Danmark

Verdensdeler, verdens nasjoner og stater, med og uten speidersamarbeid med Norge

, beskrevet i Speiderhistorisk leksikon

Afghanistan · Albania · Algerie · Andorra · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Aserbajdsjan · Australia · Bahamas · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belarus · Belgia · Belize · Benin · Bhutan · Bolivia · Bosnia-Hercegovina · Botswana · Brasil · Brunei · Bulgaria · Burkina Faso · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Danmark · De forente arabiske emirater · Den dominikanske republikk · Den sentralafrikanske republikk · Djibouti · Dominica · Ecuador · Egypt · Ekvatorial-Guinea · Elfenbenskysten · El Salvador · Eritrea · Estland · Eswatini · Etiopia · Fiji · Filippinene · Finland · Frankrike · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Hellas · Honduras · India · Indonesia · Irak · Iran · Irland · Island · Israel · Italia · Jamaica · Japan · Jemen · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kasakhstan · Kenya · Kina · Kiribati · Kirgisistan · Komorene · Kongo-Brazzaville · Kongo-Kinshasa · Kosovo · Kroatia · Kuwait · Kypros · Laos · Latvia · Lesotho · Libanon · Liberia · Libya · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Malta · Mauritania · Mauritius · Marokko · Marshalløyene · Mexico · Mikronesiaføderasjonen · Moldova · Monaco · Mongolia · Montenegro · Mosambik · Myanmar · Namibia · Nauru · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Nord-Korea · Nord-Makedonia · Oman · Pakistan · Palau · Palestina · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Polen · Portugal · Qatar · Rwanda · Romania · Russland · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · St. Vincent og Grenadinene · Salomonøyene · San Marino · São Tomé og Príncipe · Saudi-Arabia · Samoa · Senegal · Serbia · Seychellene · Sierra Leone · Singapore · Slovakia · Slovenia · Somalia · Spania · Sri Lanka · Sudan · Surinam · Sveits · Sverige · Syria · Sør-Afrika · Sør-Korea · Sør-Sudan · Tadsjikistan · Taiwan · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tsjekkia · Tunisia · Turkmenistan · Tuvalu · Tyrkia · Tyskland · Uganda · Ukraina · Ungarn · Uruguay · USA · Usbekistan · Vanuatu · Vatikanstaten · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe · Østerrike · Øst-Timor
I tillegg har vi Kongeriket Nederlandene med statene Aruba · Curaçao · Nederland · Sint Maarten og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med riksdelene England · Nord-Irland · Skottland · Wales

Andre føderasjoner, kronbesittelser, territorier, selvstyrte og omstridte landområder finner du under hver verdensdel.

Verdensdeler: Afrika · Antarktis · (Arktis) · Asia · Europa · Nord-Amerika · Oseania · Sør-Amerika
Andre temasider: (Tidl. stater, nasjoner og kolonier) · (Folkeforbundet) · Internasjonale arrangementer · WAGGGS · WOSM · ISGF · Norden · Fredsarbeid · FN

Flagg Danmark ^[1]

Flagg Færøyene ^[1]

Flagg Grønland ^[1]

Danmark er med i Arktisk Råd om samarbeid i Arktis, medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA ^[1]

Kart over Europa ^[1]

Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Danmark og Norge.

Innhold

1 Danmark
2 Glimt fra historien
3 Forbund i Danmark
4 Speiding i Danmark
5 Leirsteder i Danmark
6 Arrangementer i Danmark
7 Om norske forbindelser til Danmark
8 Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Danmark
9 Hederstegn og utmerkelser i Danmark til norske personer
10 Utklipp og minner
11 Eksterne lenker
12 Referanser

Danmark

Fra wikipedia.org:

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, dansk: Kongeriget Danmark, er et land i Nord-Europa. Det er det sydligste av de nordiske landene, og ligger sydvest for Sverige og syd for Norge. Danmark har grense til Tyskland og mot Nordsjøen og Østersjøen. Geografisk består Danmark av én stor halvøy, Jylland, og en rekke øyer, der Sjælland, Fyn, Lolland, Falster og Bornholm er de mest kjente. Hovedstaden er København. ^[1]

Danmark har de selvstyrte øygruppene og bilandene Færøyene i Europa og Grønland i Nord-Amerika. ^[1]

Hans Ø er en ubebodd øy mellom Canada og Grønland, krevd av Danmark og Canada. ^[1]

