, man så for seg en masseoppvisning i svensk gymnastikk i løpet av olympiaden. Etter som ideen utvikles ser man for seg at speiderne kan gjøre mer enn å vise frem gymnastikk, men også delta som programselgere, førstehjelpere, språkmektige guider, sykkelbud samt en rekke andre oppdrag etter behov. [8]
Ovennevnte oppgaver var sikkert også hoveddelen av oppgavene til speiderne under lekene på Stockholms Olympiastadion, som ble åpnet 6. juli og avsluttet 22. juli 1912. Noen dager var det opptil 600 speidere i tjeneste i ulike oppgaver. [2]
I den svenske avisen Dalpilen, 25. juni 1912 finner vi følgende informasjon om den planlagte leiren: [7]
"Den 12. (eventuellt den 14) juli komma scouterna att anordna nöjesafton i stadion omfattande:
1. Defilering af samtliga kårer. 2. Musik af scouter. 3. Gymnastikuppvisning (ledare v. scoutchefen, kapten B. K. Littorin). 4. Musik af scouter. 5. Scoutöfningar og lekar. 6. Lägerliv [?].
Den 13. juli komma scouterna att deltaga i det stora nationella sångarefästtåget och den därmed förenade hyllningen för konungaparet i Stadion, scouterna bärande svenska flaggor.
Den 15. juli deltaga samtliga scouter i gymnastikupvisningen och närvara vid den stora prisutdelningen i Stadion.
Dessutom komma scouterna att i olika befattningar biträda vid själfva spelen.
Aftenposten melder 13/7:
De norske speidergutter var idag attacherede paa Stadion, hvor de iaftes opptraadte sammen med svenske Scoutboys i en meget morsom og instruktiv opvisning.
16/7 1912 rapporterer Aftenposten at en planlagt speideroppvisning på Stadion ble utsatt. I leiren i Djurgaardsparken har speiderne hatt en rekke idrettskamper. De norske guttene seiret i høydehopp og dragkamp.
Aftenpostens utsendte medarbeider - "F.F." - rapporterer 4/7. Han er særlig begeistret for vennlighet og hjelpsomhet i byen, og speiderne bidrar positivt:
En bagatel som denne - for at nævne et exempel - den trop speidergutter, som har taget opstilling paa pressetribunen for at gaa avisfolkene til tjeneste. Et telegram er ferdigskrevet, et brev skal sendes, strax staar der en liden kjæk speider af sig selv parat til at bringe telegramet eller brevet til expedition. Ikke en øre skal han have for sin umag - haanden paa hatteskyggen, nei tak! Han er piccolo med frimerker og brevark og kellner med "sockerdrycka" og andre forfriskninger. - Til tjeneste, min herre! Mange af dem taler lidt tysk og engelsk.
En av oppgavene speiderne hadde var også å være flaggbærere ved enkelte anledninger.
I Aftenposten 7/7 1912 rapporteres det fra speiderguttleiren "under Djurgaardens ege". Det legges vekt på at norske og svenske speidere på kort tid hadde gjenopprettet det broderskap mellom folkene som deres foreldre hadde brukt år på å utslette. Speiderne fikk - i alle fall enkelte dager - mat på "Manilla døvstummeinstitutt". Det rapporteres om "omtrent tusinde speidergutter". I løpet av leiren fikk man besøk av det svenske kronprinsparet med sine småprinser og av prins Wilhelm med gemalinne. Den svenske avisen Kalmar melder 3/7 1912 at man regner med 1200 gutter som deltakere på denne leiren. Deltakerne kom fra Sverige, Norge, Danmark og Tyskland.
Dagsorden
Deltagere og tropper - internasjonalt
Deltagende nasjoner
Sverige, Danmark, Storbritannia, (Storfyrstedømmet Finland), Tyskland og Norge. [6]
(Listen er under utarbeidelse, med sikre kilder for deltagelse.)
|
De ulike kontigenters ledere
|
rittmester F. Zeemann [3]
Storbritannia og Englands eneste deltager, E. Taylor. [3]
Deltakere og tropper - Norge
Troppene
(Norsk Speidergutt-Forbund) / (Norske Gutters Speiderkorps)
(Listen er under utarbeidelse, med sikre kilder for deltagelse.)
|
Ca. 60 speidere fra forskjellige steder i landet reiste. Her er kildene uenige, noen sier 60, andre 75 og andre igjen opptil 200 stk.
