Otto Irgens

Otto Irgens
Personalia
Født:	1902
Død:	1970
Bosted:	Bergen, Fyresdal
Speiderbakgrunn
Grupper:	1. Fjøsanger

Ledergjerning

Irgens nevnes som troppsleder for 1. Fjøsanger fra 1929-1939.

Om Otto Irgens

Otto Irgens ble født i Bergen 29. oktober 1902. Foreldrene var John Adolf Irgens, f 1871, og Esther Irgens, f 1881. I 1910 omtales faren som bestyrer og eier av privat pikeskole.

Otto Irgens var gift med Aslaug Irgens. Irgens hadde fire barn.

Otto Irgens (1902-1970) var hjelpeprest i Storetveit 1928-1939 og prest i Fyresdal 1938-1948. Han kom i den sammenheng i konflikt med Quisling og hans regime under krigen. I årene 1948-1970 var han sokneprest i Storetveit.

Minner fra tiden i Fyresdal

Utklipp og minner

• 

  1938 (ca): Familiefoto med Aslaug Irgens f Kayser, Otto Irgens og sønnen Arne Christian Irgens (f 1937)
  (Bilde fra Agderbilder.no/Aust-Agder museum og arkiv/ref AAA.PA-2418.L5.041.TIF )

• 

  1942: Presteparet Irgens i Fyresdal får inndratt sin formue "på grunn av folkefiendtlig og statsfiendtlig virksomhet ... med øyeblikkelig virkning...".

Omtaler

Minneord 1970:

"DØDSFALL
Sokneprest Otto Irgens er død, nær 68 år gammel. Han etterlater seg ettermæle som et nobelt menneske. Otto Irgens var født 1 Bergen og hadde teologisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo i 1927 og ble hjelpeprest i Fana året etter. I 1938 ble han sokneprest i Fyresdal, hvor han kom opp i store vansker på grunn av sin holdning mot nazistene under krigen. Han ble fratatt embetet og nektet gudstjenester i norske kirker, et forbud som han trosset.

I 1948 kom Irgens som sokneprest til Storetveit fra Fyresdal. På grunn av helsesvikt sluttet han ved Storetveit 1. april etter mer enn 22 års tjeneste der. Han hadde en rekke tillitsverv i Fyresdal og Fana. Sokneprest Otto Irgens skrev også flere bøker."

Omtale fra begravelsen 1970:

"Sokneprest Irgens var en trofast forvalter
Sokneprest Otto Irgens' bisettelse fra Storetveit kirke ble et nytt og talende vitnesbyrd om hvor avholdt Storetveits sokneprest gjennom 22 år var. Oppimot 700 mennesker hadde fylt den store kirken, sjeldne blomsterdekorasjoner var sendt fram og de talene som ble holdt i kirken og i et minnesamvær i menighetshuset etterpå, alt vitnet om at en stor personlighet og et elsket menneske er gått bort. To kranser ble lagt på båren, fra Storetveit menighet ved Einar Leknes, og fra Fyresdal menighet ved Veum. Begge tolket de to menighetenes takk til en prest som aldri sparte seg, og som var med sin menighet både i gledens tid og i sorgens og motgangens tunge timer.

Biskop W. Krohn-Hansen, sokneprest Irgens' gode venn, forrettet. Han bygget sin sterkt personlige minnetale på ordene i Rom. 5: ,,Vi priser oss lykkelige også over våre trengsler, for vi vet at trengselen gjør utholdende, og utholdenheten skaper et prøvet sinn". Han nevnte trekk fra Irgens1 lange prestetjeneste, som begynte i Fana, fortsatte i Fyresdal, og så i Storetveit der han var sin lengste tid. Nå står hans prestetjeneste i denne menigheten i lysglansen ovenfra. Otto Irgens ble omsluttet av en levende menighet, som i dag takker Gud for tjenesten. Irgens var bl .a. en foregangsmann for konfirmantundervisningen, hans konfirmantbok er en verdifull bok for mange menigheter i Norge. Biskopen formet ellers sin tale sterkt personlig som en takk til fru Aslaug Irgens og barna for alt godt de hadde hatt sammen."