Nasjoner og tidl. stater nevnt i artikkelen bør forstås i en historisk sammenheng og ikke nødvendigvis med dagens nasjon med sammenfallende navn. Dets tidl. historie, flagg, språk og tilhørighet er tatt med i et forsøk å gi en forståelse for speiderkontakt med Norge fra det 20. århundre og fremover, se også "tidl. nasjoner og kolonier" og "kategori:Danmark". ^[2]

Ved tilstelninger i Norge hvor flere nasjoners flagg er samlet, skal disse i alfabetisk rekkefølge etter nasjoners navn på fransk med dets kortform og det norske flagget skal alltid heises først og fires sist. Det franske navnet på Danmark er "Danemark". ^[3] ^[1]

Danmarks flagg har egne regler som kan være greit å vite om på forhånd. ^[1]

Glimt fra historien

1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes Danmark i oppstartsårene av speiderbevegelsen:

(…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speideropplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutteklubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) ^[4]

1910: Ifølge en grov oversikt i boka "Boy scouts in five continents", fantes de første spor av speiding i Danmark i en eller annen form i 1910 og fra 1922 med i International Bureau, senere WOSM. ^[5]

1911: Avisa Indherred (utgitt på Steinkjer), skrev 25. april 1911: "Speiderbevægelsen har grepet slik om sig i Danmark, at man foruten en mængde speidergutter nu ogsaa begynder at faa speiderpiker. De første kvindelige speidere har allerede begyndt at vise sig paa Kjøbenhavns gater." ^[6]

1920: Danmark deltok på 1st World Scout Jamboree, London England, 1920 (International Bureau) ^[1] ^[7]

1922: Danmark har vært medlem i WOSM siden stiftelsen i 1922. ^[1]

1924: Danmark hadde totalt 7.494 speidergutter i to ulike forbund. ^[8]

1928: Danmark hadde totalt 10.154 speidergutter og ledere i to ulike forbund. ^[9]

Danmark var med som stiftelsesland av International Council, senere WAGGGS.

1928: Danmark har vært medlem i WAGGGS siden 1928. ^[1]

I 1932 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Mandal, 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund) ^[10]

Oberst J. S. Wilson, sjefen for Gilwell Park og direktøren for International Bureau var 27. juni 1945 på besøk i Norge og under et leirbål på Frognersetra hvor han talte og her et utdrag av Wilsons tale om speiding under og etter den andre verdenskrig hvor Danmark er nevnt:

(…) Det har vært drevet godt speiderarbeid i de fire siste årene. Ledere i nesten alle land har deltatt i landets forsvar, og ledere og roverspeidere har gjort sitt beste for å yte fienden individuell motstand. Jeg kunne ha fortalt mange historier, men jeg har ikke tid. I mange land ble speiderarbeidet forbudt av tyskerne, men arbeidet fortsatte. (…) I Danmark var speiderarbeidet tillatt. Speiderne kunne ligge i leir og bære sine uniformer. Tyskerne hadde håpet å lage en slags mønsterstat av Danmark, men det lyktes dem ikke på grunn av den danske motstandsånd. Dette er et eksempel hvor forskjellig tyskerne behandlet de okkuperte land. ^[11] ^[12]

1950: Danmark hadde totalt 35.645 speidergutter og ledere i to ulike forbund. ^[13]

1953: Danmark var et av 18 stiftelsesland ved stiftelsen av International Fellowship of Former Scouts and Guides, forkortet IFOFSAG., dagens ISGF. ^[1]

1975: Danmark arrangerte sammen de fire andre nordiske land den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer i Norge, som fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komité tok seg av forberedelsene, med omtrent 1000 nordiske ledere som bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i Danmark, som samlet mer enn 600 speiderledere fra 87 land.

Forbund i Danmark

2019: Danmarks føderasjon for landets ulike forbund for gutter er Fællesrådet for Danmarks Drengespejdere. ^[1]

Føderasjonens forbund:

2019: Danmarks føderasjon for landets ulike forbund for jenter er Pigespejdernes Fællesråd Danmark. ^[1]

Føderasjonens forbund:

I tillegg finnes det flere undergrupperinger, blant annet en for minoritetsdansker i Schleswig i Tyskland. ^[1]

Speiding i Danmark

Fra Speideren nr. 2 1994, kan en lese følgende om speidingen i Danmark:

Speidingen startet i Danmark i 1910. I 1972 slo gutteforbundet og jenteforbundet seg sammen til felles forbund - Det Danske Spejderkorps. Andre forbund i Danmark er: KFUK-spejderne i Danmark, KFUM-Speiderne i Danmark, Danske Baptisters spejderkorps, Metodistkirkens Spejdere i Danmark, Frelsens Hærs Pigespejdere, Grønlands spejderkorps, Meginfelag Føroysku Dreingjaskota (speiderguttforbund) og KFUM Skotnarnir i Føroyum. Totalt er det over 90 000 speidere i Danmark. Ca. 38 000 av disse er medlemmer i Det Danske Spejderkorps. Det ble dannet i 1973 ved at Spejderguttforbundet og Spejderjenteforbundet slo seg sammen.