Bergen Distrikt av NSF hadde en liten tropp på 8 mann fra 1. Bergen tropp som deltaker i leiren. troppen ble ledet av Eugen Krantz. En annen kilde, Bergens Tidende, oppgir at det var "11 gutter samt en speiderfører fra Bergen" som deltok. [10]
I tillegg hadde Bergen to utenom Norsk Speidergutt-Forbund med, Fredrikstad hadde en tropp på 4 stk, Sandefjord to stk, Drammen 5 stk, Hamar 4 stk og Kristiania sto for resten av deltagerne. Om deltagerne utenom de fra 1. Bergen, vites ei om hvilket forbund de representerte.
29. juni reiste fire gutter fra Trondheim Guttespeiderkorps til Olympisk scoutläger Stocholm 1912 som ble arrangert i forbindelse med OL. [11] I boken Hører du hornet kaller navngies disse til å være Johs. A. Jacobsen, Per Vinje, Viggo Krag-Rønne og Olaf Sollie, alle medlem av Løvepatruljen i Trondheim [12].
Halvdan Feen, 1. Sandefjord deltok. [13]
|
Aftenposten meddeler i juli 1912:  60-70 speidergutter afreiser imorgen tidlig til de olympiske lege i Stockholm. Det er 10 fra Bergen, 4 fra Hamar 4 fra Fredriksstaad, 5 fra Drammen, 2 fra Sandefjord og resten fra Kristiania. Leitnaut Østgaard, lærer Eckersberg og student Kierulf medfølger sow tropchefer. Som leder for Bergensafdelingen medfalgaz hr. Krantz. [14] |
Kontingentledelsen
- Kontingentleder: løytnant Nikolai Ramm Østgaard, Kristiania
- Troppssjefer: lærer Henrik Andreas Eckersberg, Kristiania og student Ragnar Kierulf, Drammen
- Troppssjef for Bergen-speiderne: agent Eugen Krantz, Bergen
- Sekretæren i Centralforeningen, oberstløytnant Frantz Gustav Seeberg, var også tilstede, men han hadde nok også en rolle knyttet til den norske idrettskontingenten i tillegg til å være far til Finn Seeberg, som kan hende deltok?
- Rittmester Jacob Pedersen Grøtum, "speidergutbevægelsens chef" var delaktig i forberedelsene, men ikke under selve leiren.
|
Da Ragnar Kierulf rundet 60 år ble han intervjuet av Aftenposten, 28. september 1954: I den sammenheng kommer han inn på speiderengasjementet sitt: (...) i Drammen. Der laget jeg den første speidertropp i landet, og i 1912 ble jeg norsk leder for den olympiske tropp til Olympisk scoutläger Stocholm 1912, men da mammaene fikk se meg, sa de nei, han er for ung! Jeg var 18 (eller 17? red anm.) - og så ble Nikolai Ramm Østgaard med. [15] |
|
I det svenske speiderbladet Scouten nr. 11 og 12 , juli 1912, finner vi noen beskrivelser omkring den norske kontingenten og norsk organisert speiderbevegelse: "Norrmännen äro i sitt land tyvärr splittrade i flere olika scoutsammanslutningar. Vid utskrivandet av inbjudningarna erhölls en adress från Norge. Brevet gick til denna organisationen, Norske Gutters Speiderkorps, och äro de andra norska scoutorganitationerna ledda som denna, då skulle vi gärna velat ha dem med i bunkalaset, ty grabbarna från Norge var det kläm och ruter i. Deras ledare var löjtnant Nikolai Ramm Østgaard, en ung Frithiofstyp, skarp scoutledare, något litet tystlåten men styv pianist. Hans närmaste man, läroverkslärare "Ekesberg" (Henrik Andreas Eckersberg), var däremot inte tystlåten als. Hans spesialitet var att hälla tal och det uppdraget klarade han av med en kraft och en verv så bladen på Djurgårdens ekar dansade som för morgonsvepet från sjön." [16] |
Besøkende
Reisen
Tema og særpreg
Pris
De norske deltagerne skulle hver betale 0,75 kroner pr. dag, i alt 12 ,- kroner, omtrentlig 755,- kroner i 2020-verdi. [6] [4]
Bespisning
Deltagerne ble i blant servert mat på Manilla Døvstummeinstitut. [17]
Utenom dette ble det laget mat over bål i leiren. [1]
Leiravis
Leirsang
Minner og omtaler fra leiren
|
Morgenbladet 6. juli 1912: Da norske Gutter slog Leir ved Stockholm.  I Speider-leiren paa Djurganten avsluttes nu netop on "Entente cordiale" mellem svenske og norske Gutter, skriver "Sr. D.". Det, som deres Fedre og Mødre bruker aarevis for at slette ut, det klarer Ungdommene ved første Øiekast, og allerede elende den første Kveld var "Återforbrödringen" mellem de tidligere Brødrefolks yngste Ælliinger en avgjort Kjendsgjerning, bare avbrutt av Fotballkampenes fredelige Turnering. Torsdag Formiddag laa Teltleiren og gosset sig i Solsteken, og bare Teltenes Antal gav en Forestilling om, at man her hadde foran sig det provisoriske Hjem for et Tusen Speidere. Store Mængder av Landsens Speidere hadde naturligvis begit sig ind til Byen, som lokket med det Ukjendtes hemmelighetsfulde Magt. De Norske Gutter var imidlertid noksaa mandsterkt samlet og la siste hånd paa Arbeidet med at slaa op Telter i Skyggen bak blaa hvit røde Flag. Og midt i Gutteflokken vandret den norske Oberstløytnant Seeberg i fuld Uniform med Ordener og Medaljer og tok interessert del i det som foregik. I leirens ene Utkant ligger Marktenteriet, og dette Aate hadde naturligvis samlet Flertallet av de unge Ørne omkring Brusen og de søter Saker til Skade for de mere ømfindtlige Maver. Mon Sykevogterne er paapasselige og ingen Upasselighet undgaar deres Argusøine. Forresten er Helbredestilstanden i det Store og Hele udmerket. Det er bare indrullet et alvorligere Tilfelde, da en liten Speider maatte ændnu til Maria Sykehus. Fra først av tydet Symptomene paa Blindtarmsbetennelse, men det viste sig snart, at det var en mild Lungekatarr, og han er allerede utenfor Fare. I en Leir. hvor der er samlet saa meget bævegelig Ungdom, forefalder der selvfølgelig endel lettere Ulykkestilfælle, og Dr. Grønberg og en Sykevogtertrop under Jægermeister af Sèllens Ledelse har nok hat litt at gjøre. Et Par Gutter besvimte paa Grund av Solsteken, men de kom sig igjen etter en passende Behandling med Vandposer o.s.v. — Det er bare Bondevernep'ige, som besvimer, erklærte tappert en Vestgötaspeider av allermindste Format. Ved "Ambulansen" holder man paa at forbinde en opridset Fot, da Signalet lyder. Speiderkorpsene stiller sig op avdelingsvis og tager med skranglende Mugger og Bliktallerkener mot Manilla Døvstummeinstitut, i hvis ene Fløi den vanlige Torsdagsmat lages til. En appetitlig Duft av nykokte slaar en imøte, blander sig med Skogens tusenfoldige Duft og paaskynder de Sultnes Skridt. Underveis forteller en liten Västeråspojk, at "Bakerne måtte begynde at steke Pandekaker alt igaar, saa dom er nok ikke saa verst varme". Det er nok rimelig, for der skal store Forraad til for at mætte tusen Speidere med den mest uforfalsket glupende Appetit. Alt er imidlertid godt og rikelig, og Begeistringen over de udmerkede Matforhold er likesaa almindelig som Ønsket om at faa fat paa den Morsgris av en Speider, som har skrevet hjem til sine Forældre og klaget paa Maten. Han kommer nok til at faa vite, at han lever! Alle Papaer og Mamaer, som ikke har skjænket bort sine Barn, kan derfor være rolige for Guttene sine. De er i de bedste Hænder, og hvis ikke den olympiske Speiderleir 1912 kommer til at staa indridset i deres Minder som noget ubeskrivelig stort sollyst, og muntert, da er det ingen riktig Ungdom, som har leiret sig under de skyggefulde Eketrær paa Djurgården! [17] |