Følgende punkter arbeider speiderne med:

I mange grupper, tropper og flokker blir foreldrene invitert på spesielle familieaktiviteter.
De fleste speiderne deltar i beslutninger om enhetens program.
Utbredt samarbeide mellom i de forskjellige speiderforbundene på alle plan.
Ofte patruljeturer.
Overnatter mye ute på primitiv måte
Flere speidersentre rundt i landet med aktiviteter både i helgene og ferier.
Internasjonal samkvem.

Motto: Vær beredt!

Alders/enhetsinndelingen er:

Microspejdere 6- 8 år
Minispejdere 8-10 år
Juniorspejdere 10-12 år
Spejdere 11-16 år
Seniorspejdere 15-23 år

Leirsteder i Danmark

Arrangementer i Danmark

Årstall	Arrangementer i Danmark	By / sted	Antall deltakere
1924	2nd World Scout Jamboree (International Bureau)	Danmark, Ermelunden	4549 / 37 (54) norske
1924	3. verdenskonferanse (International Bureau)	Danmark, København	34 nasjoner
3. - 13. juli 1926	Nordisk speiderpikeleir Brahetrolleborg, Danmark	Danmark, Brahetrolleborg	≈ 500 / 50 norske
9. - 17. juli 1946	Korpsleir, Sønderborg (KFUM-spejderne i Danmark)		517 norske
8. - 17. juli 1952	Korpsleir, Eskildstrup (KFUK-spejderne i Danmark)
1955	2. verdenskonferanse (ISGF)	Danmark, Horsens
1959	Jubileumsleir, Ebeltoft, Danmark (Det Danske Spejderkorps)
1963	18. verdenskonferanse (WAGGGS)	Danmark, Nyborg
1975	25. verdenskonferanse (WOSM)	Danmark, Lundtoft	87 nasjoner
1975	11. verdenskonferanse (ISGF)	Danmark, Aalborg	600
1989	18. verdenskonferanse (ISGF)	Danmark, Aalborg
1993	28. verdenskonferanse (WAGGGS)	Danmark, Nyborg
2031	27th World Scout Jamboree (WOSM)	Danmark
	Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [4]

Om norske forbindelser til Danmark

I 1911 deltok fem norske speidere på instruksjonsleir i regi av DDS.

I 1917 inviterte Dronning Maud sjefen for Det Danske Pigespejderkorps til Norge for å holde foredrag om speiderarbeidet. Blandt de innbudte var også Margrethe Parm, som var landssekretær i KFUK. Det ble ikke startet et eget speiderforbund for jenter ut av dette, men først i 1920.

I 1917 deltok speidere fra Danmark på Landsomfattende leir Holmestrand, 1917 (Norges Kristelige Ungdomsforbund)

I 1924 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Hamar, 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund) , Iblandt de danske speidere var tropsføreren for Vedels Egne, Vilhelm Bjerregaard^[14].

I 1928 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Åndalsnes, 1928. Leiren var delt opp i 100 gruppeområder. Her bodde flere tropper sammen og bl.a. laget maten felles. På gruppeområde 26 var Paul Dahlgård gruppechef for 22 speidere fra Det Danske Spejderkorps. På gruppeområde 74 var Johs. Sørensen gruppechef for 15 speidere fra Ålborg F.D.F. Danmark. På gruppeområde 89 var Christian Holth gruppechef for 30 speidere fra K.F.U.M. Spejderne i Danmark. ^[15]

I 1932 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Mandal, 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1932 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Elverum, 1932 (Norges KFUK-speidere)

I 1936 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Jeløy, 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)

1943: Henry Krantz i 3. Laksevåg var troppsleder frem til speiderarbeidet ble forbudt i Norge i 1941. Han forteller i boken 3. Laksevåg - 50 år:

"I 1943 måtte Leif I. Olsen, Arne Corneliussen og jeg flykte til England, da vi var etterlyst av Gestapo. Men for meg var ikke speiderarbeidet slutt, selv om jeg ikke kunne ha kontakt med troppen. Jeg arbeidet den første tid i London og ble opptatt i en internasjonal rovergruppe, hvor jeg gjennom foredrag og møtevirksomhet fortalte om forholdene i Norge, og om speiderarbeidet i særdeleshet. Der var medlemmer fra England, Holland, Danmark, Polen, Tsjekkoslovakia, Frankrike og USA, som på sin side fortalte om hvorledes de arbeidet. Jeg fikk på denne måte en sterk følelse av at speiderarbeidet er en mektig internasjonal faktor, noe vi ikke hadde reflektert så mye på før krigen. Et bemerkelsesverdig stort antall av lederne for de allierte styrker hadde vært tidligere speidere, såvel blandt nordmenn som i andre nasjoner."

I 1947 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Eidskog, 1947 (Norges KFUK-speidere)

I 1948 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund) ^[16]

I 1949 deltok rovere fra Danmark på 4th World Rover Moot, Skjåk, 1949 (International Bureau)

I 1950 deltok speidere fra Danmark på Kretsleir Hurum, Buskerud krets, 1950 (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1950 deltok speidere fra Danmark på Kretsleir Lysjøen, Nordstrand krets, 1950 (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1950 deltok speidere fra Danmark på Kretsleir Oppdal, Sør-Trøndelag krets, 1950 (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1950 deltok speidere fra Danmark på Kretsleir Osen, Sør-Østerdal krets, 1950 (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1953 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Verdal, 1953 (Norges KFUK-speidere) ^[17]

I 1953 deltok speidere fra Danmark på Korpsleir Nomevatn, 1953 (Metodistkirkens speiderkorps gutter)

I 1954 deltok speidere fra Hellerup 2. Trop, Danmark på Kretsleir Hitra, Sør-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1958 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Stange, 1958 (Norges KFUK-speidere) ^[18]

I 1960 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Brunlanes, 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund) ^[19]

I 1974 var det 17 deltakere fra Danmark på Arbeidsleir for 14. verdensjamboreen, Lillehammer, 21. juli - 4. august (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1975 arrangerte de fem nordiske land den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer i Norge. Leiren fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komite tok seg av forberedelsene. Omtrent 1000 nordiske ledere bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i Danmark. Konferansen samlet mer enn 600 speiderledere fra ca. 100 land.

I 1975 deltok 594 deltakere fra Danmark på 14. verdensjamboreen, Lillehammer, 1975 (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund)

I 1975 deltok speidere fra 2. division Esbjerg, (Danmarks KFUK-speidere) , Danmark på Korpsleir Nordtangen, 1975 (Blå Kors speidere)

I 1978 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Verdal, 1978 (Norges KFUM-speidere)

I 1988 samarbeider Norges speiderforbund og Det Danske Spejderkorps om å utgi heftet Hej Norge. Heftet presenterer speiderarbeidet for de yngste speiderne i Danmark. Hensikten var at småspeidere fra begge landene skulle lære om hverandre og helst få en vennskapsflokk. ^[20]

I 1990 deltok speidere fra Danmark på Landsleir Mandal, 1990 (Norges KFUM-speidere)

2007: Bjarne Aasum nevner Danmark i sin historie Glimt fra en jamboree om 21st World Scout Jamboree, Storbrittania, Hylands Park (WOSM) :

(…) Norge hadde 302 deltakere i tropper og stab. Det var samlet speidere fra alle land i verden med unntak av 6 land: Kina, Cuba. Laos, Nord-Korea, Andorra og Myanmar (tidligere Burma). Resten av verdens nasjoner var representert. Russland hadde for eksempel en stor kontingent speidere, de kom med i 2004. Polen hadde både jenter og gutter og Lech Walesa var med dem i åpningsseremonien. Norge var nummer 26 i antall med sine 361 deltakere. Bortsett fra vertskapslandet England med sine 6104 deltakere så var USA den største kontingenten med en total på 3125 deltakere. Italia hadde 2166. Japan, Portugal, Sveits og Tyskland hadde alle over tusen deltakere. Imidlertid var det 37 land som hadde bare 10 eller mindre deltakere (Aruba, Palestina med flere). Danmark hadde cirka hundre flere deltakere enn oss. Finland var en stor kontingent med 817 deltakere, men størst av de skandinaviske var Sverige og de skal da også ha neste jamboree i 2011. (…)