 Fra boken Det Danske Spejderkorps 1910 - 1925 kan vi lese om leiren: I spejderleiren i Stockholm knyttet til den 5. Olympiade deltager 57 spejdere under Ledelse av Rittmester Zeemann og Premlt. K. V. Høyer. 7. - 17. Juli. 1200 Spejdere i Lejren. Danskerne viser Stokkeslag, Signalering og Tovtrækning. [9] |
1912: Internasjonal speiderleir, Stockholm, deltagelse fra 1. Sandefjord. Utdrag fra Halvdan Feens uttalelse til 25-årsjubileet i 1937 (Feen var speider i troppen fra stiftelsestidspunktet og troppsfører i perioden 1923-1929: [13]
| (...) Men aller best husker jeg selvsagt den første internasjonale leiren som I. tropp var representert ved. Det var sommeren 1912, i Stockholm, hvor de olympiske leker arrangertes det år. Vi var 2 gutter her fra Sandefjord som reiste til Oslo for å slutte oss til de øvrige deltagere i den norske representasjonstropp. Her inne hadde guttene et par dagers fellestrening før avreisen. Trening — ja, dere speidere av idag (1937) må ikke misforstå mig. Det var ikke leirslagning, kokekunst, førstehjelp e. l. vi syslet med. Nei, det var Iøp, fotball og dragkamp. Så drog vi tidlig en morgen fra Oslo ø og arriverte til Stockholm ut på aftenen. Å, hvor vi var imponerte: Utenfor Centralbanestasjonen blev vi mottatt av en stor skare, der blev holdt taler, og så bar det avsted til Djurgården hvor der på forhånd var reist en liten teltby for oss. Byen som hadde ca. 1200 innbyggere, huset først og fremst svenske, men også engelske, tyske, danske og norske gpeidere. Den norske tropp talte ca. 60 gutter. Å gå i detalj kan ikke nytte. Jeg får nøie mig med å nevne at vi gjorde vakttjeneste på Stadion, at vi fartet rundt Sveriges hovedstad, at vi var på Saltsjøbaden hos den norske minister (Norges ambassadør til Sverige), at vi var en tur ute i Stockholms skjærgård. Men først og fremst deltok vi i konkurranser i fotball, dragkamp og løp. Det var nogen uforglemmelige dager, og selvom leiren ikke hadde så meget tilfelles med de speiderleire som arrangeres nu, så struttet vi av stolthet. Vi var imponert over oss selv fordi vi hadde vært i utlandet, fordi vi var speidere, men allermest fordi vi syntes at vi hadde representert mor Norge på en verdig måte. Seir blev det nemlig i alle de konkurranser som vi deltok i. (...) |
Organisering
Leirkomite
|
Leirsjef B. E. Littorin [3]
Olympisk scoutlägerets bakgrunn og planlegging
I følge avisen "Kalmar" 23. mars 1912 dukket ideen om den Olympisk scoutläger Stocholm 1912 først opp i den olympiske gymnastikk-komite. Man så for seg en masseoppvisning i svensk gymnastikk i løpet av olympiaden. Spørsmålet ble forelagt styret for Stockholms speidertropper, og spørsmålet ble så sendt rundt i Sverige. Etter som ideen utvikles ser man for seg at speiderne kan gjøre mer enn å vise frem gymnastikk. Stockholms-lederen, kaptein Littorin, tenker seg at speiderne kan delta som programselgere, førstehjelpere, språkmektige guider, sykkelbud samt en rekke andre oppdrag etter behov. [8]
Invitasjon til norsk deltagelse
I Aftenposten 6/6 1912 meldes det om den olympiske speiderleiren. Det fortelles at Sveriges scoutforbund har sendt innbydelse til "den norske speidergutorganisation" om å sende inntil 50 norske speidergutter til det scoutstevne som vil bli avholdt i Stockholm under de olympiske leker. Det meldes at i tiden fra 1. til 15. juli vil det for svenske speidergutter bli arrangert en stor teltleir i nærheten av Stadion. Speiderne skal bl.a. delta i en speideroppvisning på Stadion. "Ritmester Jacob Pedersen Grøtum, speidergutbevægelsens chef, modtager anmeldelser fra norske speidergutter, som ønsker at deltage".
I 1912 deltok en gruppe norske speidere på en Olympisk scoutläger Stocholm 1912, etter invitasjon fra det svenske speiderforbundet i gjennom Norsk Idrætsblad, organisert av Jacob Pedersen Grøtum. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund. [18]
Invitasjonen gikk ut i juni, og avreise var i juli.
Norske Gutters Speiderkorps ved Finn Seeberg har en annen vri på historien rundt invitasjonen: Fra Lord Baden-Powell kom det invitasjon til Norske Gutters Speiderkorps til jamboreen i Stockholm, som velvillig inviterte også speidere fra Norsk Speidergutt-Forbund.
|
I Trondhjems Adresseavis 17. juni 1912 formidles Grøttums spørsmål til Finn Brønner:  Speidergutter til Stockholm? - "om der i Trondhjem er speidergutter som skulde ha lyst - og raad - til at delta i en norsk speidergutrepresentation ved de olympiske leke. Turen kommer til at koste omkring 30 kroner". [19] |
1912: Jacob Pedersen Grøttum intervjues i Trondhjems Adresseavis om Olympisk scoutläger Stocholm 1912, om speideridealer, om uniform og om ulikhet not NSF. Han refererer også hvor NGS har avdelinger våren 1912. [6]
Minneprodukter fra leiren
|
Olympisk scoutläger Stocholm 1912 hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Har du originale og dokumenterte leireffekter fra denne verdensomspennende leiren, kan du sikkert få en god slump penger, men bedre samvittighet ved å gi disse med en historie, til en av Norges speidersamlinger. Og er du samler selv, husk at det er mye kopiert der ute. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[5]] På forhånd takk! |
Minnehefte utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [1]
Minnehefte med fotografier utgitt etter Olympisk scoutläger Stocholm 1912. [3]
Litteratur
Utklipp og minner
1912: Fra Aftenposten, juli, 1912 Transkripsjon av tekst finnes på artikkelsiden. [14]
1912: Morgenbladet melder fra leiren i utgaven 6. juli 1912. Transkripsjon av tekst finnes på artikkelsiden. [17]
1912: Avisa Tunsbergeren siterer en skribent fra Bergen som kommenterer forholdet mellom svensker og nordmenn, syv år etter unionsoppløsningen.
(Kilde: Tunsbergeren 29/7 1912)
1912: Norsk postkort fra Olympisk scoutläger Stocholm 1912. Kortet er stemplet i Bergen 18/12 1912 og er sendt fra Søren Willumsen til Kristian Westrheim , Eitholm i Sogn. Kortet er utgitt av Mathisen & Gjertsen - nr 5178, sannsynligvis et papirfirma i Bergen.
(Fra Jarl V. Erichsens samling)
1913: Aftenposten melder om at alle deltagere og stab i den norske deltagelsen ved Olympisk scoutläger Stocholm 1912, får sin minnemedalje og minnebok. [20]
1912: Forsiden av det amerikanske speiderbladet Boys' Life i desember 1912, som bl.a. skriver om den svenske speiderbevegelsen og fra Olympisk scoutläger Stocholm 1912: [1]
Fra Aftenposten, 1912
Nikolai Ramm Østgaard skriver om de norske speidernes deltakelse i olympiade og speiderleir i Stockholm. 1 av 2
(Kilde: Norsk Idrættsblad 1912 nr 31. Fra Ole Uglands samling)
Nikolai Ramm Østgaard skriver om de norske speidernes deltakelse i olympiade og speiderleir i Stockholm. 2 av 2
(Kilde: Norsk Idrættsblad 1912 nr 31. Fra Ole Uglands samling)
Hilsener, gaver og utmerkelser til Norge etter Olympisk scoutläger
1912:
- 2. august 1912 er lærer Henrik Andreas Eckersberg én av dem som får foretrede for HM Kong Haakon VII. Vi vet p.t. ikke om denne audiensen har sammenheng med speiderengasjementet og den Olympisk scoutläger Stocholm 1912, notis i Aftenposten 2/8/1912. [21]
- Imidlertid fikk Henrik Andreas Eckersberg like før "Den svenske guldmedalje" for sitt arbeid under denne leiren. "Lærer Henrik Andreas Eckersberg, der havde trænet den norske speidertrop, som gjorde sig saa fordelagtig bemerket i Stockholm, har faaet sig tilsendt den svenske guldmedalje", notis i Aftenposten 27/7/1912 [22]
1913:
- Aftenposten melder om at alle deltagere og stab i den norske deltagelsen ved Olympisk scoutläger Stocholm 1912, får sin minnemedalje og minnebok. [20]
- Speidersjef for Norske Gutters Speiderkorps, Jacob Pedersen Grøtum er på besøk i Trondheim for å holde foredrag for speiderne og dele ut medalje til de som deltok på Olympisk scoutläger Stocholm 1912 året før. [23]
Om Norske Gutters Speiderkorps
Om Norsk Speidergutt-Forbund
Eksterne linker
- Det amerikanske speiderbladet Boys' Life i desember 1912: [6]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Ole Uglands foto- og speiderhistoriske samling, Grimstad.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8
Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [2].
- ↑ 3,00 3,01 3,02 3,03 3,04 3,05 3,06 3,07 3,08 3,09 3,10 3,11 3,12 3,13 3,14 3,15 3,16 3,17 3,18 3,19 3,20 3,21 3,22 3,23 3,24 3,25 3,26 3,27 3,28 Opplysninger fra det svenske "Scoutarkivet, sendt på forespørsel, februar 2021.
- ↑ 4,0 4,1 Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ 5,0 5,1 Opplysninger fra det svenske "Scoutarkivet.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5
Trondhjems Adresseavis, 30. juni 1912.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 Avisen Dalpilen, 25. juni 1912, Falun, Sverige
- ↑ 8,0 8,1 Avisen Kalmar, 23. mars 1912, Kalmar, Sverige
- ↑ 9,0 9,1
Opplysninger gitt og brukt med tillatelse fra det danske "Esbjerg Spejder Museum". [3]
- ↑
Bergens Tidende, 8. mars 1913.
- ↑ Trondhjems Adresseavis, 28. juni 1912.
- ↑ Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
- ↑ 13,0 13,1 Sandefjords Blad 8. januar 1937, artikkel omkring 25-års jubileet av Halvdan Feen
- ↑ 14,0 14,1
Aftenposten, juli 1912 1954.
- ↑ Aftenposten, 28. september 1954.
- ↑ Scouten nr. 11 og 12 , juli 1912.
- ↑ 17,0 17,1 17,2
Morgenbladet, 6. juli 1912.
- ↑ Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913, Sondre Ljoså, UiO, våren 2007.
- ↑ Trondhjems Adresseavis, 17. juni 1912.
- ↑ 20,0 20,1 Aftenposten, 3. april 1913.
- ↑ Aftenposten, 2. august 1912.
- ↑ Aftenposten, 27. juli 1912.
- ↑ Trondhjems Adresseavis 8. mars 1913
